-
Sommerklipp
Nå klipper jeg meg stort sett bare én gang i året (må bli flinkere og ta det to ganger i året!), så jeg kan vel egentlig ikke si at dette er sommerklippen. Men nå er det sommer og jeg har vært hos frisøren i dag, så litt sommerklipp er det 😉
Her et bilde fra i går kveld, nyvasket og vått hår:
Permanenten henger igjen i de ytterste cm, men det er slitt og tørt. Jeg ville ha av alt som var slitt og tørt, men jeg ville ikke klippe alt i samme lengde ennå, da hadde det blitt veldig kort. Og etter først å ha blitt enige om hvordan jeg skulle ha det, for så at jeg ombestemte meg (og frisøren, som jeg har kjent i veeeeldig mange år, bare ler av meg), så ble det sånn:
Kanskje ikke best sammenligning siden håret er gjennomgredd og tørt på det nederste bildet, men dere ser jo på lengden hvor mye som ble tatt. Og jeg får fortsatt satt opp alt i hestehale, noe som er livsviktig for meg i sommervarmen.
Så nei, ikke noen store utskeielser denne gangen, jeg tror jeg gjorde nok sprell med håret for en stund når jeg først klippet det kort og så tok permanent 😉
Del dette på:
-
Mai 2021
Månedens høydepunkt:
Å gå på tur på Ulveholtet sammen med gutta mine:
Og at forglemmegeien har kommet:
Månedens bok:
Det lille pianohuset av Erica James:
Starten på boka var tung, da det var altfor mange navn å holde styr på. Når én person i tillegg blir omtalt med to forskjellige navn, ble det enda mer komplisert. Men det gikk seg til etter hvert, og dette er en lun bok om hverdagen til en familie på et lite sted, og hvordan dynamikken i familien endrer seg utifra hvilke personer som er til stede eller ikke til stede.
Lettlest, litt klisjéaktig, litt for lang.
Terningkast 3.Månedens Nairo:
Lille vakre som gir begge og vinker:
Se på de vakre fanene på forbeina hans! <3
Månedens geocaching:
Jeg storkoste meg den dagen jeg var på Jeløy og cachet alene:
Okay, jeg hadde kost meg mer med selskap, men den ellers så negative jeg prøver å se det positive så ofte jeg kan.
Månedens strikketøy:
Jeg trodde ikke jeg hadde strikket stort i mai i det hele tatt, men når jeg tok dette bildet i går og sammenlignet med forrige måneds bilde, ble jeg ordentlig overrasket. Alt på dette bildet pluss noen få pinner til har jeg strikket i mai:
Har “bare” 21 riller igjen, så er det trådfesting og så ferdig. Og da tror jeg at jeg begynner på et skjørt til meg selv.
Månedens naturbilde:
Drar tilbake til Jeløy en gang til, jeg:
I morgen begynner sommeren, og det er under 5 uker til jeg går i ferie. Hurra!
Del dette på:
-
Kjøkøy i går, vedlikehold i dag
Jeg dro like godt tilbake til Kjøkøy i går, målet var å gjøre meg ferdig med de 8 cachene jeg hadde igjen der. Jeg startet med den på marinaen som jeg ikke fikk tatt forrige helg, i går var jeg heldig og kom idet noen dro og før noen nye fikk lagt til med båtene sine.
Så var det opp til parkeringen for de siste 7 i trailen som jeg ikke orket å ta for en uke siden. Det var varmt, så jeg var glad mesteparten av turen gikk i skogen:
Fine stier og lettgått terreng, egentlig hadde jeg nok fint klart denne lille runden forrige helg, men men.
Cachene gikk stort sett greit å finne, og litt over halvveis fikk jeg utsikt til sjøen også:
Ikke så mange båter på bildet, men det var mye trafikk og det forstår jeg godt med tanke på sommerværet som kom nå helt på tampen av våren.
Mer utsikt:
Så var det bare å gå noen hundre meter tilbake samme vei, før de siste cachene ble funnet og jeg kom meg inn i bilen.
Jeg hadde planer om å ta noen cacher til i går, men etter å ha kjørt både hit og dit uten å finne gode parkeringsplasser, var det bare å gi opp og komme seg hjem.
Like varmt i dag, så det var aldri meningen at Nairo skulle få noen langtur. Så i formiddag tok jeg med han i bilen og kjørte til en av grensecachene mine som trengte vedlikehold, fikk byttet ut boks og logg, og så stoppet vi ved Elgåfossen på vei hjemover. Der var det mange biler, så det ble litt tusling langs veien så han fikk lest noen nye aviser. Mye pesing var det på han, så det var helt greit å komme hjem og inn i skyggen.
Av annet vedlikehold i dag, så har jeg fått vasket flere maskiner med klær, og jeg har byttet ut skoletter med sandaler i yttergangen og olabukser med skjørt på klesstativet. Jeg ser at de sorte sandalene mine antagelig ikke holder hele sommeren, så jeg må ta jobben med å prøve å finne noen fine sandaler som er gode å gå i OG som har strikk foran over tærne OG som ikke har høy hæl med ikke er helt flate (til bruk på jobb). Det er ikke den letteste jobben jeg gjør, så kom gjerne med tips!
Del dette på:
-
Jubileumsnegler
Av og til skulle jeg ønske det var mer vanlig å bruke bindestrek i norske ord, for det ser sannelig bedre ut med jubileums-negler enn jubileumsnegler 😉 Men, uansett! Gamle negler måtte bort i dag:
I lang tid har jeg vært ekstremt dårlig til å smøre inn neglbånd og fingertupper med olje, jeg ser jeg må bli flinkere til det…
Om ikke lenge har Eileif og jeg bryllupsdag. Fargene i bryllupet gikk i burgunder og sølv, og derfor ville jeg ha de fargene på neglene denne gangen (selv om jeg ikke hadde de fargene på selve bryllupsdagen, da hadde jeg french tip). Så det eneste jeg sa til Maria var burgunder, sølv og et hjerte eller noe sånt, og da ble de slik:
Hjerte på ringfinger, sølvstrek på langfinger og svakt sølvglitter på tommel, pekefinger og lillefinger. Er ikke dette romlemantisk, så vet jaggu ikke jeg 😉 Men fornøyd er jeg!
Del dette på:
-
Ikke ferdig med Kjøkøy ennå
For litt over 3 år siden var jeg på Kjøkøy for første gang, da var det fellestur i regi av Geocaching Østfold. Den gangen gjorde jeg meg ferdig med cachene sør på øya, men jeg lot de i nord bli liggende. Jeg har flere ganger tenkt å gjøre de grønne symbolene om til fine smilefjes på cachekartet mitt, og i går trosset jeg en heller laber værmelding og dro dit. Det har kommet en lab-runde sør på øya, så jeg startet med den og tilhørende bonus, og jeg fikk sett masse nydelig natur og spennende løpegraver. Se bare på denne utsikten:
Åh, dette fascinerende havet <3
Fant en liten klynge kommende markjordbær:
Og storkoste meg med å gå midt i historien:
Selv om været ikke var av det aller beste, så slapp jeg unna de verste regnbygene, og da er jeg blid:
Jeg fikk til og med noen glimt av sol innimellom!
Jeg kom aldri over noen bygninger på denne runden, egentlig stort sett bare kanonstillinger og løpegraver. Pluss denne tingen, som kanskje kan beskrives som bygning?
Og mer utsikt:
På ett tidspunkt hadde det vært enklest å komme meg videre ved å bare gå over en løpegrav. Det er ikke mer enn et langt steg over (for meg med mine korte bein), men høydeskrekken slo inn og jeg klarte rett og slett ikke, selv om jeg sto i 10 minutters tid og prøvde å kvinne meg opp. Hadde jeg hatt et tre eller ei hånd å holde i på andre siden, hadde det vært easy peasy. Men da ble det en liten omvei på meg istedenfor.
Det var ikke lange runden å gå, men etter å ha tatt lab’ene og bonusen, kjente jeg at leggen ikke var særlig samarbeidsvillig. Så jeg droppet cachene nord på øya, og gikk for noen park & grabs og små avstikkere istedenfor, så jeg skulle få noen flere funn. Den første var en tradisjonell ved en marina som jeg antagelig var 10 cm unna, men det lå en båt fortøyd altfor nærme til at jeg kunne lete ordentlig. Så var det en mystery med D 3,5 som jeg har løst helt alene. Ikke så rent lite stolt av det! 😉 Den neste var en tradisjonell som fikk meg til å le skikkelig, det er ikke ofte dét skjer 😀 Så var det en enkel multi med litt skråning å forsere for å komme til boksen, og til sist en veldig enkel tradisjonell. 10 funn på en grå dag, men med mye historie og herlig utsikt. Da gjør det ikke så mye at jeg ikke ble ferdig med Kjøkøy, tar nok ikke så lang tid før jeg drar tilbake.
Del dette på:
-
17. mai 2021
Hadde vi visst for et år siden at vi skulle få nok en 17. mai med korona-restriksjoner, tror jeg vi alle hadde klikket litt. Men nå er korona-17. mai #2 snart over, og jeg håper dere alle har fått feiret litt.
Eileifs 17. mai har vært som en helt vanlig dag, han har vært på jobb.
Min 17. mai startet som en helt vanlig fridag, med sløving foran pc’en og en aldri så liten tur ut med Nairo i styrtregnet. Jeg fulgte med på NRKs sending, og fikk med meg det meste fra slottsplassen, og jeg ble så rørt når hele Norge sang Ja, vi elsker sammen med kongefamilien at jeg ikke helt klarte å synge selv:
En time før jeg måtte sette meg i bilen, satt jeg igang med å få på meg festdrakten. Jeg begynner å få litt mer teken på det, men jeg må uansett beregne god tid. Og så dro jeg i retning hytta og mamma, men aller først ville jeg finne en cache. Det kom en ny cache i byen for ikke mange dagene siden, men i går fikk jeg greie på at den ikke var lurt å gå til i penklær. Jeg har jo spart noen i en trail som blant annet går langs veien jeg kjører hver dag, og vurderte den lengst hjemmefra. Men så slo det meg plutselig at en litt nærmere hjemme kanskje var plassert sånn at jeg kunne stå tørt og logge, og sånn ble det heldigvis:
Stoppet på stranda og tok et bilde da jeg kom ut i Svalerødkilen; er det noe rart at jeg synes dette er den vakreste plassen på jord?
Mamma er fullvaksinert og jeg er ikke i risikogruppen, så i dag fikk vi gitt hverandre den første klemmen siden før mars i fjor. Det var godt, det! <3
Og så var det klart for den sedvanlige maten. Jeg tok bilde før all maten var på bordet:
Så i tillegg til dette var det hjemmelagede karbonader med stekt løk, det var loff, røkelaks og spekeskinke. Jeg ble stapp mett som vanlig, og jeg fikk med meg restene hjem, også som vanlig.
I likhet med i fjor, så har vår 17. mai i år egentlig ikke vært noe annerledes enn sånn vi pleier å feire. Sånn bortsett fra at det ikke ble noen klemming i fjor, da. Og jeg må si at jeg er glad for at ihvertfall én dag oppfører seg som normalt for oss.
Del dette på:
-
Ulveholtet for n’te gang
Ikke misforstå, jeg er veldig glad i stiene i Ulveholtet. Og ikke misforstå, jeg er alltid glad for at det er cacher å finne. Men når det blir publisert, arkivert og publisert cacher i hytt og gevær i det samme området, da blir jeg litt lei. For noen få uker siden hadde jeg vel igjen rundt 20 cacher å finne der, men plutselig ble en haug av de arkivert, og nå gjensto 8. Og for samtidig å få testa ut leggen min, dro Eileif, Nairo og jeg dit i går for å finne disse 8 før de også forsvinner (og nye blir publisert).
Jeg tror gårsdagens tur var min syvende tur dit, det er ihvertfall det det digitale fotoalbumet mitt og bloggen gir meg av treff når jeg søker på Ulveholtet. 9. juli 2017, 2. desember 2017, 14. april 2018, 10. mai 2018, 30. juli 2020 og 1. august 2020. Og så i går, da. Og jeg tror faktisk ikke at jeg har gått nøyaktig samme runden to ganger, for det er så mange variasjoner å ta av der oppe.
Siden jeg tidligere har tatt både starten og slutten på den runden som er igjen der nå, ble det i underkant av 2 km med transportetappe før første cache skulle tas. Eileif og Nairo gikk som alltid foran meg:
Som sagt, så skulle leggen min testes i går, og da må jeg gå i krabbefart og jeg må ta hyppige pauser, rett og slett for å forhindre at smertene kommer. Det er også lenge siden Nairo var på en skikkelig skogstur, så jeg tror det var greit for han å få pauser også:
Vi kan fremdeles ikke merke på han til daglig at han er noe plaget av forkalkningene, noe jeg er veldig takknemlig for.
En selfie må som vanlig til:
Alle 8 cachene ble funnet uten problemer, så fokuset var rett og slett på turen i går. Og med stort sett opphold og rundt 13 grader var det en perfekt turdag! I tillegg møtte vi så å si ikke folk, kun to damer som gikk oss i møte pluss en stor vennegjeng som hadde rigget seg til rundt bålplassen utenfor en av hyttene.
Denne ustødige brua har jeg gått over ved flere anledninger, den skremmer meg ikke noe mindre av den grunn:
Da er det mye bedre med klopper:
Noen av kloppene lå under vann, det hadde regnet litt dagen før og det er generelt noen våte partier der. Men det gikk så fint å gå hele runden, bare hoppe litt hit og dit her og der for å ikke tråkke oppi de mest leirete områdene.
Nairo la seg ned på en av mine pauser, det skjer ikke altfor ofte:
På neste pause snudde han ryggen til meg, akkurat som om han ville si at han ikke ville snakke med meg, han ville bare gå videre:
Vakreste gutten, som jeg egentlig ikke kan forstå allerede har blitt 10 1/2 år gammel:
Eileif ble ordentlig fascinert av hengsel-systemet på denne døra:
Det er jo egentlig bare helt fabelaktig hva de har fått til!
Siste pausen ble til denne utsikten:
Turen ble på noe over 7 km, det er månedsvis siden sist jeg gikk så langt. Normalt ville jeg vel ha brukt rundt 2 timer, vi brukte noe over 3. Egentlig ganske deprimerende at jeg må bruke så lang tid, og det frister ikke å legge ut på cachetur sammen med andre cachere så lenge jeg er i denne tilstanden; samvittigheten min over å holde de igjen ville ikke vært bra. Men det gikk fint med leggen, kjenner kun at jeg er litt støl i dag.
Jeg var også spent på om Nairo ville merke noe i går kveld eller i dag, men neida, ingenting. Trøtt og sliten, ja så absolutt, men ikke noe stivhet når han reiser seg eller går. Hurra!
Del dette på:
-
Nytt liv til potteplantene
I dag kom kollega Maren til meg for å hjelpe meg med å potte om potteplantene mine. Jeg er litt usikker på om hun hadde sagt ja hvis hun hadde visst på forhånd hvor mye jobb det kom til å bli… For vi måtte begynne med å få løs en klatreplante som hadde lagt sin elsk på ikke bare ledningen til en vinduslampe, men også på lista rundt vinduet. Men det gikk, det også 😉 Og i tillegg var rotsystemet på to av plantene så hardt og kompakt at de måtte stå lenge i bløt før hun fikk gjort noe som helst med de. Her er en av de:
Maren mente jeg måtte anmeldes for plantekriminalitet 😉 Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke har pottet om noen av plantene mine så lenge jeg har bodd her, og noen av plantene er over 20 år gamle. 16 planter ble pottet om, det er alle plantene jeg har bortsett fra 3 orkideer. En plante ble bare kuttet istedenfor å bli pottet om, den står nå i vann for å rote seg.
Her prøver Maren å få system i noe som ser ut som villniss:
Og hun fikk også jobben med å potte om min ca 40 år gamle kaktus:
Nå har jeg fått det luksusproblemet at nesten alle plantene har fått større potter og jeg har dermed ikke mer plass (det er litt få vinduer i dette huset). Så nå blir det ikke flere planter inn før noen av de ikke lever lenger. Og det er kanskje én eller to som ikke vil tåle miljøforandringen de har fått i dag, så det løser seg muligens helt av seg selv.
Ca 4 timer brukte vi (Maren gjorde det aller meste, jeg prøvde å være litt håndlanger og spyle potter og sånt), og det var 4 veldig koselige timer! Det er ikke ofte jeg tilbringer fritid sammen med kolleger, men det frister til gjentakelse!
Del dette på:
-
Fliser i potene
En av tingene i huset som jeg ikke har vært noe glad i helt siden starten, er det ubehandlede furugulvet i stua. Umulig å holde rent og fryktelig lett å få fliser i beina av, det har vi tobeinte lært flere ganger på den vonde måten (kan man egentlig si at man lærer det når man stadig får fliser i beina?).
Merkelig nok har ikke Nairo fått fliser i potene på alle disse årene, selv med så mye leking som vi holder på med inne. Men de siste 5-6 ukene har han ved to anledninger skreket til og nektet å sette ned et bein, første gangen var det et bakbein, andre gangen et frambein. Begge gangene har det vært relativt store fliser i tredeputene hans. Det er absolutt ikke noe moro at han får fliser i potene, men når det først har skjedd, har jeg vært glad for at de har vært store, for da har det vært lett å få de ut, selv om det også har gjort vondt for han.
Første gangen tenkte jeg ikke på å ta noe bilde av flisa, men andre gangen la jeg flisa på lokket til en helt vanlig Bic crystal kulepenn, så har dere noe å se størrelsen i forhold til:
Og ja, det er blod der flisa har sittet i poten hans… Men når det er sagt, så må jeg også si at idet vi har fått ut flisene, så har det vært slutt på halting og hinking hos han, og sånn er det jo gjerne hos oss mennesker også. Litt ømt, kanskje, men ikke vondt lenger.
I en drømmeverden skulle vi gjerne ha gjort noe med gulvet. Kanskje slipt det ned og lakket det? Lagt helt nytt gulv? Legge linoleum eller noe annet oppå? Ikke vet jeg, men jeg vet at vi ikke har råd, det er mange andre ting som haster mer. Jeg kunne også kjøpt filleryer og lagt utover gulvet, men når Nairo tar en sklitakling for å få tak i en av sine 4 tennisballer, ville filleryene flydd veggimellom. Og når vi tar med i betraktning at han kun har fått 2 fliser på nesten 10 1/2 år og at vi tobeinte stort sett har lært oss å ikke subbe med beina, så er det nok ikke så farlig, når alt kommer til alt. Men det gjør jo alltid vondt i mammahjertet når lille vakre får vondt, uansett.
Del dette på:
-
Langs havet på Jeløy
Hele denne uka har jeg vurdert frem og tilbake på om jeg skulle dra ut og cache litt i går eller ikke. Det er ting som må gjøres her hjemme, men det er vel viden kjent at jeg ikke er glad i hverken husarbeid eller hagearbeid, så det ble caching i går. Kanskje ikke så overraskende? 😉
Valget falt på den turen jeg hadde tenkt å ta for en uke siden, nemlig til Jeløy utenfor Moss. Jeg hadde løst noen mysteryer(!) og overførte en rekke cacher, sånn at jeg kunne ta ting på sparket underveis, siden jeg aldri helt vet hvordan leggen kommer til å oppføre seg. I en bisetning kan jeg jo opplyse om at den har blitt bittebittebittelitt bedre etter kuren jeg tok, men den er langt fra bra, så jeg må ta alt i mitt eget tempo og hele tiden ha greie retrettmuligheter til bilen. Krabbetempo og mengder med pauser er tydeligvis fasit akkurat nå.
Tilbake til turen. Jeg parkerte ved Alby gård og startet med cacher og lab-runde der:
Lab-runden var delt i to, med 3 ved gården og 2 nede ved ei strand, så da gikk jeg en liten omvei og fikk blant annet denne utsikten:
Jeg har vel gjentatt det til det kjedsommelige, men altså se…det er så vakkert ved havet!
Bortover stranda til venstre så det slik ut:
Kom meg bort til cachen som lå der, og ble fintet ut av det jeg trodde var en cachesti. Det var det ikke, men å gå inn på den lille stien gjorde at jeg fikk hilst på denne karen:
Han var ikke så interessert i å hilse på meg, derfor fikk jeg ikke noe skikkelig bilde av han.
Det bar videre med både tradisjonelle cacher, de siste på lab-runden, en earthcache og mystery-bonusen for lab-runden. Møtte også noen andre cachere inne i skogen der, alltid hyggelig! Nesten hele området jeg gikk i i forbindelse med Alby gård er dekket med løvtrær, og skogbunnen så slik ut:
Helt fantastisk! Det var også mengder med hvitveis, og jeg kjente skikkelig at det er vår nå. Ikke minst fordi temperaturen var såpass grei at jeg kunne ta av meg jakka. Nydelig!
Da jeg kom tilbake til bilen, kjente jeg at jeg ikke skulle legge ut på noen av de små trailene jeg hadde overført. Men noen cacher til ville jeg ta, så da dro jeg til Jeløy radio. Der var det en multi som skulle til pers, og turen ut til den boksen ga meg denne utsikten:
Hadde jeg ikke blitt sjøsyk, hadde jeg absolutt kunne tenke meg en seilbåt!
Og denne utsikten:
Boksen ble funnet og logget, og tilbake ved bygningene fikk jeg logget cachen der også. Og tatt bilde av bygningen:
Ikke vet jeg hva de rosa greiene til høyre er, men det er sikkert kunst…
Jeg ble stående ved bilen og gruble på om jeg skulle stoppe på noen flere på vei hjem, da jeg plutselig ser på lista på GPS’en at jeg er 15 meter unna en cache. Ikonet til den cachen hadde gjemt seg under flere parkeringsikoner på kartet mitt, så takk og pris at jeg trykket meg inn på lista for å titte også!
Jeg tok to kjappe stopp til, før jeg kjørte til Sakura sushi og kjøpte dagens middag, og så hjem. Målet mitt var egentlig minst 20 funn i går, men jeg er superfornøyd med at jeg klarte å holde leggen i sjakk og at tiden dermed fløy litt fra meg siden jeg må gå sakte. Men det ble noe over 6 km gåing og jeg endte med 18 funn: 8 tradisjonelle, 5 lab, 3 mystery, 1 multi og 1 earth. Flere funn enn jeg har hatt på én dag på lenge, og i tillegg var dette et nydelig område å være på tur i. Men selv om jeg er helt oppriktig når jeg sier at jeg koste meg, for det gjorde jeg virkelig, så hadde det vært ekstra koselig å ha med meg noen på tur. Bilde nummer 2 la jeg ut på Snapchat, og da Lisa svarte at hun også ville, kjente jeg litt ekstra på dét savnet.
I dag er det regnvær og helt klart innevær. Nairo har blitt kresen på sine eldre dager, han nekter å gå tur når det regner, så det blir bare småturer ut så han får gjort fra seg. Og litt trikstrening for han, hvor han alltid går gjennom den samme regla på eget initiativ for å få godbit: begge (sitte bamse), rulle og sjenert. Og gjerne prøve å gi meg en nuss eller ti <3
Del dette på:
