-
To hvite frakker
På onsdag var det tid for min halvårlige sjekk hos min vanlige tannlege. Nå har min vanlige tannlege flyttet praksisen sin fra Halden til tannlegekontoret spesialisten min holder til på i Moss, så jeg har fått en ny vanlig tannlege her i Halden, en trivelig svenske som Eileif allerede har vært hos noen ganger, og han hadde bare godord å si om han. Nå er min tannlegeskrekk en del nivåer høyere enn Eileifs tannlegeskrekk (som ikke eksisterer i det hele tatt), men jeg skal si meg enig i at det var en snill svensk tannlege. Ihvertfall i den forstand at han ikke gjorde meg noe spesielt vondt fysisk. Men det han kunne fortelle meg etter å ha tatt en kikk i munnen min og etter å ha tittet på bildene var ikke akkurat hyggelige nyheter, betennelsen (som jeg gjennomgikk 3 operasjoner for å bli kvitt sist sommer) er absolutt tilstedeværende, og bortsett fra at jeg ikke hadde hull i tennene, var resten egentlig bare sørgelig. Så nå er planen å vente og høre hva spesialisten i Moss sier når jeg skal til henne i april. Yay for det…
I går var det Nairos tur til å besøke en hvit frakk. Nå hadde vel hverken min tannlege eller Nairos veterinær hvite frakker på seg, men dere skjønner tegninga. Den årlige helsesjekken og vaksinen sto for tur for Nairo, og det er ikke akkurat noe vi gleder oss til. Vi har jo jobbet bort Nairos redsel i de fleste situasjoner han er oppe i ofte, men veterinærkontorredselen er så absolutt tilstedeværende, dessverre.
Jeg startet med å la Nairo få luftet seg skikkelig, og fikk dermed ventet så lenge som mulig med å gå inn på venteværelset. Når vi så kom inn dit, satt det ei dame der med en liten terrier-jente (Jack Russel, tror jeg), og denne vakre lille jenta hadde løpetid. Man skulle jo tro at min overamorøse nesten voksne hund ville gjort det han kunne for å komme bort til henne, men nei, han satt seg under stolen jeg satt på og ristet på en måte selv Elvis ville blitt misunnelig på. Heldigvis tok det ikke lang tid før vi kom inn til veterinæren, og jeg løftet Nairo opp på bordet. Der la han seg ned, flat som ei pannekake og fortsatte ristingen sin.
Med litt små vanskeligheter, fikk veterinæren undersøkt det han ville, og det jeg hadde spørsmål om. Nairo aker på stumpen bortover gulvet en gang i måneden ca, og veterinæren var enig med meg i at det var for sjeldent til at det burde tyde på at Nairo har noen problemer med analkjertlene. Men jeg skal selvsagt holde øye med bakparten hans, og blir det rødt og hovent, bærer det umiddelbart tilbake til veterinæren.
Veterinæren kommenterte selvsagt redselen hans, og jeg forklarte hva vi har gjort for å få han dit han er i dag. Veterinæren foreslo å prøve feromon-behandling, og i den forbindelse lurte jeg på om det er noen av dere som har testet dette på deres hunder? Jeg vil gjerne høre om alle typer erfaringer, men også spesielt hvor intensivt dere har trent mens hunden har vært påvirket av feromonene. Og hvilke(t) produkt(er) dere har brukt.
En annen ting var at vi har lagt merke til at det av og til drypper fra snoppen til Nairo, men kun idet vi kommer inn etter en tur ut. Det har ingenting å si om det er etter en langtur eller etter en ørliten tissetur, og det er kun urin som kommer ut. Jeg vet jo at hannhunder kan ha en tendens til å få forhudsbetennelse, men det er ikke noe guffe som kommer ut i det hele tatt. Veterinæren mente at det kun var litt urin som lå igjen i forhuden, så jeg bekymrer meg ikke, men hvis noen av dere har erfaring rundt dette også, hører jeg gjerne om det.
Så er det jo dette med at Nairo er krypt (har en testikkel nede og en i bukhulen). Jeg har jo vekslet frem og tilbake når det gjelder kastrering, for testosteronet testiklene hans gir han er jo en del av grunnen for hvorfor vi har lykkes rimelig godt med å få han mindre redd. Men så er det jo dette med økt risiko for kreft i testikkelen som ligger oppe. Ifølge veterinæren er den økte sjansen for kreft så liten utifra statistikken, og han mente også at det kunne bli katastrofalt (han brukte vel kanskje ikke akkurat det ordet) å kastrere Nairo, at han da ville bli satt tilbake til et økt redselsnivå. Og det er jo sånn jeg til slutt har endt opp med å tenke også.
Det siste vi gjorde var å sette Nairo på vekta. Nå veier jeg han jo hver 14. dag, og ved forrige veiing for halvannen uke siden hadde han gått opp 1 kg på 2 uker, nå hadde han gått opp ytterligere 400 gram og veide i går 16 kg! Yippie! 😀 Jeg skal ifølge skjemaet mitt veie han igjen til søndag, så da blir søndagens vekt ført inn i skjemaet, men det er moro å vite at han har vært oppe i 16 kg for andre gang 🙂
Mens jeg skulle betale, prøvde jeg å få Nairo til å sitte i ro. Dette er ikke noe vi har trent så mye på, men det gikk nogenlunde bra. Men så, helt plutselig, kom Nairo på at det jo var ei søt jente med løpetid rett rundt hjørnet, redselen var borte på et blunk, og han gjorde det han kunne for å sjarmere henne på avstand 😉
Uansett: alt i alt var det en positiv helsesjekk av Nairo. Ingenting alvorlig galt, han har fått vaksina si, og jeg er noen hundrelapper fattigere og en del informasjon rikere 🙂
Vi avsluttet byturen med å gå en liten tur på Rødsfjellet, og der fikk Nairo bjeffet til en vakker gul Labradorgutt, han fikk prøvd å være amorøs mot ei vakker gul Labradorjente (som forøvrig ikke lot seg sjarmere og heller viste han hvor fine tenner hun har og hvor mørkt hun kunne knurre), og han fikk pepet mot to småhunder av for meg ukjente raser. Så forhåpentligvis var den lille turen nok til at han glemte hele det for han traumatiske veterinærbesøket 🙂
Del dette på:
-
Sjokoholikeren er tilbake!
Tenkte å gi dere en aldri så liten statusoppdatering når det gjelder tennene mine. Mine trofaste lesere husker sikkert at jeg hadde tre operasjoner i sommer, og alt som fulgte i kjølvannet av det. To uker med sting i overkjeven (en uke på hver side) og en uke med bandasje (les: modelleire) i underkjeven. Og så all isingen etterpå på grunn av lange og blottede tannhalser.
Isingen var og er det største problemet. Takk og pris for at det ikke var en varm sommer, for is har jeg ikke kunnet spise. Sjokolade har også vært et stort problem sammen med alt annet som kan betegnes som klissete, da det har lagt seg på akkurat de stedene det har iset som mest. For første gang i livet opplevde jeg også ising på grunn av varme ting, og da spesielt te. Men ikke engang ti ville hester ville fått meg til å kutte ut te 😉
Jeg spurte både tannlegekirurgen og min vanlige tannlege (som nå har kuttet ut praksisen sin her i Halden, så neste vanlige time blir hos en ny tannlege 🙁 ) om hva jeg kunne gjøre for å få bort isingen. Munnskyllevann med fluor var første tips, men der slet jeg med å finne et skyllevann som ikke iset. De fleste skyllevann har peppermynteaktige ting i seg som i seg selv er kaldt, og det gjorde så vondt at jeg hadde lyst til å slå ned veggene mens jeg skylte. Så fikk jeg tipset om å kjøpe fluortabletter med lavest dose fluor, slik at jeg kunne ta det fler ganger om dagen. Det har så absolutt hjulpet! I tillegg byttet jeg tannkrem fra Zendium mot ising til Sensodyne mot ising (viktig at tannkremen ikke skal inneholde middel for å gjøre tennene hvitere), og det har også hjulpet! Faktisk er isingen nå på et slikt stadium at jeg klarer å spise sjokolade uten problemer! Nå var jeg såpass stolt av meg selv over at jeg klarte meg ganske lenge uten å savne sjokoladen nevneverdig, så egentlig burde jeg ikke juble over at sjokolade nå går ned på høykant. Men det er jo så godt 😉
I dag har jeg vært på kontroll hos tannlegekirurgen og hun var nogenlunde fornøyd. De tennene som det var mest kritisk med har det nå veldig mye bedre, men ting er selvsagt ikke 100 % bra, og det kommer det mest sannsynlig aldri til å bli. Det er en stor sjanse for at det blir ille igjen, spesielt så lenge jeg ikke har motivasjon til å kutte ut røyken, men jeg gjør ihvertfall mitt beste på de fleste andre områder. Jeg har blitt storforbruker av både tannpirkere og mellomromtannbørster, og enda mer nøye når jeg pusser tennene enn det jeg var. Og jeg har alltid vært nøye, så da kan dere bare tenke dere 🙂
Neste kontroll hos kirurgen blir i april, så får vi bare håpe den positive trenden fortsetter da også 🙂
Del dette på:
-
Tiden går
Jeg er en elendig blogger for tiden, men det skjer liksom ikke stort, og da er det lite å skrive om. Beklager!
