Jeg ville ut og finne noen cacher i går. Tør ikke gå noe særlig ennå, så det måtte bli kjøring med bittelitt gåing. Vi har ikke begynt å gi Nairo “svensketabletten” ennå, derfor er det bare Norge som er aktuelt, og da ble det som det pleier å bli, kjøring nordover mot Rakkestad og Mysen/Askim, og så snu og kjøre en annen vei nedover.

Det er merkelig at det skal være så tilfredsstillende å finne disse:

Men akkurat denne er ekstra fin på grunn av fargen, og den matcher perfekt til nåværende neglelakk 😄

Kirker er alltid et naturlig sted å stoppe for å finne cacher, og ved Eidsberg kirke har jeg leta før, uten å finne. Men da mest fordi det har vært mugglere i nærheten. Nå gikk det som en drøm, og kirken var også fin:

Etter et par stopp til, bråbestemte vi oss for å stikke nedom Vamma kraftverk for å ta en lab-runde der. Og det angret vi ikke på, for dette var et spennende og interessant sted med mye historie. Som for eksempel denne gamle trappa:

Vi så idet vi kjørte dit at det var et populært sted for hundelufting, derfor fikk Nairo bli i bilen. Men det ble en selfie allikevel:

(bilder av Nairo kommer senere 😊)

Det var langt ned, noe jeg sliter mer med enn Eileif. Så jeg holdt meg stort sett midt på de gangene vi gikk over bruer. Men jeg ble allikevel fascinert av beliggenheten til huset i bakgrunnen:

Er det så idyllisk som det ser ut, eller er det så mye støy fra kraftverket at det bare blir slitsomt?

Vi fant også noen lysende soler, årets første for min del:

Etter å ha tatt bonusen til lab-runden, dro vi videre til Staås batteri. Der tok vi med Nairo ut selv om det ikke var mange meterne vi skulle gå, og vi ble først møtt av et infoskilt:

Nairo hoppet rett opp på en av murkantene, han ville ha full oversikt:

Vi tittet oss litt rundt, det lille området besto bare av slike firkantede “hull” som dere ser noen av her:

Cachen ble funnet, og utsikten ble beundret:

Og denne utsikten gjør at jeg forstår hvorfor det var hensiktsmessig å ha et forsvarsverk her.

Nok en kjapp stopp ble unnagjort før vi stoppet ved Svinndal kirke. Her surret jeg bittelitt før jeg fant cachen ved hjelp av en tidligere logg, og så tok jeg meg tid til å ta bilde av kirken:

Nest siste stopp for dagen var Sæbyvannet. Her ble Nairo også med ut, og vi nøt sola, alle tre:

Nairo ville absolutt ned til vannet for å drikke, og han klarte å finne en liten plass hvor isen hadde gått. Men for å komme seg opp derfra igjen måtte han helt ut i vannet for å snu, så vi kan dermed si at Nairo har tatt årets første bad. Han ble ihvertfall våt under magen 😆

Siste stopp var en cache i et busskur. Jeg er ikke det minste glad i å stoppe i busslommer, men Eileif fant cachen kjapt, og det kom ingen buss. Puh!

16 funn ble det i går, 10 tradisjonelle, 5 lab-cacher og 1 mystery. I tillegg fikk jeg testet leggen min litt i en liten oppoverbakke som normalt sett ville gitt meg vondt, men i går gikk det helt fint! Litt sliten i beinet ble jeg jo, og litt øm i lysken, men leggen fungerer igjen, hurra! ❤ Nå er det bare opptreningen som gjenstår når jeg ikke lenger kjenner lysken, og jeg er så takknemlig!