Litt om det meste
-
Sekk og sokker
Som nevnt i gårsdagens blogginnlegg, startet vi lørdagen med bittelitt shopping. Det var egentlig derfor jeg hadde plan B klar i hodet da strømmen gikk, for jeg var på jakt etter noe, og sjansen for å finne det på Tune var stor 😉
I løpet av de kommende månedene kommer jeg til å måtte bytte fra å bruke “vanlig” pc på jobb til å bare bruke laptop. Årsaken er uvesentlig, jeg må bare godta at det er sånn det blir. Da må jeg også ha med meg laptop’en mellom de to jobbene mine, og dermed trengte jeg noe å ha den i. Det handlenettet jeg har brukt så langt har fungert fint til sitt bruk, men ikke når det blir flytting av laptop nesten hver eneste dag. Så jeg brukte litt tid på nett for å se hva jeg ville ha, det er jo så mye å velge mellom! Det finnes mange “tursekker” med laptop-lomme, men jeg hadde ikke lyst på noe som ser ut som en typisk tursekk. Det ville liksom være å lure meg selv, å tro at jeg skulle på tur istedenfor å skulle på jobb. Vi har en skulderveske til laptop hjemme, men siden jeg også må/vil ha med meg veska mi, vil jeg ikke ha noe som bare henger på én skulder. Dermed måtte jeg finne en annen type ryggsekk. Og der kom Morris inn, for der fant jeg denne:
Artig historie fra butikken: Jeg ser sekken og går bort til den for å ta en nærmere titt. Jeg var nemlig litt skeptisk på å kjøpe ei rosa veske, den var vel kanskje litt vel sukkersøt? Ved siden av henger en i brunt (som har et lite rødskjær i seg), og damen i butikken kommer også med en sort versjon. Den sorte likte jeg ikke, men jeg klarte ikke bestemme meg for rosa eller brunrød. Eileif kommer bort til meg og lurer på om jeg ikke skal bestemme meg. Jeg svarer at jeg synes den brunrøde var veldig fin, men den rosa var kulere. Dermed tar Eileif den rosa fra knaggen, tar den med til kassa og betaler :p
Nå har jeg ikke tatt den i bruk ennå, men jeg er veldig fornøyd. Mye plass til både laptop og tilbehør pluss mer til, se også nettsidene til Morris for flere bilder.
Vi var også innom XXL en tur, kan ikke være på Tune uten å stikke innom der. Eileif prøvde fortvilet å lage seg et behov, men fant ingenting (han går inn på XXL med et smil om munnen og går ut derfra like skuffet hver gang). Jeg er storforbruker av tynne ullsokker og tynne strikkasokker, derfor ble disse 4 parene med hjem:
Har de grå på meg i dag, veldig gode! Jeg sverger egentlig til Ulvang Ultra-sokkene, men de har blitt vanskelige å få tak i dessverre.
Del dette på:
-
Sarpsborg-traktene med Eileif og Nairo
Skal jeg ha med meg Eileif på caching, må det enten være kortere gåturer uten for mange cacher eller kjørecachetur. Derfor bestemte vi oss for å ta en tur til Mellerud-traktene i går, for å kjørecache pluss en eller to kortere gåturer for Nairo sin del. Men klokka 7 i går morges mistet vi strømmen på grunn av en vind utav en annen verden, og jeg hadde ikke rukket å overføre cacher til GPS’en. Siden jeg er kjent for å være den minst spontane personen, burde det ha ført til en aldri så liten krise. Men jeg hadde heldigvis plan B i hodet! Vi skulle sette kursen mot Sarpsborg-traktene istedenfor, for da kunne jeg dra innom jobb og overføre cacher der (joda, vi kunne ha dratt på jobb og overført cacher og så dratt til Mellerud, men det hadde blitt over en times omvei).
Vi fikk overført cacher og tatt med oss en 10-liter med vann fra jobb, for siden vannpumpa i brønnen hjemme går på strøm, har vi ikke vann i det hele tatt når strømmen er borte. Så kjørte vi til Stopp på Tune og shoppet litt (blogginnlegg om det kommer om en dag eller to), og så begynte cachingen. Første stopp var Sarpefossen:
Så hadde vi en kjapp stopp innom en adventscache før vi dro til Tveter lysløype. Dette er en liten runde på 10 cacher som jeg har tenkt så mange ganger at jeg skal ta, men jeg har aldri kommet så langt. Og det passet veldig bra i går, for da hadde vi en runde å gå.
Vi startet med å møte en liten skeptiker:
Jeg prøvde å få Nairo interessert ved å sparke ballen, men Nairo var mer gira på å gå tur, og jeg fikk dårlig samvittighet av å sparke denne stakkaren…
Ikke lenge etter kom vi til denne reinrådyrelghjorten:
Og som dere ser, sto han og passet på en fin gapahuk:
Det ligger en barnehage ved der vi parkerte, og jeg skjønner godt at de bruker mye tid her. Nydelig!
Jeg fikk lurt Nairo opp på en stein, og der ble han kongen av alt:
Siden denne vinteren har vært veldig mild og våt, var det logisk nok veldig vått og mye leire i skogen. Men runden i seg selv var veldig fin, og det var mye å se på underveis. Sånn som denne, der det sto “Rasfare” på et skilt på toppen:
Nei, vi gikk ikke ned der.
Det blåste bra, men sola dukket frem mellom trærne og da er det lett å gi seg selv en glorie:
Alle tre samlet i ett bilde:
Stien gjorde en sving, og da fikk jeg sola mot meg istedenfor. Og når trærne er plassert rett, får man sånne fine bilder:
Mot slutten av turen møtte vi også en bever:
:p
Alle cachene ble funnet uten problemer, og runden anbefales så absolutt!
Det ble en kjapp stopp ved en park&grab, før vi dro til Løkkestien. Jeg så på kartet at det skulle være ca 170 meter å gå fra parkeringen, så Eileif og Nairo ble igjen i bilen, jeg skulle bare bruke 5 minutter. Men neida, det tok litt mer tid enn som så, for det gikk nedover mesteparten av veien før jeg måtte litt opp for å finne cachen, og dermed fikk jeg massevis av oppover på vei tilbake. Men det var veldig fint og tilrettelagt, og med ei fin bru over elva nede i bunnen:
Vi dro videre til en multi ved Jellhaugen, og selv om vi holdt på å blåse bort (det kom noen vindkast som slo pusten ut av meg), ble oppgaven løst rimelig fort og cachen funnet enda fortere.
Så avsluttet vi ved en mystery som jeg har vært og tittet etter flere ganger, uten hell. To par øyne leter bedre enn ett par, så jeg tok med meg Eileif mot GZ, sa hvor mange meter jeg hadde igjen, og innen jeg kom meg til GZ, hadde han funnet den. Da fikk jeg en sånn blandet følelse av hurra for funnet, og irritasjon over at jeg ikke har funnet den selv tidligere.
Klokka var ikke mer enn 14, det vil si litt for tidlig for middag. Men siden vi ikke visste om vi kom til å ha strøm for å lage middag (strømselskapet mitt sender sms når strømmen går og når den kommer tilbake, men jeg har flere ganger opplevd å få “strøm tilbake”-sms flere timer etter at den faktisk er tilbake), så kjørte vi innom Rema og kjøpte oss salater. Utenfor Rema var det noen som ikke ville henge med de andre:
Skjønner du? To av flaggene ville ikke henge med/være sammen med de andre flaggene. Bah, det var nok et sånt “du måtte være der”-moment :p 😀
Heldigvis hadde vi strøm da vi kom hjem, men salatene ble spist opp og kvelden ble brukt til å sløve mest mulig. Nok en perfekt lørdag!
Del dette på:
-
Strikkestopp
Jeg har fremdeles ikke tatt i noen strikkepinner siden jeg var ferdig med skjørtet. Det er ikke det at jeg ikke har lyst til å strikke, tro meg, men jeg har laget meg en regel som jeg akkurat nå har lyst til å sparke bak. Jeg har nemlig to UFO’er (jeg lurte lenge første gangen jeg leste dette uttrykket, det står for UFerdige Objekter), og jeg har sagt til meg selv at jeg ikke får begynne på noe nytt før jeg har gjort ferdig minst én av de. Eller; jeg har to UFO’er som jeg kan huske, gudene vet hva som gjemmer seg i hobbyhjørnet mitt:
I den sorte boksen nederst til høyre har jeg det strikketøyet jeg til enhver tid holder på med. I posen er en UFO, og i den hvite esken er det garn. I den nederste kassa er det garn og et par uferdige broderier. I den øverste kassa er det ett ferdig prosjekt, en UFO, alle strikkeoppskrifter/-bøker og alle strikkepinner. Inntil veggen er det en plastkasse med garn, en plastkasse med restegarn og magebelter, en plastpose med garn og så mener jeg å huske at hvis jeg graver litt baki der, skal det være en eske til med garn.
Så hvorfor gjør jeg bare ikke ferdig en av UFO’ene? Vel, den ene er et håndkle som strikkes på latterlig tynne pinner. Det er altså så drit kjedelig å ikke se at det går fremover! Den andre er genseren jeg begynte på for et par år siden, som jeg skal igang med ermene på, og som jeg tidligere i vinter fant ut at jeg kan strikke på rundpinner istedenfor 5 pinner, men som jeg kvier meg for å sette igang med allikevel.
Og så er det noe med det å starte på et nytt prosjekt som alltid er mer forlokkende…noen som kjenner seg igjen? Jeg har nylig hørt om temperaturteppe, hvor man lager seg et fargekart basert på temperaturen og strikker to pinner med dagens temperatur gjennom et helt år. Nå har ikke jeg lyst til å strikke teppe, men jeg har lyst til å strikke temperaturskjerf. Godt jeg ikke har garn passende til det i hus, for da hadde antagelig fristelsen blitt for stor…
Så; hvis det er noen som kan komme med noen oppmuntrende ord for å få meg til å gjøre ferdig genseren, hadde det vært kjærkomment. For jeg har jo lyst til å strikke, jeg har bare ikke lyst til å strikke det.
Del dette på:
-
Sound of Music og Pincho Nation
I går dro S, E og jeg til Oslo for å se Sound of Music, noe jeg har gledet meg til i lengre tid. Jeg var lei meg over å ikke få se Ulrikke i rollen som Lisl, men hun var opptatt med å vinne MGP. Men jeg fikk sett Håvard Bakke, og det er stort sett like bra. Bare synd hans rolle ikke har noen skikkelig kraftige sanger, for det er da hans stemme er som best.
Sound of Music er jo en klassiker, og jeg har sett den som musikal på norsk én gang tidligere, da med Maria Arredondo og Bjørn Skagestad i hovedrollene. Absolutt en bra versjon, men den som går på Folketeateret nå er på alle måter bedre. Og den som gjorde at jeg felte noen tårer, var Solveig Kringlebotn i rollen som abbedissen:
Okay, du kan ikke se et eneste ansikt på bildet over, beklager. Men er du det minste glad i musikaler og/eller Sound of Music, så anbefaler jeg absolutt at du drar og ser denne. Nesten 3 timers forestilling føltes som en halvtime, fantastiske kulisser og nydelig stemmeprakt på alle sammen. Pluss mye latter. Ingar Helge Gimle har noen ukontrollerte bevegelser innimellom som gjør hans karakter ekstra morsom!
Vi hadde litt over en time på oss til neste punkt på programmet, så vi gikk i retning Karl Johan etter forestillingen. At jeg valgte å lede oss forbi en cache var vel kanskje ikke helt tilfeldig, heldigvis var den av en sånn type som jeg har sett mange ganger før, og dermed ble det et raskt funn (for meg som hater by-caching, kunne det ikke blitt bedre!). Litt vindusshopping på S og meg, litt shopping på E, så gikk vil til Pincho Nation. Der hadde vi avtalt å møte C, A og L da de skulle ta seg en overnatting i Oslo for så å se Sound of Music i dag:
Hos Pincho Nation er konseptet litt annerledes enn på andre restauranter. Alle rettene er små, litt ala tapas, og det anbefales at hver person bestiller 5-6 retter. Bestillingen skjer via en egen app som du må ha lastet ned på forhånd, og når mat og drikke er klart, får du beskjed i app’en om at du kan hente det du har bestilt. Én disk for drikke, en annen for hovedretter og en tredje for dessert. Lokalene er innredet i litt sirkusinspirert stil, det er trangt mellom bordene og et generelt høyt støynivå fra både musikk og gjester. Ikke sånn at det var umulig å prate sammen, men nok til at man blir litt ekstra sliten.
Jeg hadde tittet en del i appen på forhånd og visste sånn noenlunde hva jeg ville bestille. Og dette var det jeg endte opp med:
Alkoholfri Peachy:
Veldig god, men du betaler for fryktelig mye is.
Chipotle Hummus til venstre, Dumplings til høyre:
Hummusen var veldig god! Nå har ikke jeg spist veldig mye hummus, men det ga mersmak, selv med en styrke i ettersmaken som kom sigende på jo mer jeg spiste.
Dumplingsene var også veldig gode! Har ikke spist mye dumplings heller, men disse var gode både med og uten sausen, som var soyasaus med noe ekstra i.Plankestek til venstre, gratinerte kamskjell til høyre:
Plankesteken var så mør at den nesten smeltet på tunga, denne kunne jeg spist 8 av!
Kamskjellene var den største nedturen, sikkert fordi jeg overså det faktum at de var gratinerte og ikke stekte. E beskrev de som fiskeboller i hvit saus…Scampi:
Scampi er aldri feil. Aldri feil. Men aiolien var altfor sterk og tok all smaken av scampi bort, så den holdt jeg meg unna etter et par forsøk.
Chocolate Passion:
Sjokolademousse med mangosorbet og karamellisert popcorn. Siden jeg ikke liker kaffe, ble jeg ikke helt fortrolig med moussen. Men sorbeten skulle jeg gjerne hatt en 10-liter av i fryseren, namnam!
Alt i alt var det en spennende og interessant opplevelse, jeg er glad vi gikk dit, og jeg ble helt passe mett av 5 retter og 1 dessert. Men jeg har blitt mer mett for mindre penger andre steder, og det kommer nok ikke til å være førstevalget neste gang jeg skal spise i Oslo. Men jeg må også ta med bilde fra toalett-området, for, som sagt, de har en litt spesiell innredningsstil der:
Veggene på selve toalettene var knallrøde t-banefliser, veldig spesielt!
Vi sa hadet til C, A og L, de skulle tilbake til hotellet og ha spa- og film-kveld på rommet. Vi tre kjørte hjemover i et fryktelig regnvær, men kom oss trygt hjem til de og jeg trygt hjem hit ca kl. 2230. Forkjølelsen/influensaen gjorde sitt til at jeg var ekstra sliten, men jeg kunne allikevel ikke vært mer fornøyd med dagen. Nydelig forestilling og god mat sammen med 5 jenter jeg er veldig glad i <3
Del dette på:
-
Bøker og strikkasokker
Om fredag var jeg innom Tistasenteret for å handle litt og jeg klarer ikke å gå forbi Ark. Må.Innom. Nå hadde jeg bare 3 eller 4 uleste bøker igjen, og da melder behovet seg 😉 Og når de i tillegg hadde salg på pocketbøker, da slår jeg jo til:
5 bøker til den nette sum av kr. 325,-, det er en pris som passer meg veldig godt!
For ikke lenge siden spurte en kollega Facebook-vennene sine om forslag på mønster på strikkasokker. Jeg hadde ikke noe mønster, men jeg ønsket meg tynne lilla sokker med sorte poteavtrykk på. Det har jeg nå fått (og betalt for), se bare her:
Som vanlig er fargegjengivelsen på trynet, denne gangen er det ikke bare kameraet og skjermen som er problemet, men det dårlige lyset på kjøkkenet. Men lillafargen er sånn rødlilla-aktig:
Ikke bare passer de perfekt, men de er så fine! Jeg fikk med resten av garnet, så jeg vurderer om jeg skal prøve å strikke de helt enkle pulsvarmerne som jeg har strikket noen av selv tidligere. De strikkes jo egentlig frem og tilbake med riller, men kanskje jeg kan klare å strikke mønster på de?
Del dette på:
-
Skogstur i sentrale Strömstad
Ut på tur sammen med Raymond og Snefrid i går. Målet var en Wherigorunde i sentrale Strömstad som jeg prøvde meg på for en god stund siden, men ble stoppet på grunn av oversvømmelse (og at jeg ikke fant noen av cachene). Men tre par øyne ser bedre enn ett par, og avgårde gikk vi. Det var mye bløtt i terrenget i går også, men ikke antydning til oversvømmelser:
På veien skulle vi forbi et fugletittertårn som sto ulåst, og da måtte vi inn og titte. Ikke ei fjør å se, men veldig fin utsikt:
Vi gikk også forbi dette byggverket:
Jeg gjettet på jordkjeller, Raymond var ikke enig på grunn av ståldøra. Noen andre som vil tippe? Aner ikke hva fasit er.
Dette huset på andre siden av jordet så fraflyttet ut:
Nå var vel ikke utsikten noe å skryte av, men det så allikevel koselig ut.
Har du noen gang tatt deg tid til å se ordentlig på mose?
Ganske dekorativt, og egentlig små kunstverk.
Deler av runden var ganske vått, og der var det lagt ut klopper:
Jeg kan ikke huske å ha sett klopper med gitter på i Norge, men jeg vet jeg har sett det flere ganger i Sverige. Og det er jo helt genialt, for da slipper man å skli på vått treverk.
Cachingen gikk så som så på runden. To klare DNF’er, vi lette i over halvtimen begge steder. Av de andre var det et par-tre vi gikk rett på, resten måtte vi lete en stund etter. I tillegg ble det en liten avstikker fra runden, og dermed ble det 9 funn på den turen. 8 av disse var Wherigo’er, og vips så var Diamant-badge’n min i boks der. Hurra!
Vi kjørte i følge inn til sentrum av Strömstad etterpå. Det ligger flere “shopping”-cacher der, den første vi stoppet ved hadde Snefrid funnet fra før, så hun sto og flirte imens Raymond og jeg lette. En skikkelig luring! Stopp nummer to hadde ingen av oss sett etter før, og den tok også sin tid, men det ble funn. Og den siste hadde også Snefrid funnet fra før, men den var blitt endret siden hun var der, så det ble litt leting på oss alle før hun fant den.
Dermed ble det 12 funn og 2 DNF på meg i går. Altså ikke en innbringende dag mengdemessig, men med en ny Diamant er jeg strålende fornøyd uansett!
Del dette på:
-
Badges er endret
I forrige uke leste jeg ett eller annet sted på Facebook at Project-gc skulle endre på badges’ene denne uka. Derfor var jeg forutseende nok til at jeg om søndag tok et skjermbilde av mine badges da, og de så slik ut:
Og joda, da jeg sjekket om mandag var de endret, og da så mine ut slik:
La meg aller først si noe som alle som kjenner meg godt vet: jeg er ikke glad i forandringer. Hvorfor endre på noe som fungerer veldig bra? Men når det er sagt, så er jeg fullstendig klar over at noen ting blir endret uansett hvor mye jeg stritter imot, og når jeg ikke har det minste påvirkingsmulighet, må jeg bare godta det.
Jeg er også klar over at det står at de nye er i en Beta-versjon, men jeg må allikevel få lov til å ha en mening om det som er lagt ut nå.
Først synes jeg at tegningene på de nye er vanskeligere å tyde. Joda, det står en tekst under, men man burde ikke være nødt til å lese teksten for å forstå hva tegningene betyr.
Jeg skal ikke klage på at jeg har fått en diamant mer enn jeg hadde, det er selvsagt trivelig. Men jeg er sint på at jeg har mistet diamanten på antall cachetyper på én dag, der har de nå skrudd opp kravet til 12 (jeg har 11). Jeg forstår at det skal være vanskelig å få diamanter. I tillegg har de fjernet muligheten til å doble diamanten for logglengde. Jeg skjønner også at de har gjort det for å ikke oppfordre cachere til å skrive unyttige og unødvendig lange logger, men jeg har kjempet for å komme opp i 200 ord i snitt og var bare 3 unna, så den var sur å svelge.
De andre endringene skal jeg både kunne venne meg til og leve med. Men jeg skjønner ikke helt dette med tillegg. F.eks. på min badge for funn av små cacher, så står det har jeg har fått tillegg for FTF og Skuddårsdag. Jeg forstår at jeg har fått noe i tillegg, men hva? Og hvor finner jeg info om det? Er det noe mer man kan få tillegg for? Hvis noen kan forklare meg, setter jeg stor pris på det.
Del dette på:
-
Men altså…
I forrige uke var jeg lettere sjokkert over at flere av buskene på den ene jobben min hadde kommet med skudd. Joda, vi har hatt en ekstremt mild vinter denne sesongen, men det er noe riv ruskende galt når busker kommer med skudd allerede i januar.
I dag så det sånn ut da jeg skulle kjøre til jobb:
Joda, det var meldt snø, så jeg var forberedt. Men altså…nå er vi i februar, det finnes busker med skudd på, da skal det vel ikke komme snø?
Joda, februar er en vintermåned. Men altså…vi har jo så å si ikke hatt snø i det hele tatt i vinter, så hvorfor i alle dager skal det komme nå?
Joda, det er meldt noen minusgrader fremover, men ikke mer enn at det går over til plussgrader på dagtid, så snøen blir selvsagt (forhåpentligvis!) ikke liggende. Men altså…snø vil jeg ha i november og desember, og kanskje til nød i januar, men ikke i februar!
Del dette på:
-
Litt av Vitingeleden
Fram til for halvannet år siden visste jeg ikke at det fantes noe som het Vitingeleden. Men da ble det sluppet 6 cacher langs denne leden (stien), og i går tok jeg med meg Nairo dit for å ta noen av cachene.
Vi parkerte ved oppgitte parkeringskoordinater mellom #5 og 6, og så bestemte jeg meg for å gå opp til #4 og så ta #5 på vei tilbake. Og for en tur! Skikkelig vill natur hvor stien følger tett inntil elven (og til tider nesten uti elven) hele veien. Godt merket og det er lagt ut togskinner på de våteste stedene, men med den milde og til tider våte vinteren vi har hatt og har, var det flere steder elven gikk over stien.
Dette er altså ingen “søndagstur” på stier du finner i lysløyper og andre populære turområder, men allikevel en tur jeg anbefaler, selv om jeg bare har gått litt av den. Det er masse å se på hele veien, samtidig som du må konsentrere deg om hvor du setter beina. Det er selvsagt en bonus for meg at det er cacher der, ellers hadde jeg vel aldri gått der, men du finner uansett frem selv uten cacher.
Et aldri så lite stryk:
Nairo var fornøyd med å være på tur i går, men jeg tror han synes elva bråkte noe forferdelig:
Noen strekninger var ganske rette, og da fikk vi god oversikt nedover:
Her er et eksempel på togskinner:
Alt vannet gjorde også store deler av stien ganske gjørmete, så jeg anbefaler gode støvler på denne turen.
Fluffbutt’en i kjent stil:
Bak i bildet over ser dere litt av rekkverkene som var satt opp her og der. Jeg ville ikke stole 100 % på de, noen var ganske lealøse, men det er jo greit å vite hvor man skal være ekstra forsiktig med hvor man setter beina.
Nok et eksempel på rekkverk/sperrebånd og togskinner:
Ett sted skulle vi forbi et “levende” hinder:
Treet hadde falt over stien, og toppen av treet gynget i strømningene i vannet. Litt skummelt og veldig spennende!
Tilbake til bilen, og da var det bare noe over 400 meter i luftlinje til #6, men jeg kjente at jeg ikke hadde det minste lyst til å gå. Så vi kjørte så nært vi kunne komme, og jeg lot Nairo sitte igjen i bilen og gikk de litt over 100 meterne. Her gikk ikke stien helt inntil elva, men det var bratt nedover og mye gjørme, så jeg var glad Nairo ikke var med. Fant cachen der, og fikk opp pulsen til maks på vei opp igjen :p
En veldig interessant tur, og jeg gleder meg faktisk til å ta de 3 andre i trailen.
Del dette på:
-
Januar 2020
Jeg har endret litt på kategoriene i månedsoppsummeringene, enjoy 🙂
Månedens høydepunkt:
Først var det å få ligge en stund i et badekar med varmt vann:
For fremtiden ønsker jeg meg enten å utvide brønnen og fikse rørene til badet i dette huset, eller å flytte til et hus med et fungerende bad og offentlig vann og kloakk, for jeg savner så ekstremt å kunne løse opp muskelknuter i et varmt bad.
Det andre høydepunktet denne måneden var å holde lillemor:
Og det er egentlig ingenting som kan måle seg med det <3
Månedens bøker:
Jeg er ikke ferdig med mursteinen på nesten 1100 sider som jeg begynte på tidlig i desember, men nå har jeg ikke mange sidene igjen, så den blir med i februaroppsummeringen.Månedens Nairo:
Nairo har ikke gjort mye vesen ut av seg denne måneden (heldigvis!). Men han har vært med på tur:
Jeg kjøpte ny vannskål til han i dag, den i plast som står på soverommet var ikke noe pen lenger. Men jeg er ikke god nok blogger til å ta bilde av vannskåla, derfor slenger jeg inn en link istedenfor 😉 Bare at skåla på bildet ikke er helt lik den jeg kjøpte, for på den jeg kjøpte står det Water, og den er sort inni, ikke grå.
Månedens geocaching:
Det har vært mye god geocaching i januar, men det ultimate høydepunktet var trippeljubileet mitt 18. januar:
Det er egentlig ikke så stort å ha cachet i 10 år. Det er egentlig ikke så stort å fylle datomatrisen. Det er litt stort å ha 4000 funn. Men det store for meg er å ha klart å gjennomføre dette og få det til å klaffe til én dato. Og det er jeg stolt over!
Månedens strikketøy:
Jeg har ikke rørt strikkepinnene siden skjørtet ble ferdig. Jeg har lyst til å strikke, men hver gang jeg setter meg ned i sofaen for å se noe på tv og dermed kunne jeg tatt frem et strikketøy samtidig, så er det et uoverkommelig ork å løfte på lokket til boksen der strikketøyet ligger. Derfor gjør jeg det ikke. Men en vakker dag!Månedens naturbilde:
Uten tvil ett av bildene tatt på turen forrige helg:
Del dette på:
