Geocaching uuuuuut mot havet
I dag kjente jeg at jeg måtte komme meg ut på tur, og da ett eller annet sted hvor vi ikke normalt går tur. Med den vinden vi har her for tiden, fristet det ekstremt å komme seg ut mot havet, det er noe spesielt å være i nærheten av havet når det blåser som bare det. Nötholmen i Strömstad ble målet, men på vei dit testet jeg noe nytt.
Jeg har hørt om Munzee før, men ikke festet meg så mye ved det. For et par dager siden ble det stilt spørsmål om hva det er i en geocachinggruppe på FB, og da ble jeg litt nysgjerrig også, så jeg registrerte meg for å få tatt en titt på kartet i nærheten. Det var ikke mange Munzees å finne her i Halden, men noen er det jo, og siden det er en på den veien vi uansett skulle kjøre, ville jeg se om jeg fant den. Ikke minst fordi den ble lagt ut for 3 år siden, og ingen hadde funnet den ennå.
Kort fortalt går Munzee ut på å finne et lite merke med en QR-kode som du så skal scanne ved hjelp av app’en på telefonen din. Jeg har ikke satt meg mer inn i dette enn som så. Men jeg fant den lille saken, og det var jo absolutt stas. Jeg kommer ikke til å kaste meg helhjertet inn i dette, for jeg synes det er dumt at man er helt avhengig av mobilen. Men, det kan være et godt supplement til geocachingen.
Vi kjørte til Strömstad og parkerte like ved Spahotellet. Tuslet den korte strekningen bort til der turstien på Nötholmen begynner:
Det var 5 cacher vi var på jakt etter. Noen helt i nærheten av stier, andre litt på utsiden. Den første måtte vi klatre opp denne lille ravinen for å komme til. Fullt mulig at det finnes andre måter å komme seg opp på.
Nötholmen ligger ikke helt ytterst mot havet, så vi hadde aldri den helt formidable utsikten. Men, når man kommer opp i høyden, så får man følelsen av åpent hav allikevel:
Gutta mine poserer:
Neste stopp var en gapahuk, og hvilken gapahuk det var! Har aldri sett noen gapahuker med denne fasongen før, utrolig fin!
Her måtte vi lete en stund før den lille boksen åpenbarte seg. Egentlig veldig enkel, men allikevel så vanskelig 🙂
Så skulle vi helt ned til havet. Man skulle tro at vinden tok mer i høyden, men akkurat i dag fikk jeg føle mer på kreftene helt i vannkanten. Det var flere ganger jeg måtte stålsette meg når jeg skulle ta bilder, for vinden ville på ingen måte sørge for at jeg fikk bilder i fokus i dag.
Jeg tok godt over 100 bilder i dag, motivene sto i kø. Ikke alle ble like vellykket, mye på grunn av den nevnte vinden. I tillegg tror jeg at speilrefleksen min begynner å bli litt sliten. Vet ikke om jeg skal koste på det en rens, eller om jeg skal starte sparingen til et nytt kamera.
Gutta mine løser verdensproblemer og koser litt samtidig:
Og Nairo geiper til vinden, for han fikk hele tiden pels i øynene 😉
Sola brøt i ny og ne gjennom skydekket, og da ble det enda mer vakkert:
Den fjerde cachen lå i nærheten av denne trappen. Jeg vil tro at man normalt kan gå ned trappa og videre fremover på stranda, men det var ikke mulig i dag på grunn av høyvann og vind:
Legg også merke til hvor grå underulla til Nairo er!
Jeg er ikke veldig kjent i Strömstad, men det var moro å se litt av byen fra en helt annen vinkel:
Siden den naturlige veien videre var oversvømmet, måtte vi gå litt inn på øya og så litt hit og dit for å komme oss til den siste cachen. Nötholmen er et naturreservat, og et særdeles vakkert et siden det både har tilknytning til havet, og også kan by på lett skogsterreng:
Nok et nydelig motiv:
Vi tok en liten pause etter å ha funnet den siste cachen. Nairo var ikke helt fornøyd med vinden, her ser han nesten flat ut i ansiktet:
Men det er så fint når alle de forskjellige fargene hans virkelig blir synlige! Sort, brunt, beige og hvitt.
Jeg aner ikke hva dette huset blir brukt til, men det ser unektelig merkelig ut når det ligger midt ute i vannet, uten noen tilknytning til fastlandet:
Veldig fornøyd med dagens tur! Det var helt klart et riktig valg å komme seg uuuuuut mot havet, jeg trengte det i dag. Nok en turdag i 2016 er unnagjort (dette var tur nr. 10 i år), 5 nye cacher er logget, jeg har fått testet Munzee, og vi har fått sett et område vi aldri hadde dratt til uten geocachingen.
Et par timer etter at vi kom hjem, oppdaget vi at Nairo halter litt på det ene forbeinet. Jeg har tittet og klemt, men han sier ikke at noe gjør vondt, og jeg kan ikke se noe. Så jeg ser det an, men regner med at han kanskje bare har vrikket beinet på turen i dag.
Hvordan går det med deres turdager? Benytter dere muligheten nå når snøen er borte, eller tar dere turdagene på ski kanskje? Eller blåser det så mye hos dere at det er uforsvarlig å oppholde seg utendørs?
16 Comments
boerboelheidi
Full vinter hos dere også ja *sa hun ironisk*, jeg misunner deg snøfritt terreng å gå i! Og jeg misunner deg også turen etter cacher og annet.. denne setningen la jeg godt merke til: ” egentlig veldig enkel, men allikevel så vanskelig”,noe av det jeg synes er så morsomt med å lete etter cacher. Jaja, tiden kommer vel her igjen også.
Jeg så en slik munzee første gang for et par år siden, eller noe slik.. var ihvertfall på Lillehammer ved en cache. For meg så virker det som de ofte er ved cacher? Jeg har nok med geocaching tror jeg, men man skal aldri si aldri, var ikke slik veldig interessert i det til å begynne med heller, haha….
Uff, håper det er noe forbigående med Nairo, kan jo være så mye småtteri som kunne ha skjedd, så forhåpentligvis er det borte i morgen.
Flott pels har han ja 🙂
Kjersti
Heidi: *ler* Med sterk vind, regn og plussgrader klarte ikke snøen å overleve, og den forsvant på et par døgn. Det eneste positive med det er at det ikke er glatt å gå eller å kjøre. Sånn sett er vi jo heldige med stort sett milde og snøfattige vintre, cachesesongen slutter liksom aldri, selv om den er litt lavere i aktivitetsnivå på vinteren.
Det var et par av dagens cacher jeg ikke forventet å finne, og den tilknyttet gapahuken var en av de. Gliste godt når den dukket opp 🙂
Jeg har også fått inntrykk av at Munzee’ene ofte er ved cacher. Den jeg fant i dag ligger midt imellom to cacher (hvorav den ene cachen har kommet etter at Munzee’en kom). Jeg har også nok med cachingen, men kanskje jeg kommer til å ta en titt på Munzee-kartet når jeg skal noen spesielle steder? Aner ikke hvor aktiv jeg kommer til å være.
Nairo ser bedre ut allerede, bare såvidt synlig at han sparer det ene beinet litt. Så jeg tror dette går helt fint 🙂
Virker som om han har begynt å få på seg litt vinterpels nå, og da er han enda finere 🙂
Lillian Flaskerud-Lillegård
Litt nysgjerrig, men hva skjer når du scanner denne koden med mobilen. Kommer det opp et bilde, eller bare en nettside som forteller at funnet er registrert?
Kjersti
Lillian: Når jeg scannet, vibrerte telefonen og jeg fikk opp en dialogboks som verifiserte at funnet var registrert. That’s it. Men når jeg ser på nettsiden, går spillet ut på så mye mer, med badges, klaner, poeng og masse mer som jeg ikke helt forstår så mye av.
Lillian Flaskerud-Lillegård
Får nok holde meg til det ene, litt trasig at en er avhengig av mobilen ja. Men mang som er på samme stedet som cachene har jeg også sett. Her er det så mye snø, så det er ikke så fristende å måtte gå forbi bokser på bakken, for å kunne finne bokser litt høyere i terrenget. Da er det bedre å ta alle samme dagen.
Kjersti
Lillian: Hvis det er et fint område, synes jeg det er helt greit å måtte tilbake til det samme stedet to ganger. Det gir en ekstra tur 🙂 Men hvis det er en lang PT (PowerTrail), blir jeg ordentlig sur hvis det er en jeg ikke finner. Eller hvis det er langt inn til en enkeltcache, og jeg ikke finner den.
Når man har holdt på en stund, lærer man seg hvordan de forskjellige CO’ene liker å plassere cachene sine. Det er god hjelp, og kan gjøre at man lett finner noe som andre synes er vanskelig.
Lillian Flaskerud-Lillegård
Jeg tenkte mest på de som har snødd ned nå. Jeg har snø jeg 😀
Kjersti
Lillian: Å ja, sånn sett ja 🙂 Men jeg synes uansett det er helt ok å gå forbi noen pga snø eller noe helt annet, for da vet jeg at jeg har en boks som venter på meg når anledningen byr seg og vær og føreforhold ligger til rette 🙂
Tove
Ååååh, det ser jo bare helt herlig ut, det å stå i vinden og se på bølgene. Masse fine bilder – som vanlig. Ikke mye vinter-følelse å få av de nei.
Her har det minket kraftig på snøen, men det er fortsatt hvitt (med halmstubb som stikker opp) og holke på tun og gårdsveier. Så cachingen har stoppet opp. Ok, det er ikke bare vinteren som har skylda for det da. Det er mye sport på tv som det er vanskelig å rive seg løs fra og det har gått med en god del timer foran pc’n for å planlegge Japan-tur.
Takk for litt innføring i Munzee, har sett det har blitt nevnt noen ganger. Burde kanskje sjekke om det er mye av det rundt her. Selv om jeg ikke har noen planer om å begynne. Men en vet jo aldri 😉
De 100 turene tror jeg ikke blir oppfylt av meg, men jeg skriver nå opp alt som er av småturer på en liste, men bortsett fra den ene så er det vel kun 1 som jeg vil kalle for ordentlig tur. Kanskje jeg våger meg ut på en skitur på åsen en av de kommende dagene. Har fri i begynnelsen av kommende uke.
Kjersti
Tove: Det var helt herlig! Nope, ikke noe vinter her nede lenger. Og værvarselet for den kommende uka sier minus på natta, pluss og regn på dagen.
Noen ganger skal man la sofaen få overtak. Andre ganger kommer man seg ut. Det aller beste er å ha en fin blanding 🙂 Japantur blir veldig spennende, gleder meg masse til å se bilder! Hvor lenge blir dere borte?
Du får ikke sjekket Munzee-kartet uten å registrere deg. Jeg sjekket for deg, det er 1 på Coop Maura, en god del på Gardermoen, og ellers noen spredt rundt her og der i ditt område, men med en bit å kjøre. Jeg tenker at det kan være helt ok å kombinere med cachingen, men jeg tror nok cachingen blir hovedmål. Dessuten virker det for meg som om Munzee er litt mer populært i befolkede områder, og det er jo gåturene jeg vil ut på.
Hva som er ordentlig tur eller ikke er det du selv som bestemmer. Jeg har to korte turer jeg aldri teller med, ellers blir det meste med. Skitur høres jo koselig ut, må benytte muligheten så lenge det er snø 🙂
Tove
Takk for sjekking. Tror jeg nøyer meg med geocachingen. Fordelen med munzee er at den kanskje ikke er så opptatt av mugglere, at man kan logge uten å være redd for å bli oppdaget? Vi blir borte i 11 dager + 2 reisedager. Må snart sjekke om det er noen cacher jeg skal prøve meg på. Bør jo prøve å få logget minst 1 cache i Japan syns jeg.
Kjersti
Tove: Bare koselig 🙂 Vet du, det aner jeg ikke. Kommer jo an på hvor QR-kodene er plassert, egentlig. Kan kanskje sammenlignes litt med å finne en nano. Tror jeg vil føle meg like dum hvis jeg må ta bilde av noe på en stolpe midt på en parkeringsplass som jeg gjør når jeg leter etter en nano på baksiden av en takrenne eller lignende. Men det finnes (såvidt jeg har forstått) også virtuelle Munzees, og (nok en gang, hvis jeg har forstått riktig) da trenger man bare å være innenfor en viss radius av nullpunktet for å “finne” Munzee’en. Men, jeg titter mer på nettsiden enn i app’en, og det virker også for meg som at det er mer info i app’en.
Blir en spennede tur! Og ja, du MÅ logge minst 1, ellers blir jeg ordentlig skuffa 😉
Tove
Med min skrekk for muggler-utsatte cacher så er det dessverre stor fare for at vi kommer hjem igjen uten logging i Japan 🙁 Men jeg tror vi får begynne med å prøve oss på denne GC2X14B, den ser ikke helt umulig ut om vi “glemmer” mugglerne. Er ikke så langt unna hotellet tror jeg så da har jeg flere muligheter. I Takayama ser jeg det kun er 2 cacher. Så det er nok varierende muligheter. Til min glede så ser jeg mange av cachebeskrivelsene er på engelsk 🙂 Det var det ikke så mye av i Leiden, Nederland.
Kjersti
Tove: Jeg forstår det, og jeg er til dels lik deg der. Men jeg synes allikevel du må gjøre et helhjertet forsøk, når får du mulighet til å logge en cache i Japan igjen liksom?
Tove
Enig, vi MÅ finne minst 1 cache 🙂
Kjersti
Tove: Bra! 😀