• Ikke helt min sommer

    Lenge mellom hver gang jeg er innom her, men årsaken er ganske grei. Det har vært (og er) altfor varmt til å gjøre noe som helst, og jeg kan ikke forestille meg at det er interessant å lese om at jeg nesten befinner meg i flytende tilstand hver eneste dag. Tordenværet om søndag gjorde at det har vært litt færre varmegrader de siste to dagene, men det er fremdeles langt over min trivselstemperatur. Og det er en av grunnene for at dette ikke helt har vært min sommer, jeg fungerer rett og slett ikke i denne varmen. Det blir til stadighet lagt ut bilder av vinter og snøstorm på Facebook, hvor det skrives noe sånt som “Klag ikke, husk at vi snart får det slik” og lignende. Her hvor jeg bor er det ytterst sjeldent skikkelige snøstormer, men jeg fungerer bedre i normalt vintervær enn jeg gjør denne unormale sommeren. Puh!

    Den andre grunnen for at dette ikke helt har vært min sommer (nei, den er ikke slutt enda, det er fremdeles halvannen uke igjen til jobb) er det tonnet med bekymringer som hele tiden kverner rundt i hodet. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal blottlegge alt her i bloggen, men det er enkelt å forstå at det dreier seg om økonomi: manglende inntekt og økende utgifter. Jeg er mester i krisemaksimering og i å alltid være forberedt på det verste, og det gjør at jeg er ekstremt sliten hele tiden. Grubler på løsninger både i form av planer, backup-planer, c-planer, d-planer, e-planer og til og med æ-, ø- og å-planer. Å ikke vite, å ikke ha kontroll, å ikke ha stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er vel noe av det jeg hater mest her i verden.

    For å komme meg gjennom dager så varme at man antagelig kan steke speilegg på asfalten og for å dytte tankene ut av hodet for en stund, så har jeg tittet på bilder fra tidligere somre. Kost meg med gode minner. Og istedenfor å legge ut i det vide og brede om Kjerstis elendige sommer 2014, ville jeg heller dele noen koselige ting med dere.

    Sommeren 1980, sommeren før jeg fylte 7 år. Jeg skal ikke påstå at jeg husker noe som helst fra denne sommeren, men et bilde av pappa er alltid koselig:

    1 290714 01 Juli 1980 Pappa foran hyttaI juli i 2003 var jeg en tur på Nordens Ark. Jeg tror dette var en av de første gangene jeg var der, og de påfølgende årene var jeg der minst en og gjerne også to ganger hvert år. Nå er det dessverre lenge siden jeg har vært der, og jeg gleder meg til jeg får mulighet igjen. Her er det en amurleopard som skaffer seg mat:

    2 290714 300703 Nordens ArkI 2004 holdt de på med byggingen av den nye Svinesundsbroen. Jeg husker ikke hvor lenge arbeidet pågikk, men ei venninne hadde en jobb i dette prosjektet, og i juni det året fikk jeg mulighet til å være med opp på buen over brua. Selve veibanen over fjorden var da ikke heist på plass, så for meg med høydeskrekk var det en svimlende opplevelse å klatre oppover der. Jeg klarte ikke å komme helt til toppen, men jeg er uansett superstolt over hvor langt jeg kom, og utsikten var upåklagelig:

    3 290714 120604 Nye SvinesundbroenDet ble sikkert grillet en haug med ganger sommeren 2006, og her sitter Arkas og lurer på om det ramler noe ned til han:

    4 290714 080706 ArkasEtter at jeg kjøpte huset har jeg nesten ikke vært på hytta, men sommeren 2008 var Eileif, D og jeg en tur der ute. Jeg kan ikke huske sist jeg badet der, men gutta badet ihvertfall denne gangen:

    5 290714 010708 Eileif og DSommeren 2009 var vi en tur i Haugesund. Alltid koselig å være på besøk der, og akkurat dette året tok vi en tur til Bergen og akvariet. Og en av de tingene jeg husker best derfra var disse søte skapningene:

    6 290714 060709 BergenDen samme sommeren hadde vi sådd ørlite grønnsaker i hagen, bare for moro skyld. Og moro ble det da vi dro opp gulrøttene, for med litt fantasi har man både søte utgaver og litt på kanten-utgaver av de her:

    7 290714 080809 GulrøtterSå kom sommeren 2010, og da var vi av ufrivillige grunner plutselig veldig ofte på hytta. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde så himla mye der, men kaos var det mens det sto på som verst. Heldigvis ser det mye bedre ut der nå, men sånn så det ut en stund:

    8 290714 190710 Riving på hyttaSommeren 2011 var Nairos første sommer, og jeg gjorde en innsats for å få han til å forstå at å svømme var fornuftig for å kjøle seg ned, og også rett og slett fordi det er morsomt. Utifra Nairos blikk her, tror jeg at jeg med sikkerhet kan si at han ikke synes det var det minste festlig i det hele tatt:

    9 290714 290711 Bading på PrestebakkeI juli 2012 la jeg ut på ekspedisjon sammen min Nord-Norske venninne, vi gikk Norge på tvers. Først i etterkant har jeg forstått hva jeg var med på, og jeg har faktisk bittelitt lyst til å gå turen igjen, bare for å bedre kunne ta inn over meg naturen og opplevelsen. Men skulle jeg noen gang gjenta turen, så vet jeg at jeg ikke kommer meg lengre ut enn dette:

    10 290714 2012 Hellemojuvet 227I fjor var Eileif, Nairo og jeg på vår første telttur, og det fristet så absolutt til gjentakelse. Jeg har mange steder jeg har lyst til å gå, men i fjor gjorde vi det enkelt og la turen til en nasjonalpark ikke langt inn i Sverige. En herlig tur!

    11 290714 140713 Telttur i Tresticklans NationalparkSiste bildet er også fra i fjor, fra min ferietur til Skjåk. Det er mange steder jeg har vært som jeg vil tilbake til, og Skjåk står høyt oppe på den lista. Ikke noe rart når naturen er så vakker som dere ser her:

    12 290714 250713 Ferietur - Elven MysubyttaDet har absolutt vært noen lyspunkter denne sommeren også, ikke misforstå. Men nå har jeg valgt å fokusere bakover, og så skal jeg prøve å skru om hodet mitt for å fokusere fremover etterhvert. Aller først må jeg ta tak i nuet.

  • Takk for det gamle – oppsummering

    Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂

    Januar
    Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:

    1 311212 190112 Nybadet Nairo

    Det lå mye snø i skogen:

    2 311212 230112 Tur i snøen til Torgalsbøen

    Februar
    Vi hadde en geocachingtur i festningen:

    3 311212 090212 Geocaching - Roland Bastion mot festningen

    Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:

    4 311212 190212 Nairo og Dog Smart

    Mars
    Det begynte å blomstre ute:

    5 311212 200312 Krokus

    Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:

    6 311212 240312 Lapphundspesialen i Kongsberg - Molly og Nairo

    April
    Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:

    7 311212 050412 Nairo og jeg på tur Bohusläden langs Hovedalen

    Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:

    8 311212 060412 Jobbing på hytta

    Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:

    9 311212 150412 Berby-Folkå-Berby

    Mai
    Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:

    10 311212 010512 Tove og Barfi agility Moss

    Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:

    11 311212 130512 Geocaching - KNP - The Belt

    Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:

    12 311212 300512 Geocaching med Siv Anita i Hafslundskogen

    Juni
    Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:

    13 311212 160612 Langedrag

    Vi fortsatte hyttejobbingen:

    14 311212 240612 Reparasjoner på hytta

    Juli
    Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:

    15 311212 090712 Tur til Haugesund

    Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:

    16 311212 210712 Norge på tvers sammen Siv Anita

    August
    Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:

    17 311212 040812 Grillkløveret

    Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉

    18 311212 110812 Lapphundspesial Biri - Tinka

    Vi gikk på tur i nærmiljøet:

    19 311212 120812 Tur til Stenen

    September
    Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:

    20 311212 030912 Råbocken - Budalsvika - Råbocken

    Og vi opplevde nydelig høstnatur:

    21 311212 300912 Jakobsrud - Boksjøen - Jakobsrud

    Oktober
    Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:

    22 311212 111012 Geocaching i festningen

    Nairo fikk raptusanfall i vannet:

    23 311212 241012 Snarsmon

    Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:

    24 311212 281012 Råbocken - Budalsvika - Råbocken

    November
    Nairo ble ugjenkjennelig:

    25 311212 151112 Tysslingmoen - Svartholstjerna

    Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:

    26 311212 171112 Jentetur til Oslo med S og C

    Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:

    27 311212 291112 Geocaching på Kråkerøy sammen med A og Intira

    Desember
    Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:

    28 311212 011212 Geocaching - Dragonkullen

    Vi fikk snø her sørpå:

    29 311212 091212 Tur langs Berbyelva og Rødsvannet

    Og vi tente fakkel på julaften:

    30 311212 241212 Julaften

    En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.

  • Nummer 13 – favorittcachekalender

    I dag tar jeg dere med nesten så langt nord som jeg har vært i dette landet, og til cachen Kobbvatn view (GC35QB6) i Sørfold i Nordland. Denne cachen fant Siv Anita og jeg fredagenNorge på tvers-turen vår i juli i år, da vi var på vei fra Bodø til Drag og videre inn til Hellemobotn.

    Cachen ligger på en liten rasteplass ved E6, og her er det ene og alene utsikten som har gjort at cachen har fått en favorittplassering. Se bare her:

    Nå hadde ikke vi det flotteste været denne dagen, men jeg klarer godt å forestille meg hvor vakkert det må være der når sola skinner på det turkise vannet. Vidunderlig!

    Det er også en liten kiosk på rasteplassen, hvor man kan få kjøpt både noe spiselig, noe drikkbart og souvernirer.

  • Ekstrabilder fra Norge på tvers-turen

    I dag fikk jeg bildene Siv Anita tok på vår tur Norge på tvers i juli. Og noen av de må jeg jo dele med dere 🙂

    I ett av innleggene forsøkte jeg å vise dere den bratte nedstigningen vi hadde på regnvått fjell på lørdagskvelden, men bildet mitt var mørkt og utydelig. Her er et bilde fra samme parti, men fra vi var på vei oppover på fredagskvelden. Håper dere ser litt bedre hvor bratt det var både oppover og sideveis:

    Vi stoppet jo ved en stein som henger ut over Hellemojuvet, steinen heter Kanonen. Tidligere har jeg postet bilder av Siv Anita som våget seg utpå der, og selv om jeg ikke turte å gå like langt utpå som hun gjorde, så var jeg utpå jeg også. Veldig forsiktig gikk jeg utover:

    Og veldig stolt var jeg over at jeg kom så langt ut som jeg gjorde 🙂

    I tillegg til å vasse over barføtt, så var det ett sted til vi måtte vasse. Her var det for dypt til at jeg turte å gå, og det ble for langt steg å ta for mine korte bein, så jeg lånte støvlene til Siv Anita og vasset over et sted like ved, hvor det ikke var like dypt, men litt bredere elv:

    Og til sist vil jeg bare vise dere hvor glad jeg var da vi kom frem til grensemerket:

    Veldig glad i det skiltet altså 😉

    {minsignatur}

  • Mandag og tirsdag – Norge på tvers

    Det var ren og skjær luksus å sove i en normal seng, og det er ingen tvil om at vi våknet opp mer uthvilte mandags morgen enn hva vi hadde vært gjennom helgen! Planen var egentlig å bli på Turisthytta bare én natt, men Siv Anita snakket med sin kjære som fortalte at det var meldt regn i Bodø både mandag og tirsdag, så da fant vi fort ut at vi ble i Sulitjelma under tak frem til vi dro mot Bodø og flyplassen tirsdag.

    Mandag formiddag gikk med til geocaching. Det er ikke kjempemange cacher i Sulitjelma, men vi fikk logget ihvertfall noen. Én ga vi opp, da den rett og slett satt helsefarlig til, og jeg håper inderlig cacheeierne tar til vettet og flytter den!

    Sulitjelma er opprinnelig en gruvelandsby, og i tillegg til å se rester av gruver over alt, inkludert i nærheten av turisthytta, så har de også et gruvemuseum. Vi tok oss ikke råd til å gå inn og titte, men det var et falleferdig murhus uten tak helt inntil museet, og siden det var en cache der, ble det til at vi tittet oss litt rundt:

    Det var også en cache et stykke opp på fjellet, ikke langt fra turisthytta. Utsikten ned mot Sulitjelma var fabelaktig!

    Vi kjørte også ned til noen gjenmurte gruver som vi hadde sett fra hytta. Snøen ligger fremdeles i fjellet:

    Faktisk var veien videre opp fra hytta stengt på grunn av manglende brøyting!

    Og her er Turistforeningens hytter i Sulitjelma:

    Nyhytta bakerst, sikringshytta (og den hytta du får lov til å ta med hund inn i) er foran.

    På mandagskvelden kom hytteverten innom turisthytta for å sjekke at alt sto bra til. Det ga oss en gylden mulighet til å høre mer historie om hyttene, gruvedriften og Sulitjelma, og det viste seg også at mannen var født i ett av husene som sto her, da hans far jobbet i gruva. Nok en gang: det er en gullskatt å møte lokalbefolkning, slik at man får masse historie!

    Sola og skyene ga oss en spektakulær avslutning på dagen:

    På tirsdag morgen pakket vi sammen sakene våre og la i vei mot Bodø. En obligatorisk stopp for å ta bilde av Sulitjelmas bensinstasjon var på sin plass:

    La meg også få bemerke at “bensinstasjonen” sto avmerket på bil-GPS’en 😉

    Cacher skulle selvsagt finnes i dag også, og på den første stoppen, ved en vakker gammel gård, fikk jeg vårt funn nummer 500:

    Geitene tittet nysgjerrig på oss, sola skinte og Nord-Norge viste seg så absolutt fra sin beste side på min siste dag nordpå.

    Inn til Bodø kom vi, og vi fikk tittet litt rundt i byen og på havneområdet. Hurtigruta lå til kai, og vi fikk også sett da den la ifra og fortsatte på sin ferd. Enorm båt:

    Vi koste oss med lunsj på Egon og fortsatte cachingen en stund til, før det var på tide for meg å komme meg på flyet. Det skulle gå kl. 1810, men på grunn av mangel på flygeledere på Gardermoen, ble vi ca en halvtime forsinket ved avgang. Medvinden gjorde at vi landet bare 10 minutter etter skjema på Gardermoen, og det var ei sliten Kjersti som gikk smilende imot sin kjære mann. Nairo fikk totalt raptusanfall da jeg kom hjem, han trodde vel ikke helt sine egne øyne da han så at mamma var kommet hjem 🙂

    Så hva vil jeg huske fra denne turen? Jeg vil huske gleden over å være lengre nord enn jeg har vært før. Jeg vil huske fjell og hav og dramatisk natur. Jeg vil huske de fantastiske øyeblikkene: gå ut på Kanonen, varme oss i ei torvgamme, vasse i et iskaldt fjellvann, komme frem til svenskegrensa og faktisk kunne si at jeg har gått Norge på tvers. Selv om jeg ikke er sliten lenger, vil jeg nok aldri glemme hvilket slit det var å gå alle disse høydemeterne i et så bratt terreng. Jeg vil huske cacher, jeg vil huske masse om historien til Hellemobotn og Sulitjelma og jeg vil huske stemning.

    Og sist, men på ingen som helst måte minst: jeg vil huske reisefølget mitt. Kjære Siv Anita: tusen hjertelig takk for at du hadde en drøm om å gå Norge på tvers. Tusen hjertelig takk for at jeg fikk være med. Tusen hjertelig takk for din kunnskap om turer i fjellet, som du så gladelig delte med en anti-fjellgeit fra østlandet. Tusen hjertelig takk for guiding over alt. Tusen hjertelig takk for samtaler, latter og stille stunder. Tusen hjertelig takk for en opplevelse jeg aldri vil glemme, en opplevelse jeg vil gjemme i hjertet mitt i alle mine dager.

    {minsignatur}

  • Lørdag og søndag – Norge på tvers

    Lørdag morgen kom, og vi sto opp etter en ikke altfor god natt. Jeg sov og våknet om hverandre, Siv Anita hadde frosset gjennom hele natta, og det gir ikke akkurat kvalitetssøvn. Vi bestemte oss for å la teltene stå, og også legge igjen noen få ting vi ikke trengte, slik at vi kunne bære litt lettere på turen mot grensa og tilbake.

    I vei la vi. Hellemobotn lå stadig lengre og lengre bak oss, og nå kunne vi bare såvidt skimte fjorden:

    Oppover gikk det fortsatt, men vi var fortsatt heldige med at det ikke kom stort med nedbør. Noen ørsmå skurer i ny og ne, men ikke noe mer, takk og pris.

    Pauser måtte vi også ha, og denne store steinen fungerte perfekt som levegg:

    Som dere ser, lå tåka tett på fjellene over oss, men den trakk aldri helt ned til oss.

    Hvis dere går inn på det første innlegget jeg skrev om Norge på tvers-turen, kan dere et stykke ned se et bilde fra da den første gjengen i Ingen Grenser var i disse traktene. På bildet står de på en stein som kalles Kanonen, den stikker ut over Hellemojuvet, og det er ca 230 meter rett ned. Det var hit Siv Anita og jeg nå kom, og spenningen var stor på om vi klarte å komme oss ut på Kanonen. Jeg la meg ned på fjellet bortenfor mens Siv Anita gikk i retning Kanonen, og selv der jeg lå, var det fryktelig langt ned!

    Ut på Kanonen kom hun!

    Og jeg tenkte at høydeskrekk fikk være høydeskrekk, så jeg tok med meg kameraet mitt og prøvde selv. Og jeg kom meg utpå jeg også!

    Utrolig stolt av oss som klarte det, men jeg merket høyden godt i beina, og visste godt at jeg ikke kunne ta ett skritt til. Så helt ut kom jeg ikke, men det var absolutt ikke målet.

    Ser dere igjen i det første innlegget jeg skrev om turen, så ser dere bilde av en torvgamme. Denne var nå neste stopp, og heldigvis har samene som eier området og som på frivillig basis drifter og vedlikeholder gamma satt opp skilt fra T-merkingen og mot gamma. Og den var lett å finne!

    Et fantastisk byggverk som består av ei ramme av trestokker innerst og torvblokker ytterst. Over deler av gamma hadde de lagt et nett for å holde torven på plass. Rundt på utsiden var det to små fiskevann, det var vedstokker (ikke lov å hogge fra den lille skogen som var der, da tilveksten av trær var veldig lav), og det var også en liten utedo.

    Inni gamma var det veldig hjemmekoselig:

    Klokka var nå litt utpå ettermiddagen, så vi fyrte opp i svartovnen og lagde oss mat og noe varmt å drikke. Samtidig fikk vi tørket en del klær og fikk ordentlig varmen i oss. Det hang en gradestokk i gamma, og den viste kun 5 grader ute, så noen sommertemperatur var det absolutt ikke.

    En stund etter at vi la i vei igjen, ser vi en liten innsjø, og at T-merkingen fortsatte på andre siden av den. Jeg lurte på hvordan i alle dager vi skulle komme oss over der, og plutselig sa Siv Anita at hun så “broen”…

    Hennes fjellstøvler tålte så absolutt å komme noen cm under vann, men mine vinterstøvler ville ikke tåle det. Her var jeg veldig klar for å gi opp…men det hadde blitt et så stort nederlag og en så stor skuffelse at jeg bet tennene sammen, tok av meg støvler og to par sokker, brettet opp regnbukse, fleecebukse og superundertøy, og uti bar det:

    Jeg mistet følelsen i føttene etter 3 skritt, men Siv Anita kom like bak meg, og så snart vi kom på land, satt hun igang med å tørke og varme føttene mine mens jeg fikk dratt på meg sokker og støvler igjen. Og jeg må si jeg følte meg ennå mer som ei “villmarksjente” etter å ha klart det! 🙂 10 minutter etterpå var varmen og følelsen tilbake i føttene, takk og pris 🙂

    En liten stund senere kom vi til nok et sted vi måtte vasse over. Her var det ikke mer enn halvannen/to meter over, men mye sterkere strøm, og litt dypere til den ene steinen vi kunne trå på. Så her gikk Siv Anita over i sine støvler, kastet de tilbake til meg, og jeg gikk litt lengre bort i elva, hvor det var grunnere vann. Så slapp vi ihvertfall å bli kalde på beina, noen av oss 🙂

    Kl. 1855 nådde vi målet, Svenskegrensa!

    En helt fantastisk følelse å ha klart det!!! Da hadde vi gått totalt 13,5 km og vi befant oss på 566 meter over havet. Det var helt flatt den siste kilometeren eller to. Jeg aner ikke hvordan jeg regner ut stigningsprosent, men jeg skal love dere at det var bratt i de verste partiene! Men uansett: Gratulerer til oss som klarte det!

    Så var det bare å snu og sette kursen tilbake samme vei som vi var kommet. Gamma gikk vi ikke innom på vei tilbake, nå var målet å hente teltene og det som var inne i de, og så komme oss lengre ned mot havet for å få litt bedre nattetemperatur. Teltene sto heldigvis der vi forlot de, men på dette tidspunktet hadde vi fått regn, så det meste var jo vått og fuktig.

    Vi pakket sammen. Siden det var overskyet og regn, var det ikke akkurat dagslys på denne tiden av kvelden. Og når vi kom til dette partiet (pluss et tilsvarende like etterpå), var vi ikke særlig høye i hatten (beklager elendig kvalitet på bildet):

    Dessverre kommer ikke hellingen på fjellet ordentlig frem på bildet, men fjellet skrånet nedover både foran oss og til høyre. Vi skulle gå direkte på det glatte fjellet til venstre og inntil kjettingen, og aller helst holde oss på beina for å unngå å slå oss ihjel. Disse partiene var tunge å gå opp, men de var mentalt helt forferdelige å gå ned under de forholdene vi hadde. Lykken var stor da vi kom helskinnet ned fra de, og bare hadde “vanlig” nedstigning igjen.

    Klokka ble sent, men så fort vi kom til den første av de to elvene, satt vi opp teltene og slo oss til ro. Dette var i myggland (regn, elv, skog), så vi tok i bruk det vi hadde for å holde de unna:

    Den siste halvtimen før vi campet, var jeg så sliten at beina mine bare ristet, så selv om jeg ikke lå veldig godt den natta, så sov jeg ihvertfall bedre enn jeg hadde gjort natta før. Totalt gikk vi 18,06 kilometer på lørdagen, og det er det lengste jeg noensinne har gått på én dag!

    Søndagen kom, og vi startet dagen med noe varmt i koppen og litt frokost. Været hadde snudd, og vi hadde sol mesteparten av turen ned mot Hellemobotn. Båten skulle ikke gå før kl. 1445, så vi hadde all verdens tid for de siste 2,13 kilometerne, og bare 60 høydemeter ned.

    Vi stoppet på en utkikksplass like over Hellemobotn, og der møtte vi en av samene som bor der på sommeren. Han fortalte oss masse om området og gamle tradisjoner, blant annet at fjellene rundt oss var hellige fjell fra gammelt av, og at de ble brukt i forbindelse med offerhandlinger i gamle dager. Utrolig moro og spennende å få høre om alt dette!

    På vei ned møtte vi et følge vi hadde møtt tidligere. Nå var de redusert fra 4 til 3, og de fortalte at en av de hadde skadet ankelen, så de hadde fulgt han ned til kaia for at han skulle få tatt båten utover og komme seg til lege. Vi møtte også et annet par som hadde vært på tur i 9 dager, og som nå skulle ta båten ut og dra videre til Fauske.

    Vel nede i Hellemobotn hadde vi masse tid til overs, så vi tok oss en rusletur rundt for å titte litt. En utrolig vakker plass!

    Vi kom også i prat med han som hadde skadet ankelen sin, han het Charles og kom fra Texas. Turen han var med på var gjennom en organisasjon som tilbyr turer innenfor teamlederskap i villmarken, og de hadde vært ute i 4 uker! Pratet med han helt ut til Drag og sørget for at han kom seg videre med taxien som sto og ventet.

    Totalt på selve gåturen gikk vi 24 kilometer. I tillegg er det jo sånn at stigninger ikke bare går oppover, men det går litt opp og ned. Og ifølge GPS’en gikk vi totalt 982 høydemeter, noe som jo nesten er dobbelt så høyt som vi var da vi var ved grensa. Med tanke på at jeg bor i et flatt fylke, er det jaggu ikke noe rart jeg var sliten! 🙂

    Vi pakket oss inn i bilen og satt kursen sør- og østover til Sulitjelma. Der finnes det en ny Turistforeninghytte som vi hadde sett oss ut, ikke minst fordi de reklamerte med at det var dusj der! Det var det dessverre ikke, men de hadde varmtvann og panelovnene sto på hele året, så det var en kjærkommen avveksling til telt og fuktige soveposer. Ren luksus, faktisk! 🙂

    Hadde ikke fjellene rundt oss vært så høye, hadde jeg kunnet få sett midnattssola denne kvelden:

    Men det gjorde ikke så mye at sola forsavnt bak fjellet, jeg var bare glad for at vi hadde fullført målet vårt, og i tillegg både kommet oss ut på Kanonen og fått sett gamma.

    Siste del av turen kommer i morgen 🙂

    {minsignatur}

  • Torsdag og fredag – Norge på tvers

    Nå er jeg hjemme igjen! Turen har vært helt fantastisk, og jeg er redd bare ett innlegg fra alle dagene vil bli eviglangt, så jeg deler turen opp i tre deler. Jeg oppdaterte ingenting underveis, rett og slett fordi jeg a) ikke hadde dekning over alt og b) lot internett være internett og bare koste meg på ferie 🙂

    Dessverre er en del av bildene tatt på kveldstid og på natten ganske uklare. Hadde jeg slått på blitsen, ville det sett ut som om det var mørkere enn det var, men siden det uansett var litt lite lys, ble lukkertiden så lang at jeg ikke alltid klarte å holde kameraet stødig nok. Men jeg tror dere skal kunne se de fleste motivene uansett 🙂 Jeg legger også ut bildene i litt større versjon enn jeg pleier, så jeg blir veldig glad hvis dere sier ifra om bildene ikke laster, om det tar veldig lang tid å laste de, eller om dere rett og slett foretrekker de mindre utgavene av bildene. Here goes! 🙂

    Eileif kjørte meg til Gardermoen torsdag kveld. Flyet gikk ikke før kl. 2140, og som vanlig var vi ute i god tid. Men vi fikk tiden til å gå, og når vi til slutt sa hadet og jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen, hadde de jaggu begynt boarding. Halvannen time senere satt jeg føttene mine på jord lengre nord enn de noen gang har vært før, og der sto Siv Anita og ventet på meg. Herlig å se henne igjen! Sekken min kom ganske kjapt og så satt vi kursen mot Saltstraumen.

    Et mektig skue! Å lese tallene over vannmasser og fart er nesten uvirkelig, det går liksom ikke an å forestille seg det!

    Selvsagt er det cacher i nærheten av Saltstraumen, så vi fartet litt hit og dit på begge sider av brua for å finne og logge. Nydelige motiver var det over alt:

    Og selv om klokka var passert midnatt, var det folk stort sett over alt. Dessverre var det overskyet, så noe midnattssol ble det ikke på meg (og det gjaldt for hele turen), men fine motiver trenger ikke nødvendigvis sol:

    Etter å ha logget oss ferdig og også sett en nise svømme rundt i strømmen, dro vi til campen Siv Anita hadde satt opp et stykke på veien mot Fauske. Kan ikke klage på slikt husly! 🙂

    Fredag morgen satt vi kursen mot Drag. Selvsagt var det cacher på veien, og vi benyttet en cachestopp til å også få i oss litt mat og varm drikke:

    Jeg skal innrømme at jeg var litt mer opptatt av den storslagne naturen rundt oss enn selve cachene, men det var absolutt moro å få logget mange cacher når jeg først var på tur. Siv Anita var en dyktig cachejeger, både når det gjaldt å peke ut de cachene hun allerede hadde funnet, men også til å finne nye cacher.

    Hun startet jo med caching noen måneder etter oss, men har logget mange fler. Så mange fler at dette ble dagen hvor hun fant og logget sin cache nr. 1000, og det ved denne nydelige fossen:

    Gratulerer så mye med jubileet, det var ordentlig moro å få være en del av det!

    Videre nordover bar det, og når man kommer over slike motiver, må man jo bare stoppe:

    Tidlig på ettermiddagen kom vi til Drag. Båten skulle ikke gå før kl. 1855, så vi hadde god tid. Først ble det en runde for å finne cacher, og så pakket vi om sekkene våre. Noe skulle være igjen i bilen og noe var det ikke nødvendig å dra med seg dobbelt av. I tillegg sørget vi for å få nogenlunde likevekt på hver vår sekk, for å slippe belastningsskader.

    Og plutselig var hurtigbåten der:

    Det så ikke stort ut, det som stakk over bryggekanten, men under dekk var det to salonger og nok plass til at alle (for det var faktisk mange!) fikk være med.

    Båtturen inn til Hellemobotn tok 1 time og 20 minutter, og etter å ha pratet med ei av de som bor der på sommeren, la vi i vei. Første stigning var ikke lang, og ikke så fryktelig bratt heller, og plutselig hadde vi denne utsikten mot Hellemobotn:

    Et fantastisk stykke norsk natur!

    Videre oppover bar det, og fosser var det både her og der i fjellsidene:

    Fosser ender som kjent i elver (eller eventuelt rett i fjorden), og tidlig på kvelden var det et par elver vi måtte over:

    Og så begynte stigningene. Tok ikke lang tid før jeg var fryktelig anpusten og hadde puls langt over hva som er normalt for meg, så det ble hyppige pauser på meg, mens fjellklatreren Siv Anita fortsatte med jevnt og trutt tempo. Og lengre og lengre vekk fra Hellemobotn kom vi:

    Planen for dagen var egentlig å komme oss opp til en gamme vi hadde lest om, men vi skjønte fort at vi måtte gi opp den muligheten, og heller campe i lyngen:

    Fredag kveld gikk vi i totalt 2 timer og 40 minutter, vi gikk ikke lenger enn 3,81 km, men til gjengjeld klatret vi 294 høydemeter. Utrolig slitsomt! Veldig godt å legge seg ned, la pulsen og pusten komme ned til et akseptabelt nivå og prøve å sove. Hadde noen 2-minutters regnbyger, men det var så lite at det ikke var plagsomt.

    Opplevelsene på lørdag og søndag kommer i neste blogginnlegg 🙂

    {minsignatur}

  • Nå drar jeg snart!

    I dag er dagen kommet! Det føles som en evighet siden Siv Anita og jeg begynte å snakke om denne turen, men nå er vi ved startdatoen! Om ikke mange timene setter jeg kursen mot Gardermoen, og i kveld (litt for sent etter min smak, men men) lander jeg i Bodø og setter dermed beina mine på jord lengre nord enn jeg noen gang har vært før.

    De siste par-tre dagene har jeg pakket og pakket og pakket. Jeg er av den typen at jeg liker å ha med meg nok ting til at jeg er sikker på at jeg har alt, men nå må jeg jo tenke anderledes. Jeg skal tross alt bære på dette fra i morgen ettermiddag til søndag ettermiddag, og vi skal gå noen kilometer både rett frem og opp og ned. Men jeg tror nå at jeg har vært fornuftig, og sekken har blitt seende slik ut:

    Stappfull og skjevt pakket! Men noe av det som er i den nå skal ikke være med på selve gåturen, så den skal pakkes om før vi legger i vei i morgen. I tillegg skal det stappes nedi noe mat, pluss at jeg skal låne telt av Siv Anita.

    Så hva veier nå dette spetakkelet? *trommevirvel* Jo, den veier ca 11 kg! Vil tro den ender opp på ca 13 kg for gåturen, så dette skal bli spennende! Og hvis Siv Anita tropper opp med en sekk som bare veier 5 kg, ja da blir jeg litt furten tror jeg. Ikke fordi jeg mener vi skal bære likt, men fordi jeg synes selv jeg har vært så fornuftig i hva jeg har tatt med 😉 Og så er jeg fornøyd med at den ikke veier 20 kg! 🙂

    Ha en strålende helg, alle sammen! Jeg håper jeg kan få oppdatert bloggen bittelitt underveis, og så kommer de store oppdateringene til uka en gang. I tillegg må dere gjerne melde dere inn i gruppa vår på Facebook, Eileif har fått admin-rettigheter der, og kommer til å legge ut litt etterhvert som jeg sender han sms’er 🙂

    {minsignatur}

  • Værvarsel og pakkeutfordring

    De av dere som har fulgt meg en stund, husker sikkert hvor opptatt jeg var av værvarselet i dagene før bryllupet i fjor. Det var det eneste jeg ikke hadde kontroll på, og derfor var det en av de tingene jeg var mest bekymret for. Jeg er nesten like opptatt av været nå, siden Norge på tvers-turen nærmer seg med ikke bare stormskritt, men også med turbofart. Jeg drar nordover til torsdag!

    Selvsagt følger jeg med på alle værsidene på nett. Pent.no har ikke Hellemobotn i sin oversikt, men jeg har sjekket for Drag, som er stedet vi tar båt innover i fjorden fra:

    Fredag ser jo bra ut, men lørdag og søndag er ikke akkurat noe å skryte av…

    Storm.no er noe bedre:

    De melder ihvertfall ikke veldig mye regn!

    Og yr.no, som ble min favoritt etter bryllupet siden de var de eneste som meldte slik været ble, svikter meg totalt denne gangen:

    Her bøtter det ned hele helgen…

    Og legg også merke til temperaturene hos alle tre tjenestene. 7-15 grader. Men, vi får bare gjøre det beste ut av det, vi skal klare det uansett, og vi blir jo tørre og varme en eller annen gang etter at vi er ferdige! Ikke kan jeg krympe særlig mer heller tror jeg 😉

    Jeg har også begynt å pakke. Noe småtterier gjenstår, som noe klær (som henger til tørk etter gårsdagens vasking), noe toalettsaker og noen andre småting. Allikevel er jeg rimelig usikker på om jeg får med meg alt:

    Og jeg sliter med å finne ut hva jeg evt kan la være hjemme. Noe av det jeg har pakket skal ikke være med på selve gåturen til helgen, men størstedelen skal være med. I tillegg skal det kjøpes mat når jeg kommer nordover, og jeg skal også bære telt, som Siv Anita er så snill og låne meg. Kjenner jeg gruer meg litt til å sette sekken på vekta når den er ferdig pakket.

    MEN! Jeg gleder meg så masse til turen! Regn eller ikke, det blir jo helt fantastisk å se landskapet i nord, oppleve Saltstraumen, fjell, fjord og forhåpentligvis midnattssol (så sant skyene stikker av). Og ikke minst til å tilbringe 5 døgn sammen med verdens beste Siv Anita!

    Oppdatering på pakkingen kommer i morgen eller torsdag, og nå har jeg en app på mobilen som gjør at jeg forhåpentligvis kan få lagt ut et lite blogginnlegg eller to mens jeg er borte 🙂

    {minsignatur}

  • Tiden går

    Jeg er en elendig blogger for tiden, men det skjer liksom ikke stort, og da er det lite å skrive om. Beklager!

    Om onsdag var jeg hos tannlegen igjen, denne gangen for å fjerne “modelleiren” jeg gikk med i en uke. En utrolig befrielse å bli kvitt det, og veldig deilig å kunne tygge igjen! Hovedproblemet jeg sitter igjen med, er ising i så og si alle tenner, og uansett om jeg spiser/drikker kaldt eller varmt. Men jeg krysser fingrene for at det er noe som forsvinner med tiden også. Nå blir det en vanlig tannlegetime i august, og så skal jeg tilbake til spesialisten i oktober for en kontroll.

    Ellers går dagene med til å finne på regnværsaktiviteter, for det er ikke så mye sommer å skryte av. En av syslene er å skrive pakkeliste for Norge på tvers-turen, nå er det bare 12 dager til jeg setter meg på flyet nordover! Men før den tid skal vi tilbringe noen dager i Haugesund, har ikke vært der på 3 år, så nå gleder jeg meg masse! Dessverre ser det ut til at regnværet møter oss der også, men noe må vi da klare å finne på, og jeg har da logget cacher i regnær før, jeg 😉

    Mens jeg holdt på med operasjonene, lovte jeg meg selv at jeg skulle spandere noe på meg når jeg var ferdig, som en liten “nå har du vært flink”-presang til meg selv. Sjokoladen jeg har lyst på, venter jeg med, siden sjokolade gjør at det iser i tennene, men den andre presangen kjøpte jeg på Gårdsbutiken i dag. Og den bringer oss tilbake til tittelen på innlegget:

    Jeg har lenge savnet en klokke på kjøkkenet, og nå henger denne vakre saken over kjøkkendøra. Nydelig!

    Håper dere alle har en fin helg uansett hva slags vær dere har, og at dere får noe ut av sommeren, uansett om dere har ferie eller ikke.

    {minsignatur}