Tur til Färgelanda
Dagene etter bursdagen min har gått unna fortere enn jeg har klart å si overbuljongterningpakkmesterassistent. Jeg jobber med å søke på jobber (for det er en jobb i seg selv), jeg styrer her hjemme, og om fredag var E og jeg og så Riverdance i Brygga kulturhus. Jeg tror jeg har sett alle forestillingene av Riverdance og Lord of the Dance i Oslo Spektrum og Oslo konserthus de senere årene, og det var ordentlig deilig å slippe å dra helt inn dit om fredag. Det ble jo naturlig nok en mindre oppsetning her i by’n, men det gjorde ingenting. Med plasser nesten midt foran scenen på 2. rad hadde vi strålende utsikt, og ved to anledninger hadde jeg en danser 20 cm til venstre for meg. Fabelaktig forestilling, jeg går aldri lei 🙂
Teoretisk sett har vi fremdeles muligheten til å nå 200 cachefunn i år også, sånn at vi når totalt 400. Og i går dro vi ut for å komme nærmere det målet. Turen gikk nedover mot Färgelanda i Sverige.
Vi startet med Järbo kyrka, en nydelig liten steinkirke.
Jeg ble spesielt fascinert av at kirken hadde vinduer i nesten alle fasonger, en morsom liten detalj.
Som vanlig blir det gjerne til at E leter etter cachen mens jeg går rundt kirken og titter når vi er på jakt etter kirkecacher. Jeg anser ikke meg selv for å være personlig kristen, men det er uansett noe spesielt vakkert med kirker generelt sett.
Vinnsäter Hembygdsgård var neste stopp, og her var det veldig moro å se taket på bygningene. Kan ikke huske jeg har sett sånt før!
Cachen ble greit funnet, og vi var så absolutt fornøyde med starten på dagen.
Cachen Karl XII:s väg hadde vi spesielt lyst til å finne, siden denne veien også går forbi her i traktene vi bor. Men selv om vi tittet både høyt og lavt, var ikke denne cachen å finne noe som helst sted. Vi er ikke glad i å logge DNF’er, men må vi, så må vi.
Välkommen till Färgelanda # Nord ble så logget enkelt og greit, før vi dro videre til Gamla Stenbron.
Her var det absolutt ingen steinbro igjen i det hele tatt, men det var jo tydelig at det hadde vært en der. Cachen ble uansett funnet og logget. Moro å bli tatt litt vekk fra nåværende hovedveier for å se hvor veiene har gått tidligere!
Neste stopp var Ragnerudsbadet. Nå kunne jeg sagt at E her har strake veien for å ta seg en dukkert, men det ville være å lyve 😉 Han har nok heller en cache i sikte, og etter litt leting fant vi den også.
Tittet oss litt rundt på området, og selv om det ikke var stort, var det utrolig vakkert, og vi kan godt se for oss at det er fullt av mennesker her på sommeren. Bare se på bildet under her:
Vi dro videre til Kroppefjäll # Vägminne, en grei cache. Men hvorfor det finnes et veiminne midt ute i ingenmannsland, fant vi aldri ut.
Genevi og Högsäter kyrka ble også funnet greit.
Tingskullens gravfält var neste stopp. En enkel og grei cache, men gravfeltet var ikke spesielt spennende. Nairo var fornøyd med å få strekke litt på beina ihvertfall. Han er mindre og mindre redd på nye plasser, og det er ordentlig godt å se!
Färgelanda TB-Hotell var en enkel sak uten en eneste TB eller Coin. Ödeborgs Kyrka var også grei, men her glemte jeg å ta bilder dessverre. Ödeborgsfjället # 2 og Ödeborgsfjället # 3 krevde litt leting, men ellers greie cacher langs en stille skogsvei. Mobrundan #1 måtte vi lete lenge etter, men under mose skal man finne 🙂
Hällristningen var også en enkel cache, men vi så ikke en eneste helleristning. På Lelången # 8 – Bratteforsfallet måtte vi logge en DNF, vi ga opp og lete når vi oppdaget at en mann sto og glante veldig på oss. Ödeborgsfjället # 5 og Ödeborgsfjället # 6 var også greie cacher, mens Välkommen till Färgelanda # Öst var en god drive-in. Gamla vägen var ved en nydelig liten bro over en liten elv, og på Blanketorpet følte vi at vi gikk inn i noens hage, men dette var vel også en type bygdegård, som de har så mange av i Sverige.
Ekarna vid Assarebyn gledet jeg meg til, for det er få ting som er så majestetisk som store, gamle eiketrær. Men jeg ble skuffet. Eiken på bildet var den eneste riktig store, resten var da store nok de også, men ikke av en imponerende dimensjon.
Men det som alltid fascinerer meg med eiketrær, er at de som regel er hule, og denne var ikke noe unntak. Er det normal oppførsel for en eik å bli hul når den blir gammel, eller er det da noe galt med de?
Lots hustru og Färgelanda Kyrka ble også funnet greit, og jeg glemte nok en gang å ta ut kameraet ved denne kirken.
