-
Nye ting inn i huset
Så har man shoppet litt igjen 🙂 Skulle tro vi hadde ubegrenset med penger, men i dag har vi bare brukt litt av våre egne penger og litt av “andres” penger 😉
For første gang på flere dager er det opphold i dag, så vi bestemte oss for å gå en tur. Vi bestemte å legge turen til en grusvei som ligger på vei mot Gårdsbutiken, så da dro vi like gjerne dit en tur også. Jeg pleier jo å være der på lørdager, så da får vi se om jeg tar turen dit i morgen også, eller om jeg venter en uke. Men litt shopping ble det. Jeg har fått litt treningsinspirasjon med Nairo igjen, og da måtte det mer godbiter i hus.
Dentastix er Nairos favoritt når vi går turer. Jeg synes ikke de gjør jobben sin som “tannbørste”, så derfor har jeg også kjøpt de hvite “tyggelappene” (tok du den? 😉 ), da de krever litt mer jobbing og forhåpentligvis holder litt tannstein unna. Nairo er rimelig kresen på godbiter, de skal gjerne være litt myke, lukte mye og smake godt. De to posene til høyre, Ziwipeak helt bakerst og Profine foran, er han veldig glad i. De koster en del, men jeg deler jo godbitene opp i små biter. Helt foran ligger menneskegodisen: marsipanegg til Eileif og salmiakkstang til meg 🙂
Jeg fikk jo penger av mamma til bursdagen min. I tillegg vant jeg en konkurranse hos Stormberg nylig, og hadde derfor i mine øyne ganske så mye penger å shoppe for. Jeg trengte sårt en vinterjakke til hverdagsbruk da den forrige revnet (burde jeg kanskje slanke meg?) og reservejakka ikke er noe pen lenger. Ikke er den spesielt varm heller. Jeg hadde snoket litt i nettbutikken til Stormberg og funnet ei dunjakke jeg synes var fin, og om tirsdag var jeg innom Stormbergbutikken på Borg Amfi og prøvde denne jakka. Og siden den passet, var det bare å bestille den hjem:
(bildet er tatt nedenfra, så jakka ser lengre ut enn den er)Den er ikke så tykk, men den virker veldig varm og god, så jeg gleder meg til å prøve den ut i vinter!
Eileif hadde ikke noe ordentlig turjakke. Han har det jeg kaller en “jaktjakke”, altså en grønn sak som ikke er hverken ordentlig vannavstøtende eller vindtett. Så da spanderte vi jakke på han også:
(bildet er tatt nedenfra, så jakka ser lengre ut enn den er)Han testet den på turen i dag, og så langt er han veldig fornøyd. Nå var det jo ikke hverken vind eller regn i dag, men fasongen og lengden var bra. Det eneste han har å utsette på den så langt, er at borrelåsen på ermene godt kunne vært lengre ut på hånda.
Jeg fryser konstant på hendene gjennom hele høsten, vinteren og våren, så et par hansker av noe slag har jeg ønsket meg lenge. Vi har hvert vårt par strikkede fingervanter med vott på, men de blir jo våte når vi leker i snøen. Så da jeg kom over disse, ble de også med i pakka fra Stormberg:
Jeg har ganske små hender og bestilte de i M, og de passet ganske så perfekt. De har tykt fleecefôr innvendig, så det er mindre plass i de enn det ser ut som. Så selv om du har små hender, så vil jeg anbefale L hvis du har lange fingre.
Jeg fikk jo en fleecejakke av Eileif en stund før bursdagen min, og den lovte jeg dere bilde av:
Har ikke fått testet den ennå, men den er myk og god, og fleecen er mer tynn enn tykk, men den er heller ikke av de tynneste.
Nå tror jeg faktisk at vi har stort sett det meste vi trenger for turene våre og for å bevege oss ute generelt, og jeg er så fornøyd! 🙂
God helg, alle sammen!
Del dette på:
-
Statistikk gjør noe med meg
I hele mitt voksne liv har jeg vært veldig glad i statistikk for personlig bruk. Jeg laget stemmeark da jeg fulgte med på Eurovision og fylte ikke bare ut hvilken plass jeg ville at de enkelte landene skulle komme på, men også hvor mange poeng hvert land fikk av de andre landene. Jeg har ført regnskap i gudene vet hvor mange år, både i et gedigent excel-ark og i økonomi-ark i Filofax’en min. For ja, jeg har en god, gammeldags Filofax hvor jeg må skrive inn ting for hånd. Jeg liker å følge med på hvor mange som er innom domenet mitt, og der har domeneleverandøren min egen statistikk. I 5 år fulgte jeg med på været og temperaturer hver eneste dag og førte inn i dertil egnede bøker.
