• Soool!

    Det er helt greit å stå opp til -3 grader når man ser at det blir en skyfri og solfylt dag! Og når man i tillegg starter dagen med å fylle en dato i matrisen ved å logge en cache i slike omgivelser, da er det enda mer greit:

    Kom meg på jobb og skulle i et møte på formiddagen. Var litt tidlig ute, så jeg sto og tittet på biblioteksbygningen i soloppgangen så lenge:

    Det er snakk om at biblioteket skal flyttes inn i det straks nedlagte Halden storsenter (den siste butikken der stenger om halvannen uke), og jeg lurer veldig på hva som skjer med bygningen da. For det er jo en fin, gammel bygning som til å begynne med var Halden gutteskole. Men, i likhet med mange av de andre gamle bygningene i Halden, vil jeg tro at denne krever massiv renovasjon for å fungere optimalt, uansett hva som skjer med den.

    Disse turtelduene så ut som de hadde en liten krangel på morgenkvisten:

    “Vikke snakke med deg såh!”

    Møtet ble gjennomført, og jeg fortsatte jobben min på begge skolene før jeg dro hjem og ble møtt av disse vakre på utsiden av døra:

    Ja, jeg vet, det kan fortsatt komme snø. Og selv om sola har vært fremme i hele dag, har det blåst kaldt. Men det er så fantastisk deilig å se tydelige vårtegn! Og kjenne at sola varmer! Lurer på om jeg er litt værsyk i år igjen? Er det noe som kommer med alderen?

  • Lufta tok slutt

    Når dere har vært med på noe minneverdig, noe “once in a lifetime”, har dere det også sånn at dere for det første ikke helt tror at dere har opplev det, og for det andre blir litt tomme for luft etterpå? Sånn har jeg det. Jeg vet jeg har vært på to Metallica-konserter, men jeg tror ikke helt på det. Jeg vet jeg har sett Riverdance flere ganger, men det føles veldig uvirkelig. Den samme følelsen fikk jeg da jeg om mandag var ferdig med å logge helgens cacher og blogge om opplevelsen. Da var jeg liksom ferdig med helgen, og det føltes som om jeg ikke hadde vært i Arendal, tatt 11 forskjellige cachetyper på én dag, vært på mitt første megaevent, tatt mine første lab-cacher.

    Men, jeg jobber meg oppover igjen, hverdagen har innhentet meg, og selv om det nå er fredag og helg igjen, så begynner jeg stadig å bli mer og mer klar for å gjøre en skikkelig innsats de siste 4 ukene av skoleåret, og de siste rundt 6 ukene før jeg tar litt ferie.

    Så hva har jeg gjort denne uka? Ikke stort, hvis vi ser bort ifra jobbing og iherdige forsøk på å ikke smelte i denne ekstreme varmen som har rammet østlandet. Det er én ting å holde på ute, gå tur der det lufter, da merker jeg ikke varmen så godt. Men å sitte stille eller å prøve å jobbe inne i 26 grader, eller å sitte stille ute eller bevege seg når det ikke er det minste vindpust, nei det har jeg store problemer med.

    Her om dagen var det på tide med en oppgradering på pc’en. Dum som jeg var satt jeg den igang idet jeg kom hjem fra jobb:

    Det tok halvannen time totalt. Minn meg på at jeg setter igang sånt når jeg legger meg.

    Å barbere legger er vel noe av det mest kjedelige jeg vet om. Samtidig er det ikke det minste pent med hårete legger, så da tyr man av og til til lange skjørt:

    Det er en salong i byen som kjører rabattert pris på voksing av bein i hele sommer ved “drop-in”-timer (drop innom de for å avtale tid), men jeg vet ikke grotiden på håret mitt, så jeg aner jo ikke på forhånd når det er langt nok til å vokses. Vondt gjør det også, men det hadde vært greit å slippe barberinga en liten stund…

    I dag snudde jeg rett og slett ryggen til sola, og fikk meg en fin glorie:

    Eller har jeg kanskje en lysekrone på hodet? 😉

    I morgen er planen bading av Nairo (ja, det årlige badet i badekaret) og klipping av gress. I den rekkefølgen. Så får vi se om jeg på søndag har rygg nok igjen til å gjøre noe annet 🙂

  • Nå er den her!

    Nå nekter jeg å tro at det kommer mer vinter, så nå erklærer jeg våren for åpnet! Det har vært noen nydelige dager i det siste, med opp mot og til og med såvidt over 10 grader på dagen, og selv om det er kaldt i lufta, er det helt nydelig å kjenne at sola varmer og å se at snø og is forsvinner!

    Som nevnt tidligere, tror jeg at jeg fikk et snev av værsyke i mars, og det merker jeg godt nå som våren er her. Humøret har steget betraktelig! Selv om forkjølelsen ikke helt har sluppet taket, men det er lettere å hanskes med den i dette været kontra i det skikkelige vinterværet vi hadde i mars.

    I skråningen hos naboen lyser det allerede gult og lilla av krokus, og hvitt av en liten bukett snøklokker. Her hos meg har krokusen kommet opp i det ene bedet ved døra, men de hadde lagt seg til å sove når jeg gikk ut for å ta bilder tidligere i kveld:

    Og i bedet mitt langs veien prøver en enslig påskelilje å blomstre. Om en ukes tid, kanskje?

    Jeg hadde mye mer påskeliljer i det bedet, og også mye krokus, men det ser ikke ut som de lever lenger. I tillegg må det gjøres en jobb der, da det tidligere i år ble kappet ned en del greiner fra trær på vår tomt. Greinene hang ut over veien og også i nærheten av strømledning, så jeg har full forståelse for at det måtte ned, men alt av greiner ligger igjen diverse steder på vår tomt, blant annet i dette bedet, og det ser fryktelig stygt ut. Okay, vi har ikke noen pen hage, det er jeg den første til å innrømme, men den ser ihvertfall bedre ut uten masse greiner fra både gran og bjørk.

    Men, akkurat nå skal jeg bare nyte at våren har kommet, og kanskje det kan bli en skogstur til helgen, hvis det regnet som foreløpig er meldt holder seg unna 🙂

  • Solnedgang over Oslofjorden

    Jeg er ikke spesielt glad i ferjer, rett og slett fordi jeg blir sjøsyk. Men når jeg skal til Skien er Moss-Horten det beste alternativet da det tar kortest tid. Og etter alle ulykkene som har vært i Oslofjordtunnelen de siste årene, er jeg ikke så gira på å kjøre der lenger.

    Så om lørdag var det bare å stålsette seg og ta ferja på morgenen. Da hadde vi ikke spesielt godt vær, så jeg holdt meg innendørs og fokuserte alt jeg kunne på å ikke bli sjøsyk. Og det gikk rimelig greit (sjøsyken min sitter ofte i hodet). Været var betraktelig bedre når jeg var på vei hjem, og da sto jeg på dekk mesteparten av overfarten. Hadde en trivelig samtale med tre småjenter hvor vi snakket om alt fra døde oldefedre og regnbuer til livbøyer og å kaste sko overbord.

    Temaet regnbue var rimelig lett å komme inn på, da vi hadde selskap av denne vakre varianten:

    Skyformasjoner er alltid spennende, og selv om jeg ikke aner hva jeg synes denne ligner på, så var den veldig vakker:

    Tilbake mot Horten var det vakkert lys, vakre skyer og generelt en fin kveldsstemning:

    Å kunne stå i nesten 20 minutter og ta bilder av en vakker solnedgang gjorde helt klart at sjøsyken stort sett holdt seg unna.

    Naturen er vakker, dere!