Topp geocachingopplevelser i 2016

På tide å ta et lite tilbakeblikk på geocachingopplevelser i 2016! Tidligere år har jeg kalt dette tilbakeblikket for Topp 5 geocachingopplevelser, men nå klarer jeg ikke helt å kutte ned lista til 5, så da får det bli så mange som det blir.

Stort sett tar jeg bare tradisjonelle cacher, og veldig ofte blir det også en eller annen form for trail. Derfor er det vanskelig for meg å trekke frem fine oppgaver (mysteryer) eller forseggjorte cacher, siden jeg sjelden tar slike. Så denne oppsummeringen av opplevelser fokuserer helt klart på selve turen, stemningen og/eller naturen.

Som vanlig kommer oversikten i kronologisk rekkefølge.

Mitt aller første event holdt jeg 1. januar, og jeg var veldig spent på hvordan dette kom til å gå. Været var ikke av det beste, grusveien inn til gapahuken var isete, og ville det dukke opp folk klokka 12 1. nyttårsdag?

Vel, som vi kan lese av innlegget jeg skrev etter eventet, så var det helt klart en suksess. Og siden flere ønsket at dette skulle bli en tradisjon, avholdt jeg jo event 1. nyttårsdag i år også.

6. mai tok jeg en fridag fra jobb. C og jeg skulle på konsert i Oslo på kvelden, men først måtte Nairo ha “svensketabletten” hos veterinæren. Og det er ytterst sjeldent jeg tar han med til veterinæren uten å gå en tur med han etterpå. Litt belønning må han jo få!

Denne dagen bestemte jeg meg for å ta en runde på Erte, det var 3 uloggede cacher der og jeg kunne gå runden videre rundt Lille Erte. Da vi kom til den siste av disse tre cachene endret hele planen seg, på grunn av denne illsinte skapningen:

Nå vil jeg jo ikke kalle dette for en fin cacheopplevelse, men at det var en opplevelse er det ingen tvil om! Ikke minst var det en opplevelse jeg håper aldri vil gjenta seg.

Et par dager senere tok vi turen over grensa for å finne et par cacher. Den ene av de var Rövargrottan, og dette er et godt eksempel på steder man aldri ville sett hvis det ikke var for geocaching:

Turen i seg selv var ikke noe spesielt, men det var utrolig moro å se denne store grotten, og det er ikke vanskelig å forstå at man kunne leve der for mange år siden.

Så er vi over i juni, og akkurat den helgen Eileif og jeg skulle feire 5 års bryllupsdag skulle det også være et stort event på Spåtind. Vi logget Will Attend på event på både fredag og lørdag og på CITO på søndag, og jeg la planer for fjelltur på lørdagen. Målet for helgen var ikke å ta så mange cacher som mulig, men å kose oss, gå tur og nyte, treffe både kjente og nye bekjentskaper, ligge i telt og se ny natur. Og det var akkurat sånn vi hadde det.

Fra den helgen vil jeg dra frem cachen vi fant på fjellturen, nemlig Solskiva:

Vi skulle også vært på toppen bak i bildet, men som sagt, vi skulle kose oss og nyte, og derfor lot vi den være.

Så måtte jeg dessverre en tur til Danmark. Nå er det på generell basis ikke noe galt i å dra til Danmark, men årsaken til turen for mitt vedkommende var bare trist.

Men, jeg fikk logget to nye cacher i et nytt land når jeg var der nede, og det var jo en liten positiv side oppe i det hele. Den ene cachen ligger veldig nært bygningen på bildet over.

I flere år har Nøve, Tove og jeg prøvd å få til en helg hvor vi kan møtes og gå tur og cache litt. I begynnelsen av juli fikk vi det endelig til, og det er en helg jeg kommer til å huske. Selvsagt på grunn av det fabelaktige selskapet man har i disse to damene, men også på grunn av naturen, turen og cachene. Vi tok flere cacher som er verdt et besøk i løpet av helgen, men den jeg vil dra frem er Sørbølkulpen:

Helgen etter dro Eileif, Nairo og jeg til Skjåk. Vi tok så utrolig mange fine cacher at det nesten er urettferdig å bare fremheve én. Derfor linker jeg til fisken på Aursjoen, til Hold deg på matta, og til en fargerik drøm, men siden jeg for første gang fikk sett den fabelaktige utsikten over Geiranger, er det dette jeg vil vise bilde fra:

Til sist kommer en cache fra en tur i november. Vi har begynt å ta for oss en del av øyene i den svenske vestkystskjærgården, og akkurat denne dagen dro vi til Öddö:

Vinden, lyset, stemningen, opplevelsen, ja alt der ute var perfekt akkurat denne dagen, og hadde jeg hatt med meg nok mat, hadde jeg nok sittet der fremdeles. Cachen nærmest der bildet er tatt er denne.

Tidlig i 2016 satt jeg meg et uuttalt mål om å ta minst 366 cacher i løpet av året. Ikke en hver dag, men sånn at jeg i gjennomsnitt ville finne minst en cache pr dag når året var slutt. Fasit endte på 386 funn (som også er ny personlig rekord i antall funn på ett år), så det klarte jeg med god margin takket være en skikkelig innsats på 83 funn totalt i november og desember.

Andre statistiske ting jeg fikk gjort i 2016 var å logge 3 land på én dag (Danmark, Sverige og Norge), jeg kom 4 cacher nærmere å fullføre D/T-matrisen (mangler nå “bare” 29, og de er selvsagt av de vanskeligere), jeg fikk fylt ut en del hull i datomatrisen og mangler nå “bare” 164 datoer, og jeg satt ny personlig rekord i antall FTF på både én dag og på én kalendermåned med 9 stk i desember (event-FTF’er).

Totalt sett er jeg utrolig fornøyd med cacheåret 2016. Jeg har ikke satt meg noen konkrete mål for 2017 annet enn å fortsette å kose meg med dette, nyte opplevelsene cachingen gir meg, og ikke stresse med å finne hverken mange, nye, gamle, vanskelige, store, små eller noe som helst annet.

6 Comments

  • Tove

    Gratulerer med mange funn og rekorder i 2016. Ja her var det mange fine caheopplevelser. Vi må visst ta oss en tur til Skjåk en gang for å sjekke ut hva som gjemt rundt omkring der 🙂

    Det er det som er så fint med geocachingen det er så mye og variert som gjør det til en fin hobby. Noen ganger er det gleden over det å greie å finne en skrekkelig godt gjemt cache, andre ganger er det selve cachen/installasjonen som er så fin, vakker, morsom eller magisk som gjør den til en opplevelse i seg selv. Plassen den er plassert på eller historien som du får med i cachebeskrivelsen. Eller du rett og slett får en flott tur pga jakten på plastbokser. Ja og så er det mange som rett i glemmeboka, men smilefjes på kartet er moro det og 🙂

    Håper for øvrig formen din er bra og du greier å smile igjen 🙂

    Ønsker deg et godt nytt cacheår 🙂 🙂 Kanskje treffes vi ved en cache eller to 🙂

    • Kjersti

      Tove: Tusen takk 🙂 Jeg synes absolutt dere skal legge turen til Skjåk og omegn, da er det ikke vanskelig å kombinere funn av artige installasjoner med funn av helt vanlige bokser i fantastisk natur. Og så er det relativt enkelt å ta flere fylker i løpet av en dag hvis det er interessant 🙂
      Det er helt sant, det du sier der. Variasjonen i denne hobbyen er stor, det er noe for enhver smak, og man MÅ ikke ta alle bokser, man kan ta akkurat de man har lyst til og så glemme de man synes er for vanskelige for seg selv (uansett hvorfor man synes de er vanskelige).
      Takk for det! Det gjør vondt å smile, men jeg klarer å smile ihvertfall 🙂
      Takk det samme! Det gjør vi helt sikkert 🙂

  • boerboelheidi

    Så flott et innlegg da 😀
    Morsomt mål du hadde, slik kan man finne en “hver dag”. 83 funn i november/desember er jo bare drømmen :p Men vi reiser jo så mye vår/sommer/høst, og man kan ikke få “alt”, så da skal jeg ikke klage 😛 men hadde vært litt morsomt å kunne fordelt det litt mer, blir veldig lang vinteren, hehe.
    En annen ting som er litt morsomt er at jeg husker alle cachene/stedene du skriver om, “åja, den ja” tenker jeg 😀
    I år skal vi nedover til dere, og jeg skal ha to land på en dag 😛 Det får bli mine to mål for caching i år, som så absolutt er innenfor rekkevidde.

