Rundtur ved Isesjøen
I dag hadde vi et ærend i Sarpsborg (mer om det kommer ved en senere anledning), og da benyttet vi muligheten til å både gå tur og å finne cacher igjen. De 31 dagene med caching hver dag i august tok litt knekken på meg, så jeg har faktisk ikke vært ute og cachet etter det. Men nå var lysten tilbake, og heldigvis er det noen som er flinke til å legge ut trailer i Sarpsborg, så vi dro i retning Isesjøen for å ta halvparten av en trail der.
Været var overskyet i dag, men så lenge det er opphold er jeg fornøyd:
Deler av løypa gikk både gjennom og forbi en golfbane, og selv om været ikke var det beste, så var det faktisk folk ute og spilte i dag. Så vi tittet oss nøye for før vi gikk over banene:
Nairo har blitt mer og mer tålmodig når vi er på cachetur. Stort sett setter han seg uoppfordret ned når vi stopper opp, noe jeg synes er veldig deilig når jeg går alene med han. Siden Eileif var med i dag, tok han seg av letingen mens jeg holdt styr på kamera, GPS, skriveblokk og Endomondo. Og Nairo satt pen gutt:
Deler av trailen går langs Isesjøen:
Hele trailen er på 36 cacher, planen i dag var å ta de første 18 av de. Men da vi hadde logget nummer 15 var vi rimelig slitne, så vi hoppet over nummer 16 og 17, gikk direkte til nummer 18 og fikk logget den, og så rett tilbake til bilen. En god runde på litt over 7 km, og det var en grei temperatur selv om det var gråvær.
Man finner gjerne andre ting i tillegg til cacher. Eileif var ordentlig romantisk etter at han hadde logget en cache. Han ber meg lukke øynene mine og så legger han noe i hånden min og sier “se hva jeg fant til deg”. Og da jeg åpnet øynene, så jeg dette:
Søte mannen min!
I tillegg fant vi gammelt jordbruksredskap i skogen:
Det er moro å komme over sånne ting, men jeg synes jo de burde stå som pynt på et tun eller ved en låve, jeg da, ikke inne blant trær hvor ytterst få får sett de.
Det var ordentlig deilig å være på cachetur igjen, og jeg er strålende fornøyd med fangsten på 16 cacher. I tillegg hadde en av cachene en ganske så utypisk utforming, og da blir man jo alltid glad 🙂
16 Comments
Heidi
Så morsomt tre/himmel bilde 🙂 Fikk nesten følelsen av å være der å se opp mot himmelen selv.
Nairo er som vanlig megasøt å se på, bladet var jo bare <3
Ser ut som vi har noenlunde samme vær, typisk høst. Men vi er jo halvveis i oktober, så ikke så mye annet å vente.
16 cacher var jo ikke så verst etter en liten "pause", gleder meg til jeg kommer skikkelig i gang, men ser ikke for meg at det blir så mye før til våren/sommeren, får se litt 🙂
Venter spent på senere anledning..
Kjersti
Heidi: Jeg har i mange år hatt lyst til å ta et perfekt sånt “se opp mot himmelen”-bilde, og har forsøkt flere ganger. Dette ble vel ett av de bedre, men jeg skulle gjerne hatt mer farger på trærne for å bli helt fornøyd. Nairo er flink til å gjøre seg søt, og bladet var veldig søtt og romantisk 🙂
Her nede kan vi ikke klage, denne høsten har vært så full av sol at det å ha en overskyet dag i ny og ne bare er godt. Det minner meg om at vi faktisk har høst.
Med tanke på hvor få cacher dere har å ta av hos dere, så er det vanskelig å komme ordentlig igang. Men jeg har en mistanke om at dere kommer til å cache dere sørover neste år, så dere må beregne GOD tid :p Her nede har vi veldig mye å ta av, selv om vi nå må kjøre et godt stykke. Tar en time å kjøre til der vi gikk i dag.
Håper jeg rekker å blogge om en senere anledning i morgen, men det er ikke kjempespennende altså, og det er ikke det jeg tror at du tror/håper det er 🙂
Heidi
Har aldri tenkt på å ta slike opp mot himmelen bilde, selv om vi burde ha nok motiv, tre er det nok av her 😛
Ja det har vel vært bra høst alle steder, og det gjør godt når man går vinteren imøte, som man ikke vet hvordan blir.
Ja, er litt enklere å finne cacher på vår/sommeren, ihvertfall slik vi bor. Men har da noen på Otta..
Det var da dumt 🙁 Men da fortsetter jeg å håpe litt til 🙂
Kjersti
Heidi: Det gjelder å finne de riktige trærne! :p De må ikke stå for tett sånn at du ikke ser himmelen, men de må allikevel stå nogenlunde i en ring 😉
Jeg håper dere finner den under broa i Otta, men den må tas midt på natta tror jeg, ellers blir man lett sett fra parkeringsplassen. Irriterer meg enda at jeg ikke fikk fisket den frem!
Jeg skjønte hva du tenkte, men turen i dag var bare “pleasure” og ikke “business” 🙂 Takk for det, det gjør vi også! 🙂
Tove
“Takk for turen” Våre 10 blir jo bare blåbær i forhold til dere. Spreke er dere og 🙂
Flere hoder samme tanke. Det øverste bildet er kjempefint!
Jeg drømmer også om å ta et sånt bilde. men jeg tenker stort sett på det om vinteren, ligge i snøen og se opp på blå himmel, hvite bomullsskyer og gran/furutrær.
Hehe, tror nok ikke den som har satt i fra seg høyriva, som jeg tror det er, ser på den som pynt 😉
Kjersti
Tove: Dere har jo kjørt mye mer for å komme til deres 10, vi hadde ikke klart noen særlig fler enn 10 vi heller hvis vi måtte kjøre til hver av de. Men når de ligger pent og pyntelig etter hverandre med 200-400 meters mellomrom, da er det lett å ta mange på en gang 🙂
Hmmm…det hørtes også pent ut, med snø som henger tungt på bartrærne. Kanskje det skal bli neste års utfordring? At både du og jeg prøver å ta sånne himmel-bilder gjennom de forskjellige årstidene?
*ler* Nei, nå er jo det bare et unødvendig stykke gammelt jern egentlig. Men hadde jeg hatt et naturlig tun her, hadde jeg gjerne hatt sånne ting til pynt 🙂
Kristina
Søte Nairo!! 🙂
Og det der hjartebladet var jo berre kjempesøtt og romantisk 😀 😀
Kjersti
Kristina: Han vet å sjarmere 😉
Ja, og han også vet å sjarmere 😉 Litt moro at mannen min er mer romantisk enn meg, men samtidig skal det ikke mye til, jeg er omtrent like romantisk som en gråstein :p
Kristina
Haha, det er godt det er fleire av oss gråsteinar!! 😀
Kjersti
Kristina: *ler* Du er en av de også ja :p
Siv Anita
Så fantastisk søtt av han! Hjerte!!! 🙂
Eileif har skjønt det! 😉
Som jeg fortalte har jeg også hatt en laaaaaang periode med lite caching etter augustmåneden, jeg ble litt mettet, men abstinensene melder seg sakte men sikkert… 😉 16 stykker er ikke ille og spesielt ikke når det blir en tur ut av det! 🙂
Kjersti
Siv Anita: Han er kjempesøt og jeg blir jo så glad når han gjør sånt! 🙂 Jeg er bare ikke noe flink å gjøre sånt tilbake.
Så lenge man kan dra ut når man har lyst og ikke fordi man må hver eneste dag, så er det mer moro med en gang. Er fornøyd med 16, jeg, og hovedsaken var å gå tur i skogen 🙂
Siv Anita
PS! Hvordan ligger dere an når det gjelder å få flere funn enn i fjor? 😉
Kjersti
Siv Anita: Vi hadde 155 funn i fjor og har funnet 126 så langt i år. Men det bryr meg ingenting hvis vi ikke finner fler enn i fjor, den interne “konkurransen” har jeg lagt helt opp på hylla 🙂
Marte
Åh, kult “himmel-bilde”!
Rart gubben min ikke har fått snusen i geocaching egentlig.. tror det hadde vært noe for han hehe. Hva trenger man av utstyr egentlig? *julegaver.. hmmmm hehe*
Kjersti
Marte: Takk 🙂
Man trenger egentlig ikke noe mer enn en smarttelefon, finnes app’er for geocaching. Men ikke alle smarttelefoner er like nøyaktige i GPS’en, så en turGPS er ikke en dum investering hvis man blir hekta. Utover det trenger man egentlig bare en penn eller en blyant og en god porsjon eventyrlyst, og så er man i gang 🙂
Bare å spørre hvis det er noe mer du lurer på, jeg hjelper deg så gjerne 🙂