Litt om det meste
-
En annerledes uke
Denne uka ble litt snudd på hodet for oss, men på en veldig positiv måte. Eileif har fått vikariat samme sted som han har hatt sommerjobb de siste årene, og han startet om mandag med kveldsjobbing denne uka. Vi vet ikke helt hvor lenge det varer og hvor mye han skal jobbe, men vi er veldig glade uansett!
Leveransen vi fikk fra Adams matkasse om mandag ble derfor puttet i fryseren (det som kan fryses vel og merke), og så får vi ta de rettene litt innimellom julemat og andre ting. Men oppsummering kommer som vanlig når vi har spist alle 5 rettene.
Det har vært fryktelig uvant å være alene hver kveld. Veldig stille uten noen å prate med, og Nairo har også savnet Eileif veldig, han har bare ligget og sturet og ikke hatt lyst til å finne på noe som helst. I tillegg har det blåst litt i det siste, og det skal tydeligvis vare en ukes tid til, så Eileif sover på sofaen for at Nairo skal få være i stua, der han føler seg tryggest når det er sånt vær.
Om fredag var mamma, C, C’s mamma og jeg på julekonsert i Immanuelskirken. Stille Natt Hellige Natt la i år igjen turen til Halden, og det har blitt en tradisjon å få med seg disse konsertene. I år var det Tor Endresen, Rune Larsen, Mariann Aas Hansen, Alexander Rybak og (min favoritt) Maria Haukaas Mittet. En vakker opplevelse som vanlig, og når sistnevnte sang en av mine favorittjulesanger (Nordnorsk Julesalme av Trygve Hoff), var kvelden fullkommen. At de norske håndballjentene i tillegg vant semifinalen gjorde kvelden enda bedre, selv om det nesten ikke var mulig.
I går var det den årlige juleshoppingturen sammen med 2 av 3 Grillkløveretmedlemmer. Årets tur gikk ikke langt, kun til Sarpsborg, men det ikke lengden vi må kjøre som avgjør om det blir vellykket eller ikke.
Vi tok en liten tur i gågata, ellers holdt vi oss på Storbyen shoppingsenter. Nok av butikker å ta av, og jeg kom nesten helt i mål med julegavene, mangler 1 (eller kanskje to) småting. I tillegg kom jeg selvsagt hjem med noen småting til meg selv, jeg tror ikke jeg klarer å shoppe uten å finne noe jeg har lyst på 😉Middagen ble spist på den relativt nyåpnede Egon, og de skuffet ikke:
I dag har dagen gått med til å høre på vinden, prøve å gå en ørliten tur i motvind, pakke inn julegaver og ellers forberede meg på de to siste arbeidsdagene før juleferien. Håndballfinalen skal selvsagt ses på, og jeg krysser armer, bein, fingre og tær for at jentene drar i land nok en seier!
Del dette på:
-
Yngre eller eldre?
Da jeg øste ut av meg om noenogførtiårskrisa, var det grå håret mitt en av frustrasjonene. Jeg har aldri vært noe glad i å gjøre endringer, hverken når det gjelder hårfarge, hårfrisyre eller hva som helst ellers. Nå følte jeg at det absolutt var på tide med en eller annen forandring, men jeg kviet meg veldig for å klippe det kort, for å farge det eller for å gjøre noe annet drastisk.
Så får jeg en kommentar på blogginnlegget om at jeg burde stripe håret, og den tanken festet seg umiddelbart i hodet mitt. Jeg har hatt blonde striper to ganger tidligere, den første gangen var jeg antagelig rundt 12 år, den andre gangen var jeg nok tidlig i 20-årene. Denne gangen hadde jeg ingen formening om farge, jeg bare sendte en sms til frisøren min, og sjokkerte henne med å be om time for striping. Hun måtte lese sms’en flere ganger og dobbeltsjekke at det faktisk var jeg som sendte den, det sier litt om hvor godt frisøren min kjenner meg eller? 😉
Grytidlig i går morgen troppet jeg opp og satt meg godt til rette i stolen. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å lure på hva jeg hadde begitt meg ut på…
Men, jeg stoler på frisøren min, jeg har tross alt gått til henne i over 20 år, med bare noen få opphold som skyldes helt andre ting enn at jeg ikke har vært fornøyd.Jeg tenkte aldri på å ta noe etter-bilde i går, så det gjorde jeg i dag etter hårvasken. Kan ikke huske jeg noen sinne har hatt så flokete hår som jeg fikk i dag, og brusete er det også, men her er resultatet:
Ikke synlig, sier du? Hva med denne siden da?
