-
Alenecaching i Askim og omegn
Det er 4 uker siden forrige cachefunn. Ikke på noen måte frivillig, men sånn ble det. Forrige turen var sammen med Eileif, lørdagen etter valgte jeg å ikke cache siden jeg uka etter egentlig skulle tatt 300 på ett døgn. Men den lørdagen gikk jo i vasken siden jeg ble syk. Og forrige lørdag var jeg fremdeles ikke helt i form, pluss at jeg var på konsert på fredagen, så jeg valgte å holde meg hjemme. Så i går måtte/ville/skulle jeg ut, og for å være sikker på at jeg kom til å klare denne månedens fjelltopp i challenge-perioden, valgte jeg å dra til Askim, der det er flere lab-runder jeg ikke har tatt. Da får jeg kjapt både poeng til challengen og mange funn.
En av lab-rundene var statuer i Askim, og denne damen var en av de jeg fikk hilse på:
Jeg var også bortom Askim stasjon både på grunn av lab-runden og på grunn av en tradisjonell. Søt stasjonsbygning!
Da jeg kom til bonusen for lab-runden, var det tydelig at det hadde nylig vært hogst/tynning i det lille skogområdet, så jeg forsøkte å lete etter cachen blant kvister og greiner på bakken. Idet jeg er i ferd med å gi meg, får jeg øye på noe som kanskje kunne være cachen, men da jeg banet meg vei inn i sammensuriumet av greiner, trodde jeg at jeg hadde tatt feil. Helt til jeg får øye på opphenget, og dermed cachen under en grein. Fikk skåret av opphenget og sendt melding til CO med hvor jeg plasserte cachen.
Så dro jeg til Askim museum for lab-runde med bonus og en tradisjonell. Mange fine, gamle bygninger, her er to av de:
Slet litt med den tradisjonelle her, ellers gikk resten greit.
En park&grab, så var det Fossum bro som sto for tur. Da startet jeg med den tradisjonelle ved dette minnesmerket:
Så var det 4 av lab-cachene, hvor jeg blant annet fikk se dette flommerket:
Helt latterlig hvor høyt vannet har gått!
Videre over gangbrua, og da fikk jeg tatt et ordentlig bilde av Fossum bro:
Nok en tradisjonell sto før tur, før den siste lab-cachen, som skulle ta meg opp til Fossum brogalleri. Jeg hadde aldri hørt om brogallerier før i går, så dette var en spennende oppdagelse:
Dette skiltet står nede ved brua, der hvor sti og vei møtes. Og det jeg så når jeg tittet opp, var dette:
Lite ante jeg at de små, små “vinduene” i fjellveggen skjulte 32 meter med gang, haller, og masse mer!
Opp trappa på venstre side, og vel oppe møtte dette meg på utsiden:
Så ventet jeg til en skokk med ungdommer og deres voksne følgesvenner var ute, før jeg dristet meg noen meter inn i brogalleriet:
Sånn så det ut uten blitz:
Så jeg snudde meg kjapt rundt og kom meg ut igjen:
Hadde jeg ikke vært alene OG hadde jeg hatt med meg skikkelig hodelykt/lommelykt, skulle jeg gjerne prøvd å gå litt lengre inn, for dette var spennende!
Her er oversikt over rominndelingen:
Tuslet så til bonusen for lab-runden, det var ikke mange meterne å gå, men både kondis og legg sviktet meg. 4 uker uten særlig bevegelse har satt meg langt tilbake, så jeg har en jobb å gjøre fremover.
Klokka var begynt å bli såpass mye at jeg måtte tenke på hjemturen. Men jeg rakk å ta 7 park&grab til på veien, og jeg endte opp med 15 lab-cacher, 12 tradisjonelle og 3 mysteryer i går, totalt 30 funn. Dette var mer enn nok til å klare denne månedens challenge-fjelltopp, og det var mer enn nok til at jeg er strålende fornøyd. 30 på én dag er ikke hverdagskost lenger, og skulle det ikke bli flere funn i november, skal jeg si meg rimelig fornøyd allikevel. Det eneste som ikke var noe morsomt i går, var kondisen, leggen, og det å ikke ha noen å dele turen med. Må ta med Eileif til brogalleriet en gang! 🙂
Del dette på:
-
Så ble det litt julete allikevel
Jeg mistet neglen på langfingeren om søndag, så de siste dagene har venstre hånd sett slik ut:
Sånt skjer 🙂
I dag skulle jeg gi Maria frie tøyler, men ikke noe i hvitt, ikke noe i gult og ikke noe typisk jul. Hun ba meg komme med forslag på farge, og jeg synes fargen hun hadde på sine negler var veldig fin, så jeg ba om den i kombinasjon med noe sølv. Og slik ble de:
Veldig fint, og nesten sånn juletreet vårt blir pyntet hvert år 😀 Så da ble det litt jul over neglene selv om jeg ikke egentlig hadde lyst på det, og det er helt greit. Skal tilbake på bittelille julaften, så da får jeg ihvertfall gå for noe ikke-jul :p
Del dette på:
-
Høyt oppe og litt under middels
Om torsdag fikk jeg dratt innom senteret en tur etter jobb, og for første gang synes jeg det var vondt å se på alle forslag til farsdagsgaver. Jeg har levd i 38 1/2 år uten pappa og klart det alltid har vært sårt å “bare” kjøpe en blomsterbukett til graven hans, men nå traff det meg skikkelig at jeg ikke får skjemt han bort med en gave. Men roser skal han alltid få, gratulerer med dagen, englepappaen min <3
Jeg hanglet meg gjennom jobb både torsdag og fredag. Fredag dro jeg hjem fra jobb og tok livet med ro, før jeg dro tilbake til byen på kvelden. Er jeg på sydsiden i byen på kvelden, MÅ jeg ta et bilde som dette:
Hvorfor jeg var på sydsiden? Jo, jeg skulle endelig få se og høre Maria Mena live! Det har jeg hatt lyst til i gudene vet hvor mange år, så da billettene ble sluppet i mars, gadd jeg ikke engang å prøve å få med meg noen, jeg bestilte sitteplass til meg og kun meg (for jeg klarer ikke stå i 2 timer, og ikke hadde jeg sett henne hvis lille jeg skulle stå blant normalhøye folk). Og for en konsert! 760 mennesker:
Og jeg koste meg fra start til slutt, med både smil, latter og tårer. Dama er nydelig på alle måter, og da hun i tillegg spilte begge mine favorittlåter, måtte jo bare kvelden være perfekt:
Jeg lever fortsatt på den magiske opplevelsen denne konserten var, men resten av helgen har vært tung. Formen er fremdeles ikke bra, lite søvn har ikke hjulpet, og jeg har rett og slett bare vært nedfor. Og det er det lov å være en gang i ny og ne, så lenge man ikke blir der nede over lengre tid.
Del dette på:
-
Elg på epleslang
Tredje dagen hjemme med feber, hoste, sår hals og generelt veldig lite energi. Dagene går med til å sløve i sofaen eller foran pc’en, glane på mer eller mindre dårlige program/videoer, og ytterst lite ellers. Men i morges fikk Nairo og jeg oss en overraskelse da jeg gikk ut på gårdsplassen med han. Idet vi kommer til hans favorittre og jeg titter rundt hjørnet av huset, får jeg øye på en elg nederst i hagen! Det er jaggu ikke ofte, og elgen fikk umiddelbart øye på oss også, så jeg dro med meg Nairo tilbake så vi ikke skulle forstyrre elgen. Nairo fikk tisset, og vi gikk rett inn igjen så jeg fikk tatt noen bilder gjennom vinduet:
Den var helt klart på epleslang:
Så håper jeg bare at den ikke blir full, for jeg har ikke det minste lyst på en mannevond elg i traktene. Men det var utrolig koselig å ha den her en liten stund, og jeg finnes ikke redd så lenge jeg har retrettmuligheter.
Del dette på:
-
En dårlig helg
Det er ikke mer enn 2 uker siden jeg skrev om en god helg, så med tanke på at alt må balanseres og være i likevekt, er det vel rett og rimelig at det måtte komme en dårlig helg. Den kom denne helgen.
Onsdag kveld begynte jeg å få vondt i halsen på en måte jeg ikke har hatt vondt før. Torsdag ettermiddag var jeg forkjøla, eller ihvertfall det jeg håpet var forkjøla. Jeg dro på jobb fredag morgen og fikk tatt en hurtigtest for å utelukke covid-19, heldigvis og takk og pris var den negativ. Ble på jobb, og måtte “lide” meg gjennom et nytt påfunn, nemlig “noe morsomt første fredag hver måned”. Jeg er så lite glad i sånt, men jeg stiller opp når jeg må, og denne gangen var det “Barte-fredag”:
Resten av helgen har jeg sett sånn ut:
Det har blitt mye glaning på gamle videoer av Kara and Nate:
Jeg har anbefalt Youtube-kanalen deres tidligere, og jeg anbefaler den gjerne igjen. Jeg er egentlig ikke noe glad i å reise, men det er vel ikke et eneste sted jeg ikke kunne tenke meg å dra etter å ha sett videoene deres, selv et cruise til Antarktis frister, og jeg hater båt og kulde!
Men spiselig kulde kan jeg like, spesielt når halsen er sår:
Du må være rimelig glad i mint for å virkelig like denne. Det er ikke jeg, men den gikk ned.
Det har blitt mye tv-titting, i går var det semifinalen av Skal vi danse, i dag ble det Maskorama på Nett-TV:
Ja, jeg visste hvem som røk ut før jeg så programmet, nei, jeg hadde aldri gjettet det. Eileif er bombesikker på hvem Heldiggrisen er, jeg er ikke sikker på noen som helst, men har noen tanker.
Og så har det blitt mer is:
Denne var veldig god!
Men det absolutt aller verste denne helgen, var å måtte avlyse noe jeg har hatt lyst til i et par år, og som har vært planlagt i halvannen uke. I Vestfold finnes det en trail på 300 cacher, og jeg har hatt så lyst til å prøve meg på minst 200 på ett døgn. Flesteparten av de jeg kjenner har tatt hele eller deler av trailen, men for halvannen uke siden fikk jeg en forespørsel fra to som ikke har tatt den, og så klart jeg ville være med! Alle planer var lagt, jeg hadde nesten pakket ferdig, og så kom forkjølelsen. ${€$@@€{]}!!! (<- sett inn alle de stygge ordene du vil). Hadde ikke feberen og hodepinen vært på plass, så hadde jeg kanskje klart å være til nytte, for man må være minst 3 aktive deltakere på en sånn tur (en som kjører og to som bytter på å finne cacher), men jeg bare visste at jeg kom til å være mer til bry. Så jeg måtte avlyse 🙁 Og ikke bare er jeg lei meg for å gå glipp av muligheten, men jeg satt jo de to andre i en vanskelig situasjon også. Nå ordnet det seg heldigvis for de, en annen steppet inn på veldig kort varsel (og de tok hele runden på 300 cacher!), men når pokker skal jeg få en sånn mulighet igjen? Fader altså, dette var den dårligst timede forkjølelsen noen sinne! Og hvis det ender med at jeg er for dårlig til å dra på min første Maria Mena-konsert til fredag, da graver jeg meg ned og blir der. Blæh!
Del dette på:
-
Genseren er ferdigstrikket
Jeg husker ikke lenger hvor lenge det er siden jeg startet på denne genseren, men det ble et langtidsprosjekt. Hovedsakelig fordi jeg hater å strikke med 5 pinner, som var mitt eneste alternativ på ermene. Men nå er den ferdig, mye takket være en snill kollega som tok monteringen!
Om jeg er fornøyd? Vel, jeg er stolt over å ha strikket en genser helt alene, men jeg kommer ikke til å strikke flere gensere. Jeg koser meg ikke med det, det blir altfor mye konsentrasjon og pirk for meg. I tillegg er jeg ikke flink til å strikke mønster med to farger, jeg strammer altfor mye så mønsteret blir ikke pent. Tro meg, jeg prøver å strikke løsere/ikke stramme trådene for mye bak, men som dere ser, så blir det ikke bra nok. Og jeg sikter ikke etter det perfekte, det skal jeg love dere. Og så synes jeg garnet klør bittelitt, og jeg hater klær som klør. Men jeg kan sikkert bruke den med en langermet tynn ullgenser under på kalde dager. Men jeg er fornøyd med at den er ferdig!
Del dette på:
-
Oktober 2021
Månedens høydepunkt:
2. gang på Escape room sammen med C:
Bursdagen min (selvsagt!):
(lyktene har blitt slått av og satt inn for vinteren nå).
Første tur til Sverige på 20 måneder:
- gang på Escape room sammen med Eileif:
Månedens bøker:
Den engelske piken av Katherine Webb:
Denne slet jeg virkelig med. Jeg synes den mangler både en konkret historie og fremdrift, jeg fikk aldri helt taket i hvor boka ville ta meg. De siste 100 sidene ble bedre, og jeg forsto hensikten og målet, men det gjorde ikke at boka ble bra. I tillegg synes jeg nå i etterkant at beskrivelsen bak på boka ikke står i stil med innholdet.
Terningkast 2.Månedens Nairo:
Søte gutten sitter på plass og venter på belønning:
Enda søtere gutten skakker på hodet og prøver å forstå hva jeg sier:
Månedens geocaching:
Turen til feltspatgruva ved Isebakktjern i Råde bød på nydelig natur og spennende steder:
Og så var det stort å cache i Sverige igjen:
Månedens strikketøy:
Måtte bare finne på noe kjapt og lett imens jeg ventet på en ladning med garn, og dermed ble det starten på en liten ansiktsklut:
På ingen måte ferdig, og jeg irriterer meg over måten bomullsgarn vrir/tvinner seg på.
Månedens naturbilde:
Fra Isebakktjern i Råde:
Og fra gårdsplassen vår:
Del dette på:
-
Skjørt til meg selv er ferdig
Nå har jeg blitt helt ferdig med skjørtet til meg selv:
Lunt ribbeskjørt strikket i Merino Extra Fine (mitt favorittgarn). Det ble litt lenger enn jeg hadde sett for meg, men det gjør absolutt ingenting. Her har jeg trukket det godt opp på magen, og det er sånn jeg helst vil ha det:
(se bort ifra rot i bakgrunnen og flekker på speilet…)
Skjørtet er verdens enkleste tidtrøyte, jeg tror dette er tredje gang jeg strikker et sånt skjørt, og det finnes ikke enklere som fremdeles er fint å se på. Veldig tøyelig er det også, gjelder bare å strikke det litt lengre enn det man tror.
Del dette på:
-
En god helg
Her om dagen ble jeg oppmerksom på at Eva, som driver Gårdsbutiken utenfor Strömstad, var kommet hjem fra jaktferie, og da ble lørdagens planer veldig enkle å legge: Eileif og jeg skulle til Sverige! Nairo kan ikke være med da vi ikke har begynt å gi han “svensketabletten” etter grenseåpningen igjen, så han måtte dessverre bli hjemme.
Nå er det mer eller umulig for meg å dra noe sted uten å cache, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har en mann med tålmodighet nok til å bli med på å kjøre noen omveier. Sånn ble det også i går 😉
Vi startet med en cache ved noen helleristninger, og så videre til nok en cache ved helleristninger. Denne siste var en helg genial utgave av en cache, så der vanket det et favorittpoeng. Så videre til en laksetrapp, der kom vi først til en veldig fin liten bro:
Laksetrappa var rett til høyre for brua, og Eileif begynte umiddelbart å se etter vak. Han er, skal vite, en ivrig fisker som aldri fisker 😉 Men det var veldig fint der!
Eileif fant cachen, og var veldig fornøyd med det 🙂
Så kjørte vi til Grebbestad og tok to kjappe cacher der, før vi kjørte i retning Strömstad på E6. En stopp ved avkjørselen til Lur ga os nok en cache, og så skulle vi egentlig gjennom Strömstad og videre mot Nordby, men vi endte opp med å handle i Strömstad istedenfor. Da fikk vi ikke handlet alt vi skulle ha, og jeg gikk glipp av noen cacher jeg hadde sett meg ut, men Eileif kan handle til uka og jeg har cacher til gode 😉
Så stoppet vi på en cache til på vei til Gårdsbutiken, før vi fikk noen koselige minutter sammen med Eva. Har ikke sett henne siden en stund før pandemien stengte grensene, så jeg merket godt i går hvor mye jeg har savnet henne! <3 Fikk også handlet litt godis til Nairo, det blir han aldri lei seg for 😉
Det ble litt kasting av ved utover ettermiddagen i går (kasting fra innkjørselen og inn i vedboden), godt å ha det i hus og jeg håper det holder store deler av vinteren:
I dag kom regnet tilbake, så Nairo og jeg tok oss en tur langs grusveien. Han fant nok å lukte på:
Og det han luktet på satt synlige spor på snuta hans:
Gjørme lukter tydeligvis godt 😉
Jeg vet ikke om andre nordlendinger er enige med Eileif, men dagens middag var det han kalte nordnorsk fish&chips:
Jeg synes det var rasende festlig 😀
2 måneder igjen til julaften i dag (fyttegrisen, jeg må få kjøpt julegaver!!!), 7 1/2 arbeidsuker igjen til juleferie!
Del dette på:
-
Escape Room og Kokkekollektivet
Da C og jeg var på Escape Room for 17 dager siden, ble vi vel egentlig enige om å ta en tur igjen rundt jul. Men så har jeg vært så irritert på at vi ikke ble ferdige med rommet at jeg har kjent at jeg ikke har hatt lyst til å vente helt til jul. Heldigvis fant vi fort en dag som passet oss begge, og jeg har nesten nettopp fått lønning, så i dag dro vi tilbake for tredje gang, fullt bestemt på at dette skulle vi klare!
Vi brukte i underkant av 15 minutter på å komme dit vi måtte gi tapt forrige gang. Og da var det bråstopp igjen. Vi prøvde en haug med forskjellige løsninger, gikk gjennom alt vi hadde gjort tidligere i rommet, prøvde ting vi egentlig ikke hadde noe tro på, bare sånn for å ha prøvd. Men nei, vi kom ikke videre i det hele tatt. Så da timen var over, forklarte vi frustrasjonen til hun som jobbet der, og forklarte at vi uansett ikke kom til å dra tilbake nok en gang. Nå ville vi bare ha løsningen. Etter at hun hadde sett gjennom det vi hadde gjort, og sett at vi ikke hadde glemt noe, sier hun at vi har klart rommet, men det var tydelig noe galt med den siste mekanismen. Vi hadde gjort alt riktig, men ikke fått noen uttelling for det helt på slutten, og dermed fikk vi ikke tak i den siste koden som skal inn i nettbrettet, for å fortelle “spillet” at vi har klart det. Det betyr også at vi egentlig klarte rommet forrige gang vi var der, noe som jo er gledelig å vite, men irriterende allikevel. Heldigvis var damen snill og sa vi skulle få en deal på det andre rommet de har. Og det har jo Eileif og jeg tenkt å prøve oss på, så det passet bra. Så da kan C og jeg skryte av at vi har klart rommet på kun 2 forsøk 😀
Til jul i fjor ønsket C seg en tur på Kokkekollektivet sammen meg, og hun ønsket seg spesifikt tirsdagsbiffen. Siden det klaffet med Escape Room i dag, så klaffet det også med en kjapp middag:
(godt man kjenner kokken/eieren, så han kan bistå med å ta bilde 😉 )
Tirsdagsbiffen går rett og slett ut på at de hver tirsdag serverer en eller annen form for biff, forskjellig fra uke til uke. I dag var det denne varianten:
Namnamnam! Og kun kr. 169,-. God jul, C! 😀 Og takk for 3 morsomme og litt frustrerende turer til Escape Room! <3
Del dette på:
