13 år siden henting

I dag er det 13 år siden vi dro til Malung i Sverige og hentet Fjällfarmens Zarri, som i det daglige går under navnene Nairo, Lillegutt, Bråka, Ungen min, og mange andre navn:

Bildene er tatt i desember, og han var totalt utrøytet for andre gang i livet:

Faktisk forsvant enda mer pels i løpet av desember, ikke særlig praktisk når vi hadde det så kaldt. Men det var ikke annet å gjøre enn å kle på han på de kaldeste dagene. Han er ikke interessert i å gå særlig langt lenger, og det var jo greit nok da det var -20 ute.

Han blir bare mer og mer sær, nesten for hver dag som går. Sutrer etter mat absolutt hele tiden, bjeffer for absolutt ingenting. Lurer oss til å tro han må ut, men når han først kommer ut, vil han bare inn i håp om å få noe å spise.

Men han inviterer fortsatt til lek innimellom, han viser gladelig frem favorittriksene sine, og han orker å hoppe opp i sofaen eller i senga en gang i ny og ne.

Og han er jo den vakreste jeg vet om ❤️

4 Comments

  • Annikken Røllander

    Så skjønn han er ❤️ Nova har sånne gammelmannsfakter hun også , setter seg ved verandadøra later som hun skal ut og når vi reiser oss og går bort så pistrer og småbjeffer hun lykkelig mot kjøkkenet i håp om at det er dags for kvelds 😂 De blir litt rare når de blir gamle 🤪 men veldig søte også 😘

    • Kjersti

      Annikken: Vel, han er ikke så søt når han bjeffer konstant for ingenting, og det er umulig å få han til å stoppe, men han veier opp for det ellers ❤️

  • Nøve

    Tenk så fort åra har gått. Men det har egentlig skjedd store forandringer de siste 13 åra, når en begynner å tenke seg om. Nairo holder seg godt, han ❤️

    • Kjersti

      Nøve: Det har skjedd vanvittig mye på de 13 årene, samtidig føles det ikke som 13 år siden vi hentet han ❤️

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.