Valpeglede gir mammaglede

Mellom opphengig av to maskiner med klesvask dro vi tidligere i dag ned til badeplassen i Svingen en tur. 2 minutter å kjøre og 2 minutter å gå fra parkeringsplassen og bort til stranda. Har vist dere bilder derfra før, det er der vi ser baksiden av kirken “vår”.

På en cachetur tidligere i år så vi jo at Nairo ikke var redd for vann. Dette må vi selvsagt bygge videre på, og det var hele hensikten med dagens “tur”. Og selv om det er litt kjøligere i været i dag enn i går, så er det absolutt en varm dag. Her kommer et bilderas fra en koselig time.

Vi starter med å gjøre oss litt kjent i gresset:

Og så må vi jo kjenne på vannet før vi kaster oss uti:

Iiiiik, det var kaldt!!!

Måtte bare undersøke noe her borte skjønner du 😉

Ja, jeg kan stå på to bein og nesten ramle bakover 😉

Til vår store overraskelse oppdaget vi i dag at vi har fått oss en ubåt:

Sitter her og tygger litt på pinnen, jeg:

Hey, hvem kastet pinnen min???

Næmmen, hvor ble det av pinnen da?

Jeg måtte jo også uti, men pysete som jeg har blitt med årene, greide det seg fint med å vasse. Vinterbleike legger i brunt vann er ikke spesielt pent, men jeg har ihvertfall dokumentert at jeg var uti 😉

Nairo ga seg ikke, og vi hadde ingen intensjoner om å stoppe han:

Og som de fleste andre hunder, må han på land og riste seg litt av og til:

Nok et bevis på at det er en kenguru vi har fått oss, han har jo ikke et eneste bein i bakken:

Han fikk noen springeraptuser innimellom, og da går det unna i svingene. Bare flaks at jeg fikk knipset et bilde som ikke bare ble uklart:

Vakre gutten er helt klart klar for mer!

Sa du noe, mamma?

Vakre gutten med “paraplyer” på snuta:

Det gjør så absolutt et mammahjerte glad å se så mye valpeglede. Da vet man at man gjør noe riktig, og når man så kommer hjem og ser en totalt utslitt pelsdott strekke seg ut på gulvet og sove en god stund, vet man med ennå mer sikkerhet at man gjør noe riktig.

Bildene kan dere også se her.

{minsignatur}