Dag 14 – Noe du gleder deg til, og hvorfor

Jeg gleder meg til hytta er ferdig og klar til bruk. Før vannskaden inntraff var jeg veldig klar for å være der ute igjen, men den muligheten ble jo effektivt stoppet. Nå savner jeg å være der ute, uansett om det er varm sommer med hylende barn i vannkanten, skrikende måker i lufta, og lyden av fester, trekkspill og musikkanlegg sent på kvelden, eller om det er vinter med isdekket hav, snø på taket og kalde vinder inn fjorden. Jeg savner det å være lommekjent, å vite hvor lang tid en tur tar, og jeg savner havet.

Jeg gleder meg til hver eneste cachetur. Uansett om det er å plukke noen få mens vi skal andre ting, eller om det er å planlegge en dagstur, så gleder jeg meg. Jeg gleder meg mer til cachene ute i skog og mark enn jeg gleder meg til bynære cacher hvor man hele tiden må følge med på om noen ser oss, men det å finne en boks, se en ny plass, lære noe om et nytt sted, et krigshistorisk område eller andre gamle ting, gjør at jeg alltid gleder meg.

Og så gleder jeg meg til vi får dratt til Nordens Ark igjen. Nå har vi ikke vært der siden april i fjor, og jeg savner det å gå rundt og titte på dyrene, studere ulvene og rett og slett bare slappe av. Det er få steder jeg koser meg like mye som jeg gjør der, og med tanke på det viktige arbeidet de gjør, skulle jeg ønske jeg kunne støtte de med mye mer enn jeg har mulighet til.

{minsignatur}