Litt om det meste
-
Toppturer
Jeg må ha et mål når jeg går tur. Det verste jeg vet er å gå fra A til B uten at det venter meg noe ved B, og så gå nøyaktig den samme veien tilbake igjen til A. Jeg går gjerne en runde uten at det trenger å vente noe på meg underveis, da er målet for turen å fullføre runden. Jeg går også gjerne fra A til B og den samme veien tilbake til A hvis det ligger en cache ved B.
Men nå begynner det å bli få cacher igjen i Halden som vi ikke har funnet. Vel, en del er det jo, men noen cacher sparer vi fordi vi skal ta de sammen med andre, noen cacher bør/må tas på litt udda tidspunkt på døgnet, og noen lar vi rett og slett bare ligge i tilfelle vi ved årsslutt bare trenger en cache eller to for å nå årets mål.
Og da satt jeg her om dagen og tenkte at det må jo gå an å finne turer som ikke inneholder cacher, men som kan være en fin gåtur for to voksne tobeinte og en tenåringspelsdott. Og da ramlet ordet topptur ned i hodet mitt. Da var veien kort til å google “topptur”, og til min store glede var et av de første treffene siden Toppomania. Her får man oversikt over de høyeste toppene i Norge, i fylker og i kommuner, pluss en hel masse annet jeg ikke helt forstår. Men jeg forstår at den høyeste toppen i Halden er Geiteryggen på 258 m.o.h., og den høyeste toppen i Østfold er Slavasshøgda på 336 m.o.h.
Herremin for et flatt fylke jeg bor i. Men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om at det er flatt, for målet for meg er ikke å komme så høyt som mulig, målet er å ha et mål for turen. Og denne siden hjelper meg med det. Noe jeg likte veldig godt med siden, er at det ligger direktelinker til kart der, så man kan finne ut nøyaktig hvor toppen ligger, og dermed også om man kommer seg dit og eventuelt hvordan.
Jeg kan selvsagt ikke gå god for at all informasjon på siden er riktig. Men jeg håper det. Og så håper jeg at siden kan være til hjelp både for dere og for meg, så vi kan komme oss ut på toppturer. God tur!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Roland bastion
Det blir logisk nok ikke så mye turer i skog og mark nå som Eileif har fått seg jobb. Så da må vi benytte de mulighetene vi har, og i dag skulle vi uansett til by’n for noen ærender og ukeshandling. Og da var det veldig logisk å legge turen til noe av det jeg mener er det flotteste Halden by har å by på, nemlig Fredriksten festning.
Jeg bodde ved foten av festningen i noen år, og da gikk mine turer med Arkas selvsagt i festningsområdet. Men jeg har alltid vært veldig glad i festningen, og derfor er det litt dumt at jeg ikke er der oftere. Og når det i tillegg befinner seg cacher der vi ikke har tittet etter, var valget veldig lett i dag.
Roland bastion er et område av festningen som ikke blir mye brukt, de fleste som besøker festningen holder seg til indre festning og til området rundt støtta til Karl XII. Jeg må innrømme at jeg heller ikke hadde vært på Roland bastion, før i dag.
Cachen var et lett funn, det er alltid utsikten som fascinerer meg når jeg befinner meg på festningen.
På bildet over ser dere de to mest besøkte stedene på festningen, nemlig klokketårnet (den hvite firkanten helt til høyre i bildet) og Dronningens bastion (der flaggstangen står, midt i røyken). I tillegg ser dere den nordøstlige delen av de bynære områdene, og røyken som har lagt seg rundt flaggstangen kommer fra Norske Skog Saugbrugs, Haldens største (?) arbeidsplass. Legg også merke til broen dere såvidt skimter helt til venstre i bildet.
På bildet under her finner dere igjen broen midt i bildet. Helt til høyre ser dere Halden havn, bittelitt til venstre for midten av bildet, helt bakerst, finner dere et lys gult firkantet bygg, det er Halden sykehus (som knapt er et sykehus lenger siden alt blir flyttet til Fredrikstad). Og sånn nesten midt gjennom bysentrum renner elven Tista.
Jeg er glad i byen min, jeg. Selv om jeg opprinnelig ikke er herfra, så har jeg nå bodd her så lenge (nesten 2/3 av livet) at jeg anser meg selv for å være haldenser. Og at vi er stolte av festningen vår er det ingen tvil om. Vi er, som eneste by, nevnt i nasjonalsangen, og se bare på publikumsmengden på Allsang på grensen. Annenhvert år blir det satt opp en stor operaforestilling på festningen, og i juni kommer Andrea Bocelli til festningen for å holde konsert. Ikke mange byer med et innbyggertall på under 30.000 som kan skryte på seg det!
Så går dine veier til disse trakter, er en tur i historiske omgivelser på Fredriksten festning et must! Si gjerne ifra, jeg blir med jeg 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mitt vakreste vinterbilde
Bloggen Villmarkshjerte har et stort ønske i disse dager, og det er å se våre vakreste vinterbilder. Og da får jeg jo gjøre et forsøk 🙂
Jeg har nå gått gjennom nesten alle vinterbilder tatt de siste 5 årene, og satt igjen med noen få. Når jeg tenker vakkert vinterbilde, tenker jeg snø, natur og stemning. Og med de kriteriene i hodet, var det bare ett bilde som var aktuelt, nemlig dette:
Tatt fra verandaen på ettermiddagen på den siste dagen i 2010. Og det at jeg har en så storslagen naturopplevelse rett på utsiden av døra gjør det bare mer fantastisk for meg.
Jeg vet at Villmarkshjerte blir glad for fler bidrag, og premien er rett og slett gleden av å dele. Gå inn og ta en titt, og delta du også!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Et steg i riktig retning
Og så kan jeg endelig fortelle det. Min kjære har ikke villet være så veldig offentlig om dette før nå, men om torsdag klarte han kjentmannsprøva og i går kveld hadde han sin første vakt som taxisjåfør. Så da har vi tatt et steg i riktig retning, én av oss har jobb!
Nå skal det sies at det innebærer noen praktiske utfordringer, men pessimisten meg prøver alt hun kan å være optimist, og skal ikke sutre for mye over at middagen må spises senest kl. 15 de dagene han jobber kveld, skal ikke sutre over lange vakter, skal ikke sutre over helgejobbing, og skal ikke sutre over å bli vekket til udda klokkeslett.
Eileif dro avgårde i går ettermiddag, og selv om Nairo og jeg så absolutt har vært hjemme alene før, så var det snodig å ha hele kvelden for seg selv. Nettet var “brukt opp”, tv’n bød ikke på de mest interessante programmene. Allikevel klarte jeg å glemme å ta det lille som ikke går i oppvaskmaskinen, og jeg fant senga relativt tidlig. I tillegg spiller jeg jo Wordfeud på Eileifs mobil, og den tok han jo med seg på jobb, så jeg hadde ikke det å fordrive tiden med heller. Det skal for ordens skyld nevnes at han sa han kunne ta reservemobilen sin med seg, men jeg måtte for min egen del bevise for meg selv at jeg ikke har blitt avhengig av WF. Jadda.
Jeg slet med å sovne, og litt etter klokka halv tre i natt våknet jeg av at Nairo bjeffet. Nairo ligger på soverommet sammen med oss, døra står åpen ut i gangen, og så har vi en lukket grind på toppen av trappa så han ikke kommer seg ned i 1. etg og gjør ugang der. Jeg hørte Eileif parkerte bilen og kom inn, og bjeffingen til Nairo avtok ikke. Eileif gikk opp trappa for å åpne grinda for Nairo, Nairo kjente ikke igjen Eileif og ble redd et lite øyeblikk. Men til slutt kom de begge inn på soverommet igjen, og Nairo hoppet opp i senga for å legge seg mellom oss. Og da kom beviset på at det ble for mye stress for en liten kropp midt på natta, han bestemte seg for å kaste opp. Selvsagt midt i senga før jeg fikk han ned på gulvet. Så da var det bare å tørke opp så godt vi kunne, bytte ut ei dyne og dekke til lakenet med et håndkle. Ikke tale om at jeg gadd å bytte på senga midt på natta. Den jobben har jeg tatt i dag.
Når jeg først våkner midt på natta og er våken i lengre tid enn det tar å gå til det lille rommet med hjerte i døra, så sliter jeg med å sovne igjen. I natt var ikke noe unntak, og etter 4 timers dårlig søvn var det bare å stå opp. Eileif fikk heller ikke sove noe særlig lenger, så det er tydelig at det tar tid å komme seg inn i en ny rutine for oss alle. Han kjører igjen nå i kveld, håper han klarer å holde seg våken!
Sånn, da har jeg endelig fått fortalt de gode nyhetene, så håper jeg at jeg får masse fler gode nyheter å fortelle fremover 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vinneren!
Det ble en veldig enkel affære å trekke en vinner av give away’en. Faktisk ble det ikke noen trekning i det hele tatt, for det var bare én deltaker 🙂 Så vinneren er… *trommevirvel* Camilla i Osstrepaalandet! Gratulerer!
Overlevering av boka fikser vi etter avtale 🙂 Håper boka faller i smak, og gleder meg til å følge dens ferd videre 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
God morgen
Hei alle sammen!
Jeg vet…jeg har vært en dårlig blogger denne uka. Men helt ærlig så skjer det så lite her ute på landet om dagen at det ikke er stort å fortelle om. Det er kaldt, og nå på morgenkvisten snør og blåser det. Ja, jeg er glad i vinteren, men ikke når det fryser is på øyenvippene i det sekundet du går ut, og det stikker i huden 30 sekunder senere.
Til tross for dette dro Nairo og jeg til Gårdsbutiken i går. Hadde reservert innhegningen de har der slik at Nairo kunne få springe litt løs og jeg kunne få trent litt innkalling på han. Sistnevnte var ikke veldig lett, da det var så mange spennende lukter etter andre hunder der inne. Nairo kommer nesten alltid når jeg roper på han, men han kommer ikke inn til meg. Jeg vet jeg ikke har gjort en god nok jobb på dette fra starten av, så da får jeg bare jobbe mer med det. Prøve å gjøre meg selv mer interessant enn alle lukter som finnes. Tips tas imot med stor takk, da jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Godbiter frister han ikke, kos og lek med meg er ikke motivasjon stor nok. Neste gang skal jeg prøve med en kong i tau, da er han nødt til å komme til meg for å få leke med den.
Det er alltid et sjokk når noen dør uventet. For en uke siden døde en slektning brått, og om fredag var jeg i begravelsen. En vakker og verdig begravelse med fine, personlige innslag. Men huff, så trist.
Ellers er det som sagt ikke mye som skjer. Men jeg vil avslutte med å minne dere på give away’en min, dere finner innlegget rett under dette. Det er mulig å melde seg på frem til midnatt i kveld, trekningen foretar jeg i morgen.
En riktig god søndag til dere alle!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ta den bok…
…og la den vandre.
For nesten et år siden vant jeg en give away hos Bestemors hage. Hun hadde noen bøker liggende som hun ville gi bort istedenfor å la stå igjen i en hylle i syden, og jeg var så heldig at jeg fikk tilsendt Den glemte hagen av Kate Morton.
1913: Etter en strabasiøs sjøreise fra England til Australia blir en liten pike funnet forlatt. Alt hun kan huske fra reisen er at en mystisk kvinne, som hun kaller Forfatterinnen, har lovet å passe på henne. Men Forfatterinnen er sporløst forsvunnet.
1975: Nell er blitt en eldre dame, og reiser til England for å finne sannheten om foreldrene sine. Hennes søken fører henne til Cornwall, og det merkelige og vakre godset Blackhurst, som en gang tilhørte den aristokratiske Mountrachet-familien.
2005: Nell dør og barnebarnet hennes, Cassandra, får en overraskende arv. Det lille huset Cliff Cottage på eiendommen til Blackhurst Gods er beryktet blant lokalbefolkningen for sine hemmeligheter. Men det er her i Cliff Cottage, og i det lille husets glemte hage, at Cassandra løser det gamle mysteriet om den lille, forlatte jenta.Frem til rundt side 160 slet jeg fryktelig. Jeg hadde fler ganger lyst til å legge fra meg boka og ikke plukke den opp igjen, men jeg er utrolig glad for at jeg ikke gjorde det. Den utviklet seg til et sart, romantisk og følelsesladet drama hvor alt jeg ville var å finne ut hva som hadde skjedd og hva som kom til å skje.
Som tittelen på innlegget antyder, vil jeg fortsette det Bestemors hage startet, nemlig å sende boka ut på en ny reise til en ny leseglad person. Jeg gjør det egentlig med litt tungt hjerte, for jeg vil gjerne ha denne boka i hylla mi (har skrevet den opp på ønskelista mi 😉 ). Men det betyr at DU kan få tilsendt!
Alt du trenger å gjøre er å skrive en kommentar her på dette innlegget. Husk å skrive en gyldig mailadresse så jeg kan ta kontakt med deg for å få postadressen din hvis du vinner, mailadressen din er ikke synlig for andre enn meg. Det eneste kravet jeg stiller er at du er forberedt på å sende boka videre når du er ferdig med den.
Jeg trekker en vinner mandag 6. februar, så alle som kommenterer frem til midnatt mellom søndag og mandag er med i trekningen. Lykke til!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Blogganbefaling
I høst fikk jeg en forespørsel fra Siv Anita om jeg ville skrive om vårt bryllup i en ny blogg. Jeg sa selvsagt ikke nei til å ta et dykk ned i gode minner, og har brukt høsten og frem til romjula på å prøve å komprimere forberedelser, bryllupsdag og tanker i etterkant til et overkommelig langt innlegg. Jeg er selvsagt ikke alene om å bidra til denne bloggen!
Våre flotte bryllup er navnet bloggen har fått, du kommer til den hvis du klikker på bildet over. Og så har jeg lagt en link til den like under bryllupsbildet vårt til høyre her.
Så hvis du går i bryllupstanker og trenger inspirasjon, ideer eller tips, bør du ta turen inn og titte. Liker du å lese om bryllup, se bryllupsbilder og drømme litt, bør du ta turen inn og titte. Og hvis du er gift selv og har lyst til å bidra ved å fortelle om ditt bryllup, er det også fullt mulig. All informasjon finner du inne på bloggen.
Og husk at det med ujevne mellomrom blir lagt ut nye innlegg fra forhenværende bruder, så bokmerk bloggen 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Jettegryte
Så lenge det er opphold, er det godt å komme seg ut litt, og i dag dro vi avgårde med 3 cacher på planen. To av de ved Ertehytta, den tredje litt i ingenmannsland. På grunn av oppkjørte skispor på Erte, ble det bare til at vi tok én cache der, og den tredje droppet vi da vi synes vi hadde gått nok.
Jettegryte var navnet på cachen vi skulle finne, og jeg husker fra et besøk på Erte tidligere at jeg har hatt lyst til å gå hit. Vi var tidlig ute, men jaggu var det allerede folk i skiløypa, så vi var glade for at vi kunne gå på grusveien først, og så inn på små skogsstier. Midt i blinken både for Nairo og for meg! Og selv om naturen nå stort sett er i hvitt, sort og gråtoner, er det da vakkert utover Lille Erte.
Dette må da være brudesløret trollbruden har hengt fra seg?
Til sist kom vi frem til grytene. To mindre og en så stor at man kan gå ned i den. Nå var det selvsagt mye vann oppi den store, så jeg turte ikke gå ned, men jeg skal tilbake til sommeren og ta en titt. Noen har til og med bygget tak over og et lite gjerde rundt gryta, forhåpentligvis forhindrer det at både folk og dyr ramler nedi der.
Cachen ble funnet etter litt leting, man må gjerne se både 3 og 4 ganger på samme sted før man faktisk finner cachen 😉
Snøen ligger godt inne i skogen, og rett over hodene våre kunne vi til stadighet se slike ting:
3-4 km før vi var hjemme, møtte vi på disse tre på et jorde:
Like ved veien sto de, og de var ikke spesielt interesserte i oss. De stoppet opp og tittet litt, men de viste ikke noe tegn til stress i det hele tatt.
Nå er det bare å finne ut hvor vi skal dra neste gang 🙂 God lørdag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
I grenseland
D skulle som vanlig kjøres på skolen i dag tidlig, og siden Eileif og jeg begge trengte røyk, bestemte vi oss for å kombinere turen i grenseland (eller rettere sagt: turen over grensa) med litt cacheleting. Blinket oss ut tre cacher og la i vei.
Første stopp var Nordby shoppingsenter. Cachen der heter Harryland, og ligger på en høyde bak senteret. Med snø på bakken fikk vi oppleve soloppgangen over Nordby samtidig som vi logget cachen. Soloppganger er normalt veldig pene, men tusenvis med tonn av betong og stål ødela liksom stemningen litt.
Så dro vi videre for å finne to cacher i et turområde på utsiden av Strömstad sentrum. Fant til slutt parkeringsplassen og tuslet i vei på smale skogsstier, min favoritt! Og som vanlig koste Nairo seg glugg ihjel av å få springe i snø, lyng, mose og granbar:
Den første cachen, “Kollen” och “Kämpen” krevde litt klatring av undertegnede. Ikke at det var så himla vanskelig, men det gir det et ekstra spenningsmoment å klatre i snø, for man aner jo ikke hva man setter beina på. Men cachen ble funnet og logget:
Så tuslet vi videre mot siste cache for dagen, The Fighter. Her ble vi møtt av en flott og stor gapahuk med denne utsikten:
Gutta mine tok seg en velfortjent pust i bakken:
Men noe cache fant vi ikke. Like ved nullpunktet ligger det nå en haug med kvister og greiner, mistenker at cachen ligger pent og gjemmer seg under der. Jaja, bedre lykke neste gang. Heldigvis var det ikke så langt å gå. Men en deilig tur var det, og selv om det blåste litt ute på utkikkspunktene, så var det godt med sol og ikke aller verst temperatur. Og en DNF tåler vi i blant 🙂
Vel hjemme igjen inntok Nairo sin sedvanlige sovestilling. Slik ligger han så og si alltid når både Eileif og jeg sitter ved pc’ene våre:
Ja, han ligger i kroken mellom to stolbein, med hodet oppe på stolbeinene. Vi har heldigvis blitt veldig vant til at han ligger sånn, så vi sjekker alltid før vi ruller på stolene 🙂
En stund etterpå flyttet jeg meg til sofaen for litt tv-glaning. Det hadde ikke blitt varmt her ennå, så jeg pakket pleddet rundt meg, og dit kom jaggu Nairo også:
Jeg hadde aldri i verden trodd han skulle orke å bli liggende under der og sove, han har tross alt en ganske så tykk pels, men han ble liggende ganske så lenge. Helt til han våknet, åpnet munnen, begynte å pese og hoppet ned 🙂
Må bare få sagt at jeg nyter vinterdagene for tiden! Vi er jo så heldige med at når snøen først kom, så har vi fått noen kalde dager med sol, og det er få ting som kan måle seg med å gå tur en vinterdag med sola i ansiktet og snøen knakende under beina. Lykke!
{minsignatur}
Del dette på:
