Tur helt til Drøftetrauet

Husker dere dette innlegget fra mars i år, hvor Nairo og jeg forsøkte å finne Drøftetrauet, men mislyktes? Vel, i dag fant Eileif og jeg ut at vi kunne gjøre et nytt forsøk. Vi hadde egentlig ikke planlagt noen tur i dag, men siden D dro til en kompis i går for overnatting og skal være hos sin mor i dag, var det like greit å komme seg ut en tur.

Vi parkerte på samme sted som jeg gjorde sist, og la i vei. Noe få steder langs denne turen er det myrområder, og der det er myr, vokser det gjerne myrull (klikk på bildet for å faktisk kunne se myrullen):

Vi gikk også forbi noe som har vært et hus en eller annen gang:

Det ligger jo et gammelt steinbrudd her, så jeg antar dette kan ha vært et hus for de som jobbet der, så de skulle slippe å gå lange avstander for å komme til og fra jobb.

Absolutt mye vakker natur, og det vakreste på dette bildet er jo gutta mine 🙂

Plutselig så var bare Drøftetrauet der!

Det var ikke mer enn ca 300 meter fra der Nairo og jeg snudde sist, så jeg føler meg litt snytt nå. Men det var utrolig vakkert der, helt stille og bare å nyte. Vannet går videre mot høyre bak den ørlille odden dere ser.

Været i dag er litt kjøligere enn det har vært i det siste, men det var absolutt varmt allikevel. Nairo vet godt hvordan man slukker tørsten:

Men han feilberegnet hvor bratt det var, og fikk seg et ufrivillig bad:

Han var lettere panisk i noen sekunder, men bare han fikk roet seg litt, kom han seg fint opp igjen 🙂

Vi tok oss selvsagt en pause ved vannet. Nairo er ikke helt sikker på hva pauser er, så han satt igang et raptusanfall. Og da er det veldig vanlig at han ser spinnvill ut, spesielt når raptusanfallet inneholder kongler 😉

Men han kan også være vakker, når han bestemmer seg for det 😉

Pinner er litt lettere å få tak i i vannet enn hva kongler er:

Og selvsagt kom det et raptusanfall på vei tilbake også, pinne fungerer fint på land også 🙂

Absolutt en fin tur i ikke altfor varmt vær, og sikkert en tur vi tar fler ganger. Da bør vi finne et annet sted å parkere, for det var ikke det jeg vil kalle god plass der.

Heidi har ved et par anledninger blogget om Endomondo. Jeg lastet ned app’en for en liten stund siden, og testet den for første gang i går, da jeg gikk lysløypa på Prestebakke. Jeg vet hvor lang løypa er og jeg tittet også på klokka for å kontrollere tiden, og Endomondo leverte ganske så nøyaktig. Laget meg også en konto på nettsiden, og når man får statistikk på noe, er jeg jo generelt ganske så glad 😉 Så app’en tikket og gikk på turen i dag, og jeg kan utifra den (det som ble lastet opp til min profil på nettsiden) lese at vi gikk 4,28 km, vi brukte 1 time, 14 minutter og 26 sekunder (jeg satt app’en på pause mens vi hadde pause ved vannet), at gjennomsnittsfarten vår var 3,5 km/t, og at jeg kvittet meg med 232 kcal (de har kommet tilbake etter at vi kom hjem, må jo ha sjokoladebelønning 😉 ). Jeg kan også se et kart hvor der vi gikk har blitt merket, og jeg kan også se hvor lang tid vi har brukt pr km. Moro!

Det jeg ikke liker så godt, er at app’en bruker GPS’en på mobilen. Det går jo på datatrafikk, noe som koster penger. Men jeg har en mistanke om at jeg kommer til å bli hekta, og at denne blir brukt på slike turer her i landet. Nekter å slå det på i Sverige, da blir jeg jo ruinert. Og så er man jo avhengig av å ha tilgang til å lade opp mobilen i ny og ne, for det går jo litt strøm.

Kos dere med de siste timene av 2. pinsedag! I morgen er det tilbake til hverdagen igjen, lyspunktet er at det blir en 4-dagers arbeids-/kursuke 🙂

{minsignatur}