• Ulveholtet for n’te gang

    Ikke misforstå, jeg er veldig glad i stiene i Ulveholtet. Og ikke misforstå, jeg er alltid glad for at det er cacher å finne. Men når det blir publisert, arkivert og publisert cacher i hytt og gevær i det samme området, da blir jeg litt lei. For noen få uker siden hadde jeg vel igjen rundt 20 cacher å finne der, men plutselig ble en haug av de arkivert, og nå gjensto 8. Og for samtidig å få testa ut leggen min, dro Eileif, Nairo og jeg dit i går for å finne disse 8 før de også forsvinner (og nye blir publisert).

    Jeg tror gårsdagens tur var min syvende tur dit, det er ihvertfall det det digitale fotoalbumet mitt og bloggen gir meg av treff når jeg søker på Ulveholtet. 9. juli 2017, 2. desember 2017, 14. april 2018, 10. mai 2018, 30. juli 2020 og 1. august 2020. Og så i går, da. Og jeg tror faktisk ikke at jeg har gått nøyaktig samme runden to ganger, for det er så mange variasjoner å ta av der oppe.

    Siden jeg tidligere har tatt både starten og slutten på den runden som er igjen der nå, ble det i underkant av 2 km med transportetappe før første cache skulle tas. Eileif og Nairo gikk som alltid foran meg:

    Som sagt, så skulle leggen min testes i går, og da må jeg gå i krabbefart og jeg må ta hyppige pauser, rett og slett for å forhindre at smertene kommer. Det er også lenge siden Nairo var på en skikkelig skogstur, så jeg tror det var greit for han å få pauser også:

    Vi kan fremdeles ikke merke på han til daglig at han er noe plaget av forkalkningene, noe jeg er veldig takknemlig for.

    En selfie må som vanlig til:

    Alle 8 cachene ble funnet uten problemer, så fokuset var rett og slett på turen i går. Og med stort sett opphold og rundt 13 grader var det en perfekt turdag! I tillegg møtte vi så å si ikke folk, kun to damer som gikk oss i møte pluss en stor vennegjeng som hadde rigget seg til rundt bålplassen utenfor en av hyttene.

    Denne ustødige brua har jeg gått over ved flere anledninger, den skremmer meg ikke noe mindre av den grunn:

    Da er det mye bedre med klopper:

    Noen av kloppene lå under vann, det hadde regnet litt dagen før og det er generelt noen våte partier der. Men det gikk så fint å gå hele runden, bare hoppe litt hit og dit her og der for å ikke tråkke oppi de mest leirete områdene.

    Nairo la seg ned på en av mine pauser, det skjer ikke altfor ofte:

    På neste pause snudde han ryggen til meg, akkurat som om han ville si at han ikke ville snakke med meg, han ville bare gå videre:

    Vakreste gutten, som jeg egentlig ikke kan forstå allerede har blitt 10 1/2 år gammel:

    Eileif ble ordentlig fascinert av hengsel-systemet på denne døra:

    Det er jo egentlig bare helt fabelaktig hva de har fått til!

    Siste pausen ble til denne utsikten:

    Turen ble på noe over 7 km, det er månedsvis siden sist jeg gikk så langt. Normalt ville jeg vel ha brukt rundt 2 timer, vi brukte noe over 3. Egentlig ganske deprimerende at jeg må bruke så lang tid, og det frister ikke å legge ut på cachetur sammen med andre cachere så lenge jeg er i denne tilstanden; samvittigheten min over å holde de igjen ville ikke vært bra. Men det gikk fint med leggen, kjenner kun at jeg er litt støl i dag.

    Jeg var også spent på om Nairo ville merke noe i går kveld eller i dag, men neida, ingenting. Trøtt og sliten, ja så absolutt, men ikke noe stivhet når han reiser seg eller går. Hurra!

  • En bitteliten tur på isen

    Siden Eileif jobber skift, er det ikke så mange lørdager vi kan finne på noe sammen. I dag skulle være en “oss-dag”, men Eileif klarte å skade seg i går (grinda mellom gangen og kjøkkenet ramlet ned på tåa hans så negla delte seg), så jeg satt i morges og forsøkte å finne ett eller annet sted med minst 3 cacher og hvor Nairo kunne være med. Imens jeg holder på med det, får jeg en melding fra Raymond som spør om jeg vil være med på en liten tur på isen for å ta en cache jeg normalt aldri ville tatt. Jeg er ikke noe glad i å gå på isen, men Raymond har både redningstau og ispigger, så jeg sa jeg ihvertfall kunne være med for å se, og så vurdere der og da om jeg ville tørre. Det var uansett ikke lange veien hjemmefra, så jeg dro.

    Nydelig vær i dag med en del minusgrader og strålende sol, akkurat som det har vært den siste uka og som det er spådd at det skal være den kommende uka:

    Jeg skal ikke være den som sier noe om hvor sikker isen var å gå på i dag, det har ikke jeg kunnskap til. Jeg er redd for å gå på isen uansett om den er 20 cm tykk eller 1 meter tykk. Men jeg kom meg over, begge veier:

    Og det var ikke mange meterne vi gikk på is totalt sett, bare sånn for å ha sagt ifra 🙂

    Det var SÅ herlig å være på tur med Raymond igjen!

    Vi kom oss frem til en nydelig gapahuk:

    Og cachen ble funnet uten noen problemer, heldigvis.

    Vi måtte så klart bruke litt tid og titte oss rundt her, og det var altså så fint!

    Nydelig utsikt i begge retninger:

    Og gapahuken var godt kamuflert hvis du kom inn fra baksiden av den:

    Vi kom oss tilbake til fastlandet uten å oppleve noe reell fare, og Raymond var så elskverdig at han klatret opp til en klatrecache for meg, som han hadde tatt før. Godt å få gjort om den til et smilefjes 🙂

    Så dro Raymond avgårde. Jeg gjorde GPS’en klar til den siste jeg skulle stoppe ved, før jeg også kjørte. Fra parkeringsplassen er det en kort men bratt bakke oppover, og der valgte jeg helt feil spor og kom dermed ikke opp på grunn av is. Jeg hadde ikke lyst til å slippe meg bakover, og jeg begynte å skli bakover når jeg prøvde å komme meg fremover. Heldigvis ble bilen stående stille på brekket, og heldigvis var det en mann rett bak den nærmeste hytta, så han fikk dratt meg opp de siste 2-3 meterne. Med tanke på at jeg sto fast i et gjørmehull forrige helg og nå denne episoden på glatta, så må jeg si at stoltheten min har fått seg en skikkelig knekk. Jeg lover, jeg er en god sjåfør, altså. Nå skal jeg holde meg på asfalt en stund fremover…

    Men jeg kom meg til den siste cachen, og fikk dermed de 3 funnene jeg trengte. I tillegg fylte en av de ett av hullene i D/T-matrisen min, og det er jeg veldig glad for! Pluss at jeg har hatt en veldig fin dag, og det var godt å være på cachetur sammen noen igjen 🙂

  • Velkommen, 2021!

    Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!

    Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:

    Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂

    Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.

    Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:

    Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:

    Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!

  • Julaften og 1. juledag

    Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.

    Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:

    Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉

    Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:

    Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3

    Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:

    Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉

    Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:

    Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:

    Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:

    Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.

    Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.

    I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:

    Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!

    Og for en vakker by vi bor i <3

    Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:

    Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3

    Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.

    Fortsatt god jul, alle sammen!

  • Caching, grensetreff og årets nye nisse

    I går hadde jeg et par ærender i byen, og ville kombinere det med å cache litt. Første stopp var en butikk i sentrum, det tok ikke lange tiden før jeg hadde funnet det jeg skulle ha der, og så satt jeg kursen mot Rødsfjellet, en liten fjellknaus i sentrum. Der kom det en ny lab-runde for ikke så lenge siden, og det var den som var målet.

    En av stoppene var minnestedet etter 22. juli:

    Og vips, så var jeg på toppen, med utsikt over sentrum og festningen:

    Lette spørsmål på lab’ene og et kjapt funn av bonusen gjorde 6 funn rimelig enkelt.

    Dro så videre ut til en av årets adventscacher som har kommet i Halden, og så tok jeg en av fjorårets adventscacher. Planen var 9 funn i går, og dermed hadde jeg bare 1 igjen å ta. Stoppet så for å se etter en mystery, men det var i et veldig mugglerutsatt område, så jeg turte rett og slett ikke å lete. Prøvde meg på nok en cache, som jeg fant, men som jeg ikke rakk opp til. Så var det innom en butikk til, og så ble jeg sittende i bilen for å finne ut hvilken cache jeg skulle prøve på nå. Hadde overført noen ekstra til GPS’en for sikkerhets skyld, blant annet en mystery til, som jeg gikk for. Den var ikke akkurat i noe mindre mugglerutsatt område, men med litt tålmodighet fikk jeg tatt den. Hurra!

    Med de 9 funnene, ser årsstatistikken min sånn ut:

    Lett merke til antall funn så langt i år. Kanskje jeg bare skulle stoppet her og ikke ta noen flere før 1. januar? 😉

    I dag hadde Lisa og jeg avtalt et grensetreff på Berby. Jeg var litt tidlig ute, så jeg plukka opp litt søppel og gjorde meg klar til at Lisa skulle komme:

    Det var nesten så jeg glemte å ta en selfie av oss, for skravla vår gikk konstant! Det var så utrolig koselig å skravle igjen, og jeg savner så inderlig å cache sammen henne at det gjør litt vondt i sjela. Men selfie ble det:

    Ja, jeg hadde pyntet nisselua med lys for anledningen 😉

    Etter nesten halvannen time tuslet jeg tilbake til bilen. Ser at det står en annen bil rett bak meg, og plutselig hører jeg en kjent stemme. Joda, det var A som også skulle på grensetreff:

    Hvor stor er oddsen for at vi skulle møtes midt ute i ingenmannsland på en søndag formiddag? Og ta også med i den oddsen at vi tidligere denne uka avtalte å møtes i morgen for å gi hverandre julepresanger. Helt utrolig, og veldig koselig!

    Jeg visste at gaven jeg fikk av Lisa i dag ikke var julegave, men førjulsgave. Og jeg visste også at det var min årets nye nisse. Og se bare på denne skjønningen jeg pakket opp da jeg kom hjem:

    Den jenta er så flink!

    Det er kanskje litt vanskelig å se på bildet, men for meg ser det ut som om han sitter i julegavesekken sin. Og plutselig slo det meg at Lisa kanskje hadde en baktanke med å gi meg akkurat denne nissen. Er det noen av dere som husker denne episoden fra halvannet år tilbake?

    Har jeg rett i mine antagelser, Lisa? 😀

    Til slutt må jeg bare fortelle at dekoderen vår tok kvelden om onsdag, så både semifinalen og finalen i håndball-EM har jeg sett på pc’en på kontoret istedenfor på tv’en fra sofaen. Posten mener dekoderen blir levert lille julaften og det håper jeg så inderlig, ellers blir det en stusselig jul.

  • Labcacher både i går og i dag

    I går tok jeg turen til Begby-området i Fredrikstad. Jeg hadde overført cacher i to områder der, hvor den ene var en gåtur på noe over 6 km, den andre var et par kortere gåturer, en lab-runde og noen park&grab. Egentlig hadde jeg lyst på mange funn, men samtidig måtte jeg noen ærender på vei hjem og ville ikke bruke for lang tid på caching. Derfor gikk jeg for lab-runden og noen til, men som vanlig blir det jo ikke helt som planlagt. Og jeg tror årsaken til at det ikke går helt som planlagt når jeg drar ut alene, er nettopp det at jeg er alene. Jeg kaster inn håndkleet altfor fort, fordi jeg ikke har noen som pusher meg videre, og som jeg ikke vil ødelegge dagen for. Herlighet, som jeg savner å cache med noen! Det merkelige er at fra jeg startet med dette for 10 1/2 år siden og frem til for ca 3 år siden, så visste jeg ikke noe annet enn å cache sammen Eileif. Der ser man hvor lite som skal til for å endre en vane (Lisa!!!!! <3 ).

    Jeg startet med 3 relativt raske funn, før jeg parkerte ved Gullskår helleristningsfelt:

    Der hadde jeg først og fremst fullt fokus på en utrolig fin lab-runde, som tok meg gjennom størsteparten av feltet, med masse interessant å se! Et par små ristninger helt inntil informasjonstavler:

    Ei jettegryte:

    Og ett av de store feltene:

    Det blåste surt, men sola var fremme og det var en riktig så deilig dag å være ute på, spesielt i fin og spennende natur:

    Jeg prøvde også å finne en av de tradisjonelle cachene der, men måtte gi opp etter 20-25 minutters leting 🙁

    Så hadde en jeg en kjapp stopp noen hundre meter unna:

    Før jeg prøvde meg på bonusen til lab-cachene. Men det var litt for mange hus der til at jeg turte å lete skikkelig, så den får være i fred til jeg ikke er alene.

    9 funn ble det i går, slettes ikke de mange funnene jeg ønsket meg, men absolutt bedre enn ingenting. Og så fikk jeg unna de ærendene jeg ville, inklusive å kjøpe farsdagsblomster som jeg dro rett på kirkegården med. Der fikk jeg meg også en hyggelig prat med et par som var ute og luftet datteren sin Finske Lapphund.

    I dag ville jeg gå litt med Nairo, og fant ut at vi skulle ta lab-cachene på Prestebakke. Da jeg fikk mulighet til å legge ut mitt andre sett med lab-cacher, vurderte jeg en stund å legge de på Prestebakke. Innen jeg fikk ræva i gir rakk cachevenner å legge ut der, og det er jo helt strålende!

    Jeg parkerte ca midt mellom lab 2 og 3 og gikk til startpunktet. Nairo fikk massevis å lukte på, godt for han å komme til nye aviser 🙂 Vi passerte Bøkevangen, der Eileif og jeg holdt bryllupsfesten for 9 1/2 år siden:

    Vi passerte Prestebakke kirke:

    Og vi passerte Gamle Prestebakke, der jeg var i konfirmasjon for en måneds tid siden:

    Vi gikk tilbake til bilen og kjørte så til bonus-cachen, som er plassert i samme område jeg hadde tenkt å ha bonusen i hvis jeg hadde lagt ut lab-cachene her. Artig!

    6 funn i dag, så 15 totalt for helgen. Siden jeg normalt ikke cacher på søndager, er det ikke så galt antall funn totalt, så jeg skal ikke klage 🙂

  • Ulveholtet og shopping

    Nei, jeg har ikke glemt at jeg allerede har blogget om jenteturen til Ulveholtet om torsdag. Men jeg tok jaggu turen tilbake dit igjen i dag, og i dag skulle turen gå på Nairos premisser. Jeg ville ha han med på en ordentlig skogstur i dag, og siden jeg aller helst går med han på steder det er lite sjanse for å treffe folk, tok jeg sjansen på Ulveholtet. Kan ikke huske at jeg noen sinne har møtt folk der, selv om jeg har sett flere biler på parkeringsplassen.

    Jeg visste at det kom til å bli varmt i dag, derfor overførte jeg bare #1-10 av den ene trailen. Da kunne jeg ta annenhver på vei inn og annenhver på vei tilbake, og hvor langt inn vi skulle gå, kom helt an på hvor varmt det ble for oss.

    Skiltingen er bra i de traktene:

    Vi kom frem til Gruvehytta:

    Det var egentlig mer enn varmt nok allerede da, men både Nairo og jeg var i god form og Nairo fant til stadighet vann (pluss at han fikk vann av meg, selvsagt), så vi fortsatte bittelitt til. Og da vi hadde funnet #7, snudde vi og gikk samme vei tilbake. Dermed ble det 7 nye smilefjes, og det i et terreng som var mye mer lettgått enn der vi gikk om torsdag. Fine stier, få våte partier. Kun noen hundre meter med gjengrodd traktorvei, selv Nairo ble irritert på den strekningen, for gresset var høyere enn han. Og gjett om jeg måtte plukke flått av han etterpå!

    Bekk i sommersol:

    Er man tørst, så kommer man seg ned selv om det er stupbratt:

    Han fant seg forøvrig et mye bedre sted å drikke noen få hundre meter senere, da gikk han til og med uti med beina for å kjøle ned potene litt.

    Eileif jobber ettermiddag, så jeg ville avslutte ferien med sushi. Eller, avslutte er feil å si, for jeg skal jo spise middag i morgen også, men da jobber Eileif formiddag og vi kan spise sammen, og han spiser ikke sushi. <- tidenes mest tungvinte setning?

    Sakura sushi er det eneste stedet jeg handler sushi fra, og de åpnet ikke før kl. 14. Dermed hadde jeg en liten halvtime å slå ihjel, og da kjørte jeg ut på Sparkjøp på Svinesundparken. Hadde egentlig ikke noe spesielt jeg skulle handle, men hadde et par ting jeg ville titte etter. Parkerte i skyggen, tok en kjapp tur gjennom butikken, og kom ut med dette:

    To par supermyke kosebukser, kun kr. 99,- pr stk:

    Finnes også i andre farger. De er altfor varme akkurat nå i sommervarmen, så jeg gleder meg til det blir kjøligere og jeg kan ta på meg disse <3

    To store håndklær:

    Jeg kan egentlig ikke huske at jeg noen sinne har kjøpt meg håndklær før, og nå begynner jeg å bli rimelig lei av utvaskede håndklær jeg har hatt i 20 år.

    Og så kjøpte jeg én ting til, men den får dere ikke se før i morgen 😉

    Så var det bare å komme seg til Sakura, og så hjem. Og den observante leser vi se at dette bildet er nesten 100 % likt alle de andre bildene jeg har postet av sushi fra Sakura:

    Tokyo maki og 1 Inari. Namnamnam! <3
    (jeg har fjernet mesteparten av wasabien, er ikke veldig glad i det)

    Den observante leser vil også se at dette ikke er de normale spisepinnene man får på Sakura. Tror dere ikke at jeg fikk ordentlige spisepinner i gave av de??? Jeg ble så rørt, så utrolig koselig av de <3 Jeg handler jo ikke SÅ ofte der, det er ikke min skyld alene at de går i overskudd, for å si det sånn. Men nå har jeg mine helt egne spisepinner <3

  • Jentetur til Ulveholtet

    4 ganger tidligere har jeg cachet ved Ulveholtet. Nå har alle de gamle cachene blitt arkivert og det har kommet nye, og da må man jo tilbake dit. Så C og jeg avtalte ny tur i dag, og A og L ble med. Strålende sol fra nesten skyfri himmel gjorde dagen veldig mye bedre enn de to foregående dagene, hvor det bare har regnet.

    Jeg var usikker på hvordan jeg skulle legge opp turen da jeg gjerne ville ha en runde (ikke frem og tilbake), og ikke for langt. Nå ligger det to runder der oppe, så jeg endte med å lage en “ny” runde helt nordvest i området, litt fra den ene trailen og litt fra den andre. Dermed startet vi med mye gåing på grusvei og litt utsikt:

    Akkurat denne veien har jeg ikke gått før, og etter en god stund hører vi bruset fra en elv. Jentene går foran C og meg, og jeg trodde knapt mine ører da A sa at det ikke var noen bro. Ikke noen bro???

    Nei, her var det ikke noen bro… Dere som har fulgt meg en stund vet at Eileif, Nairo og jeg måtte avbryte en tur i disse traktene i fjor, nettopp på grunn av manglende bro over en stri elv. Ikke på samme sted som i dag, men allikevel.

    Jeg gikk litt oppover langs elva for å se om det var smalere noe sted, men nei. Så da var det bare å snu og gå samme vei tilbake…

    Jeg begynner å få et litt sånn hat-/kjærlighet-forhold til Ulveholtet nå, for det er sabla fint der, men når det er andre gang man må avbryte en tur i det samme området, frister det liksom ikke til gjentakelse. Og jeg ville jo så gjerne at spesielt jentene skulle få en positiv førstegangsopplevelse av caching.

    Vi gikk tilbake til bilen, og tok lunsjen der:

    Og selv om jeg var fryktelig irritert og litt grinete over “bomturen”, var det veldig koselig å være på tur:

    Selve runden jeg hadde lagt opp til var på 18 cacher. Jeg hadde også tatt med 2 til (sånn gå frem og tilbake til), for da ville det naturlig bli en runde som gjenstår til en eventuelt neste gang. Nå måtte alt revurderes på grunn av den hersens elva, og da vi hadde fått i oss litt mat, bestemte vi oss for å gå innover der vi egentlig skulle kommet ut etter endt runde, gå så langt vi gadd, og så snu og gå tilbake. For det er jo den delen av turen som er den fineste, der vi skulle kommet ned etter runden.

    Jentene oppdaget denne larven:

    Jeg er jaggu litt usikker på om den er i live…eller kanskje det bare er “skallet” som er igjen, at den har blitt en sommerfugl?

    Pikene på broen:

    Den broa har jeg gått over både i tørketid og på vinteren, så jeg vet den står der.

    Så kom vi frem til koia, som var der jeg egentlig hadde tenkt at vi skulle spise. Men vi tok oss en pause allikevel, før vi snudde og gikk tilbake samme vei:

    Vi endte med å gå nesten dobbelt så langt som jeg hadde tenkt. Og den siste biten frem og tilbake til koia var mye bløtere enn jeg hadde sett for meg, så selv om ingen av oss var direkte slitne, ble hele turen mer utfordrende enn jeg hadde planlagt.

    C har jo vært med meg og cachet et par ganger før. Jentene har hjulpet meg ved én anledning tidligere, en dag jeg trengte ett funn. I dag overgikk de alle mine forventninger, det var SÅ moro å ha de med! Jeg sa ifra størrelse, hint og avstand til neste cache, og de la i vei og fant alle 15 for meg (vel, et par av de så jeg før de 😉 ). Jeg kunne bare stå i stien og de kom med loggene så jeg fikk signert, og de la tilbake. Og når de endte dagen med å si at vi må gjøre dette igjen, er det tydelig at de koste seg. Og det må jeg jo si at jeg gjorde også, til tross for at vi ikke fikk gått den runden vi skulle gått. Og jeg vil også gjerne på tur sammen de igjen <3

  • Trollstien på Ormtjern

    Jo færre folk jeg møter når jeg er på tur med Nairo, jo bedre er det. Og hva er vel bedre enn en mandag formiddag med regn i lufta for å minske muligheten for flere på tur? Nemlig, det var det jeg tenkte, jeg også. Eileif skulle handle, så han satt oss av, og Nairo og jeg startet turen med å ikke finne den første av de syv cachene jeg hadde overført til GPS’en. Jaja, den var så nært veien at jeg ville ikke bruke mye tid på den, i dag var det tur som gjaldt.

    Så vi tuslet videre på fine stier:

    Den andre cachen fant jeg uten større problemer, og den tredje cachen fant jeg, men turte ikke å klatre opp til den, så den får være ulogget frem til jeg har med meg noen som er litt tøffere enn meg.

    Så kom jeg frem til Ormtjernhytta. Der er det en tradisjonell cache jeg har tittet etter en gang tidligere, men ikke funnet. I dag var vi helt alene der, men det ble ikke noe funn i dag heller. Nå tror jeg ikke jeg gidder å lete mer etter den, ihvertfall ikke alene.

    Hovedmålet for dagen var en tur rundt Ormtjern. Det er en sti som heter Trollstien, og selv om jeg har sett mange bilder derfra, var dette en gedigen overraskelse av det positive slaget, for det er jaggu lenge mellom hver gang du kommer over et sted som er så forseggjort, hvor det er lagt ned så mye innsats. Når jeg, som er godt oppe i 40-årene, kan kose meg så mye og bli så underholdt av å gå en runde på en kilometer, så kan jeg knapt forestille meg hvor spennende og moro dette er for de små!

    Jeg skal ikke spoile hele opplevelsen med bilder av alt, men noen smakebiter skal dere få. Først av et troll og et hjerte helt i starten av turen:

    Det var to cacher jeg var på jakt etter på denne runden, en wherigo og en letterboks. Og med koordinatene punchet inn på GPS’en, var det bare å nye opplevelsene underveis:

    Trollet har til og med neglelakk på både fingre og tær!!!

    Legg merke til skiltet før brua:

    Jeg har vel aldri kalt Nairo en pingle, men jeg kaller han reddhare. Men pingle passet bra i dag, for han taklet ikke mange av trollene, og han taklet ikke møllehjulet på bildet:

    Han sprang over brua og ville bort så fort som mulig, så jeg brukte god tid ved møllehjulet for å vise han at det ikke var farlig, og vi gikk ikke derfra før jeg så at han roet seg ned.

    Ca halvveis er det en gapahuk, og der passer disse søte små på at alle har det bra:

    Og så denne, da. Har du sett noe så nydelig?

    Kreativiteten må tydeligvis boble i de som har laget alt dette, for ikke å snakke om håndverket.

    Moder natur er også en dyktig skaper:

    Det var flere steder med vannliljer i tjernet, men denne fikk jeg best bilde av.

    Troll? Heks?

    Begge cachene ble funnet uten problemer, og egentlig skulle vi da fortsatt til den siste cachen for dagen. Men jeg ringte Eileif, han var ferdig med sine ærender, så da endret vi møteplass og han hentet oss på parkeringen til Ormtjern. Så stoppet vi ved den første cachen igjen, og da Eileif fant den, endte jeg med 1 DNF og 4 funn, de 4 ble fordelt på 1 tradisjonell, 1 mystery, 1 wherigo og 1 letterboks. Ikke ofte jeg får 4 forskjellige cachetyper på 4 funn, altså!

    Det ble litt over 4 km tur på Nairo og meg i dag. Møtte ikke en levende sjel før vi skulle gå fra Ormtjern, da var det en familie som spiste lunsj på en picknickbenk med tak. Det yngste barnet vinket til meg, og jeg vinket tilbake 🙂 Nairo storkoste seg fra start til slutt, og jeg tror det var godt for han å komme seg litt ut i skogen i en levelig temperatur, selv om han synes det er trøttsomt med regn. Ikke har han stivnet noe i kveld heller, hurra! 😀

  • Tyska og Hollenderen

    I går var årets Grillkløverkveld (mer om det i et blogginnlegg i morgen), og en av tingene jeg skulle ta med måtte jeg hente kl. 12. Jentekvelden skulle ikke begynne før kl. 16, så jeg hadde litt tid å slå ihjel, og hva er bedre enn å finne noen cacher?

    Stoppet først på en multi som var lett som en plett og null problem. Så parkerte jeg på bobilparkeringen/tømmestasjonen i sentrum, jeg skulle gå tur til Tyska og Hollenderen. Jeg har nå bodd i Halden i 32 år, har i alle år hørt om disse to stedene og har visst hvor de er, men jeg har aldri vært der. Og jaggu fikk jeg meg en positiv overraskelse! Vi snakker altså om et område noen få hundre meter fra byens kjøpesenter, langs vannet, så himla idyllisk!

    Jeg har ikke fulgt nøye med på kommunens planer for området, men hvis jeg ikke tar helt feil, er det et ønske om boligutbygging her. Det er vel derfor de har anlagt en usannsynlig bred tursti/grusvei her. Nå som jeg har vært der, er jeg ikke helt sikker på om jeg synes det er ok med utbygging her, for det er jo en perle av en naturopplevelse mer eller mindre midt i byen.

    Det ligger to cacher her; en tradisjonell og finalekoordinatene til en multi (jeg spoiler ikke noe når jeg sier det, det står i cachebeskrivelsen). Så jeg gikk for multien først, og fant den uten problemer. Jeg så at en vanlig sti gikk videre langs vannet, men jeg snudde og gikk tilbake samme vei.

    Fant også den tradisjonelle etter et par minutters leting, og så var det bare den korte veien tilbake til bilen som gjensto.

    Jeg møtte flere folk som var på tur, og jeg gikk forbi flere som satt i vannkanten og nøt det fine været som var i går formiddag. Veldig koselig!

    Jeg vet forøvrig ikke hvordan Tyska og Hollenderen har fått navnene sine, men jeg vet at områdene har historie langt tilbake i tid, knyttet til blant annet både skipsfart og trelast.