Lørdag og søndag – Norge på tvers

Lørdag og søndag – Norge på tvers

Lørdag morgen kom, og vi sto opp etter en ikke altfor god natt. Jeg sov og våknet om hverandre, Siv Anita hadde frosset gjennom hele natta, og det gir ikke akkurat kvalitetssøvn. Vi bestemte oss for å la teltene stå, og også legge igjen noen få ting vi ikke trengte, slik at vi kunne bære litt lettere på turen mot grensa og tilbake.

I vei la vi. Hellemobotn lå stadig lengre og lengre bak oss, og nå kunne vi bare såvidt skimte fjorden:

Oppover gikk det fortsatt, men vi var fortsatt heldige med at det ikke kom stort med nedbør. Noen ørsmå skurer i ny og ne, men ikke noe mer, takk og pris.

Pauser måtte vi også ha, og denne store steinen fungerte perfekt som levegg:

Som dere ser, lå tåka tett på fjellene over oss, men den trakk aldri helt ned til oss.

Hvis dere går inn på det første innlegget jeg skrev om Norge på tvers-turen, kan dere et stykke ned se et bilde fra da den første gjengen i Ingen Grenser var i disse traktene. På bildet står de på en stein som kalles Kanonen, den stikker ut over Hellemojuvet, og det er ca 230 meter rett ned. Det var hit Siv Anita og jeg nå kom, og spenningen var stor på om vi klarte å komme oss ut på Kanonen. Jeg la meg ned på fjellet bortenfor mens Siv Anita gikk i retning Kanonen, og selv der jeg lå, var det fryktelig langt ned!

Ut på Kanonen kom hun!

Og jeg tenkte at høydeskrekk fikk være høydeskrekk, så jeg tok med meg kameraet mitt og prøvde selv. Og jeg kom meg utpå jeg også!

Utrolig stolt av oss som klarte det, men jeg merket høyden godt i beina, og visste godt at jeg ikke kunne ta ett skritt til. Så helt ut kom jeg ikke, men det var absolutt ikke målet.

Ser dere igjen i det første innlegget jeg skrev om turen, så ser dere bilde av en torvgamme. Denne var nå neste stopp, og heldigvis har samene som eier området og som på frivillig basis drifter og vedlikeholder gamma satt opp skilt fra T-merkingen og mot gamma. Og den var lett å finne!

Et fantastisk byggverk som består av ei ramme av trestokker innerst og torvblokker ytterst. Over deler av gamma hadde de lagt et nett for å holde torven på plass. Rundt på utsiden var det to små fiskevann, det var vedstokker (ikke lov å hogge fra den lille skogen som var der, da tilveksten av trær var veldig lav), og det var også en liten utedo.

Inni gamma var det veldig hjemmekoselig:

Klokka var nå litt utpå ettermiddagen, så vi fyrte opp i svartovnen og lagde oss mat og noe varmt å drikke. Samtidig fikk vi tørket en del klær og fikk ordentlig varmen i oss. Det hang en gradestokk i gamma, og den viste kun 5 grader ute, så noen sommertemperatur var det absolutt ikke.

En stund etter at vi la i vei igjen, ser vi en liten innsjø, og at T-merkingen fortsatte på andre siden av den. Jeg lurte på hvordan i alle dager vi skulle komme oss over der, og plutselig sa Siv Anita at hun så “broen”…

Hennes fjellstøvler tålte så absolutt å komme noen cm under vann, men mine vinterstøvler ville ikke tåle det. Her var jeg veldig klar for å gi opp…men det hadde blitt et så stort nederlag og en så stor skuffelse at jeg bet tennene sammen, tok av meg støvler og to par sokker, brettet opp regnbukse, fleecebukse og superundertøy, og uti bar det:

Jeg mistet følelsen i føttene etter 3 skritt, men Siv Anita kom like bak meg, og så snart vi kom på land, satt hun igang med å tørke og varme føttene mine mens jeg fikk dratt på meg sokker og støvler igjen. Og jeg må si jeg følte meg ennå mer som ei “villmarksjente” etter å ha klart det! :) 10 minutter etterpå var varmen og følelsen tilbake i føttene, takk og pris :)

En liten stund senere kom vi til nok et sted vi måtte vasse over. Her var det ikke mer enn halvannen/to meter over, men mye sterkere strøm, og litt dypere til den ene steinen vi kunne trå på. Så her gikk Siv Anita over i sine støvler, kastet de tilbake til meg, og jeg gikk litt lengre bort i elva, hvor det var grunnere vann. Så slapp vi ihvertfall å bli kalde på beina, noen av oss :)

Kl. 1855 nådde vi målet, Svenskegrensa!

En helt fantastisk følelse å ha klart det!!! Da hadde vi gått totalt 13,5 km og vi befant oss på 566 meter over havet. Det var helt flatt den siste kilometeren eller to. Jeg aner ikke hvordan jeg regner ut stigningsprosent, men jeg skal love dere at det var bratt i de verste partiene! Men uansett: Gratulerer til oss som klarte det!

Så var det bare å snu og sette kursen tilbake samme vei som vi var kommet. Gamma gikk vi ikke innom på vei tilbake, nå var målet å hente teltene og det som var inne i de, og så komme oss lengre ned mot havet for å få litt bedre nattetemperatur. Teltene sto heldigvis der vi forlot de, men på dette tidspunktet hadde vi fått regn, så det meste var jo vått og fuktig.

Vi pakket sammen. Siden det var overskyet og regn, var det ikke akkurat dagslys på denne tiden av kvelden. Og når vi kom til dette partiet (pluss et tilsvarende like etterpå), var vi ikke særlig høye i hatten (beklager elendig kvalitet på bildet):

Dessverre kommer ikke hellingen på fjellet ordentlig frem på bildet, men fjellet skrånet nedover både foran oss og til høyre. Vi skulle gå direkte på det glatte fjellet til venstre og inntil kjettingen, og aller helst holde oss på beina for å unngå å slå oss ihjel. Disse partiene var tunge å gå opp, men de var mentalt helt forferdelige å gå ned under de forholdene vi hadde. Lykken var stor da vi kom helskinnet ned fra de, og bare hadde “vanlig” nedstigning igjen.

Klokka ble sent, men så fort vi kom til den første av de to elvene, satt vi opp teltene og slo oss til ro. Dette var i myggland (regn, elv, skog), så vi tok i bruk det vi hadde for å holde de unna:

Den siste halvtimen før vi campet, var jeg så sliten at beina mine bare ristet, så selv om jeg ikke lå veldig godt den natta, så sov jeg ihvertfall bedre enn jeg hadde gjort natta før. Totalt gikk vi 18,06 kilometer på lørdagen, og det er det lengste jeg noensinne har gått på én dag!

Søndagen kom, og vi startet dagen med noe varmt i koppen og litt frokost. Været hadde snudd, og vi hadde sol mesteparten av turen ned mot Hellemobotn. Båten skulle ikke gå før kl. 1445, så vi hadde all verdens tid for de siste 2,13 kilometerne, og bare 60 høydemeter ned.

Vi stoppet på en utkikksplass like over Hellemobotn, og der møtte vi en av samene som bor der på sommeren. Han fortalte oss masse om området og gamle tradisjoner, blant annet at fjellene rundt oss var hellige fjell fra gammelt av, og at de ble brukt i forbindelse med offerhandlinger i gamle dager. Utrolig moro og spennende å få høre om alt dette!

På vei ned møtte vi et følge vi hadde møtt tidligere. Nå var de redusert fra 4 til 3, og de fortalte at en av de hadde skadet ankelen, så de hadde fulgt han ned til kaia for at han skulle få tatt båten utover og komme seg til lege. Vi møtte også et annet par som hadde vært på tur i 9 dager, og som nå skulle ta båten ut og dra videre til Fauske.

Vel nede i Hellemobotn hadde vi masse tid til overs, så vi tok oss en rusletur rundt for å titte litt. En utrolig vakker plass!

Vi kom også i prat med han som hadde skadet ankelen sin, han het Charles og kom fra Texas. Turen han var med på var gjennom en organisasjon som tilbyr turer innenfor teamlederskap i villmarken, og de hadde vært ute i 4 uker! Pratet med han helt ut til Drag og sørget for at han kom seg videre med taxien som sto og ventet.

Totalt på selve gåturen gikk vi 24 kilometer. I tillegg er det jo sånn at stigninger ikke bare går oppover, men det går litt opp og ned. Og ifølge GPS’en gikk vi totalt 982 høydemeter, noe som jo nesten er dobbelt så høyt som vi var da vi var ved grensa. Med tanke på at jeg bor i et flatt fylke, er det jaggu ikke noe rart jeg var sliten! :)

Vi pakket oss inn i bilen og satt kursen sør- og østover til Sulitjelma. Der finnes det en ny Turistforeninghytte som vi hadde sett oss ut, ikke minst fordi de reklamerte med at det var dusj der! Det var det dessverre ikke, men de hadde varmtvann og panelovnene sto på hele året, så det var en kjærkommen avveksling til telt og fuktige soveposer. Ren luksus, faktisk! :)

Hadde ikke fjellene rundt oss vært så høye, hadde jeg kunnet få sett midnattssola denne kvelden:

Men det gjorde ikke så mye at sola forsavnt bak fjellet, jeg var bare glad for at vi hadde fullført målet vårt, og i tillegg både kommet oss ut på Kanonen og fått sett gamma.

Siste del av turen kommer i morgen :)

{minsignatur}

13 Replies to “Lørdag og søndag – Norge på tvers”

    1. Kari: Takk for det :) Bare hyggelig å kunne dele med dere, hyggelig for meg å vite at dere koser dere med å være med :)

    1. Spek OG tøff! Stilg med den brua under vannet da :-) Men jammen er dere tøffe med så mye vassing. Du kan trygt kalle deg villmarkens sønn (datter) nå :-) Og gå ned sånne bratte glatte fjell er ikke enkelt og moro.

      1. Tove: Tusen takk! :) Ja, det var absolutt stilig med brua under vann, men det var fytterakkern så inn i granskauen kaldt! Hmmm…burde kanskje få meg et visittkort med Villmarkens datter på? ;) Nei, den nedstigningen var helt forferdelig. Hadde nok vært ille uten regnet også, men det at fjellet var glatt gjorde det rimelig nervepirrende og psykisk utmattende.

  1. Åååh, det ser ut som en FLOTT tur det der! Og du er beintøff, altså! Både elvekryssing og bratte skråninger, det er ikke bare bare! Og utrolig lurt å legge fra seg endel bagasje (og ikke minst teltene) når man har muligheten til det, gjør det litt mer komfortabelt (:

    Gleder meg til siste del! Håper den kommer før jeg drar uten allfarvei (hytta i valdres) i en ukes tid ;)

    1. Ellen: Det var så absolutt en flott tur! Men jeg er litt glad jeg ikke hadde med Nairo, det hadde blitt for tøft både i stigningene, i nedstigningene og i elvekryssingene.
      Vi var veldig glade for å slippe teltene mesteparten av lørdagen, og det er jo litt lettere å bære tungt nedover enn oppover, synes ihvertfall jeg :)
      Skal gjøre mitt ytterste for å få blogget siste del i morgen en eller annen gang, det eneste jeg kan love er at det ikke blir på formiddagen. Uansett: god tur til Valdres og alle de andre stedene dere skal i ferien :)

  2. Flott!!!

    Undervannsbru er tøft!

    Kjente jeg ble svimmel bare av å se på bildene dine fra Kanonen og Hellemojuvet, jeg er veldig “pinglete” når det gjelder slik.

    Gratulerer med bra gjennomført :)

    1. Heidi: Takk! Undervannsbru er tøft når man ikke trenger å gå på den ;)
      Jeg vet jeg var centimetre unna å stivne totalt, både når jeg lå på magen og knipset bilder av Siv Anita utpå Kanonen, men også når jeg var utpå Kanonen selv. Jeg er ekstremt redd høyder selv (selv gardintrappa kan være en utfordring), så jeg er superstolt over det vi faktisk klarte!
      Tusen takk :)

  3. Hellomoljuvet ble jeg jo helt svimmel av og se bildet. Så tøffe dere som kom dere ute på Kanonen! ;)
    Og kan tenke meg det var deilig å komme i den same-hytta lørdag kveld. Tørt, varmt og godt :)
    gratulerer med å ha gått Norge på tvers Kjersti! :)

    1. camilla: Vi er kjempestolte av oss selv, og det var fryktelig langt ned!!! Selv om vi ikke hadde nådd grensa da vi var i gammen, var det veldig godt å få varmen i kroppen, tørket litt klær og få i seg noe å spise :)
      Tusen takk :)

Comments are closed.