Trestikkehuken
Når det er mye skiskyting og langrenn på tv, sliter jeg med å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Skal jeg la sofaen sluke meg og følge våre flinke utøvere, eller skal jeg komme meg ut på tur selv, og kose meg med natur og snø og en lykkelig hund? I dag klarte vi å kombinere begge deler, og ingenting er bedre enn det!
Det har snødd jevnt og trutt her denne uka. Det er ikke så mye som ligger, men nok til at det sikkert er skispor både her og der (og jeg er ikke noe glad i gå på beina der der er skispor, jeg går heller ikke på ski), og det er heller ikke spesielt moro å gå tur i 10-15 cm snø. Jeg satt derfor i går og tittet på kart og prøvde å finne ett eller annet aktuelt sted, og øynene mine fant et tjern som heter Trestikket, som ligger ikke langt fra lysløypa på Prestebakke. Etter en prat med R og C på formiddagen i dag, hvor de bekreftet at det burde gå fint å gå her, satt vi kursen i den retningen. Kjørte inn fra hovedveien, og parkerte i et kryss der veien gikk både videre rett frem og mot høyre, dit vi skulle gå. Veien var brøytet så langt vi kjørte, men ikke i retning tjernet, men det var kjørt med bil der, så vi hadde spor å gå i:
Vi kom etterhvert til en slette med god oversikt, og da lot vi Nairo springe løs litt. Da veksler han mellom å løpe fort-fort-fort:
og å gå og snuse litt i skogen langs veien:
Vi så ekstremt mye dyrespor her, klarte ihvertfall å identifisere elg og rådyr, og så tror vi at vi så revespor. Og med tanke på at Nairo gikk med nesa i bakken mesteparten av veien, tror jeg det kan love godt for videre sportrening.
Det tok ikke lang tid før vi kom frem til Trestikket, og med ei sol som såvidt brøt gjennom det tynne skylaget, var det virkelig vakkert her i dag!
Vi visste at det skulle finnes en gapahuk her, men vi fant ingen naturlig sti, så vi tuslet rett gjennom den åpne skogen og mot vannet, og fikk fort øye på gapahuken. En koselig liten gapahuk som har fått navnet Trestikkehuken, og som ifølge skiltet vedlikeholdes av Bøkevangen (der vi hadde bryllupet):
Og med denne utsikten fra åpningen i gapahuken, er det ikke rart at den blir brukt ofte:
Det var til og med en liten utedo med hjerte i døra der 🙂
Dette var ikke en lang tur, bare ca 3,1 km fra bilen og tilbake. Men det var virkelig fint her, og selv om det var kaldt (-10), var det nydelig å bevege litt på seg i den forsiktige vintersola. I tillegg var vi hjemme i tide til å se skiskyting, og mer perfekt lørdag skal man lete lenge etter 🙂
14 Comments
Ellen
Ååh, det så fint ut der. Og Nairo da, flotte hunden sin det <3
Kjersti
Ellen: Det var veldig fint der, ordentlig idyllisk. Tusen takk <3 Må si meg enig 🙂
Tove
Så fint det er hos dere nå 🙂 Og bilde av Nairo fra siden er jo bare vakkert!
Jeg for min del så på snøen, skiløypene og finværet og følte meg fristet, men greide å stå imot 😉 Godstolen og tv-sporten vant, helt klart! Men vi gikk på ski om kvelden da 🙂
Kjersti
Tove: Ja, det hjelper så absolutt! Som du ser på dagens utsikt-bilde, er det ikke nok snø til å dekke jordene, men sånn uti skogen er det absolutt vakkert nå. Tusen takk! Hadde flaks med det bildet, han beveget seg sakte nok til å få tatt et bilde uten at det ble uklart 🙂
*ler* Da var du jo flink allikevel da, selv om godstolen vant først 🙂 Ble en liten tur på Nairo og meg i dag, men jeg lengter tilbake til Trestikkehuken og sånne steder 🙂
Heidi
Så morsom en tur med mye spor, hundene bruker mye energi på slik, så det blir “gratis” trening.
Det var flotte bilder av Nairo, ikke bare bare å ta bilder av noe i bevegelse 🙂
Og så flott å se snøen i skogen, så langt ut i februar er det veldig greit med vinter, for nå er det snaart vår 😉
Kjersti
Heidi: Ja, det var perioder hvor Nairo virkelig var på elgjakt, han var kjempeivrig! Morsomt å se på, og som du sier, så er det ekstra trening for de og ekstra hjernetrim.
Takk! Jeg prøver å finne ut av hva slags innstillinger som skal til for å få tatt fine bilder av han i bevegelse, men jeg tør ikke begi meg innpå helt manuelle innstillinger.
Ja, et par måneder til, så tenker jeg det begynner å spire i bedene her. Blir vel lupiner det tenker jeg 😉
Kristine
For ett fantastisks sted. Veldig idyllisk med denne gapahuken synes jeg. Må nok bli flinkere til å utforske nærområdet litt, og finne flere perler!
Nairo er en flott kar 😉
Kjersti
Kristine: Det er veldig fint å finne steder å gå til som ender i en gapahuk, da vet man at man kan sitte i ly, og mest sannsynlig er det en fin utsikt der også 🙂 Å gå tur på ukjent område er faktisk veldig moro 🙂
Tusen takk, det synes jeg også 🙂
Carina Josefine
Der var det navnet igjen, ja… :p
Ser ut som Nairo nyter å springe løs! Hvilke hund ikke det? 🙂 Igjen slår et meg hvor flink du er til å finne flotte turområder!
Kjersti
Carina Josefine: *ler* Dere har totalt ødelagt det navnet for meg :p
Sant det, alle hunder nyter å springe løse 🙂 Jeg er så lei av alle de vanlige turene våre at det er en drøm å oppdage nye perler! Nå skal jeg gjøre det jeg kan for å finne en runde på totalt 5-6 km, og så gå inn for å ikke bli lei den 🙂
Siv Anita
For et vakkert turområde… kjenner jeg må hive innpå med “svartsjutablætta”!!! 🙂
Kjersti
Siv Anita: Det må da finnes en eller annen skogsvei som er brøytet/oppkjørt som du kan gå tur i også? Men ja, det er vakkert der, ingen tvil om det 🙂
camilla
vakre vinter-bilder! 🙂 det er jo veldig vakkert med alt det hvite da. Men for å være ærlig, nå venter jeg mest på bar asfalt jeg 😉
Kjersti
camilla: Tusen takk! 🙂 Bar asfalt kommer nok om en måneds tid tenker jeg 🙂 Og det er like fint å gå tur da, med alt det grønne istedenfor alt det hvite 🙂