Litt om det meste
-
Bycaching
Ett av mine mål med cachingen i år er å få fylt i noen hull i datomatrisen. Jeg er ikke manisk i dette målet, men har jeg mulighet til å logge et funn på en dato jeg ikke har funn fra før, så gjør jeg gjerne det. Passer det ikke, så passer det ikke, og det er også helt greit. Jeg angrer på at jeg ikke skrev ned hvor mange datoer jeg manglet når året startet, men jeg vet jeg har en god del færre 0’er nå enn jeg hadde 1. januar, og jeg vet også at jeg kommer til å ha en god del 0’er igjen når året er over. Kanskje datomatrisen blir fylt om et par år?
Jeg er ikke noe glad i å cache i folkerike områder. Jeg føler meg dum, jeg føler at jeg ser mistenkelig ut, og finner jeg ikke cachen i løpet av et par minutter, dropper jeg hele greia. Siden jeg har tatt de aller fleste lette cachene i nærhet til huset hjemme, så blir det nødvendigvis noen på vei til eller fra jobb som må til pers hvis jeg skal fylle matrisen. Så i forrige uke tok jeg en jeg ikke har hatt lyst til å stoppe ved, da den ligger ved en bussholdeplass. Men nå går det ikke busser på akkurat denne strekningen siden det er skoleferie, derfor var den grei.
Jeg tok også en i forrige uke som er en del av en trail, men akkurat denne ene lå lett tilgjengelig ved en liten avkjørsel, og jeg tok også en annen enslig som lå veldig hendig til.
I går tok jeg en som ligger på bykjernens nest høyeste tak, nemlig på Rødsfjellet. Den gamle cachen som lå på samme sted tok vi for mange år siden, men den ble borte og noen har lagt ut en ny. Lett å finne parkering, 5 minutters gange og sjeldent folk oppå der. Vakkert er det der også, og på den av veien opp som jeg valgte, så passerer man minnelunden etter 22. juli. Jeg blir fylt av en blanding av sorg og kjærlighet hver gang jeg er der.
Vakkert er det ihvertfall!
Jeg måtte se litt på utsikten når jeg først var der oppe:
Man ser like mye herfra som man gjør fra festningen:
Så ble cachen funnet, og turen gikk kjapt ned til bilen igjen.
I dag ble det en skikkelig bycache, heldigvis var det såpass lite folk og cachen såpass lett at hele seansen ikke tok mer enn et par-tre minutter.
Nå er det et par uker til neste datohull, men det blir nok helt sikkert litt caching før den tid. Det blir til og med et event innen den tid, og det eventet holder jeg 🙂
Del dette på:
-
Nytt servise er i bruk
Over en periode har jeg ønsket meg penger til jul og bursdag for å spare opp til nytt kjøkkenservise. Jeg fikk kjøpt en god del av det i romjula, men jeg hadde ikke lyst til å ta det i bruk før alle deler var i hus.
Nå tok jeg meg råd til det lille siste når ferie- og skattepengene kom, og nå har vi endelig fått tatt det i bruk!
Middagstallerkener, frokostasjetter, suppeboller og krus. I tillegg har jeg kjøpt 2 serveringsboller, men den ene var opptatt når bildene ble tatt, og den andre har jeg ikke fått ennå.
Serviset heter Con Gusto Mundo, og er helt stilrent og hvitt.
I all hovedsak er jeg veldig fornøyd. Frokostasjettene og suppebollene kunne godt vært litt større, men brødskivene kan stables i høyden og vi spiser ærlig talt ikke så mye suppe at det blir et stort problem.
Det gamle serviset har jeg lyst til å gi bort til noen som trenger det. Kanskje en student med dårlig råd? Eller noen som flytter hjemmefra?
Jeg har 12 frokostasjetter, 11 middagstallerkener, 11 suppeboller og 11 krus (joda, jeg har hatt serviset i noen år, så litt svinn må man regne med). Det har gått skår av både det ene og det andre, men de delene kan man jo kaste hvis man ikke trenger sett til 11 personer. Jeg tror ikke serviset er i salg lenger, og helt ærlig så husker jeg ikke hvor det ble kjøpt heller.
Serviset må hentes i Halden, jeg sender det ikke. Førstemann til mølla, jeg legger dette også ut på min private Facebook-profil.
Edit: det gamle serviset er nå gitt bort 🙂
Del dette på:
-
10 år med blogging
I dag er det 10 år siden jeg startet den første bloggen min på eget domene. Jeg hadde blogget litt før det også, men det er liksom ikke med i tellinga.
10 år med blogging betyr mye historie liggende ute på nett. Oppturer, nedturer, store dager, små dager, glade dager, triste dager. Gode innlegg, dårlige innlegg, lange innlegg, korte innlegg, innlegg som nesten ingen har lest, innlegg som veldig mange har lest. Innlegg uten bilder og innlegg med bilder. Faktisk tok det 1 måned og 18 dager fra det første innlegget på eget domene før jeg publiserte et bilde, det var tydeligvis ikke så viktig for meg med bilder den gangen. Det første bildet var dette:
En nybadet og veldig fluffy Arkas med de søteste og rareste ørene jeg vet om og det vakreste blikket. Åh, som jeg savner han fremdeles <3
Det siste bildet som ble postet i den første bloggversjonen på eget domene var i april 2010. Da hadde vi holdt på med geocaching i ca 3 måneder og hadde tatt turen til traktene rundt Ed i Sverige for å finne noen bokser. Nistemat og kakao var med:
Så fikk jeg igang wordpress på eget domene, og har blitt her siden.
10 år med blogging. Nesten 2000 innlegg. Nesten 4000 kommentarer. Gudene vet hvor mange bilder.
10 år med blogging. Med tanker og opplevelser og inntrykk og meninger. Alle vennene jeg har fått. Himmel og hav, for noen gode venner jeg har fått på grunn av dette! Som igjen har vært med på å gi meg noen fantastiske opplevelser. Og selv om en blogg stort sett kan beskrives som en digital dagbok, så er det på grunn av samspillet med dere som leser at jeg fortsetter med dette. Hadde jeg ikke brydd meg om kommentarer og tilbakemeldinger, hadde jeg skrevet analog dagbok.
Så tusen takk til alle dere som klikker dere inn her, som trykker liker og deler, og som legger igjen en kommentar. Det betyr antagelig mer enn dere forstår!
Måtte det bli 10 nye år med blogging på godt og vondt.
Del dette på:
-
En innholdsrik og deilig dag!
I dag hadde jeg flere planer på tapetet, og alt av det koselige slaget! Dét er deilig det, å våkne på morgenen og vite at man bare skal gjøre koselige ting!
Jeg startet med å dra en tur til Gårdsbutiken. Innehaveren, som også har oppdrettet Belger du Nord, har to Finsk Støver-valper for øyeblikket, og de måtte jeg jo hilse på. Man sier jo aldri nei til å hilse på valper, faktisk så spør man alltid om man kan få hilse på valper! 😉
Det er kun to valper i dette kullet, en gutt og ei jente. Her er gutten:
En veldig rolig og koselig gutt, men med pirayatennene så absolutt på plass. Det hadde også den noe mer viltre søsteren hans, her er et lite flatterende bilde av henne:
Herlighet, som jeg lo! 😀
Så dro jeg videre i retning Strömstad. Canada feirer i disse dager 150 år, og Geocaching HQ annonserte for en tid tilbake at de som deltar på et event 1. eller 2. juli får en suvenir. Heldigvis var det en barmhjertig cachevenn som bestemte seg for å arrangere event, og dit ville jeg. Jeg parkerte med vilje et stykke fra eventstedet for så å gå dit og prøve å ta noen cacher på veien. Nå er det ikke lett å finne cacher midt i Strömstad sentrum på en sommerdag, det er jo folk absolutt over alt! Men jeg fikk tatt én, og det var til og med en challenge jeg kvalifiserte for.
Så var det tid for event, og noen hadde tatt både med seg og på seg rekvisitter for å feire Canada:
Det ble et godt oppmøte på rundt 20 personer, slettes ikke verst.
På vei tilbake til bilen fikk jeg tatt to cacher til, så da endte det opp med 4 funn: 1 event, 1 mysterychallenge og 2 tradisjonelle. Gåturen ble på ca 3 km på asfalt i de nye turskoene, og ikke det minste antydning til gnagsår! Måtte det fortsette sånn!
Det har vært fryktelig varmt i dag, og det er ikke lett å mosjonere Nairo i denne varmen. Vi kan jo ikke gå tur midt på dagen, og det er ærlig talt ikke mye energi i han uansett. Jeg tror også han savner armlenet på den gamle sofaen, for han ligger ikke så mye oppe i den nye sofaen, som jo ikke har noe særlig med armlener. Men når jeg tidligere i kveld flyttet på et pledd, så han sitt snitt til å bruke det som hodepute imens Eileif og jeg tittet på tv:
Nå har vi akkurat kommet tilbake fra en liten kveldstur. Temperaturen er i ferd med å gå ned og det er levelig å bevege seg ute både for tobeint og firbeint. Og så er det noe magisk med å være ute når sola fremdeles skinner og månen er oppe:
God natt, alle sammen!
Del dette på:
-
Boka i mai og juni
Jeg tror ikke jeg noensinne har brukt så lang tid på en bok. Jeg klarte ikke å lese mange sidene hver kveld, og gjennom de første par hundre sidene, lurte jeg daglig på om jeg skulle legge den bort. Men så er jeg så sta at jeg stort sett alltid vil gjennomføre noe når jeg har begynt, derfor ble det til at jeg leste den ferdig.
Boka det er snakk om heter En bønn for Owen Meany, og er skrevet av John Irving:
Sommeren 1953 spiller to elleveåringer baseball i en Little League-kamp i Gravesend, New Hampshire. Den ene av guttene slår en “vill” ball som treffer bestevennens mor i hodet og dreper henne. Gutten som slo, tror ikke på ulykker. Owen Meany tror på å være Guds redskap. Men det som hender med ham etter slaget, er merkelig og gruoppvekkende.
Omtalen min lyder som følgende:
2 måneder og 10 dager har jeg brukt på denne boka, og da har jeg lest litt hver eneste kveld, slik jeg alltid gjør med alle bøker jeg leser. Gjennom hele boka har jeg slitt med å finne ut om jeg liker den eller ikke. Det er ingen tvil om at jeg liker historien. Jeg liker personene. Jeg liker beskrivelsene. Men jeg klarer ikke på noen som helst måte å like måten boka er skrevet på, og det er nok derfor jeg har brukt så himla lang tid på den. Den er et slit å lese med lange og til tider uforståelige setninger, og ikke minst bruken av store bokstaver. Jeg forstår hvorfor forfatteren har brukt nettopp store bokstaver, men når det er brukt så hyppig som her, så blir det bare slitsomt.
Terningkast 2, rett og slett fordi jeg ikke kunne tenke meg å lese den igjen.Jeg har ikke mange sidene igjen i boka jeg holder på med nå, så kanskje det blir to omtaler igjen når juli er over?
Del dette på:
-
Nye tursko
Føttene mine har noen småskavanker som gjør det vanskelig å finne gode sko til hverdags og jobb. Heldigvis er det som regel lettere med tursko og turstøvler, men mitt største problem der er at jeg fort får gnagsår som for meg umiddelbart blir vannblemmer. Jeg har hatt to par turstøvler som ikke har gitt meg vannblemmer, det siste paret er støvlene jeg fremdeles bruker, av merket Crispi. Derfor var jeg på jakt etter Crispi når jeg nå trengte tursko, men der må jeg si det var et lite og dyrt utvalg.
Eileif sverger til sine Merrell-sko og -støvler. Forrige helg stakk vi innom outletbutikken til XXL på Nordby, og jeg prøvde sko i bøtter og spann, men når jeg fikk disse på beina, var det som å gå i bomull:
Disse heter Merrell Moab Ventilator W, og du finner de her hos XXL. Disse er logisk nok ikke vanntette, men hvis jeg vet at jeg skal gå i områder hvor det er vått, velger jeg uansett støvlene mine, selv om det er sommer.
Jeg gleder meg masse til å teste de! Jeg har de siste par årene hatt et par Salomon, som helt klart er et bra merke, men som ikke har funket på mine føtter i det hele tatt. Når man fremdeles får gnagsår etter jevnlig bruk i to år, da er det liksom ikke håp. Så jeg håper disse fra Merrell gir meg noen gode turer med fungerende føtter i noen år fremover.
Del dette på:
-
Parkering og jobbing i ferien
I 2 dager til ligger jobbene mine med 50 meters mellomrom. Jeg har alltid parkert bak den ene jobben, den som flytter, og jeg hadde planer om å fortsette med det ut denne uka, men i slutten av forrige uke ble det parkeringsproblemer der. Man skulle tro at ferie ville bety flere ledige parkeringsplasser, og det er det jo forsåvidt, men det var og er klin umulig å komme frem til de:
Det er bjørketrær mot kirkegården som har blitt felt. Jeg forstår at de var høye og en potensiell fare, men det er ikke dermed sagt at jeg liker det. Jeg får trøste meg med at jeg ikke skal parkere der mer, og at mitt gravsted på kirkegården ikke er så nærme gjerdet der trærne har stått at jeg ikke blir påvirket av hogsten.
Jobbing i ferien, ja. Nå har jo ikke jeg ferie ennå, men det merkes jo at det er ferie. På jobben som flytter er kontoret mitt nedpakket, så der får jeg ikke vært. Men hadde jeg vært der, hadde jeg helt klart merket forskjell siden det nå er rundt 50 mennesker der, mot nærmere 200 før skoleslutt.
På den andre jobben har vi gått fra å være opp imot 350 mennesker, ned til 4, pluss barna og de voksne som er på SFO. Og de merker jeg ikke så mye til, bortsett fra i dag da de badet i vannet fra hageslangen. Det var hyl og skrik, det! 🙂
Timene flyr avgårde. Jeg har en liste ved siden av meg hvor jeg skriver ned alt jeg må gjøre før lærerne kommer tilbake til høsten. Det føles som om at for hver gang jeg stryker ett punkt fra lista, så skriver jeg på to nye. Fullt så ille er det ikke, og heldigvis er en del av punktene ting som går veldig kjapt, men innimellom føles det litt uoverkommelig. Heldigvis kan jeg se tilbake på de to foregående somrene og vite at jeg begge årene kom i mål med alt, så da klarer jeg det i år også.
Jeg hadde også planer om å vise dere to av de fire søte måkebarna vi har i skolegården, men de er så godt kamuflert (ja, selv mot asfalt og murstein) at de ikke er synlige på bildet jeg tok. Og nei, jeg har ingen planer om å gå nærmere for å få tatt noe bedre bilde, det sitter alltid en måkemamma eller måkepappa og passer på 😉 Det samme gjelder forresten de rustrøde bomullsdottene som en gang utover høsten blir fine traner, de springer mellom beina på foreldrene sine noen få kilometer hjemmefra, men stopper jeg bilen og går ut, så går de fra meg, alle fire.
I morgen avsluttes arbeidsdagen med sommeravslutningsmiddag med skolesekretærene i kommunen, og det gleder jeg meg til. Selv om vi snakker mye sammen på telefonen, så er det ikke så ofte vi sees, så det er alltid hyggelig når vi får til det.
Del dette på:
-
Mat- og havnefestivalen 2017
Tradisjon tro er det mat- og havnefestival i Halden den siste helgen i juni hvert år, og i år var ikke noe unntak. Nå var jo jeg i Danmark under festivalen i fjor, så jeg aner ikke hvordan det var da, men jeg husker at jeg synes det var en bra festival for to år siden.
Vi pleier alltid å dra ned for å spise middag lørdag ettermiddag, men festivalen starter allerede fredag ettermiddag og fortsetter til søndag ettermiddag. Jeg må prøve å huske til neste år at vi skal dra ned litt senere, så kanskje vi møter noen kjentfolk også, for det var det ikke mange av i år.
Det blåste noe veldig i går, men sola var fremme og lagde diamanter i Tista:
Tidligere het festivalen mat- og trebåtfestivalen. Med tanke på hva slags type båter som tar turen til indre havn, så er det nok greit at de har byttet navn. Men det var mange båter som duvet i vannet under festningen i går:
De kan godt beholde ordet mat i festivalnavnet, men konseptet med matboder inne på et avsperret område på torvet kan de bare droppe, synes jeg. Når vi var der rundt halv fem-tiden i går, var det 4 boder åpne, hvorav 3 solgte retter av diverse viltkjøtt og den fjerde solgte fisk. I festivalens tidligste år var det, om jeg ikke husker feil, ihvertfall rundt 10 boder med et variert utvalg av mat. Nå virket det som de fleste søkte inn på det avsperrede området for å drikke, da det er en festivalpub der.
Bodene rundt på torvet og ned mot indre havn er av variert kvalitet og variert utvalg. Som vanlig, alt-mulig-bodene med alt fra leker til smykker og klær og pynt. Så en rekke matboder, med spise-der-og-da-mat. Tror jeg så to eller tre boder med spekepølser, og det var en bod med ost og oliven og sånt. Og en bod med sko. Og en bod med kokosboller og makroner. Vi endte opp med hver vår rett fra samme bod, Eileif spiste Mustard Chicken og jeg spiste Paella med kylling:
God mat, lite for pengene og ikke nok til å bli mett.
På festningen har det vært Tons of Rock i helgen, så vi hørte til tider det dundret der oppe fra, selv såpass tidlig på ettermiddagen. Det er normalt den norske vimpelen og en vimpel med Haldens byvåpen som pryder flaggstengene på gangbrua, men nå var noen av de byttet ut med logoen til festivalen på toppen av byen:
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker makroner eller ikke. Jeg har smakt en del forskjellige, og klarte ikke la være å kjøpe med meg noen hjem:
De mørke bak er sjokolade, de var ikke noe å skryte av. De lyse bak er karamell, og de er helt fantastiske! De rosa foran er jordbær, og de var gode, og den gule foran er appelsin, den har jeg ikke smakt på ennå. Det jeg ikke likte med disse makronene var at de var litt for harde gjennom hele, de hadde ikke det litt seige i midten av topp og bunn.
Jeg er spent på å se hva slags grep som tas før neste års festival, og hvordan resultatet blir da.
Del dette på:
-
Geocaching på Ramberget
Litt bortgjemt et sted sånn cirka mellom Näsinge og Krokstrand på svensk side ligger Ramberget. Et lite utkikkspunkt som jeg antagelig aldri hadde fått greie på eksisterer hvis det ikke hadde vært for geocachingen. I dag måtte vi bedrive litt harryhandling, og da er det aldri feil å finne en tur å gå samtidig, så Nairo får det han trenger og jeg får noen flere smil på kartet mitt.
Istedenfor å kjøre inn til parkeringen, forlot vi bilen ute ved den første cachen og gikk hele veien. Ikke at det ble så langt, totalt gikk vi såvidt over 4 km, men det var nettopp derfor det var greit å ikke kjøre helt inn, da hadde turen blitt stusselig.
Hele veien inn mot der vi kunne ha parkert, var det grusvei og 5 cacher:
Det er to forskjellige CO’er på de 7 cachene opp til toppen. Av de 5 på veien inn, var det en vi ikke fant. Ser at flere har hatt problemer med akkurat denne, så selv om jeg misliker å ha en ufunnet cache midt i en rekke, så bryr det meg ikke så veldig mye på akkurat denne.
Når vi så svinger inn på stien, er dette det første som møter oss:
Spor etter villsvin! Fysj!
Så kom vi til et par stigninger, hvorav den ene besto av en naturskapt steintrapp, opprinnelig laget for kjemper og troll. Men vi kom oss opp! Og ikke så langt fra sluttpunktet ligger det et lite tjern fullt av vannliljer:
Nairo var glad for muligheten til å drikke:
Og han prøvde å få tak i et vannliljeblad, men det var litt for brådypt til at han turte å strekke seg helt ut 🙂
Så kom vi oss helt opp, og selv om det ikke er mer å se enn hus og skog, så ser man ganske langt der oppe fra:
Obligatorisk familieselfie:
En kjempefin tur som absolutt anbefales, hvis man ser bort ifra villsvinsporene. 7 cacher totalt, hvorav 6 funn på oss. Klager ikke på det 🙂
Del dette på:
-
Lavterskelblogging meg i øret
Det derre lavterskelblogginggreiene er jeg dårlig på, altså! Det er helt tydelig at det å vri om tankegangen til å blogge om hverdagslige ting krever flere hjerneceller enn jeg har tilgjengelig for øyeblikket, for når uka startet var jeg helt klar for å blogge oftere, men det å sette seg ned på kvelden og ikke minst det å dra opp kameraet oftere var vanskelige greier.
Jeg kunne ha blogget om:
- at jeg en morgen på vei til jobb, i løpet av bare 500 meter, fikk se ett rådyr, et tranepar med barn, og to harer
- at vi om tirsdag hadde sommerfest for alle barna på den ene jobben
- at vi om onsdag hadde personalavslutning på den samme jobben, og personalfest på kvelden på den andre jobben
- at jeg i går og i dag har pakket sammen kontoret mitt på den andre jobben da skolen flytter i sommer, så fra høsten kan jeg ikke lenger sitte på det ene kontoret og se ut av vinduet over til det andre kontoret mitt
- at jeg i dag møtte ei elgku med tvillingkalver på vei hjem fra jobb
- at Nairo synes det er fryktelig ekkelt å pusse tenner på den siden av munnen hvor tanna hans ble operert ut
Men neida, ingenting av dette har jeg bilder fra, og ingenting av dette har det slått meg å blogge om når jeg kom hjem fra jobb. Lavterskelblogging meg i øret… Det beste jeg kan vise frem, er et halvbra bilde av Nairo fra en tur for en måneds tid siden:
Er det noen som har noen gode tips på hva jeg kan gjøre for å begynne å tenke annerledes, så jeg kan få litt mer liv i denne bloggen igjen? Tas imot med store takk, stormende jubel og stjerner i boka til dere!
Del dette på:
