Bursdagsgutt

02/12/2012 /

For to år siden i dag, ble det født 7 valper i Malung i Sverige. 7 små knøtter som i dag er spredt rundt i Norge og i Sverige, og som alle har stamtavlenavn som begynner på Z. En av disse knøttene flyttet hjem til oss, så i dag feirer vi bursdag!

Og at det er en vakker kar vi har hos oss, er det ingen tvil om, ihvertfall ikke i mine øyne 😉

Selvsagt har bursdagsgutten fått gaver:

Lick treat’en er utformet som en roll-on-deodorant, men den er fyllt med flytende biffsmak (finnes i fler smaksvarianter), og skal være glimrende når man trener, da man slipper alt godbitsøl i lommene. Nairo er enn så lenge litt skeptisk til den, men vi prøver 🙂

Det orange gummibeinet har åpninger langs begge sider og en vegg i midten, så man kan dytte inn godbiter, slik jeg har gjort på bildet over. Denne var stor suksess!

Men jeg skal ikke putte for store godbiter inni, de får han rett og slett ikke ut på egen hånd. Den var forøvrig like morsom uten godbiter i også 😉

Og “godbitkrokodilla” er alltid populær. “Få den da, mamma!!!!!”

Gratulerer med dagen til verdens beste Nairo, mammas lille vakre!

PS! Kan ikke fatte og begripe at han har vært så liten som dette!

10 Comments

  • Heidi

    02/12/2012 at 16:42

    Gratulerer her også 😀 Og hipp hipp hurra for toåringen, jeg kan knapt nok vente til min firbente er to år, så misunner deg litt.

    Hva er mest merkbart i forandring fra 1 til 2 år? Har jo fått med meg at han har forandret seg noe siste året, blitt litt mer selvsikker osv?

    Må si jeg er meget spent på å se hvordan han ser ut om noen år, han ser jo ut som en valp i ansiktet enda 🙂

    Godbiter på “flaske” var ikke dumt, har følelsen av at jeg har biter i alle lommer.

    • Kjersti

      02/12/2012 at 16:52

      Heidi: Tusen takk 🙂
      Mest merkbart…hmmm… *tenke tilbake* Med tanke på hvor usikker Nairo har vært siden han ble født, så er det nok der vi ser størst forandring. Til å begynne med, var han jo redd alltid, uansett om vi var på nye eller kjente steder, uansett hvem vi møtte, og uansett hva vi gjorde. Det eneste han aldri har vært redd for, er andre hunder. Etter mye jobbing, har vi nå kommet dit at han stort sett aldri er redd, og at han klarer å ignorere mennesker, ihvertfall hvis de gjør som jeg sier og ignorerer han. Men engstelig kommer han nok alltid til å være i en viss grad.
      I tillegg har han sluttet å jokke så mye. Før jokket han på det meste, og prøvde seg også på folk, men det har nesten blitt borte. Lappene bruker forlabbene ganske mye i alt de gjør, så det er en balansegang å snakke til han når jeg tror det går over i jokking i forhold til når det ikke gjør det.
      Utover det, tror jeg ikke det er så store forandringene, men det sies at Lappene ikke blir helt voksne i hodet før de er ca 3 år, så det kan fremdeles skje mye 🙂
      Jeg håper han beholder valpeansiktet sitt hele livet 🙂 Arkas, min forrige, var valp hele livet, men man så jo at han var voksen allikevel 🙂
      Du får sjekke om din lokale dyrebutikk har sånne, eller så kan jeg evt sende oppover til deg. Mener å huske at den koster rundt kr. 70-80 svenske 🙂

    • Kjersti

      02/12/2012 at 18:14

      Marte: Tusen takk! 🙂
      Nei, jeg hadde heller aldri sett det før, før Gårdsbutiken tok de inn. Men de selger som bare det, både der og i hennes andre butikk i Trollhättan 🙂

  • Carina Josefine

    21/12/2012 at 21:09

    Jeg er jo altfor sent ute, men gratulerer så masse med dagen! Du er en nydelig (og ikke minst gavmild) vofs 🙂

    Likte det gummibeinet man kan putte godis i. Det så snasent ut å tygge på! Håper du hadde en flott dag 🙂

    • Kjersti

      21/12/2012 at 23:22

      Carina Josefine: Tusen takk for både gratulasjon og koselige ord! 🙂
      Jeg hadde en kjempefin dag, men mamma kunne vært litt flinkere til å faktisk putte ting inn i det gummibeinet. Men bare sånne ting som ramler fort ut altså, for det er så kjedelig å jobbe så mye for godbitene 😉