HPK og en sur DNF

Jeg hadde ikke lyst til å sitte hjemme i dag, den nest siste dagen av ferie. Tidligere i uka tittet jeg på cachekartet mitt og kom igjen tilbake til de cachene av Halden på kartet (HPK) som jeg ikke har tatt. Men de ligger i villsvinland, og der nekter jeg å gå alene. En kjapp titt avslørte at Raymond ikke har tatt disse, og vi avtalte raskt både sted og tid for å møtes.

De jeg manglet lå i to områder, og hovedmålet for dagen var den største bolken med cacher. Her begynte det med bilcaching, men til slutt måtte vi ta beina i bruk, og store deler av turen gikk i nydelig terreng:

Det skal godt la seg gjøre å være kjappere enn Raymond ut i terrenget, så stort sett var han fremme ved cachene før jeg rakk å finne ut hvor jeg skulle sette beina 😉

Nå kan jeg jo ikke egentlig si hvor vi var, siden HPK er en rekke mysteryer. Men jeg hadde ingen anelse om at det faktisk var tilrettelagt turterreng her, med både bålplasser og en rasteplassbenk:

Men at vi er i området rundt Femsjøen er jo ikke noen hemmelighet, og etter å ha tatt en kort spurt gjennom lyng og blåbærris, rakk jeg å ta bilde av turistbåten på vei fra Tistedal til Strømsfoss via slusene:

Cachene gikk fint å finne, måtte ikke lete nevneverdig etter noen av de sånn egentlig. Men ett sted fant vi ut at vi skulle bushe mellom to cacher. Det vi ikke hadde tatt med i betraktning, var fjellveggen vi ikke så. Og siden det å gå rundt bare er kjedelig, går man rett opp. Sånn nesten:

Det var et par steder underveis oppover hvor jeg egentlig bare hadde lyst til å gå ned igjen, men nei, opp skulle jeg. Og titter du nøye på mitt høyre kne, ser du at jeg ble skadet også. Stort og fælt og stygt, var såret 😉

Satser på at det blir et fin arr til minne om en trivelig dag 🙂

Den siste biten tilbake til bilen viste meg hvorfor jeg ikke går her alene:

Villsvinspor i bøtter og spann 🙁

Vi hadde begge mer ork igjen i oss da vi kom tilbake til bilen, så vi gikk for de siste cachene jeg manglet også. Der var det en vi fikk store problemer med, og vi ble enige om å la den ligge til tilbakeveien. Like etter den var det en bom vi ikke var klar over, så da ble det litt mer gåing. Og til vår store overraskelse fikk vi oss en dusj også, det regnet ganske bra i sånn cirka 4 minutter:

Så var det den siste cachen igjen da. Men nei, det ville seg ikke. Så da ble dagen avsluttet med en utrolig sur DNF, og det er relativt irriterende å nå se på cachekartet mitt og se at jeg mangler en eneste en på å være ferdig med HPK! Men! Når det først skulle skje, er jeg ekstremt takknemlig for at det var på en såpass lett tilgjengelig cache. Og en vakker dag skal jeg finne den også 😀