2 døgn besøk på feriedag 7 og 8

Om torsdag, mer eller mindre klokka 10, rullet (rygget) det en bobil inn på gårdsplassen vår. Eileif var på jobb, så Nairo og jeg tok imot Heidi, Tore og Jen, som skulle være her i 2 døgn. Hurra!

Egentlig kunne vi vel sittet og skravlet til Eileif kom hjem fra jobb, men Heidi og Tore hadde brukt det siste halvannet døgnet på å logge alle Halden på kartet-cachene, bortsett fra én. Den har jeg funnet, så de ønsket hjelp, derfor luftet jeg Nairo og lot han være hjemme, og så dro vi på cachetur med bobilen. Nå var det såpass lenge siden jeg hadde funnet akkurat denne cachen, så jeg hadde ikke noe klart minne av hvor den var, men heldigvis fant vi den, og dermed kan de være strålende fornøyde med at hele den geoarten består av gule smilefjes. Jeg mangler fremdeles én som var borte i fjor, men nå er den tilgjengelig igjen, så det gjelder bare å sette seg i bilen og få logget den.

Så dro vi til sentrum. Først fikk de logget en jeg har tatt for lenge siden, så logget de min virtuelle. På vei tilbake til bilen fikk vi tatt en mystery som jeg har tittet etter uten å finne og en annen mystery som jeg ikke rekker opp til. Så kjørte vi i retning hjem, da fikk de logget (hvis jeg husker riktig) 4 cacher til.

Eileif var kommet hjem da vi kom hjem, og han hadde med ferdigpizza, noe vi alle satt stor pris på! Resten av kvelden gikk til skravling og atter skravling, vi går aldri tom for samtaleemner!

Eileif dro på jobb igjen i går morges. Vi andre satt kursen mot Strömstad for shopping:

Vi fikk sett en svensk elg:

Som forøvrig er helt lik norske elger 😉

Og vi klarte å komme oss helt inn til Strömstad uten et eneste cachestopp 😉

Det gikk brått noen timer før vi satt kursen hjemover igjen, men da ble det en liten omvei. Først innom en kirkecache jeg har fra før, så ned til en cache jeg ikke hadde logget, og da vi kom frem, husket jeg hvorfor jeg ikke har logget den, jeg rakk rett og slett ikke opp. Men nå er den også et fint smilefjes 🙂

Eileif var nok en gang kommet hjem fra jobb da vi kom hjem, og ikke lenge etterpå satt vi kursen mot Nellies place. Eileif og jeg fikk nemlig en middagsinvitasjon dit i julegave av Heidi og Tore, det har blitt tradisjon at vi spiser der når de er på besøk. På vei ned måtte vi selvsagt stoppe så de fikk logget nok en svensk cache 😉

Nydelig mat, gutta ville ikke se på fotografen:

Og det ville jaggu ikke Heidi heller:

Så hjem igjen for litt avslapping. Jeg blir alltid stappmett av porsjonene på Nellies, så jeg orker ikke store utskeielser rett etter å ha spist der.

Bittelitt senere dro vi til trailen min på Prestebakke (Eileif var ikke i form, så han ble hjemme med Nairo). Jeg tenkte en fin liten kveldstur på en times tid, hvor jeg fikk tatt vedlikehold samtidig.

Dessverre endte det med to timer med til dels regn, skrekkelig mye flått og frustrerende leting etter cacher som var borte. Men nå er alt på stell igjen, og trailen kan forhåpentligvis nytes noen år til. Jen var ihvertfall fornøyd med kveldstur:

Vi fortsatte skravlinga litt til, før gjespene ble så store at det bare var å finne sengene våre.

Nairo har i all hovedsak oppført seg eksemplarisk disse to dagene, og i morges var ikke noe unntak. Å gi begge (sitte bamse) og vinke gjør han gladelig for en godbit:

Så vinket vi besøket avgårde, de skulle mer eller mindre dra rett hjem. Men jeg vet det har blitt noen cachestopp på veien 😉

Tusen takk for besøket! Det er alltid en fryd å ha dere her, og jeg gleder meg til neste gang vi sees, uansett om det blir her eller der <3