Litt annerledes julaften og 1. juledag

Jula i år er vel like annerledes for de fleste av oss som jula i fjor var. Begrensninger på hvor mange man kan være, hvor nært hverandre man kan være, og kanskje man til og med ikke kan være i nærheten av noen i det hele tatt.

Vår julaften ble litt annerledes av helt andre grunner. I begynnelsen av desember ble mamma dårlig. Ikke noe farlig, men da hun ikke responderte bra nok på medisinene, ble hun innlagt på sykehuset i 5 dager for å få sterkere medisiner. Hun har nå vært hjemme i 2 uker, og det går fremover, men veldig sakte.

Hun prøvde å overtale meg til å “glemme” henne på julaften, men det kom ikke på tale for min del. Så akkurat idet Tre nøtter til Askepott skulle starte i går, satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte til byen med baksetet stappfullt av gaver og alt som trengtes til middag. Vi skulle nemlig feire hos mamma istedenfor, og Nairo måtte være hjemme. Ikke ideelt for han, men han forstår jo ikke hva julaften er uansett, og han er jo vant til å være alene hjemme en arbeidsdag.

Vi gadd ikke sette opp juletre hjemme siden det uansett ikke skulle noen pakker under det. Mamma pleier ikke å ha juletre, men vi må jo ha noe å legge pakkene under, så jeg tok med meg treet jeg pleier å ha på jobb og satt det på ett av sofabordene hennes:

Og joda, treet fikk pakker under seg, om enn bare i et lite minutt 😉

Fikk med meg det viktigste av Disney-jul, nemlig det å træ ei nål:

Herlighet, som jeg digger den scenen! 😀

Vi hadde et nydelig vintervær her i går, og det ga en fin solnedgang over Halden sentrum:

Mamma har pyntet flere trollhasselgreiner, denne henger på verandaen og er pyntet med blant annet lys:

Middagen ble en felles oppgave i går. Det er jo mamma som kan dette med kalkun og saus, men Eileif og jeg måtte bistå så godt vi kunne. I akkurat det øyeblikket neste bilde er tatt, vasker Eileif opp (det gjorde vi flere ganger i går for å holde unna, jeg tror vi vasket opp samme skje ihvertfall 4 ganger 😀 ), og mamma rører i sausen:

Kalkunen ble bra, potetene (nypoteter denne gangen, ikke mandel), ertene og rosenkålen ble bra. Sausen ble også bra, så det eneste vi egentlig kunne klage bittelitt på var waldorfsalaten som vi måtte kjøpe i butikken. Rett og slett ikke like god som mammas! Men, som dere ser, var maten så god at jeg helt glemte å ta bilde før jeg begynte å spise 😉

Vi kunne ikke la Nairo være alene i uendelig med timer, så etter at maten var spist og ryddet bort, og oppvaska var tatt, hadde vi en times tid på oss til å pakke opp gaver. Normalt pleier vi å dele ut en og en pakke, sånn at kun én pakker opp om gangen, og vi alle kan se hva hver av oss får. Det tar sin tid, og tid hadde vi ikke så mye av i går kveld, så da ble det å dele ut en pakke til alle, så alle pakket opp samtidig. Var det noe vi ville vise frem eller se på, tok vi oss tid til det. Og så en ny runde med en pakke til alle, og så videre til det var slutt.

Mamma var strålende fornøyd med alt hun fikk, og sa (som vanlig) etter tredje pakke at nei nå skulle ikke hun ha flere. Men (som vanlig) fikk hun flere:

Og Eileif og jeg var også strålende fornøyd med alt vi fikk:

C, A, S og jeg ble enige før jul om at vi i løpet av 2022 skal gi hverandre tid sammen istedenfor fysiske gaver til jul, så da har jeg 3 gaver å gi og 3 gaver å få i løpet av kommende år. Gleder meg!

Vi ble ferdige innen fristen vi hadde satt oss selv for når vi måtte hjem til Nairo, og jeg skal love dere at det var en glad gutt som ventet på oss. Enda gladere ble han da han fikk en av sine julegaver:

Årets nye nisser her i huset er hjemmelaget av Eileif. To av de står på ene bokhylla, han til venstre er på vei ned i eller opp fra pipa, han til høyre er sånn jeg liker de best, uten ansikt:

Og så har vi en splitter ny kjøleskapsmagnet:

Flinke mannen min!

Vi tok med oss juletreet hjem, og det står på hjørnebordet og lyser så fint:

I dag er jo 1. juledag, og da pleier jeg å ligge rett ut på sofaen hele dagen, eller ihvertfall ikke gjøre noe som helst. Men i dag ble også litt annerledes enn normalt, for jeg har cachet lite i desember, og jeg trengte noen funn i dag, så jeg tok meg en kjøretur i -15 grader og nydelig vær. Første stopp var en av årets julecacher ved Solbergtårnet:

Jeg hadde lagt opp ruta ut ifra årets julecacher, men med noen utenom også. En av de utenom var en julecache fra 2019, og den var like fin fremdeles:

En av de siste stoppene mine var ved en cache Eileif og jeg måtte DNF’e i våres. I dag fant jeg den ganske kjapt, og det var veldig fint bak ryggen min fra der cachen var:

Det ble 8 funn i dag, 4 av de var noen av årets julecacher. Disse 8 funnene betyr at jeg ble ferdig med desembers challenge i fjelltopper, og det betyr også at jeg har kommet meg over 500 funn i år. Ikke mye sammenlignet med de foregående 4 årene, men mye sammenlignet med de første 7 årene jeg drev med dette. Tør vi håpe på et bedre 2022? Håper jo jeg kommer meg ut en gang eller to til i løpet av romjula også.

Ønsker dere alle en fortsatt god jul! Mitt ønske er at dere får tilbragt tid sammen med nære og kjære, slappet av og ladet alle batterier før vi gyver løs på et nytt år om ikke mange dagene.