Om onsdag var jeg hos tannlegen igjen, denne gangen for å fjerne “modelleiren” jeg gikk med i en uke. En utrolig befrielse å bli kvitt det, og veldig deilig å kunne tygge igjen! Hovedproblemet jeg sitter igjen med, er ising i så og si alle tenner, og uansett om jeg spiser/drikker kaldt eller varmt. Men jeg krysser fingrene for at det er noe som forsvinner med tiden også. Nå blir det en vanlig tannlegetime i august, og så skal jeg tilbake til spesialisten i oktober for en kontroll.
Ellers går dagene med til å finne på regnværsaktiviteter, for det er ikke så mye sommer å skryte av. En av syslene er å skrive pakkeliste for Norge på tvers-turen, nå er det bare 12 dager til jeg setter meg på flyet nordover! Men før den tid skal vi tilbringe noen dager i Haugesund, har ikke vært der på 3 år, så nå gleder jeg meg masse! Dessverre ser det ut til at regnværet møter oss der også, men noe må vi da klare å finne på, og jeg har da logget cacher i regnær før, jeg 😉
Mens jeg holdt på med operasjonene, lovte jeg meg selv at jeg skulle spandere noe på meg når jeg var ferdig, som en liten “nå har du vært flink”-presang til meg selv. Sjokoladen jeg har lyst på, venter jeg med, siden sjokolade gjør at det iser i tennene, men den andre presangen kjøpte jeg på Gårdsbutiken i dag. Og den bringer oss tilbake til tittelen på innlegget:
Jeg har lenge savnet en klokke på kjøkkenet, og nå henger denne vakre saken over kjøkkendøra. Nydelig!
Håper dere alle har en fin helg uansett hva slags vær dere har, og at dere får noe ut av sommeren, uansett om dere har ferie eller ikke.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Skulle ønske jeg var 3 år…
Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var 3 år igjen. Midt i trassalderen. For da hadde jeg i morges kunnet være kjempesint og hoppet opp og ned på gulvet og hylt: “Jeg vil ikke!!!”. Jeg kunne ha kastet meg ned på gulvet, sparket med beina og slått med knyttnevene, og grått enorme krokodilletårer. Jeg kunne ha satt meg til motverge og ingen ville løftet så mye som et øyebryn, for det er jo helt normalt at en 3-åring oppfører seg sånn.
Men jeg er ikke 3 år, jeg er 38. Og av og til vil jeg si at dessverre, så er jeg fryktelig pliktoppfyllende og gjør ting jeg absolutt ikke har lyst til. Så lenge jeg vet jeg MÅ, så gjør jeg det, uansett hvor mye jeg gruer meg, uansett hvor lite lyst jeg har, uansett hvor mye hver fiber i meg skriker at dette er feil å gjøre.
Nå i kveld er jeg glad jeg ikke visste hva som ventet meg, for hadde jeg visst det, hadde jeg ikke dratt til tannlegen i dag. Å ha kjeften full i sting er bare barnemat mot dette jeg nå skal leve med i en uke. Alt av tenner og tannkjøtt i underkjeven er nå dekket av et lag “modelleire”. Den er synlig når jeg prater, det kjennes ut som om jeg har tannbeskytter i munnen, og alt jeg spiser og drikker smaker akkurat det samme som modelleire lukter. Og jeg skal være klinkende ærlig og si at jeg synes fryktelig synd på meg selv.
Det er godt det straks er ferie, og at jeg derfor slipper å forholde meg til så mange mennesker ansikt til ansikt. Sommeravslutning med kurset til fredag, jeg får holde kjeft og la være å spise. Mat- og trebåtfestivalen i Halden til lørdag, jeg får holde kjeft og titte ned i bordet mens jeg spiser (hvis jeg innen den tid har lært meg å tygge igjen). Og etter det tror jeg ikke at jeg trenger å snakke med noen før siste time hos tannlegen til onsdag.
Folk sier gjerne at det er godt å bli voksen og kunne gjøre som man vil, men det stemmer pokker i meg ikke alltid!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Operasjonsoppdatering
Som jeg skrev i begynnelsen av forrige uke, skulle jeg gjennom tre operasjoner i tannkjøttet. Nå er jeg ferdig med nr. 2, og her er en liten oppdatering.
Forrige onsdag møtte jeg opp en time før jeg egentlig hadde time, for å få en beroligende tablett. Tok ikke lang tid før jeg nesten så dobbelt, men allikevel var jeg fryktelig anspent når jeg først lå i tannlegestolen. Nå i ettertid kan jeg med hånden på hjertet si at det desidert verste den dagen, var å få bedøvelsessprøytene.
Den timen jeg da lå i stolen gikk veldig fort, så jeg har en mistanke om at jeg kanskje var borte litt innimellom, noe som passet meg helt perfekt. Tannlegen avsluttet med å sy det hun måtte over tennene i høyre overkjeve, både på forsiden og baksiden. De første par-tre dagene dyttet jeg innpå smertestillende, men i løpet av helgen gikk smertene over, og det gikk over til å være ømt, pluss at stingene irriterte både leppa, ganen og tunga. Spising hele den foregående uka har kun foregått på venstre side, og jeg har unngått ting som er hardt å tygge. Potetene ble most, alt ble delt i så små biter som mulig, og det tok noen dager før jeg prøvde meg på skorper på brødskivene.
I dag var det tid for operasjon nr. 2. Denne gangen var det venstre side av overkjeven, samme type operasjon som på høyre side. Følte at den beroligende tabletten ikke hadde like god virkning denne gangen, og i dag vet jeg at jeg var våken hele tiden. Gruet meg veldig til å ta stingene på høyre side, men det gikk faktisk veldig fint!
I skrivende stund har bedøvelsen gått ut, og uten å komme med stygge ord, kan jeg med sikkerhet si at det gjør vondt som bare, selv med smertestillende innabords. Så da venter noen dager med stort inntak av tabletter igjen, pluss antageligvis irriterende sting. På den positive siden gikk det overraskende bra å tygge på høyre side, den siden jeg ikke har brukt på en uke. For ja, jeg har klart å få i meg tre speilegg, og de trenger man jo knapt å tygge.
Onsdag i neste uke er det hele underkjeven som står for tur. Tannlegen sa i dag at den operasjonen er litt anderledes enn de to jeg nå har hatt, men hva hun legger i det, vet jeg jo ikke. Det får tiden vise. Etter det er jeg ferdig for denne gang, og da håper jeg at jeg kan “se frem imot” 10 år med kun vanlige kontroller og pussing hos min faste tannlege her i by’n.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ny runde
De av dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg i disse dager for 2 år siden var mye hos tannlegen. Årsaken var kronisk tannkjøttbetennelse, og at jeg da byttet ut noen tenner med bro. Jeg har fremdeles ikke vent meg helt til broa, men den er jo der, den ser penere ut enn mine egne fortenner gjorde, og den fungerer.
Før jul var tannlegen min bekymret for noen av tennene i underkjeven min, så han sendte en rekvisisjon til et tannlegekontor i Moss, hvor han selv jobber når han ikke er på sitt eget kontor her i by’n. Jeg var til undersøkelse i Moss i april, og ble satt opp til tre operasjoner nå i juni.
Første operasjon er nå til onsdag, og jeg kan ikke si jeg gleder meg. Tannlegeskrekken har ikke blitt noe mindre med årene, og jeg synes selv at alt som en tannlege gjør, gjør vondt. Enn så lenge har jeg klart å skyve bort redselen, men nå begynner den virkelig å gjøre seg gjeldende. Og bare det at tannlegen kalte det hun skal gjøre for operasjoner, gjør jo ikke saken noe bedre.
Så nå trenger jeg alle gode tanker hver onsdag i tre uker fremover. Smertestillende tanker, beroligende tanker, positive tanker og optimistiske tanker tas imot med stor takknemlighet! Og slenger dere på noen vinnerlykketanker slik at kontoen min kan fylles opp med minst like mye som går ut til tannlegen, setter jeg stor pris på det også 😉
Håper dere alle får en god uke!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dag 4 – Noe du gruer deg til
Jeg er en sånn type person som generelt bekymrer meg. Pessimistisk realist eller realistisk pessimist pleier jeg å kalle meg selv, eller som noen sier: “En pessimist er en optimist med erfaring”.
Akkurat nå klarer jeg ikke å komme på en spesiell ting som jeg gruer meg ekstra mye til. Jeg kan si at jeg gruer meg til neste tannlegetime (som jeg ikke har fått innkalling til ennå), eller jeg kan si at jeg gruer meg til neste regning for reparasjoner av bilen, men jeg har ikke bestilt verkstedtime. Jeg kan også si at jeg gruer meg til å bli 40, til isete vinterveier og til regningsmånedene etter nyttår, men generelt sett kan jeg si at jeg i skrivende stund ikke har noe spesielt jeg frykter mer enn noe annet. Og det er ikke dårlig for en pessimist 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Pingle i bil
For ørtogfjørti år siden dro jeg av veien på slapseføre. Det gikk fint med meg, men bilen ble rammeskjev og veldig interessant å kjøre i etterkant. Etter det har jeg vært over middels redd for å kjøre på vinterføre, og det er værre å sitte på med andre på vinterføre. Så etter snøfallet i går og i natt, var det en lite festlig kjøretur som sto foran oss i dag da E hadde tannlegetime kl. 8.
Sto opp kl. 0645 og satt oss i bilen kl. 0705. Normalt bruker vi litt i underkant av 30 min hjemmefra og ned til by’n, men med elendige sommerdekk sa det seg selv at vi kom til å bruke lengre tid i dag. Og det gjorde vi. Det gikk i maks 50 herfra og helt ned til by’n, jeg slapp forbi fler biler enn jeg noen gang har gjort tidligere, og jeg hadde hjertet i halsen mer eller mindre hele veien.
Men vi parkerte på utsiden av tannlegekontoret kl. 0745, så 15-20 minutter lengre tid enn normalt er jo ikke så galt, hvis man ser bort ifra at det nesten er en fordobling av kjøretiden…
Mens E var hos tannlegen stakk jeg bortom politistasjonen for å spørre de om hva som skjer hvis vi legger på piggdekk nå, men om det så blir mildt igjen. Men politistasjonen åpner jo ikke før kl. 9, så da var det bare å sette seg i bilen og vente. E var heldigvis kjapt ferdig, så etter en liten tur på Rema (for Kiwi har ikke det brødet E og D spiser), så parkerte vi på Kiwi og ventet på at de skulle åpne. E ringte i mellomtiden til politiet, og de sa at det ikke var noe problem å legge om til pigg nå.
Etter handling og en like ille kjøretur hjem (hvor E kjørte den siste mila og jeg holdt meg fast i døra), så kom vi oss hjem til et kaldt hus. Men nå har vedovnen begynt å gjøre nytte for seg, den første tekoppen har tint meg litt innvendig og stearinlyset ved siden av pc’n har gjort det koselig. Småfuglene har fått meiseboller og solsikkefrø for første gang denne sesongen, og E er nå ute og skifter hjul:
Disse piggdekkene var nye forrige vinter, så da blir de sikkert bra denne vinteren også 🙂
Bildet kan du også se her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Dressert flue
Fra å først ha hatt 1 uke ferie og så vært sykemeldt i 2 uker, har dette blitt en mye mer kaotisk dag enn jeg har vært vant til. Startet med 5 1/2 time på jobb som egentlig gikk ganske greit, selv om jeg kjente at det var veldig slitsomt. Dro så derfra og til tannlegen. Ingen endringer på den permanente broen, så jeg spurte om han skulle gjøre meg vondt i dag, noe han sa nei til, han skulle bare nappe broen ut, gjøre den ren og sette den på plass for godt. Men den broen satt bedre fast enn han trodde, så han måtte hamre den løs. Jeg rakk ikke engang å be om bedøvelse, men knokene mine ble hvite og blodomløpet mitt stoppet omtrent, og vips så var den ute. Noen minutter senere var den på plass igjen, og jeg gikk ut med hodepine og var egentlig fornøyd midt oppe i smertene. Heretter (og frem til det eventuelt skulle skje noe igjen), skal jeg bare på vanlige pusse- og sjekke etter hull-kontroller. Og selv om jeg fremdeles synes det er et gigantisk nederlag å være uten to av mine egne tenner i en alder av 36, så er jeg vanvittig stolt over at jeg har overlevd det som alltid har vært mitt største mareritt: å miste tenner!
Stoppet så på posten på Kiwi for å hente to pakker: den ene kom fra nord med ikke mindre enn 9 bryllupsmagasiner (tusen takk, S A!) og den andre kom fra ennå lengre nord med masser av hjemmebakte lefser (tusen takk, svigermor!). Så når første anledning byr seg, skal jeg kose meg med lefser og bryllupsmagasiner. Samtidig 🙂
Den nydelige katten kom tuslende på besøk i ettermiddag igjen, og har de siste par timene sovet på verandaen. Jeg skulle så gjerne tatt han inn, men han har jo et hjem ett eller annet sted, det gjelder bare å finne ut hvor. Og den ene flåtten han har er så vanvittig stor nå…hadde han vært en hund, skulle jeg tatt den av, men etter at jeg ble angrepet av katten vi hadde når jeg var liten, har jeg blitt en smule skeptisk til å gå i nærkamp med katter, så jeg tør rett og slett ikke. Kall meg gjerne feig.
Hva med overskriften, tenker du sikkert. Jo, i dag har jeg gjentatt det kunststykket jeg klarte for noen dager siden. Vi har noen forferdelig innpåslitne fluer her, og jeg er ikke noe glad i å kverke de. E prøver å fange de og slippe de ut, men jeg har nå dressert de til å sitte på skuldra mi, slik at jeg får gått gjennom huset og sluppet de ut. Ikke alltid jeg er like heldig, men det er nok med fluer som med hunder; noen er lettere å dressere enn andre 🙂
{minsignatur}Del dette på:
-
Hva har du gjort i dag da?
Jeg har gjort ingenting. Ihvertfall nesten ingenting. Det eneste fornuftige jeg har gjort, er å dusje og å hente granbar i skogen og lagt det over rosene mine. Det er jo veldig fornuftige ting begge deler, men jeg må si jeg føler at dagen har blitt rimelig for mye sløv. Jo! Vi så noen logge Holtet/Vassbotten-cachen! Holdt på å stoppe og slå av en prat, men når vi oppdaget at det var tyskere, droppet vi det. Tysken min begrenser seg til stort sett ingenting, bortsett fra das mädchen (staves det slik?).
Back to work i morgen. 50 % i to uker, vi får bare se hvordan det går. Og så skal jeg til tannlegen i morgen igjen da. Har aldri tittet så mye og så nøye på tennene mine som jeg har gjort denne helgen, og jeg klarer ikke se at det skal gjøres noen endringer. Så får vi bare håpe at jeg er like fornøyd om 20 år.
Tankene mine i dag har vært mye på bryllupsfronten etter å ha overvært en så vakker vielse i går. Tenker gjennom hva jeg vil ha med i vielsen selv, hvor mange solosanger, hvilke solosanger, hvilke salmer, om noen andre skal lese/si noe i kirken. Masse å ta stilling til.
Hva har du gjort i dag da?
{minsignatur}Del dette på:
