Oppgraderinger på Drøftetrauet

Første gang jeg gikk for å finne vannet Drøftetrauet, fant jeg det ikke. Da jeg kom hjem fra den turen, sammenlignet jeg Endomondo-kartet med kartet på ut.no, og fant ut at jeg hadde gått et par hundre meter for kort. Neste gang var det derfor ingen problem å finne dette nydelige vannet oppe på Signebøenfjellet.

Etter det har jeg vært der oppe flere ganger, og jeg la fort ut en cache der. For et års tid siden ble det bygget en gapahuk ved vannet, og da måtte jeg jo også legge ut en cache i gapahuk-serien min der. Etter det har jeg faktisk ikke vært der oppe, for turene de stedene jeg har cacher blir gjerne nedprioritert frem til jeg må drive vedlikehold.

I går kveld sa jeg høyt, egentlig mer for meg selv, at jeg lurte på hvor jeg skulle gå tur i dag. Eileif hørte hva jeg sa, og foreslo Signebøenfjellet, og da falt valget på nettopp Drøftetrauet. Ca 2,8 km fra der jeg parkerer og inn til gapahuken, lettgått terreng, perfekt tur.

Det var skyet men vindstille når Nairo og jeg la i vei i formiddag, og varmt ble det. I tillegg blir disse traktorveiene innover lite brukt, så det var mye høyt gress (og dermed mye flått), og kleggen var innpåsliten i dag. Men det var det faktisk verdt, for da vi kom frem oppdaget vi at det var gjort oppgraderinger der inne.

Like foran gapahuken var det kommet en ny fin benk, og denne karen passet på området:

En utedo var også kommet opp:

Jeg synes kanskje den sto litt vel nærme gapahuken.

I tillegg er det så og si alt utstyr du trenger for å tilbringe noen timer der oppe, eller kanskje også overnatte. Ved, øks, bålpanne/bålplass, kaffekjele, lykter, puter, rullegardin i gapahuken og masse mer.

Det var blikk stille der oppe i dag. Ikke et vindpust, ikke en lyd å høre bortsett fra fuglekvitter og summing fra insektene. Ringene på vannet er det Nairo som lager da han var tørst:

Jeg hadde store planer om å bare sitte en stund. Nairo delte ikke det ønsket, jeg tror det hadde vært andre hunder i området for ikke så lenge siden, for det var noen flekker Nairo ikke fikk luktet seg ferdig på uansett hvor lang tid han brukte. Men, han tok seg tid til å være med på en liten selfie:

Se så klart vannet er!

Det er jo rester etter steinbruddsvirksomhet i dette området, og denne lille vogna har nok sett bedre dager:

Men den er dekorativ der den står!

Nå skal jeg nyte den siste feriehelgen, og så er det jobbing neste uke før én uke ferie venter.