Svensk skjærgårdsidyll
I går kveld dro D til en kompis for å ligge over der, og da gikk det ikke lang tid før jeg satt meg ned med geocachingkart for å se om det var et område Eileif, Nairo og jeg kunne dra til i dag for å lete etter noen bokser. Valget falt på den nydelige svenske skjærgården, og området ble Daftö og Saltö.
Første stopp ble for å finne cachen Tångeflo. Her valgte vi tydeligvis å parkere og gå fra feil sted, for vi endte opp med å måtte klatre opp en rimelig bratt fjellskrent for å komme til cachen. Men det var et vakkert sted som ventet på oss, og cachen fant vi greit. Nedover er alltid en større utfordring når man har med seg hund:
Langt ned var det også!
Vel nede igjen fant Nairo ut at vann må man jo gå uti:
Tang var forresten nesten like moro som kongler, det var en del tang som virkelig fikk filleristet seg i dag 😉
Så dro vi videre til Daftö camping og fant en genial installasjon som gjorde det mulig å logge cachen (Huldra@Daftö) selv om det var fullt opp med folk på campingen i dag. Moro!
Neste stopp var cachen Saltpannebukten. Da var vi kommet ut på Saltö, og tuslet fra parkeringen og ned til en idyllisk liten vik. Og mens Eileif drev med akrobatiske øvelser bak meg for å få tak i cachen, foreviget jeg denne utsikten:
Vakkert!
Så tuslet vi inn i Saltö naturreservat, og mot cachen KNP – The Belt. Dette er en EarthCache som jeg ikke ennå vet om vi får godkjent, men jeg krysser fingrene for at svarene våre er riktige, slik at vi får logget vår første Earth.
Nydelig natur var det der ihvertfall, og jeg la meg ned på magen på solvarme steiner og knipset bilder i vilden sky:
Har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til hytta blir ferdig og man kan tilbringe tid ved havet igjen! Blir jo helt satt ut av å lukte sjø og tang og av å høre måkeskrik!
Eileif og Nairo brukte tiden til å leke mens jeg knipset naturbilder, og når jeg først oppdaget de, måtte jeg jo ta noen bilder av de også. Nairo er nå 17 måneder gammel, men har så helt klart bevart valpen i seg, og det kommer veldig tydelig frem på dette bildet:
Innimellom stoppet gutta mine opp bare for å nyte vind i håret og i pelsen, det blåste noe vanvittig i dag!
Og så må jeg jo også bare vise at Nairo kan stå pent:
Litt skjev i ørene, men hadde jeg kunnet vri på ørene mine for å slippe vind inn i de i dag, hadde jaggu jeg også gjort det 😉
Blomster var det også der, nydelige lilla små fargeklatter:
Heter ikke disse strandnellik tro?
Og så har vi idyll på høyeste nivå:
Omsider kom vi oss til koordinatene for selve EarthCachen, hvor vi skulle måle hvor bredt beltet var akkurat der. Gutta slo seg ned på et naturfenomen jeg aldri har sett maken til tidligere:
Skjønner godt hvorfor dette blir kalt for et belte.
For å logge den siste cachen for dagen, måtte vi gå tilbake over den steinete stranda:
Skal ikke påstå at beina mine synes dette var en koselig gåtur, det er ikke godt å gå på massevis av steiner! Men vakkert var det, steiner i alle farger og størrelser, og flesteparten av de var slipt runde av vannet.
Den siste cachen het Saltögrottan, og det ble anbefalt å ta med seg lommelykt. Det trengtes ikke i dag, og Eileif kom seg helskinnet inn i grotten og fikk logget cachen. Får vi godkjent EarthCachen, blir det i så fall 5 funn i dag i herlig, om enn noe forblåst, skjærgårdsidyll. Og bare for å underskreke og fremheve idyllen, avslutter jeg med dette bildet:
{minsignatur}
10 Comments
Heidi
Kjempeflotte bilder, de av Nairo var morsomme, han er veldig valpete enda ja :p
Ser ut som dere hadde en veldig flott dag, og med så mange funn må det jo være ekstra morsomt.
Krysser fingrene for at dere får godkjent EarthCachen 🙂
Kjersti
Heidi: Tusen takk! Han er så absolutt valp ennå, og det er et trekk jeg setter stor pris på i hundene jeg har hatt og har, at de til en viss grad bevarer lekenheten i seg, og at de kan se ut som valper selv om de er voksne. Arkas ble jo nesten 11 år, og han kunne se ut som en valp helt til det siste 🙂
Bortsett fra vinden, så hadde vi en deilig dag! Kunne godt ha tenkt oss fler funn (hadde totalt 9 cacher på lista), men tiden strakk ikke til. Takk for det, jeg krysser også fingrene! Har ikke hørt noe ennå, så vi venter i spenning på svar 🙂
Siv Anita
Helt fantastisk vakkert!
Jeg kjenner jeg savner sjøen veldig når du beskriver lukta av saltvann og tang. Måkeskrik og bølgeskvulp.
Gratulerer med EarthCache. Blir spennende å høre om den blir godkjent!
Klemmer fra det kalde nord
Kjersti
Siv Anita: Det var veldig vakkert også! Jeg savner også sjøen, selv om jeg ikke er oppvokst ved den. Men jeg har vært så mye på hytta gjennom alle år at sjøen er en del av meg. Eileif blir jo nesten salig når vi er ved sjøen, han er jo tross alt oppvokst på en øy 🙂
Takk! Venter i spenning ennå, ikke fått svar på mailen.
Varme klemmer sendes nordover!
Lappelykke/Stine
Virkelig skjærgårdsidyll, ja! For en fantastisk flott natur du har tatt bilder av.
Herlig når disse hundene våre plutselig finner frem valpen i seg igjen, Frost er titt og stadig helt valp igjen.
Ha en strålende uke!
Kjersti
Lappelykke/Stine: Svaberg og sjø og måker og sand er vakkert nesten uansett hvor man finner det 🙂
Jeg setter ihvertfall veldig pris på at hundene mine ikke bare er voksne, men er allikevel glad når den verste valpe- og ungdomstiden er over 🙂
Tusen takk, det samme til dere!
Tove
Ser ut som en fantastisk tur, vinden ser jeg jo ikke så godt 😉
Det ble ingen cache på meg i helgen. Fant 1, men hadde jo selvfølgelig glemt å ta med blyant, dessuten hadde det ikke vært plass å skrive heller. Så i loggen at flere sliter med det.
Kjersti
Tove: Nei, jeg skulle ønske jeg kunne festet vinden til papiret (les: i bloggen) også, det var helt sykt som det blåste! Men du ser det jo litt på bildene av Eileif og Nairo, hår og pels lå klistret bakover 🙂
Skriv et notat på cachesiden (samme måte som når du logger funn, du bare velger “note” eller hva det nå står) om at loggen er full. Jo fler som skriver det, jo større sjanse er det for at en eventuelt lat cacheeier drar ut og bytter logg. Kjedelig når det blir sånn.
camilla
så flotte bilder av sol, salt og hav. Spesielt det beltet der ja, ikke vært der før. Men det er jo så vakkert nedover svenskekysten der. 🙂
Kjersti
camilla: Tusen takk 🙂 Har aldri vært der før jeg heller, var veldig moro å se det naturfenomenet. Er mange perler nedover den svenske vestkysten, gjelder bare å finne de 🙂