Siste stopp for dagen var Dungen. Her bor cacheeieren like ved cachen, men siden det var to hus i nærheten, visste jeg ikke hvilken vei jeg skulle vinke. I tillegg har cacheeieren en bobil med registreringsskilt med sitt cachenavn på, og bobilen er selvsagt en TB 🙂
Med 24 funn og kun 2 DNF sa vi oss fornøyde og satte kursen hjemover. Lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen med Skal vi danse på tv’n, og med vissheten om at vi nå bare mangler 55 cacher for å nå målet vårt. Fremdeles mulig å klare det, men da bør det gjøres før snøen kommer.
{minsignatur}
7 Comments
camilla
spennende med de cachene.Hvordan er det, ligger de fleste på steder det er verdt å få med seg? Eller er det helt vilkårlig. Kan hvem som helst legge ut cacher, eller er det noen som gjør det? Mål på 200..? Er det en form for konkurranse? helt blank på det her jeg;)
Tvers over veien for svigerforeldre ligger det et eller annet. Stopper alltid folk rett ved, og går og roter og titter ned i bakken, før de finner noe ved en lyktestolpe. Er det det samme? Den cachen ligger jo grimsrødhøgda, ikke noe særlig spennende der rett veien eller? 🙂 god søndag! 🙂
Kjersti
camilla: Cacher kan ligge hvor som helst. Midt i byen, ved helleristninger, ved gamle boplasser, midt ute i skogen, ved turhytter, ja hvor som helst. Alle kan legge ut cacher, men man må være registrert på geocaching.com (helt gratis). Og så anbefales det (og jeg er helt enig) at man skal ha funnet en del cacher før man legger ut selv, slik at man vet hvordan det bør gjøres og ikke gjøres. Det finnes også retningslinjer for hvordan å legge ut en cache, slik som at man ikke skal legge en cache inne på en kirkegård eller i en kirkegårdsmur, at man skal ha tillatelse fra grunneier osv.
Bor svigerforeldrene dine ikke langt fra malerbutikken/krysset ned mot Oskleiva? Det er en cache i det området der, like ved en strømstolpe ja 😉 Den cachen er en del av en serie cacher rundt i byen, så nei, det er ikke noe særlig spennende der. Men noen cacher er egentlig bare for å finnes, andre cacher er mer opplevelser.
Min kjære og jeg begynte med geocaching i januar i fjor, og klarte innen årsskiftet å finne 200 cacher. Da fikk jeg for meg at jeg vil finne 200 cacher pr år. En viss form for konkurranse kan det være, men det bestemmer man helt selv. Noen vil gjerne finne flest mulig, andre vil helst få så mange FTF’er som mulig, dvs at man er First To Find en ny cache. Noen vil finne cacher i så mange forskjellige land som mulig, noen vil finne alle i et bestemt fylke osv. Men det er ingen offentlige konkurranser.
Gå inn på geocaching.com eller gcinfo.no. Sistnevnte er en norsk infoside om geocaching, den første er den offisielle siden. Anbefales på det sterkeste, da får man et mål når man går tur, og det er kjempemoro for barna når de blir litt større enn din tulle, for det ligger ofte bytteting i cachene, og da gjerne barneleker av alle slag. Regelen er at hvis du tar en bytteting ut av en cache, må du legge tilbake noe med lik eller høyere verdi. Og det går an så lenge gjennomsnittsverdien på en bytteting gjerne er en tier 🙂
Langt svar dette, men som du sikkert skjønner, er geocaching noe vi synes er utrolig moro 🙂 Bare spør hvis du lurer på mer, jeg hjelper gjerne til! 🙂
Carina Josefine
Hvor mange slike chacher finnes i Norge? Finnes det kart hvor man kan se alle?
Kjersti
Carina Josefine: Jeg er litt uskker på hvor mange det finnes i Norge, men hvis du registrerer deg gratis på geocaching.com, så kan du se kart der over alle cachene i hele verden, hvis du vil 🙂
camilla
rett ved veien mener jeg.
camilla
oki 🙂 da skjønner jeg litt mer. Får gå inn på de sidene, høres jo litt gøy ut 🙂
Ja det er den cachen, hehe. De lurte en stund på hva folk gjorde rundt den stolpen. Til Jørn gikk bort og fant en slags mottaker, eller hva det var. 🙂
Kjersti
camilla: Det er kjempegøy! Ingen som sier at man skal ta mange og dra ut ofte, man tar en tur når man har lyst. Bare husk at man skal være forsiktig med å ta frem cachene når andre er til stede, for det er alltid en mulighet for at ikke-cachere (eller mugglere som de kalles, samme ord som går igjen i Harry Potter-bøkene, hvis du har lest de 🙂 ) kan se hva du gjør og dermed ødelegge eller fjerne cachen.
Det finnes mange app’er til mobiltelefoner man kan bruke, men vi bruker en vanlig GPS. Går inn på geocaching.com, finner den eller de cachene vi vil finne, noterer ned litt info, hint og slikt, overfører koordinatene til GPS’en og drar så ut. Alle cacher inneholder minst en loggbok, og den skal man skrive datoen for funnet og brukernavnet sitt (det du har registrert på geocaching.com) i. Når du så kommer hjem, logger du funnet ved å gå inn på cachesiden på geocaching.com igjen og velge log your visit.
Ingen mottakere, kun en eller annen form for boks (alt ifra mindre enn et fingerbøl til så store som overhodet mulig) med minst et papirark i 🙂