Første uka i 2017 er straks over
Nå er det ikke mange timene igjen av den første uka i 2017, og det er enda færre timer igjen til jeg skal krype under dyna og lukke øynene. En liten oppsummering av starten på 2017 er på sin plass.
Ukas høydepunkt:
Rent teknisk er ikke forrige søndag en del av denne uka, men jeg tøyer grensene litt og sier at ukas høydepunkt var eventet 1. nyttårsdag:
Ukas nedtur:
Uten tvil tannlegetimen om onsdag. Jeg har vært forberedt på dette siden før sommeren, men jo nærmere onsdagen kom, jo mer gruet jeg meg. Selv om jeg fremdeles må ta smertestillende, så går det jo bedre nå enn det gjorde på onsdag kveld. Hevelsen er stort sett borte og stingene irriterer ikke altfor mye.
Ukas savn:
Tre ting som alle henger sammen med ukas nedtur: 1. Å kunne tygge skikkelig. Jeg klarer jo å tygge, men vil ikke ha for mye mat borti den siden stingene er, derfor holder jeg meg til mat som er lett å tygge. 2. Godteri, og da spesielt sjokolade. Det er sikkert mye jeg kan spise, men forrige gang jeg var gjennom dette kunne jeg ikke spise sjokolade da det iset. Derfor tør jeg ikke prøve denne gangen. 3. Å gå på tur. Nå er det ikke beina som er operert, så selvsagt kan jeg gå tur. Men når man har vondt et sted og pulsen stiger, kommer gjerne den bankende smerten, og da blir det liksom ikke noe koselig å gå tur. Det er halvannen uke til neste tannlegetime, så kanskje jeg kan få gått litt til helgen?
Ukas hverdagsøyeblikk:
Må ha vært å være på jobb igjen etter halvannen ukes ferie/fri. Man tilbringer så mye tid på jobb at selv om man gleder seg til ferie og virkelig nyter den, så er det godt å være sammen kollegaer igjen også. Og det er jo en stor del av hverdagen.
Ukas Nairo:
Da han forsøker å være hjelpsom når jeg skrur sammen noe. Var egentlig et sånt “måtte ha vært der”-øyeblikk.
Ukas shopping:
Må være dette:
Hva det er får dere ikke vite før månedsskiftet februar/mars, da vi forhåpentligvis har fått det som hører til 😉
Ukas strikketøy:
Jeg har en stund holdt på med to ting samtidig. Den ene tingen krever til stadighet prøving, og derfor holder jeg på med andre ting mens jeg venter på en passende anledning for at mottakeren skal få prøvd. Venteprosjektet for øyeblikket er dette:
Hva det blir får dere se når det er ferdig 🙂
Ukas naturbilde:
Ettermiddagens solnedgang var av det duse slaget:
Kjenner dere igjen utsikten fra Ukas Utsiktsbilde for noen år siden?
PS! Jeg lover ikke denne type innlegg hver eneste uke, men en gang i ny og ne er slettes ikke umulig.
6 Comments
boerboelheidi
Bare 51 uker igjen av året jo! Merkelig nok så virker ikke det så lenge når jeg skrev det på den måten, skummelt!
Kan tenke meg det blir ett av årets høydepunkter siste tannlegetimen, ikke bare fordi du er ferdig, men alt “presset” på forhånd.
Hmm, lurer på om du ikke skrev om “ukas shopping” i fjor engang.. 😉
Kjersti
Heidi: Jeg synes 51 uker er kjempelenge!
Det skal bli en gledens dag når jeg er ferdig hos tannlegen, ingen tvil om det! Og så blir det like godt når jeg etter det kan tygge ordentlig igjen, og ikke har mer vondt. Gleder meg allerede!!! 😀
Jeg vet jeg skrev et samleinnlegg om shopping etter sommeren en gang, skal vi se…jo her er det. Ah, nå skjønte jeg hva du mente! Tja, kanskje du har rett, kanskje ikke? Den som venter får vite 😉
boerboelheidi
Jeg også, til vanlig, men det så plutselig ikke så mye ut når jeg skrev tallet 51.
Greit man har noe skikkelig å se frem til!
Hehe, blir spennende å se 😀
Kjersti
Heidi: Tallet 51 er jo ikke et veldig høyt tall, men når det gjelder uker synes jeg det er et veldig høyt tall 🙂
Helt klart!
*ler* 😉
Tove
Morsomt med en sånn oppsummering. Både opp- og nedturer, bare så synd nedturen er såpass at den påvirker så mye annet. Må bare si at det høres forferdelig ut og det aller verste må jo være at du vet du skal gjennom dette flere ganger. Trøsten må være at alt blir så mye bedre – etter hvert.
Gleder meg til å se strikketøyet ferdig. Og hva ukens shopping er. Vill tipping: stuemøbel. Det er i hvert fall garantert velgjennomtenkt før du / dere kjøpte det 😉
Ønsker deg ei flott ny uke.
Kjersti
Tove: Jeg skal ikke påstå jeg gleder meg til de neste 4 turene til Moss, nei. Og når det står på som verst, klarer jeg ikke helt å se lyset i den andre enden heller. Men jeg vet jo at bare jeg kommer meg uti midten av februar, så burde ting begynne å bli mindre vondt.
Strikketøyet er ikke kjempespennende, men jeg synes fargene er så fine! *ler* Hva shoppinga er får du vite etterhvert 😉 Og du kjenner meg så altfor godt 😉
Takk det samme!