Jeg antar denne forkjærligheten for statistikk har noe med systematikeren i meg å gjøre. Å se ting i system og i orden gjør at jeg føler jeg har kontroll, jeg kan gå tilbake og se hvordan noe har vært, og jeg kan også på den måten få en viss følelse av hvordan noe kan komme til å bli fremover.
Da jeg fikk Arkas, begynte jeg å veie han hver 14. dag for å følge med på plutselige vektendringer eller om han holdt seg stabil. Dette gjør jeg selvsagt også med Nairo, og siden excel er min aller beste venn når det kommer til programmer, har jeg selvfølgelig laget en fil på dette som også genererer en graf for meg:
Nå skal man selvsagt ikke henge seg opp i kun vekt når det gjelder hund, man skal kjenne på hunden først og fremst, men jeg synes det er veldig fint å kunne følge med på svingningene også.
Heidi har skrevet en del om Endomondo, og jeg begynte å bruke den app’en i mai i år. Heldigvis for meg har de også statistikk (det er jo egentlig et treningsprogram), og etter å ha brukt Endomondo i 5 1/2 måned, begynner det virkelig å bli moro å følge med. Men før dere får latterkrampe av mine heller middelmådige resultater, vil jeg bare presisere at jeg ikke bruker Endomondo for å trene (jeg trener ikke!), jeg bruker den kun på våre turer 🙂
Først vil jeg skryte av at jeg har vært kjempeflink så langt i oktober!
Som dere ser, har jeg vært ute og gått hver eneste dag bortsett fra to dager! Resultater som vektnedgang eller at buksene blir for store har egentlig aldri motivert meg, men å se på en kalender at jeg beveger på meg nesten daglig, gjør at jeg ikke vil ødelegge statistikken, og dermed drar jeg ut igjen og igjen! Noen av turene er ikke så lange som 1 km engang, andre er langt over 5 km.
Man kan også se f.eks. totalt antall km, og her er min oversikt fra mai og til nå:
September var min beste måned så langt, men jeg ligger absolutt godt an til å slå det nå i oktober. Sånt motiverer meg!Og så har vi totalen:
Jeg gleder meg veldig til å kunne si at jeg har gått rundt jorda! 😉 Snitthastigheten er lav, men det er fordi en del av turene er geocachingturer, og da går tempoet betraktelig ned i forhold til andre turer. Nå forbrenner man ikke så mange kalorier av en vanlig gåtur, men jeg har allikevel kvittet meg med 9 burgere, og jeg har spart 6,6 liter bensin, dvs den svimlende summen av ca en hundrelapp. Nå ville jeg jo ikke kjørt de turene vi går i skogen, men det er sånn statistikk blir litt moro 🙂
Jeg vet at det finnes mange ting jeg kunne tenkt meg å føre statistikk over, men jeg har med årene lært å styre meg selv litt. Og jeg vet også at noen allerede synes at jeg har gått for langt 😉 Men når positiv statistikk gir meg motivasjon, kan det vel ikke være noe galt i det? 🙂
Del dette på:
-
Oppsamlingsheat
Etter å ha fulgt med på værmeldingen og sett at det var meldt sol i dag, bestemte Eileif og jeg oss for å ta en tur til Sarpsborg for å finne noen cacher. Det finnes fler trailer der som vi ikke har fullført, og planen var egentlig å fullføre alle tre, men vi endte opp med å fullføre to – “Velærn” og “Do The Forest Walk”. Først en rolig morgen med frokost, som for meg utelukkende besto av brødskiver med eggesalat på (oppskriften har vi lånt av Kattene mine lager engler i sneen, og fytterakkern så godt det er!), og så kjørte vi nordover.
Den første cachen var en vanlig cache som ligger like ved Velærn-runden, men den var ikke lagt ut sist vi var der inne. Så tuslet vi videre inn i skogen for å finne den cachen vi manglet på Velærn-trailen, og etter litt klatring utenfor skogsstien, fant vi den. Nydelig utsikt var det derfra også!
Hvis jeg ikke tar helt feil, ser vi her området rundt E6 mellom Sarpsborg og Fredrikstad, altså sånn omtrentlig i retning Sandesundbrua.
Så forflyttet vi oss til skogen til venstre for der vi var for å ta de siste 5 cachene av “Do The Forest Walk”-trailen. Denne trailen går i to buer inn i skogen. Den ytterste buen tok vi forrige gang, så denne gangen var det de 5 midterste cachene som skulle tas. Litt mer stier å følge her, men litt klatring og gåing i busker ble det jo.
Vi kom over en søt liten brønn med pipe i skogen:
Og vakre og rare trær er det nesten over alt:
På vei mellom to cacher stopper plutselig Eileif og Nairo rett foran meg. Eileif sier “Se!”, men siden han sto rett foran meg, fikk jeg ikke sett noe med en gang. Men så ser jeg stumpen på en stor elg forsvinne inn i skogen i den retningen vi skulle gå. Spennende!
Vi fant så neste cache og var på vei til en ny, og denne gangen gikk jeg først. Og der, 30 meter foran meg står jaggu elgen igjen! Den tittet på oss i noen sekunder før den sprang inn i skogen. Samtidig hører vi lyder til høyre for oss, og der sprang det et rådyr. For en fantastisk opplevelse! Jeg skal være så ærlig og si at jeg er litt redd elg, så jeg hadde hjertet litt høyere opp mot halsen mens vi trasket videre, men vi så ikke noe mer til den.
Etter den nest siste cachen satt vi oss ned for å ta en pause og litt varmt å drikke. Hadde god utsikt til et hogstfelt, men vi så ikke noen fler dyr. Vi pleier alltid å ha med noe å tygge på til Nairo, det er urettferdig at vi skal kose oss med en sjokolade eller noe sånt uten at han får noe. I dag var intet unntak, og det er jo klin umulig å ikke gi han noe når han sitter så fint og er så søt:
Så ble den syvende og siste cachen for dagen funnet, og vi satt nesa hjemover igjen. Totalt gikk vi 4,5 km, og effektiv gåtid var ca 1 time og 35 minutter. Det blåste litt surt, men det var sol hele veien, og det er en mer enn bra nok høstdag for meg 🙂
Del dette på:
-
Skårefjell
Nok en nydelig høstdag! Kan ikke la sånne dager gå fra meg uten å komme meg ut, og nå som hosten så og si har gitt seg, tok jeg sjansen på en litt brattere og lengre tur. Eileif var ikke i form, så han holdt seg hjemme.
For nesten nøyaktig et år siden, nemlig 9. oktober i fjor, tok Eileif, Nairo og jeg turen til Skårefjell. Den gangen var hovedmålet å finne cachen som ligger der. I dag fant jeg ut at jeg kunne ta den turen igjen, da det er en fin tur, selv uten å skulle finne noen cache.
Etter at stigningene var unnagjort og vi hadde gått feil noen få hundre meter, kom vi frem til tårnet. Som vanlig prøver jeg meg alltid, men jeg kommer meg bare til andre avsats. Takk og pris for at man har utsikt der også!
Dere ser Nexanstårnet litt til venstre for midten av bilde (den hvite prikken). Nexanstårnet ligger ved innkjørselen til Halden, det vil si på andre side av byen i forhold til Skårefjell, og det er ikke et utkikkstårn, men et fabrikktårn.
Jeg tar aldri med meg Nairo opp i slike tårn, jeg har nok med å roe ned meg selv når jeg er oppe i høyden. Så da sitter han på bakken og lurer på om jeg ikke kan komme ned:
Men det skal absolutt sies at han koste seg veldig i lyngen mens jeg var i tårnet:
Vakre gutten til mamma!
Jeg koste meg med kakao og Bixit, Nairo koste seg med Dentastix. Været var upåklagelig, og ikke var det mye vind selv om vi var i høyden. Sånne høstdager vil jeg ha fler av!
Som dere ser på innlegget fra i fjor, er det også en gapahuk ved tårnet. Dere kan såvidt skimte den bak tårnet på dette bildet også:
Mens vi satt der, kom det først en familie på tre som slo seg ned litt nærmere tårnet enn der vi satt. Jeg hørte så fler barnestemmer komme fra den retningen vi kom fra, og sammen med de tre barna var en tidligere kollega av Eileif og meg. Veldig koselig å møte på kjentfolk på tur! Nairo er som kjent veldig skeptisk til mennesker, men etter litt nølende snusing på ungene, ble han skikkelig kompis med de. Ungene sprang i alle retninger for å finne pinner og kongler til han, og Nairo tok gladelig imot. Det gledet et mammahjerte å se at han ble så fort rolig og fortrolig, og at det fortsatt går fremover med reddharen vår.
Nairo og jeg tuslet så tilbake, mens OC og ungene fyrte opp bål for å grille pølser. Vel tilbake i bilen, etter å ha kommet oss over mange våte partier i skogen, var det bare å konstatere at vi hadde gått 5,33 km og vi brukte 1 time og 20 minutter på selve gåingen. Totalt var vi hjemmefra i 4 timer, hvorav kjøring til og fra tok nesten 1 time. En deilig dag!
Del dette på:
-
En nydelig høstdag
Da jeg sto opp i morges, lå tåka tykk over jordene her, og det så ikke ut til at været skulle bli noe bedre enn det var i går. Men etter et par-tre timer forsvant tåka, og en nydelig, skyfri høstdag åpenbarte seg. Eileif følte seg i form til å gå en liten tur, og vi valgte turen rundt Berby, siden vi vet at den ikke har noen stigninger og derfor var en lett tur for våre ikke helt friske kropper.
Lurer på om blomstene blomstrer for andre eller tredje gang dette året?
Skyfri himmel, sol som varmer og vakre høstfarger ispedd en rød bygning (i mangel på røde blader på trærne), det blir ikke særlig mye vakrere!
Jeg håper dere får en perfekt høsthelg, uansett hva dere har tenkt å gjøre!
Del dette på:
-
Minitur i festningen
Hostingen min henger fortsatt i, men jeg er så absolutt på bedringens vei. Og tenker jeg etter, oppfører denne forkjølelsen seg akkurat likt som alle mine tidligere forkjølelser, jeg er ikke 100 % bra før det har gått 3 uker.
Fredriksten festning er Haldens store stolthet, men dessverre bruker jeg den flotte festningen vår altfor lite. I dag ville jeg gjøre noe med det, og hadde planlagt å gå litt her og der på stiene rundt og i festningen, men jeg merket fort at pusten ikke helt ville henge med. Så da ble det en minitur istedenfor, bedre enn ingenting.
(klikk på bildet for større versjon)Utgangspunktet var den øvre parkeringsplassen (dere ser den nedre som et stort grått felt til høyre for der jeg parkerte), og jeg gikk så stien opp forbi Karl XII-støtta og fulgte størsteparten av naturstien rundt Gyldenløve fort. Så holdt jeg til høyre istedenfor å gå direkte tilbake til bilen, og fikk derfor gått rundt kroa i tillegg. En liten tur på 1,09 km som vi brukte i underkant av 15 minutter på.
Skrått ned til venstre for parkeringsplassen ser dere kommandantboligen, som er å få leid til selskapeligheter (vi var der og tittet før bryllupet, men som dere vet, valgte vi andre lokaler), og litt over nederste venstre hjørne ser dere starten på indre festning. Der finnes det fler fantastiske utkikkspunkt over Halden, blant annet Dronningens bastion og Klokketårnet.
Øverst i bildet ser dere Iddeveien – Rv22, som er den korteste veien fra Halden sentrum mot her vi bor, men den veien er for tiden stengt for gravearbeid av ymse slag.
Har dere lyst til å lese mer om Fredriksten festning, finnes det mange nettsider å velge mellom:
Forsvarsbygg
Wikipedia
Kaserna
Festingens FacebooksideDel dette på:
-
Minitur og badedag
Eileif og jeg er ikke helt kvitt forkjølelsene våre. Han ligger ca en uke etter meg og har til tider fremdeles feber, mens jeg hoster meg både rød og blå. Nairo bryr seg null og niks om at vi ikke er friske, og han blir mer og mer rastløs for hver dag som går. I dag er det et strålende høstvær, så vi fant ut at vi skulle dra og se etter cachen Boksjøen, da det skulle være en fin liten tur.
Fant angitt parkeringsplass på svensk side ganske lett og la i vei. Først på en bred grusvei, så over til en mindre sti:
Nydelig å gå, og Nairo var mer enn storfornøyd over å få beveget litt på seg.
Etter en kilometer kom vi frem til Boksjøen og grensen mellom norsk og svensk side. Cachen ble kjapt funnet og logget. Den lå sånn til at jeg slet med å komme meg opp på egen hånd (et kne som krangler av og til), og på tur ser jeg ofte slik ut:
Hjelp meg da! 🙂Jeg har jo for moro skyld alltid hatt et mål med cachingen om å finne én cache mer enn det vi fant foregående år. I 2010 fant vi 200 cacher, i fjor fant vi 202, så da skulle vi egentlig finne 203 cacher i år. Men vi har bare kommet til 132 funn i år, og selv om det absolutt er mulig å finne 70 cacher til før nyttår, tror jeg at jeg lar min interne konkurranse ligge. Det skal være kos å finne cacher, ikke stress.
Alltid moro å ha mulighet til å stå med ett bein i Norge og ett bein i Sverige:
Eileif kastet noen pinner ut i vannet. Ofte flyter de for langt ut til at Nairo tør å hente de, og her geiper han faktisk etter den dumme pinnen:
Vakkert var det så absolutt ved grensen, og sola var med oss mesteparten av tiden:
Jeg vet ikke hvor stor Boksjøen er, men at den er større enn det lille vi så, det vet jeg.
Vi bader ikke Nairo altfor ofte. Det er lite som setter seg i pelsen hans, og da er det ikke noe vits å pine han med en tur i badekaret. Faktisk har vi bare badet han én gang før, så i dag var det på tide igjen. Tok oss fem minutter pause da vi kom hjem fra tur, og så var det bare å sette igang. Nairo er livredd for å være i badekaret, og han stresser noe forferdelig. Se bare på blikket hans her, han er ikke spesielt fornøyd:
Men etter to shamponeringer, grundig skylling og en omgang med håndklær, fikk han springe ned i stua og tørke seg selv. Han var ikke spesielt sliten etter turen i dag, men badingen tok knekken på han, så nå ligger han ved beina mine og sover godt mens han tørker:
Nå gleder jeg meg til både Eileif og jeg blir friske, så vi kan få nyte høsten og de fine fargene før de forsvinner.
Del dette på:
-
Tittei
Jeg er her! Og jeg har ikke glemt at jeg har en blogg heller 🙂 Er ute i praksis for tiden, så det er egentlig ikke mye å skrive om.
I dag fyller datteren til ei venninne 7 år, så om fredag var jeg en tur hos de og fikk overrakt bursdagsgave. Snuppa hadde ønsket seg dagbok med lås, og jubelen sto høyt i taket da det var det som lå inne i gavepapiret. Hun hadde nesten ikke tid til å spise sjokolade sammen med oss engang, å skrive i den splitter nye dagboken var mye mer viktig 🙂
I går hentet jeg mamma, og vi satt kursen først til Gårdsbutiken. Lot Nairo springe litt fra seg i innhegningen, før mamma og jeg tuslet rundt i butikken. Mamma har ikke vært der før, så hun storkoste seg i interiøravdelingen, og kom heldigvis med noen tips om ting hun ønsker seg til jul. Gårdsbutiken har nå fått et eget rom med menneskegodis, så nå merker jeg det begynner å bli livsfarlig å dra dit 😉 Bare hjemmelagede produkter, og alt fra syltetøy og saft til sjokolade, knekk og marsipan. Og nesten alt derimellom. Nam!
Så dro vi hjem hit, slik at jeg fikk hjulpet mamma med å gjøre klar en haug med bilder til fremkalling. Og så tok vi det som antageligvis er årets siste grillings med nakkekoteletter, kyllingfileter, sopp, poteter og tomater. Nam det også!I dag dro jeg med meg Nairo til Aspedammen lysløype for å gå tur.
Vi gikk hovedløypa, men det finnes noen ekstra sløyfer man kan gå. Planen i dag var å ta en av disse ekstra sløyfene, men Nairo og jeg spilte ikke helt på lag i dag, så da holdt jeg meg til denne løypa. 3,57 km som vi unnagjorde på 54 minutter. Hadde det ikke vært for “kranglinga” mellom Nairo og meg, hadde det nok gått fortere.
Underveis kom jeg over disse “søsken-trærne”, og teksten jeg har skrevet på bildet var det første som slo meg idet jeg så de:
Håper dere koser dere i det ustabile høstværet, og nyter de dagene hvor sola skinner og himmelen er blå!
Del dette på:
-
Søndagstur
I dag fyller ei av mine beste venninner rundt tall, så i går hadde hun invitert til Jentenes Aften. En utrolig koselig feiring som endte opp i en (for meg) veldig sen kveld, men det forhindret ikke Eileif, Nairo og meg å legge ut på søndagstur i dag.
Vi har ved fler anledninger tidligere gått til en gapahuk som ligger like ved svenskegrensen ved Berby, men grusveien fortsetter videre forbi, så målet for dagen var å gå ned til vannet gapahuken ligger ovenfor. Ikke lenge etter at vi startet turen, så vi at det satt tre mannfolk på hver sin turstol inne i skogen, og plutselig kom det en løs hund i vår retning. Dette var en 5 måneder gammel jakthund av noe slag, og han og Nairo fant selvsagt tonen og lekte godt en liten stund.
Vi gikk så videre, men det tok ikke lang tid før valpen kom etter oss. Nairo var i langline, og normalt for han, er da å springe imøte den andre hunden. Men denne gangen gjorde Nairo dette:
(dere ser valpen står på veien litt lengre bak i bildet)
Hadde det vært Arkas og ikke Nairo, så hadde jeg jo absolutt tolket denne oppførselen som gjeting. Men BC’er og FL’er gjeter jo på to ganske forskjellige måter, så det stemmer ikke i dette tilfellet. Har spurt i en av FL-gruppene på Facebook om noen har noe forslag på hvorfor Nairo la seg flatt ned, og ett tips så langt er at Nairo ville vise at han var liten og ufarlig. Og det kan så absolutt være en mulig forklaring 🙂
Valpen kom ihvertfall nærmere, og da kom Nairos normale oppførsel tilbake. Se på uttrykket til valpen på dette bildet:
For meg ser det ut som han sier: “Du fåkke tak i meg, såhh!” 😉
Og når så dette skjedde:
så ser det ut som han sier: “Å fillern, du får jo tak i meg jo!” 😉 Moro hadde de det ihvertfall, helt til eieren kom joggende for å hente valpen sin 🙂
Vi tuslet videre og kom snart til vannet Håvedals-Langevann. Vi fant en odde vi satt oss ned på, tok oss en pust i bakken og Nairo snuste rundt og drakk litt vann. Plutselig begynner Nairo å knurre og bjeffe, og vi får se en mann komme ut på odden vi satt på. Så endret Nairo lydene han kom med, og vi fikk da se at mannen hadde med seg en hund. En helt annen mann og en helt annen hund enn valpen vi akkurat hadde møtt. Mannen spurte om hundene kunne hilse, og når han fikk et ja på det, slapp han jenta si. Nairo lar jo ikke et møte med ei jente gå fra seg, og satt igang med sin sedvanlige sjarmoffensiv umiddelbart. Jeg er dog veldig usikker på hvordan jeg skal tolke uttrykket hennes her:
Vi har møtt denne mannen og hunden tidligere og fikk da vite litt av historien hennes. En skjønn og virkelig tilgjengelig hund er hun så absolutt, og hun var like ivrig på å få kos av meg som hun var på å leke med Nairo.
Mannen tok med seg hunden sin og gikk videre, vi ble sittende litt til og nyte formiddagen:
Men nå var Nairo blitt veldig rastløs og ville etter jenta, så vi tuslet tilbake mot bilen. Turen tok et par timer inklusive pauser, og vi gikk 3,8 km (effektiv gåtid var 1 time). Regnet kom en km før vi var tilbake ved bilen, men det var et lett høstregn som ikke gjorde noen av oss spesielt bløte.
Nå har vi en veldig sliten pelsdott her, for selv om turen ikke var spesielt lang, ble det masse inntrykk for han 🙂
Del dette på:
-
Budalsvika
I dag er det jo mandag og kursdag, men jeg hadde en avtale et sted om mulig praksisplass, og da gjør jeg jo kursrelaterte ting, og får derfor ikke fravær. Hvordan det går med praksisplassen vet jeg ikke ennå, men oppdatering kommer så snart jeg har mer info.
Eileif og jeg bestemte oss for å benytte finværet i dag med å ta en gåtur til Budalsvika, en DNT-eid hytte som ligger i Halden kommune, men som nås enklest fra Sverige. Som tenkt, så gjort, så vi pakket sekken med alt av nødvendigheter, kjøpte inn mat så vi kunne spise skikkelig lunsj og satt kursen først mot Nössemark og så sørover. Ca 3 mil før vi kom til Ed, tok vi av mot Tresticklans nasjonalpark og fant parkeringen som ligger på et sted som heter Råbocken.
Det var fler enn oss som tok turen i dag, og vi hørte både tysk og italiensk underveis (ei dame sa Ciao Bella da Nairo “vinket” til henne 😉 ).
Vi gikk hovedsaklig på herlige skoggstier, akkurat sånn Nairo og jeg liker det. Innimellom var det veldig vått og leirete i stien, men turstøvlene våre taklet dette helt fint. Det var også en del myrområder, og da hadde flinke sjeler lagt ned mye jobb for at vi skulle komme tørskodd over:
Vi gikk også forbi noen vann, og man kan ikke annet enn å bli forelsket i norsk og svensk natur når man har utsikt som dette:
I naturreservater er jo alt fredet, inklusive døde trær. Og når jeg ser “skulpturer” som dette, er jeg veldig glad for fredningen:
Siden jeg titt og ofte stopper opp for å ta bilder, havner Eileif og Nairo ofte et stykke foran meg. Og da er det spesielt godt for et mammahjerte å se at lille vakre stopper opp og ser etter meg:
Plutselig var riksgrensa der, og akkurat som på toppen av Elgåfossen (den fossen vi tok bryllupsbildene ved), så kunne vi her bokstavelig talt stå med ett bein i hvert land:
Som nevnt kan man ta turen til Budalsvika fra norsk side også, da er det ca 11 km hver vei. Fra svensk side og til Halden er det ca 3 mil, og det var en tur som de brukte et par dager på i gamle dager. Da var det stort å få dra til byen med noe smått de kunne selge, så de kunne kjøpe med seg andre nødvendigheter hjem. Denne ruta ble også brukt under 2. verdenskrig:
Selvfølgelig ligger det en cache ved hytta, og den ble raskt funnet og logget. Hytta ligger ganske inneklemt til, ikke noe utsikt å snakke om:
Og midt i solsteiken fyrte vi opp stormkjøkkenet og grillet oss pølser til lunsj:
Midt i “sittefirkanten” dere ser bak og til høyre for Eileif, var det laget til en stor bålplass med lokk. Vi kunne så absolutt ha grillet pølsene der istedenfor, men det var lettere å bruke stormkjøkkenet denne gangen. Nairo fikk både tyggepinne og kald pølse, så han koste seg han også 🙂
Og det var ikke bare mens vi spiste at Nairo koste seg. Som vanlig var han i storform under hele skogsturen, og det er virkelig synlig på han:
Han fikk en flis i den ene bakpoten i går, så vi var litt usikre på om vi ville gå så langt med han i dag, men han sluttet å halte raskt i går etter at Eileif fikk ut flisa og det sluttet å blø, og han har ikke vist noen tegn til ubehag i dag, heldigvis.
Arkas var ikke noe flink til å drikke vann da vi var på turer, jeg måtte helst ha med i flaske til han. Vi har selvsagt med vann til Nairo, men han er veldig dyktig til å finne vann selv. Og når man har en hel innsjø å ta av, da er det ihvertfall ikke vanskelig 🙂
Tilbake i bilen, kunne vi fastslå at vi hadde brukt 4 1/2 time totalt. Endomondo viser at turen var på 8,33 km, og gåtiden var 2 timer og 45 minutter. Jeg prøver nemlig å være flink til å pause Endomondo når jeg ikke går, og da får jeg litt mer nøyaktig gåtid.
Dette var en fantastisk fin tur, og jeg vil anbefale den til alle som er i området. Terrenget gikk litt opp og ned, men det er absolutt overkommelig så sant du ikke har det travelt og samtidig ikke er i toppidrettsutøverform. Man skal jo kose seg på tur, og om man stopper for hver andre meter i en stigning, så er det faktisk lov!
Nå i kveld har vi kost oss med biff (takk og lov for Kiwis helgetilbud, billig og god biff!), pestopoteter og bernaise, og nå er det 71 grader nord snart. Har ikke denne dagen vært perfekt, så vet ikke jeg!
Del dette på:
