Litt om det meste
-
Hagelek
Det har vært et fantastisk vær her i dag, med -5 grader og strålende sol fra skyfri himmel. En dag som absolutt inviterte til lang tur i skogen. Men jeg klarte ikke få bakenden opp fra stolen i rimelig tid, så det endte med litt husarbeide istedenfor.
Nairo trengte å få ut litt energi uansett hvor tung jeg var i stumpen. Det er løpetid i traktene, så han sultestreiker og kommer med noen fortvilte ul samtidig som han sitter ved utgangsdøra, like standhaftig som en viss tinnsoldat. Så Eileif og jeg tok han med oss ut i hagen for at han skulle få springe litt.
Bildene ble av ymse kvalitet, men her er favorittene:
Kast ballen da!!!
Jeg vet ikke om det blir synlig her i bloggen, men i stor versjon på pc’en kan man på det neste bildet se senene og blodårene på undersiden av tunga hans:
Det beige i pelsen hans ser nesten gult ut her, på grunn av sola:
Og så et nærbilde som teknisk sett er helt elendig, men som jeg falt for allikevel. Titter dere nøye etter (hvis det er mulig), kan dere se refleksjonen av huset i øyet til venstre og meg i øyet til høyre:
Og til sist et lite stemningsbilde utover jordet:
Vi har fått kyr helt inntil tomta, og ser dere nøye etter, kan dere se strømtråden horisontalt over bildet. Jeg tok flere bilder av samme motiv, og de andre bildene ble egentlig bedre, men tråden ble så fremtredende at det ødela resten.Nå venter en uke med 4 jobbdager på meg. Fredag har jeg tatt ferie, da jeg egentlig skulle fått besøk langveis fra på lørdag, og da var det greit å ha fredag som en gjøre rent- og forberede meg-dag. Dessverre spiller ikke NSB på lag med Heidi og datteren, så de kommer seg ikke nedover allikevel. Supertrist, for jeg hadde gledet meg så vanvittig! Og hadde ikke de hatt full vinter der oppe, hadde jeg tatt med Eileif og Nairo og dratt oppover etter jobb på torsdag. Nå får jeg heller bruke de neste dagene på å finne på noe å gjøre til helgen. Caching var (selvsagt) på den opprinnelige planen, så jeg har fremdeles lyst til å cache 🙂
Del dette på:
-
Denne ukens middager
Da var andre uke med 5 middager fra Adam unnagjort. Matkassa ble levert mandag kveld, mye tidligere enn forrige uke, men allikevel for sent til å inngå i mandagens middag, og det er helt ok.
Ukens retter var disse:
Og vi startet på tirsdag med Laksewraps, som jeg dessverre glemte å ta bilde av. Som nevnt før er ingen av oss spesielt glad i laks, men jeg spiser det av og til for å lette på samvittigheten min. Denne varianten falt dessverre ikke i smak hos meg. Eileif klarte ikke mer enn én bit, laks er det verste han får av fisk.På onsdag spiste vi Kalkun Green Curry:
Veldig godt og veldig hot-hot-hot! Og så forstår vi ikke helt om risen skal serveres oppi skåla eller ved siden av som vi har gjort, selv om det ser litt rart ut.Torsdag ble det Pannestekt uer:
Nok en gang ble jeg overrasket over at jeg likte fisken! Poteter med eggesmør er a.l.d.r.i feil. Grønnkålen var jeg veldig spent på, men den kan være så sunn den bare vil, den får være i fred for meg heretter. Smakte bare gress.I går spiste vi Chorizokremet Pappardelle:
Jeg har aldri vært spesielt glad i pølser, og akkurat denne pølsa likte jeg ikke. Men resten var godt, så det går jo an å prøve med noe annet enn akkurat den pølsa.I dag ble det pølse igjen, nemlig Idsøes Currywurst:
Dette var absolutt ukens høydare! Pølsa var god, løksausen var helt ok, maiskolber er alltid godt og søtpotetstappe er vidunderlig!Som dere ser, er vi ikke spesielt flinke til å legge pent opp på tallerken, men for meg er det ikke så nøye. Det som derimot er litt mer nøye er at jeg ser at det har gått skår av stort sett hele middagsserviset vårt, så der tror jeg at jeg må sette et nytt opp på ønskelista.
Denne uka var det, i likhet med forrige uke, originalkassen vi har hatt. Neste uke kommer ekspresskassen, blir spennende å se hvordan den er!
PS! Husk å bruke kode K1108554 hvis du bestemmer deg for å prøve matkassa fra Adam, så får både du og jeg rabatter!
Innlegget er på ingen måte sponset.
Del dette på:
-
Årets første snø
Jeg hørte at det regnet ute da jeg sto opp i morges, men jeg hørte umiddelbart at lyden ikke var vanlig regn-lyd, og det var heller ikke snø-lyd. Nemlig, det var slaps-lyd. Heldigvis var det ikke glatt, og kjøreturen til jobb gikk smertefritt.
Utover dagen kom det litt regn, litt sludd og litt snø, men nede i by’n la ikke snøen seg. Imidlertid så vi mange biler med snø på seg, så det var helt tydelig at det la seg i høyden, og jeg bor i høyden, så jo nærmere hjem jeg kom, jo mer snø lå det. Nå skal jeg ikke skryte og si at det har kommet mye snø, men et par millimeter er det jo! 😉
Datoen for årets første snøfall har variert de siste årene:2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.Jeg lærte en gang at desember, januar og februar er vintermåneder, men det går tydelig an å snø på høsten og våren også.
God snøkveld til dere alle!
Del dette på:
-
Mat på døra
Eileif og jeg har blitt litt matleie i det siste. Det er vanskelig å finne på hva vi vil ha til middag, det er vanskelig å finne på nye retter, og ingenting frister stort egentlig. Derfor bestemte vi oss for å prøve Adams matkasse, ihvertfall for en stund, så vi kan se hva vi synes og eventuelt få input til nye retter vi kan lage på egen hånd senere. Og når jeg skriver at vi kan lage, så mener jeg selvsagt Eileif, her i huset er det han som står for matlagingen 🙂
Om mandag kom den aller første kassa på døra, sånn rundt halv ti på kvelden:
Det var selvsagt altfor sent for å spise middag, så der hadde vi fikset oss på egen hånd.Kassen vi bestilte denne uka var originalkassen i fem dager til to personer, og menyen var denne:
Nå skal det sies at hverken Eileif eller jeg er glade i fisk, men vi var villige til å gjøre et forsøk. Ikke minst fordi vi trenger å spise fisk, selvsagt.Tirsdagens middag var derfor Black cod (torsk):
Eileif slet litt, rett og slett fordi han visste at han spiste fisk, men han spiste opp hele porsjonen sin. Jeg synes det var overraskende godt!Onsdag var det Stroganoff:
Potetmosen ble suppe, så der tilsatte Eileif potetmospulver vi hadde liggende. Langt ifra det beste jeg har spist, tror ikke dette blir en gjenganger.Torsdag spiste vi Kylling korma, den glemte jeg å ta bilde av. Absolutt godt, men kyllingklubbene trengte ganske mye lengre tid enn oppgitt (kan ha noe med komfyren å gjøre). Vi prøver kanskje med kyllingfilet neste gang?
Fredag var det Gratinert sei:
Hvis noen hadde fortalt meg om mandag at jeg skulle like begge fiskerettene, ville jeg antagelig fnyst av de. Men det gjorde jeg! Utrolig overraskende! Og så er det stort pluss for at fisken var beinfri, for jeg sliter big time hvis jeg får bein i munnen.Og i går var det Salsicciaboller:
Også veldig godt! Deigblandingen til bollene var ferdiglaget, så jeg aner ikke hva som var i de, men kommer vi over den deigen noe sted, skal vi absolutt lage det igjen.Så hva er konklusjonen etter første uke? Alt i alt er vi strålende fornøyde med maten. God mat hele veien, at vi alle har forskjellige smaksløker er jo bare noe vi må leve med. Eileif synes også at oppskriftene var lette å følge, rettene var stort sett greie å lage, og ingen av de tok fryktelig lang tid. I tillegg synes han det var inspirerende å lage ting mer fra bunnen, og ikke minst var det moro å prøve nye ting.
Vi er nok litt for vant til å lage store porsjoner og ikke stoppe å spise før det er slutt. Eller så har vi endt opp med å kaste en del mat. Jeg var derfor skeptisk på om disse porsjonene ville være mettende nok til oss, men det var de så absolutt.
Så langt vil jeg derfor anbefale Adams matkasse. Ønsker du å lese mer, kan du klikke deg inn på Facebooksiden deres, eller gå inn på hjemmesiden deres. Og finner du ut at du vil bestille, oppgi koden K1108554, så får du rabatt på din første kasse samt en gratis fruktkasse, og jeg får rabatt på min neste kasse.
Innlegget er på ingen måte sponset.
Del dette på:
-
En hage i kaos
For et par år siden fikk alle husstander i Halden uten tilknytning til offentlig vann og kloakk pålegg om å oppgradere avløpssystemene sine. Alle må nå ha godkjente anlegg av ett eller annet slag, eller koble seg til det offentlige nettet.
Siden kommunen ikke har planer om å bygge ut det offentlige nettet ut hit hvor vi bor, måtte vi dermed gå for et minirenseanlegg, og prosessen rundt dette ble satt igang for et års tid siden. At det skulle bli kostbart har jeg vært klar over siden dag én, men den delen av hjernen min som er naiv slo inn med en gang og tillot meg aldri å tenke på kaoset det ville medføre i hagen.
Fra tidligere har vi hatt to septiktanker nedgravd i hagen. Begge kumlokkene har vært lite synlige, og dermed ikke vært til hverken bry eller sjenanse. Men nå når alt skulle kobles sammen eller utenom og til den nye tanken, medførte det altså nevnte kaos. Om onsdag startet de, og dette var det jeg kom hjem til etter jobb (jupp, det blir tidlig mørkt for tiden).
Det var en gang en plen:
Og her har de gravd helt inntil det ene epletreet:
De fortsatte jobbinga om torsdag, men tok en pause pga mye nedbør i går. I dag fikk jeg sett nærmere på hagen i dagslys, og slik ser det ut nå.En av de gamle tankene ligger under bakken helt i forgrunnen av dette bildet:
Her ser dere også hurdalsrosen min, og jeg håper den klarer seg til tross for at den har fått hard medfart.Her er det nye anlegget kommet under jord:
Bak til høyre ser dere brudespireahekken, hvor de har vært nødt til å grave opp to av buskene. De står nå på jordet bak, og skal bli satt tilbake på plassene sine.Foran brudespireahekken har jeg bærbusker. En stikkelsbærbusk, to solbærbusker, to røde ripsbusker, en hvit ripsbusk og en bjørnebærbusk. Sistnevnte kjøpte jeg for noen år siden, og nå i høst kom den med store gode bær. Denne busken tok gravemaskinen livet av. To av ripsbuskene ble gravd opp, dere kan se de stå midt i bildet, til venstre for epletreet. De to skal også settes på plass igjen, men jeg er usikker på om de kan settes nogenlunde der de sto pga rør og renseanlegg.
Her er kaoset fra en litt annen vinkel:
Jeg er fullstendig klar over at de som jobber her ute har gjort nøyaktig det de er nødt til å gjøre. Men jeg må få lov til å synes det er trist å se hagen slik som den er nå, og ikke minst at bjørnebærbusken min ikke lever lenger. I tillegg kommer det til å gjøre fryktelig vondt i bankkontohjertet når regningen skal betales, det er snakk om veldig mye penger som vi egentlig ikke har noen glede av. Selvsagt synes jeg det er bra å forurense mindre, det er ikke dét det går på. Men man har ikke mye glede av en septiktank liksom. Og hagen blir forhåpentligvis bra igjen den også, en vakker dag.Del dette på:
-
Flere enn jeg trenger
Husker dere at jeg satt igang med strikking sist vinter? Hovedårsaken var jo fordi jeg strikket sitteunderlag til Grillkløveret, men det kunne jeg jo ikke skrive om før jentene hadde fått de. Så da skrev jeg om strikking av luer, som jeg satt igang med når sitteunderlagene var ferdige.
Etter en stund ble jeg dritt lei luer, så da prøvde jeg meg på pannebånd. Det første ble ubrukelig, det neste ble bra. Og så endte jeg med å strikke skjerf av alt restegarnet etter luene, bare for å få litt forandring, og for å slippe å tenke på felling hele tiden. Resultatet ser dere her:
Øverst ligger restegarnskjerfet (har igjen å feste tråder), og oppe på det ligger det lille grå pannebåndet.
Nederst fra venstre ligger 3 vanlige luer som passer, nr 4 er den første lua som ble for stor for meg, og de 4 siste er også luer som passer. På nr. 1 fra høyre har jeg strikket ruter i rett og vrangt, og på nr. 2 fra høyre, den helt brune lua, har jeg strikket rett og vrangt i spiralmønster. På nr. 3 fra høyre er det perlestrikk istedenfor vrangbord, dere ser det bedre her:
8 luer i tillegg til alle jeg har liggende i skuffen (butikkjøpte), da skulle jeg vel ha nok vel? Vil nok strekke meg så langt til å påstå at jeg ikke trenger alle disse engang. Jeg får se hva jeg gjør med de.På det øverste bildet kan dere også se en orange sak, det er skjerf som skal til Kirkens bymisjons aksjon “Gled en som gruer seg til jul”. Et par kollegaer på den ene jobben satt igang dette, så nå har både ansatte og elever strikket, og det ligger mange skjerf på personalrommet, klare til levering. Godt å kunne være litt til nytte, og ikke bare strikke for å strikke. I tillegg var det noe enkelt å strikke, som selv nybegynneren jeg kunne klare.
Nå skal jeg se om jeg har tålmodighet nok til å strikke babyluer på 4 pinner, eller om det blir så knotete at jeg kaster det veggimellom og finner på noe annet. Nei, hverken jeg eller noen jeg kjenner skal ha baby, men jeg kom tilfeldigvis over Veslas koffert i et ukeblad, og hvis jeg klarer å strikke disse luene, skal jeg sende de dit. Og klarer jeg ikke luer, skal jeg jaggu strikke tepper, for DET klarer jeg.
Del dette på:
-
Når passer det egentlig å være syk?
“Det passer SÅ dårlig å bli syk nå!”
eller
“Jeg har ikke tid til å bli syk nå!”
Hvor ofte hører man ikke det, og ikke minst, hvor ofte sier man ikke det selv? Uansett tid på døgnet eller tid på året, er det alltid en dårlig tid for å bli syk.
Så når passer det å bli syk, da? For vi alle har den høyst ufarlige men fryktelig slitsomme forkjølelsen i ny og ne, tror ikke jeg kjenner et eneste menneske som klarer å snike seg unna den.
- Januar: passer dårlig, for da skal man sette igang med alle nyttårsforsettene pluss at man skal rydde bort jula.
- Februar: passer dårlig, for da har ungene vinterferie og må sysselsettes.
- Mars-april: passer dårlig, for da er det påske, man skal lage påskestemning, dra på påskeferie, ha påskeselskap, klargjøre hagen for sommeren.
- Mai: passer dårlig, for da er det langhelger og 17. mai og vår.
- Juni-juli: passer dårlig, for da er det skoleavslutninger, avslutninger på diverse fritidsaktiviteter, sommerferie, fiksing av hus, hage og hytte.
- August: passer dårlig, for da er det oppstart på skole og fritidsaktiviteter.
- September-oktober-november: hvis man ser bort ifra høstferien og at man skal klargjøre hus og hage for vinteren, kanskje man kan skvise inn en ørliten todagers her?
- Desember: passer dårlig, for da er det juleforberedelser for harde livet.
Okay, les det jeg har skrevet nå med en stor klype salt og en god porsjon humor, vær så snill. Men det er jo sånn, det passer jo aldri å bli dårlig.
Mandag ettermiddag startet halsen min å krangle, og innen kvelden kom var feberen på plass. I går gikk jeg hjem tidlig, og i dag har jeg vært hjemme. Jeg fungerer halvgodt med febernedsettende innabords, og så fungerer jeg ikke det minste når tablettene mister virkning. Og det passer ikke å bli dårlig nå, ikke i det hele tatt.
Så i morgen sniker jeg meg tilbake på jobb og satser på å holde ut noen timer så jeg får unna det viktigste.
I mellomtiden drømmer jeg meg tilbake til nydelige høstdager:
Og håper vi får tilbake sånne dager igjen når jeg er frisk og når jakta er over.Når synes du det passer å være syk?
Del dette på:
-
Sjokkerende oppførsel
I stua har vi en recliner, en toseter og en treseter. Eileif har lagt sin elsk på reclineren, og toseteren er min. Treseteren blir egentlig bare brukt når vi har besøk.
Nairo har i alle år delt toseteren med meg. Det blir ikke store plassen på noen av oss, men det er veldig koselig når han vil ligge både nært og litt oppå, han bruker gjerne ett av beina mine som hodepute. Varmt blir det jo selvsagt, veldig fint på vinteren før vedovnen har gjort sitt, veldig upraktisk på sommeren. Men Nairo er jo flink til å regulere selv, og han går fort ned på gulvet hvis han synes det blir varmt.
Her om dagen ble Eileif og jeg sittende og måpe til hverandre i total sjokk, vi trodde ikke helt på det vi så. For helt ut av det blå, uten hverken forvarsel eller advarsel, hoppet Nairo opp i treseteren, gikk noen “tråkkerunder” og la seg ned. Og ble der i sikkert 5 minutter før han hoppet ned igjen:
Og noen dager etterpå skjedde akkurat det samme. Samtidig har han ikke klart å slå seg helt til ro hos meg i toseteren, så vi skjønner ikke helt hva som skjer om dagen. Men det er jo veldig moro å se at han ikke er fastgrodd i gamle vaner, og at han plutselig prøver nye ting, selv om de er litt sjokkerende akkurat der og da 🙂Del dette på:
-
Hundetur med mening
I år som i fjor arrangerte Gårdsbutiken hundetur med mening, det vil si til inntekt for brystkreftforskningen i Sverige. I år som i fjor ble jeg med, og turen gikk i formiddag. Nøyaktig den samme ruta som i fjor, men jeg tror det var med litt andre hunder i år.
Nairo og jeg dannet baktroppen så og si hele veien. Jeg så på dette som god trening for hans del, siden han har en tendens til å være en mannlig bitch mot andre hunder.
Til tider lå vi et godt stykke bak de andre, andre ganger lå vi ganske nært. Og hele tiden oppførte Nairo seg bra, bortsett fra at han kunne gå godt trente trekkhunder i næringa. Men ikke noe knurring og tulling, og da var hensikten oppnådd for meg.En liten periode ble vi liggende midt i gjengen på 8 (tror jeg) andre hunder av varierende raser og størrelser. Da merket jeg at stressnivået hans økte betraktelig, så vi fant fort plassen vår bakerst igjen, og hadde det bra der.
Vi fikk et nydelig vær i dag, og det var godt å se sola igjen etter noen regnværsdager i det siste. Det blåste ganske godt, og Nairo fikk sideskill på de åpne områdene:
Men vi hadde en ordentlig fin tur, alle respekterte hverandre og tok hensyn til de hundene som ikke ville ha så mye nærkontakt.
Den eneste gangen Nairo brumlet, var da vi skulle ta et gruppebilde etter turen. De andre hundene klarte fint å stille seg ved siden av hverandre, men Nairo måtte ha en meters mellomrom. Ser sikkert kjempedumt ut på bildet (som jeg ikke har sett enda), men det bryr jeg meg ytterst lite om. Som sagt, jeg ville at dagen skulle bli en positiv opplevelse for Nairo, og da var dét viktigere enn å få tatt et bra bilde.Nå er det jaggu natta igjen om noen timer, og en ny uke ligger klar og venter på oss i morgen tidlig.
Del dette på:
-
Takknemlighet
For 1 måned og 13 dager siden var det 2 år siden jeg startet i praksisplass på verdens beste jobb, takket være artikkelen i Halden Arbeiderblad som jeg linket til i dette innlegget. Jeg husker godt hvor usikker jeg var på om jeg skulle stille opp i reportasjen eller ikke, men nå i etterkant er jeg jo veldig glad for at jeg gjorde det.
Etter å ha vært ca 5 måneder i praksis, fikk jeg en midlertidig ansettelse der på et halvt år. Og så fikk jeg en 50 % midlertidig ansettelse i ytterligere et halvt år. Og det var nettopp i den siste perioden jeg ble oppmerksom på en stilling utlyst internt i kommunen, en stilling jeg altså aldri ville ha visst om hvis jeg ikke hadde hatt den midlertidige ansettelsen.
På dette tidspunktet var økonomien her hjemme nesten på bunnen, og det var kort tid igjen til vi hadde blitt tvunget til å ta noen drastiske og alvorlige avgjørelser. Avgjørelser vi absolutt ikke hadde lyst til å ta, men som vi hadde vært tvunget til. Men så, en vakker dag (for det må den ha vært, selv om regnet øste ned og det var orkan ute. Det husker jeg jo ikke, men jeg husker det var en vakker dag), så fikk jeg en telefon hvor jeg ble tilbudt den faste stillingen på det som også har blitt verdens beste jobb. Og for 2 dager siden var det ett år siden jeg begynte der. Og når jeg da i tillegg fikk fast jobb på det første stedet også, da kunne man jo ikke bli mer glad.
Den takknemligheten jeg følte og føler ovenfor de som har kjempet for meg, snakket varmt om meg, stolt på meg, sett meg og hva jeg kan, sett potensialet mitt og gitt meg en sjanse, den takknemligheten klarer jeg ikke å uttrykke i ord. Jeg forsøker å si det til de, men ordene stokker seg og jeg får tårer i øynene. Ingen god kombinasjon når man prøver å si noe som kommer fra det aller innerste i hjertet.
I tillegg kjenner jeg en stor takknemlighet ovenfor venner og kjente, inklusive dere som stikker innom her både titt og ofte, at dere krysset fingrene for meg og heiet på meg, og at dere trøstet meg når det så som mørkest ut.
Tusen takk!
Del dette på:
