Kursavslutning og så geocaching med selskap
I morgen er det siste dagen for kurset/tiltaket jeg har gått på siden slutten av februar. I dag var derfor en del av oss kursdeltakere tilbake i lokalene for å oppsummere og for å få kursbevisene våre. De som har kommet seg ut i jobb var ikke tilstede, vi andre krysser fingrene for at det dukker opp noe aktuelt snart.
Jeg sendte en mail til A på kurset om tirsdag og spurte om hun og hennes vakre firbeinte venn Intira ville være med og gå en tur etter kurs i dag, og det ville de. Så jeg fant en liten geocachingtrail litt sør på Kråkerøy, og dit dro vi. A har ikke prøvd geocaching før, men jeg håper hun ble litt bitt av basillen, selv om det bare var microer vi fant i dag.
Intira og Nairo hilste på hverandre da vi var og tittet på agility på Torsnes i august, og da viste Intira at hun er ei stødig dame som absolutt sier ifra når Nairo blir for pågående. Like stødig var hun i dag, men man kan lett se panikken hennes når han blir masete:
Cachene ble funnet greit nok, alle 5. Satelittforholdene var nok ikke av de beste i dag, så det var vel ingen av de som lå på nullpunktet, men A fikk ihvertfall et innblikk i hvordan det er å være på cacheleting.
Ved den siste cachen var det et lite utkikkspunkt med en liten benk. Skulle gjerne se at noen trær ble fjernet, så man hadde hatt enda bedre utsikt utover havet og mot Hvaler:
Men vi satt oss uansett ned, hundene fikk hver sin Dentastix og vi koste oss med boller og KvikkLunsj. Intira tittet veldig på bollene våre:
Men hun var ikke kjempeinteressert når hun først fikk en bit 😉
Det var meldt sol fra skyfri himmel i dag, men sola så vi ikke mye til. Surt var det også der oppe i “høyden” (31 meter over havet, hvis ikke jeg så feil på kartet), så det var ikke så lenge vi ble sittende.
Men det var utrolig koselig å ha med seg A og Intira på tur, og jeg håper de ikke synes det ble altfor kjedelig med cacheletingen 🙂 Og jeg må si at jeg er utrolig glad for å ha en hund som går så godt sammen andre hunder, selv om han er ekstremt innpåsliten og amorøs. I en drømmeverden, hadde jeg hatt mulighet til å gå turer sammen andre hunder mye oftere, da hadde antagelig Nairo roet seg betraktelig også.
6 Comments
Tove
Det var jo “kjentfolk” du var på tur med i dag jo 🙂 Ja, kjente er å overdrive veldig, men jeg har jo hilst på de 😉 Så kjekt å kunne kombinere kursavslutninga med hundetur og caching 🙂
Kjersti
Tove: Jupp, det var “kjentfolk” for deg også, dette 🙂
Veldig koselig å ta den kombinasjonen, da slapp jeg også å kjøre totalt to timer for kun 45 minutter kursavslutning, ble litt mer mening med kjøringa med en gang 🙂
Heidi
Intira ser ut som en flott dame 🙂 Klart hun må bli sjarmert av Nairo 😉
Nå dukket du opp på veggen min 😀
Kjersti
Heidi: Intira er ei forsiktig og lykkelig dame, ihvertfall ovenfor meg når jeg går bort til henne. Nesten som hun sier “Er det helt sant at du vil kose med meg? For kos er det beste jeg vet, altså!” 😉 Men om hun blir sjarmert av Nairo? Nja… *ler* Der er det mer sånn at hun er overbærende med han ett minutt av gangen, fordi hun skjønner at han er hormonell tenåring, og så sier hun klart og tydelig ifra at nå er det jaggu nok! 😉
Yippie! 😀 Men denne gangen dukket jeg ikke opp på min egen vegg…
Marte
Det hørtes, og så, riktig så koselig ut da!
….Hund som ikke spiser boller??! Interessant, det har jeg ikke vært borti før 😉
Burde også fått til å sosialisere både bikkje og meg selv med andre hunde-eiere, det hadde vi hatt godt av tror jeg hehe.
Kjersti
Marte: Hun spiste til slutt, men det var ikke fryktelig interessant. Kanskje fordi hun synes Dentastix’en hun fikk 10 minutter tidligere var veldig mye bedre, og håpet på en sånn til 🙂
Synd vi bor så langt fra hverandre, ellers tror jeg både Aldor og Nairo hadde hatt mye nytte av å treffes 🙂