Telttesting

Til bryllupet ønsket vi oss og fikk telt. Jeg har vel ikke brukt telt siden jeg var jentunge og pappa dro frem teltet fra kjelleren for å sette det opp i hagen på hytta og jeg nektet å bruke det fordi det var fullt av edderkopper. Hvordan min kjæres telterfaringer er har jeg null greie på, men vi ønsket oss uansett telt fordi vi da har muligheten til å dra på en todagers geocachingtur uten å måtte bruke en formue på campinghytte eller å måtte sove i bilen.

Det første man må gjøre når man skal sette opp telt, er å forankre den som kan gjøre mest skade på teltet. Nairo, altså 😉 Jordskrue er en genial oppfinnelse, langline likeså (når man ikke går i skogen), og vips så koste Nairo seg glugg ihjel.

Men han lurer veldig på hva som foregår, spesielt så lenge det blir lagt ut masse rare ting på bakken.

Så kom det som viste seg ble den verste jobben, nemlig å få endene på  glassfiberstengene ned i noen ringpinner på hver side. Varmt var det, vanskelig var det, og min kjære mann har ikke alltid like god tålmodighet til sånt i varmen. Men vi klarte det i fellesskap, og vips så hadde vi et telt stående i hagen!

Nairo brydde seg ikke stort om dette, han var veldig mye mer opptatt av å dra fra hverandre nyperosebusken min. Det eneste positive med dette, er at han av fri vilje har valgt å legge seg i skyggen for å leke makuleringsmaskin 🙂

Ifølge tegningen er det plass til to personer i hver ende av teltet, og så er det jo da et “oppholdsrom” i midten. Men det går fint å ligge der også, noe en varm E testet ut:

Sånn bortsett fra om vi klarte å få opp teltet, var jeg mest nysgjerrig på hvordan Nairo ville reagere på teltet. Han brydde seg ingenting fra utsiden, men det å komme inn i det, gå på presenning og generelt sett være der inne kunne bli en utfordring for vårt lille engstelige nurk. Og ja, det var fryktelig skummelt å skulle nærme seg teltet og å ta de første skrittene inn. Men plutselig slo bryteren om, og det var helt greit å til og med hoppe inn i det ene “soverommet” til E:

Så da får vi bare håpe at det går like bra den dagen vi faktisk må ligge i det 🙂 Og det var også veldig godt å få testet å sette det opp, nå vet vi hvordan og slipper å slite den dagen det skal brukes 🙂

Nå skal jeg straks gå og lage lemonade, nam!

{minsignatur}

6 Comments

    • Kjersti

      Joakim: Jeg har fått inntrykk av at du er rimelig dreven i telt-gamet, noe jeg absolutt ikke er. Men jeg skal ha for forsøket da 😉 Det høres jo veldig koselig ut hver gang du snakker om speiderturer i telt 🙂

  • Heidi

    Så flott et telt dere har, ser smart ut med den inndelingen.
    Var nok lurt å sette det opp i “ro og fred” første gang, og ikke når en må ha det opp i full fart.
    Nairo ser jo ut til å kose seg 🙂

    • Kjersti

      Heidi: Ja, vi er veldig fornøyde! Hovedkravet vi stilte på ønskelisten til bryllupet var at det skulle være plass til minst 3 personer og en hund, og det er det jo i dette.
      Veldig enig. Selv om det var rimelig varmt ute på plenen, tror jeg frustrasjonene ble mindre i dag enn de kunne vært midt ute i skogen uten retrettmuligheter 🙂
      Nairo koste seg mer i nyperosebusken enn han gjorde i teltet, men han var ihvertfall ikke like livredd som jeg hadde ventet. Absolutt positivt! 🙂

  • Carina Josefine

    Koselig med telt!

    Jeg drar på telttur i hagen hvert år jeg! Tremannsteltet blir fullt, med tre hunder, to katter, og meg. For alle vil jo være med må vite!

    Jeg liker å telte i hagen.. med kort vei til do og vask. Så veldig turmenneske er jeg kanskje ikke?

    • Kjersti

      Carina Josefine: Jeg skal uttale meg om det er koselig med telt når jeg har vært på telttur første gang 😉
      *ler* Telttur i hagen kvalifiserer jo som telttur siden dere ligger i telt, men nei, jeg vil ikke helt si at du er ordentlig turmenneske da 😉 Men det høres jo veldig koselig ut da, og det er jo klart at alle skal være med! Skulle bare mangle 😉