    Så håper jeg de verste smertene har gitt seg, og at du klarer å tenke på annet til neste time, da hjelper det jo at jeg “minner” deg på det liksom..

    • Kjersti

      Heidi: Tusen takk 🙂 Og takk for fine opplevelser!
      de 83 funnene i november/desember hadde ikke vært mulig hvis det ikke hadde vært for den ekstremt milde høsten vi har hatt. Ja, for det har egentlig vært høst helt frem til for et par-tre dager siden, da det ble skikkelig kaldt og det kom litt snø. Det snødde også i går kveld, men nå er vi oppe på rundt 0 grader igjen, og jeg mistenker at det er isete på veiene.
      Jeg skjønner godt at vinteren blir lang for dere, men har dere en langhelg, er det jo mulig å kjøre til mildere områder av landet.
      Så moro at du husker de! Da har jeg tydeligvis beskrevet de godt når jeg har blogget om de 🙂 Og så er det jo noen av disse du har vært på selv 😉
      Hurra!!! Gleder meg allerede!!! Du må huske å titte litt på kartet og si ifra om hvilke cacher du vil ta i det store utland, så kan jeg prøve å lage noen kjøreruter. Og om du ikke finner noen spesielle du vil ta, så si ifra om du vil ha f.eks. en dag med mye kjøring til enkle cacher og en dag med mye gåing eller noe sånt. Jeg fikser! 😀
      Jeg må fremdeles ta smertestillende, men heldigvis fungerer de godt. *ler* Tro meg, jeg tenker på neste time selv om du ikke minner meg på den 😉

      • boerboelheidi

        Takk for fine opplevelser dere også 😀 Håper Spåtind 2018 blir noe av, greit med noe midt i “mellom” oss av slike event 🙂
        Pøh, jeg skal ikke si noe før vi står på døra til dere! Neida, skal få litt lenger varsel, men tror vi tar cachene på sparket. Jeg liker jo både kjøre bil for å finne cacher, og gå turer for å finne cacher. Og så har jeg jo liggende forslag fra deg fra tidligere også 🙂 Moro blir det uansett 🙂
        Bra at smertestillende fungerer ok, husk bare å ta de tidsnok.
        Ja er vel ikke akkurat noe du kommer på dagen før du har time, så er vel ikke fare for å glemme neste time 🙁

        • Kjersti

          Heidi: Det hadde vært stas det altså, det var en godt gjennomført helg i 2016. Men jeg skjønner at de kanskje ikke har lyst til å gjøre det hvert år, for det er jo utrolig krevende å arrangere noe sånt.
          *ler* Det ville egentlig ikke overrasket meg om dere plutselig står på døra, men sånn for å være sikker på at vi faktisk er hjemme, tror jeg det er greit med litt varsel 😉 Helt i orden 🙂 Jeg tror jeg har nok cacher lagret i hodet til å gi dere både fine kjøre-til-cacher og gå-til-cacher for å fylle sikkert en hel uke, så det er ikke noe problem! Og at det blir både moro og koselig er det ingen tvil om!
          Å ta de tidsnok er ikke noe problem å huske på så lenge jeg er på jobb eller hjemme. Men hvis jeg er underveis mellom disse to stedene, ja da blir det et problem. For da husker jeg det ikke når jeg kommer frem, og så får jeg vondt og så blir det bare blæh :/ Datoene for de neste timene husker jeg (dessverre), og så får jeg (dessverre) påminnelse på sms fra tannlegen. Blæh det også!