Du tør kanskje ikke spørre om mistankene dine er riktige, så jeg sier det bare rett ut: jupp, jeg har farget mer grått! Hele poenget skal altså være at det ser ut som om jeg har stripet hele håret, og ikke bare farget luggen grå, slik mange har trodd i alle år. Ergo: mer naturlig enn om jeg hadde stripet rødt eller svart eller lilla. Blondt hadde liksom ikke helt funket sammen med grått og den kalde brunfargen det naturlige håret mitt har.Så nå gjenstår det å se om folk tror jeg er yngre og med vilje har stripet håret mitt grått, eller om de tror jeg er eldre og har denne mengden grått naturlig. Eller om jeg bare rett og slett har gått utenfor komfortsonen min og for en gangs skyld gjort noe sprøtt :p
Sleng over forslag til neste kapittel i Kjersti-gjør-ting-hun-normalt-aldri-gjør-føljetongen! Med tanke på at jeg har vært ombord i båt OG stripet håret i løpet av to døgn, er det aldri godt å vite hva det neste blir 😉Del dette på:
-
Valpekos
Ahmakoira har sitt første valpekull, og i går tok jeg derfor turen til Skien for å lukte på og kose med de 4 små pelsdottene. Forrige gang jeg var der kjørte jeg Oslofjordtunnelen og så noen småveier ned til Skien, rett og slett fordi jeg hater å være på vannet. I går bestemte jeg meg for å utfordre meg selv og ta Moss-Horten-ferga, og for å se om min ekstreme evne til å bli sjøsyk hadde avtatt siden sist jeg var på vannet. Svaret ble at den nok hadde avtatt, men jeg ble uggen på vei til Horten, og så gikk det bedre på returen. Men jeg var så heldig at jeg fikk med meg en vakker soloppgang ihvertfall:
Etter å ha kjørt noen mil på E18 og så en liten stund opp gjennom Porsgrunn, kom jeg frem og fikk en herlig velkomst. Først en klem og så en haug med nusser:
Og selv om det helt klart er veldig stas med valpenusser, så er det like stas med nuss fra Storm, valpenes “onkel”:
Det er slitsomt å være liten pelsdott, så soving skjer både titt og ofte. Her er det Quenya som har sluknet:
Og her sover Arda sin søteste søvn:
Jeg er ikke sikker på hvem av de sorte den til venstre her er, men jeg mistenker at det er gutten i kullet, Eldamar, da han er veldig glad i “onkel” Storm. Til høyre ligger Quenya:
Og her blir Arda veiet. Ikke noe vits å våkne av den grunn 😉
Mamma Nova er ei flink og tålmodig mamma, og vakker er hun også:
Valpene fikk være ute en liten stund, og de benyttet sjansen til å spise litt. Synes dette bildet var så herlig, en liten valpehale under mammas store hale:
Vakre små lapphundrumper:
Jeg er igjen ikke sikker på hvem den sorte i bakgrunnen er, men hvis vi gjetter det er Valinor, har jeg fått med bilde av alle de fire små vidundrene.Jeg storkoste meg fra start til slutt i hele går. Masse skravling (er det noe Annikken og jeg er flinke til, så er det å skravle!) og masse kos med både små og store hunder. Synd det er så himla langt mellom Skien og Halden!
I dag og i morgen har jeg ferie fra jobbene, men jeg var allikevel tidlig oppe i dag for en avtale i byen. Hva slags avtale det var får dere se i morgen 😉
Del dette på:
-
Tre middager
Denne uka ble det Adams originalkasse 3 dager på oss da det har vært flere dager jeg ikke har spist middag hjemme. Og denne ukens meny så slik ut:
Om tirsdag var derfor middagen Thailands currygryte:
Denne smakte ganske likt en annen suppecurry vi har pleid å lage før. Hot-hot og veldig godt! Fiskerettene fortsetter å overraske meg positivt, Eileif synes det var sånn midt på treet.Torsdag ble det Tacogryte:
Det hintet av sjokolade smakte jeg ikke stort til, og jeg synes egentlig ikke at selve tacokjøttdeigen var spesielt god. Men jeg hadde aldri smakt spelt før, og det var en smak jeg har lyst til å stifte nærmere bekjentskap med, for det var godt!I går var det Svinekoteletter på menyen:
Det ser jo litt stakkarslig ut på tallerknen, men det var det på ingen måte! Røstipotetene var virkelig gode og blir forhåpentligvis en gjenganger her i huset. Pastinakk var også en ny smak for meg, og den vil jeg også ha mer av! En svinekotelett/-filet er jo hverken mer eller mindre enn en svinekotelett/-filet, og hvitløkssmør er heller ikke noe spesielt, selv om det er veldig godt.Jeg sliter med å velge en favoritt denne uka for alle tre rettene var alt i alt gode, men jeg tror det må bli gårsdagens, og jeg tror også Eileif er enig med meg der, både i smak og i hvor enkelt det var å lage.
Del dette på:
-
Geocaching i finværet
Nydelig vintervær etter en natt med kuldegrader gjorde at vi bare måtte komme oss ut. Målet ble de siste 6 cachene i PT’en som ikke er langt hjemmefra, de andre har vi tatt i to omganger tidligere.
Vi kjørte til den første uloggede cachen, parkerte der, og la i vei. Ikke lenge etterpå skvatt jeg da jeg oppdaget denne karen:
Ved nærmere ettersyn oppdaget vi at den var litt stor og veldig flat, og den hadde ihvertfall én artsfrende i en strømstolpe litt lengre bort. Artig at noen har hengt opp slike!Hele turen gikk langs grusvei, for det meste med skog og noen spredte hus og hytter. Cachene ble funnet en etter en, og vips sto vi med nydelig utsikt over Nedre Elgvann:
Nairo ville helt sikkert ha likt å bo her, og det var faktisk et hus/en hytte like utenfor høyre bildekant:
Og når han i tillegg hørte en bil på veien, ble han veldig oppmerksom og lurte på hvem som beveget seg inn på hans enemerker:
Den siste cachen lå ved Øvre Elgvann:
Og på vei hjem fikk vi sola midt i fleisen, ordentlig deilig!
Nå prøver vi å få varmen i kroppen. Jeg var nemlig på julebord i går, og Eileif gidder sjelden å fyre opp når han er alene hjemme, så vi hadde 13 grader i stua når vi sto opp i dag. Brrr!!!I morgen skal jeg på valpebesøk! Nei, jeg skal ikke ha valp selv, men jeg bare MÅ en tur til Skien for å se på de små vidundrene! Tro meg, det kommer et blogginnlegg om de også 🙂
Del dette på:
-
Nye middager
Så var fjerde uke med mat på døra ferdig, og her er ukens oppsummering.
Kassa kom om mandag, som vanlig, ekspresskasse denne uka:
På tirsdag ble det derfor pannestekt laks på meg. Eileif spiste pizza.
Det var veldig uvant med peanøttsaus (sataysaus) til laks, og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg synes det var godt eller bare ok. La meg heller si det sånn at jeg er ikke fremmed for å prøve igjen!Pasta var onsdagsmiddagen:
Chorizopølsene ble altfor harde selv om Eileif stekte de kortere enn anbefalt. Ellers var det godt.Neste dag var det Pannestekt kylling:
Brokkoli er noe som går veldig ofte igjen som grønnsak. Jeg er veldig glad i brokkoli, men denne gratinerte versjonen falt ikke i smak hos meg. Resten var godt.I går var det Koljekaker:
Litt for mye sitronsmak over alt, men veldig godt! Jeg blir stadig overrasket over at jeg liker så mange av fiskerettene, det hadde jeg aldri trodd!I dag var det Pytt i panne:
Jeg kan på generell basis styre meg for pølser, men sett bort i fra det, var dette den beste pytt i pannen jeg noen sinne har smakt.Nok en gang: alt i alt en veldig god uke fra Adam.
Sist uke nevnte jeg at saltinntaket mitt har gått ned. Denne uka tok jeg meg selv i tenke at jeg ikke har savnet saus i nevneverdig grad. Vi er jo vant til å ha saus til det meste, rettene fra Adams matkasse har ofte ikke saus i det hele tatt.
Neste uke har vi bestilt en 3-dagerskasse istedenfor en 5-dagerskasse. Det skjer så mye til uka at det var like greit å kutte ned.
Del dette på:
-
Hipp hurra for femåringen vår!
For litt under 5 år siden så han sånn ut:
I dag er han 5 år, vesentlig større, men like søt. Og i anledning dagen måtte han jo få litt ekstraordinær middag:
Gjett om det var en som koste seg!!!
Til dessert ble det pakke. Noen har så lyst på pakke at han ser helt spinnvill ut 😉
Og han ble ikke noe mindre spinnvill da han pakket opp tyggebeinet:
Hipp hurra for verdens vakreste femåring, vår egen Nairo, mammas lille vakre <3Del dette på:
-
Noenogførtiårskrise
Når jeg for det som føles som en evighet siden skulle fylle 30, hadde jeg angst i månedsvis i forveien. Det er mulig jeg synes 30+ var eldgammelt, jeg husker ikke lenger (alzheimer vettu). Når jeg så for ikke så veldig lenge siden skulle fylle 40, var det helt greit. Ingen angst, ingen stress. Sikkert fordi 4 er yndlingstallet mitt. Men nå har angsten begynt å komme tilbake igjen…
50. Fem null. Femti. Okay, det er noen år igjen dit, men jeg synes jeg oftere og oftere får små hint om at det nærmer seg. Uskyldige kommentarer fra folk, som etter en gjennomgang i kverna (les: den overanalyserende kvinnehjernen) blir tolket som et alderdomstegn. Selv om jeg vet at kommentaren aldri var ment sånn til å begynne med.
Tegn fra min egen kropp. Min svikefulle, sviktende kropp. Gråe hår, rynker, vondter, flekker, knuter, endringer. Og da har jaggu krisa slått inn. 40-årskrisa. Eller noenogførtiårskrisa om du vil.
Enn så lenge bryr jeg meg ikke nevneverdig om grevinneheng, appelsinhud og strekkmerker. Og selv om ansiktet allerede i mange år har vist tegn på at jeg snart(?) er middelaldrende (jeezez for en tanke!), er det liksom lettest å begynne med det andre folk ser på hver eneste dag. Og plutselig er hylla på badet full av kremer.
1. Pevonia Age-Defying Marine Collagen Cream. Denne har jeg brukt et par år, og selv om den er god, så synes jeg ikke den er verdt pengene. Mulig jeg tenker annerledes etter å ha gått over til en annen krem, mer om den nye litt lengre ned.2. Pevonia Phyto-Gel Cleanser. Veldig god! Bruker den nesten daglig, og jeg synes faktisk huden kjennes renere og glattere ut.
3. Pevonia Eye Contour – Lift & Glow. Ikke veldig fornøyd med denne, ikke nok til å fortsette med den når denne er tom.
4. Pevonia Gentle Exfoliating Cleanser. Også veldig fornøyd med denne. En gang i uka er nok, kornene er passe store og passe mange, og om det er denne eller den andre cleanseren som gjør at urenhetene i huden er færre aner jeg ikke, men det funker ihvertfall.
Nyheter på badet mitt:
Aqua Derma Age Defense Day Cream er den jeg kommer til å gå over til når den gamle er tom. Ene og alene kjøpt etter anbefaling fra damen på Vita.Aqua Derma Sensitive Mineral Wipes har jeg nå brukt en liten stund, og er en god erstatning når jeg ikke tar meg tid til Phyto-Gel (for et navn!) cleanseren.
Men det som virkelig har gjort en forandring, ihvertfall som jeg merker selv, er denne:
Jeg har vært ekstremt tørr i ansiktet i flere år, og har derfor prøvd en haug med forskjellige kremer for å få tilført litt fuktighet. Men ingenting har hjulpet, hverken dyre eller billige kremer. Når jeg så kom over Bio Oil måtte jeg bare prøve, og den gjør virkelig jobben! Nå har jeg brukt den såpass lenge at jeg ikke lenger trenger å bruke den 2 ganger pr dag, nå kan den vanlige dagkremen greie seg innimellom, uten at jeg ser ut som en inntørket svamp etter et par timer. Deilig!Så over til det som omkranser ansiktet, nemlig håret. Jeg fant det første grå håret når jeg var 20 år ung, og det har utviklet seg til den grå luggen som jeg egentlig er veldig glad i.
Nå har jo det grå dukket opp mange flere steder enn bare i luggen, og jeg har begynt å leke litt med tanken på å farge alt bortsett fra luggen. Men i løpet av de siste månedene har jeg fått et par kommentarer som gjør at jeg vurderer luggen bort også. Den ene kommentaren var at jeg var av en litt ubestemmelig alder. Da satt den tidligere nevnte kverna inn, ser jeg virkelig så mye eldre ut enn jeg er? Den andre kommentaren var egentlig ingen kommentar, men jeg ble plassert i aldersgruppen 50+, hvor begrunnelsen var det grå håret. Hæh??!!Så da er jo spørsmålet, hvilken farge skal jeg gå for? Skal jeg rett og slett kapitulere og gå for helgrått?
Eller skal jeg late som om jeg er 20 år yngre enn jeg er og gå for denne?
Jeg er jo tross alt veldig glad i rødt, mener jeg.Lesebrillene har jeg forøvrig ikke klart å venne meg til, selv om jeg absolutt merker at jeg burde.
Til sist har vi disse vondtene som dukker opp. Blåmerker som tar lengre tid før de forsvinner, ledd som gjør litt mer vondt enn de pleier, prolapser som trenger litt mer tid på å komme i gang om morgenen enn de har gjort før. Eller nei, prolapsene skal jo ikke komme igang, men det tar litt lengre tid før ryggen er ordentlig bevegelig på morgenen. Isjiassmerter som dukker opp oftere enn før.
Husker dere jeg fortalte om knevondt på denne turen? Jeg spurte legen min om det da jeg nylig var på det jeg kaller EU-kontroll, og han mente det var Jumpers Knee. Den umiddelbare kommentaren til en kollega da jeg fortalte dette, var jeg må slutte å hoppe. Ha…ha…ha. Men siden jeg fremdeles husker så altfor godt smertene på slutten av denne turen, og at det tok en måneds tid før jeg kunne gå normalt i trapper og nedoverbakker igjen, ville jeg gjøre noe med saken. Så da gikk jeg til innkjøp av denne:
Min er riktignok i fargene sort og rødt, fancy skal det være når man først har vondt! Har ikke fått testet den på noen langtur ennå, men den hjelper ihvertfall godt på kortere turer, og sånn håper jeg det fortsetter. Føler meg litt som en tøff håndballspiller gjør jeg også, snodig at en skade kan forårsake en slik følelse.Så her sitter jeg da. Med kremer og grått hår. Med skader og smerter. Med en aldri så liten knekk på aldersfølelsen. Og med en litt større noenogførtiårskrise. Finnes det noe som heter femtiårskrise, vil jeg ikke vite det.
PS! Alle produktbildene er hentet fra tilhørende linker, og innlegget er på ingen måte sponset av andre enn meg selv.
Del dette på:
-
Den tredje matkassen
Denne uken gikk vi for ekspresskassen fra Adams matkasse, og dette var ukens meny:
Eileif liker å lage rettene i den rekkefølgen de står i oppskriftsheftet, så på tirsdag hadde vi pannestekt laks:
Det vil si: jeg hadde pannestekt laks da laks er den eneste fisken Eileif ikke klarer å spise. Porsjonen på tallerkenen er derfor egentlig til to (pluss de potetene som ligger igjen på kjøkkenet), og jeg skal love dere at jeg ble mett. Jeg tror ikke at jeg har smakt sortkål før, og det var absolutt godt, men den ble altfor salt med ponzusaus. Sier jeg, som har et ekstremt høyt saltforbruk. Jøss.Onsdag var det Lammekjøttboller på menyen:
Jeg er ikke kjempeglad i couscous, men denne var virkelig god! Dressingen var nydelig, hummus var godt og aubergine er alltid godt. Og kjøttbollene var gode. Konklusjon: Nam! Eileif var dessverre ikke like fornøyd.Kalkun var torsdagsmiddagen:
Nå skulle vel egentlig maten blandes, men jeg liker å smake de forskjellige smakene hver for seg, derfor ser dere alltid små hauger på min tallerken. Dette var også veldig godt!På fredag hadde vi spinatsuppe:
Luftig og fin etter en omgang i blender 🙂 Jeg har alltid vært veldig glad i spinatsuppe, og dette er første gang jeg smaker en hjemmelaget. Suppe i seg selv er jo egentlig ikke veldig mettende, men med de ekstra ingrediensene ble jeg virkelig mett av dette. Godt!I går var det siste rett for denne uka, svinekoteletter:
Helt ok, men ikke det helt store.Summa summarum er jeg strålende fornøyd med denne ukas middager! Mange gode smaker, mange nye og spennende smaker, og noen oppskrifter vi kan ta med oss videre.
En annen ting jeg er veldig fornøyd med etter å ha begynt med disse matkassene, er at saltforbruket mitt har gått ned. Jeg har i alle år saltet maten før jeg har smakt på den, nå smaker jeg først og salter ytterst sjeldent.
I morgen kommer nok en ekspresskasse på døra, gleder meg! Husk å bruke koden K1108554 hvis du bestemmer deg for å teste, da får både du og jeg rabatter.
Innlegget er på ingen måte sponset.
Del dette på:
-
Oppholdsvær = geocaching (nesten alltid)
I dag skulle jeg jo hatt Heidi og datteren hennes på besøk. Runden vi skulle kjøre og cachene vi skulle besøke var planlagt, oppholdsværet var bestilt, og vi gledet oss stort. Nå ble det jo ikke sånn, og selv om skuffelsen var ekstremt stor til å begynne med, viste det seg at det var en mening med at hun måtte bli hjemme, selv om det ikke var dette som var årsaken. Les mer i bloggen hennes her og her.
Nairo og jeg tok derfor turen til en relativt ny PT like i nærheten. Eileif, Nairo og jeg tok noe av den forrige helg, nå angrep jeg den fra motsatt ende og tok 5 til. De midterste cachene kan ligge og vente, har det ikke travelt med å logge de.
Vi parkerte ved hovedveien, der dette ikke så veldig nye skiltet står:
Og så la vi i vei innover lettgått terreng på grusvei:
Det har jo kommet en del nedbør de siste dagene, og elva vi fulgte et stykke var stor og stri.
Og selv om denne lille strekningen ikke bød på de store naturopplevelsene, så var det mye å titte på. Sola dukket opp og forvandlet regndråpene i trærne til skinnende krystaller:
Fuglene kvitret, og det var masser av spor etter bever i området:
5 cacher rikere og 5,6 km i beina senere satt vi oss fornøyde i bilen og kjørte hjem igjen. Egentlig har været bare blitt bedre og bedre utover ettermiddagen, men nå er det snart mørkt og 1. advent venter i morgen.God lørdagskveld!
Del dette på:
