Hunder, mennesker og geocaching på Lygna
Helgen vi har lagt bak oss var en helg i hundens tegn for mitt og mange andres vedkommende. Norsk Lapphundklubb hadde i år lagt lapphundutstillingen i august til Lygnasæter hotell og camping, som ligger ved Rv4 mellom Hadeland og Toten. Jeg pakket bilen fredag formiddag og fulgte E6 opp til Hellerudsletta, og så var det Rv4 strake veien helt frem.
Siden det nå i august er en uhøytidelig konkurranse i geocachingmiljøet verden rundt om å finne minst én cache pr dag, måtte jeg jo finne noen når jeg var på tur. Fredagens funn ble derfor cachen som ligger i tilknytning til rasteplassen ved Lygnasæter.
På “hundeprogrammet” for fredag sto et foredrag ved Vegard Øksnevad, Lundqvist hundeskole. Dette foredraget rettet seg mot oppdrettere og andre interesserte, og handlet om nødvendigheten av å ha kunnskap om rasespesifikke egenskaper og formidling av dette til valpekjøpere. På parkeringsplassen møtte jeg kjente fra lapphundmiljøet, og fler kjente dukket opp til foredraget. Så mange deltakere på foredraget var vi dessverre ikke, men det var et interessant foredrag, og jeg bet meg merke i fler ting jeg skal ta med meg videre i mitt eget hundehold.
Etter foredraget ble det en liten rusletur sammen med andre lapphundeiere. Siden jeg ikke hadde med meg Nairo fikk jeg låne en hund å gå med, for ja, det er litt rart å gå tur uten hund 🙂
Jeg hadde selvsagt sett meg ut fler cacher, så på fredagskvelden dro jeg i retning Skrukkelisjøen og demningen som ligger i den østlige enden av sjøen. Sola var i ferd med å forsvinne, og det var vakkert utover sjøen:
Her fant jeg også en okay teltplass, og installerte meg her for natta:
Hadde en helt grei natt, og startet lørdagen med å lete etter cachen. Men nei, ikke tale om at jeg skulle finne den. Surret rundt i busker og kratt i en halvtimes tid før jeg ga opp, og laget meg litt mat og te istedenfor. Jeg hadde heldigvis noen cacher i backup, så i god tid før utstillingen dro jeg tilbake mot Lygna, fisket frem en annen cache på veien, og hadde noen ufrivillige stopp på grunn av både sauer og kyr i veibanen. Flytte oss? Nehei, det skal vi så absolutt ikke!
Jeg måtte faktisk lirke meg mellom de for å komme videre 😉
Utstillingsplassen var på en stor grusbane/anleggsområde. I utgangspunktet helt greit, men vi fikk bøttevis med regn, og da var det ikke greit lenger. Alt ble gjørmete, vått og sølete, og jeg kan ikke tenke meg noen synes det var moro å dra med seg grå hunder inn i ringen. Men utstillingen ble gjennomført uten andre problemer, og som vanlig var det fullt av superkoselige mennesker å prate med, og fullt av nydelige hunder å kose med (noe jeg satt stor pris på siden jeg hadde litt Nairo-abstinenser). Se bare på disse to her:
Til venstre står Fjällfarmens Amie, Molly til daglig. Hun er halvsøsteren til Nairo (samme pappa), og hun er 5 dager yngre enn Nairo. Jeg har vist bilder av henne her i bloggen tidligere, og hun har vært en av mine favorittisper helt siden jeg så henne i valpekassa da vi hentet Nairo. Sjarmøren til høyre er Hakasitas Aslan, Thorvald til daglig. Han er også i slekt med Nairo, og han har vært en av mine favoritthanner siden jeg så bilder av han på Facebook. Fantastiske hunder, begge to! Eieren til Thorvald har forresten tagget meg i et bilde på Facebook fra søndagen hvor jeg koser med begge disse to samtidig, tror det er lett å se på ansiktet mitt hvor lykkelig jeg er da 🙂
Tilbake til utstillingen. For dere spesielt interesserte ligger det 62 bilder (forhåpentligvis av alle hundene) i et åpent album hos meg på Facebook. Jeg har også linket til det albumet i tre lapphundgrupper, så dere finner det hvis dere vil. Derfor skal jeg ikke kjede dere med masse utstillingsbilder her, men et par bilder må jeg ta med. Først har vi valpene. Fra venstre: BIS1 Sisko Av Vintervidda (Finsk Lapphund), BIS2 Obbolalägdan’s Asti (Lapsk Vallhund) og BIS3 Oahpalas Geallu (Svensk Lapphund):
Og så har vi de voksne. Fra venstre: BIS1 Ukkonen Av Vintervidda (Finsk Lapphund), BIS2 Onnekas Sota Avatar (Lapsk Vallhund) og BIS3 Lillmusties Liam (Svensk Lapphund):
En utrolig koselig utstillingsdag til tross for været, jeg slutter aldri å forundre meg over hvor koselige lapphundmennesker er. Nå er det sikkert (forhåpentlig!) sånn i andre rasemiljøer også, men siden jeg ikke kjenner noe til de får jeg holde meg til å uttale meg om lapphundmiljøet. Man snakker sammen, uansett om man kjenner hverandre eller ikke, man “låner bort” hunder til hverandre, man hjelper hverandre og man har det rett og slett bare superkoselig sammen. Måtte det bli sånn for alltid!
Etter litt mat var det tid for et nytt foredrag. Denne gangen var det dommeren på utstillingen, Mari Lackman fra Finland, som holdt et seminar om Lapsk Vallhund, som hun selv er oppdretter av. Nå har ikke jeg den store interessen for akkurat den rasen, men det var interessant å få med seg, og jeg lærte en hel del om hvordan anatomi henger sammen, og f.eks. at en “feil” ett sted på hunden kan få konsekvenser for andre steder på hunden når det f.eks. gjelder arbeidet de opprinnelig er avlet for å gjøre.
Kvelden ble brukt til mer skravling, og litt hjelp til nedrigging av utstillingsområdet. Jeg hadde så sett meg ut en ny cache for søndagen, og kjørte til det området og sov i bilen. Det var så utrygt for regn at jeg ikke hadde lyst til å sette opp teltet, så jeg fant ut at det var bedre å ligge tørt litt ukomfortabelt enn å ligge bedre men bli våt. Hadde satt klokka til vekking tidlig på søndagen for å få med meg innholdet den dagen også.
Startet søndagen med å finne cachen, og så kjørte jeg tilbake til Lygnasæter. Fikk beskjed om hvor vi skulle være, og dro avgårde og satt opp litt skilting, slik at de som kom senere også skulle finne frem til området uti skogen i nærheten av Lygna skisenter/skytebane. Her skulle det avholdes MH (mentalbeskrivelse av hund) i regi av klubben, og jeg gledet meg som en liten unge til å få være med som publikum. Dessverre tok det en stund før vi fikk satt igang så jeg fikk ikke med meg alle hundene, pluss at jeg valgte å stå over 2 for å få i meg noe mat. Totalt var det 7 hunder som gikk, 2 Lapske Vallhunder og 5 Finske Lapphunder, og det var en lærerik og interessant dag. Her et bilde hvor ei Finsk tispe får masse ros for at hun turte å gå bort til den litt skumle kjeledressen:
Innimellom MH’ene var det selvsagt også skravling, og jeg fikk hjelpe til med å lufte en gjeng med hunder, blant annet den lille brune tispa som ble BIS1-valp på lørdagen. Når man er så vakker som henne er det ikke noe problem å godta at hun skal smake på både nesa og haka mi 😉
Jeg rakk også her å finne en cache, men tiden går fort når man har det koselig, og utpå ettermiddagen var det bare å sette seg i bilen og kjøre hjem. Så etter å ha kjørt ca 52 mil totalt på hele helgen kunne jeg parkere hjemme ved 2030-tiden søndag kveld. Totalt utslitt, men strålende fornøyd etter en super helg sammen med herlige mennesker og vakre og flinke hunder. Gleder meg allerede til neste gang! 🙂
18 Comments
Tove
Takk for et lite innblikk i lapphund-helgen 🙂
Ser ut som du har hatt en alle tiders helg.
Jeg orket ikke å dra av sted på fredagskvelden.
Morsomt å se at du havnet der jeg foreslo, og takk for tipset om at det ikke er noe vits i å dra dit på “jakt”
Kjersti
Tove: Bare koselig 🙂 Hvis vi ser bort ifra regnværet både lørdag og søndag (ja, det regnet en stund under MH’ene også), så har det vært en super helg. Storkoser meg sammen med lapphundfolk, føler meg heldig som har blitt kjent med alle dere! Du var savnet, men nå ser jeg deg jo til lørdag, så da hjelper det 🙂
Det var kjempefint å telte ved demningen, så tusen takk for tipset! Men jeg ble litt irritert på at jeg ikke fant cachen der. Den er nok der, men jeg var småtrøtt ved 7-tiden på morgenen. Den ved Skrukkelia kapell var enkel og grei, det samme gjelder den som heter noe sånt som Inngang Helgedalen. Lygna 1 er en artig installasjon, og Lygna skisenter må du gå langt for å komme til hvis bommen ved Rv4 ikke er åpen. Lygna barneskianlegg prøvde jeg meg ikke på.
Tove
Gleder meg til å treffes på lørdag 🙂 Husk selen.
Jeg har som mål å logge cachen på Klofjell, men foreløpig så er det bare jobbing, opppussing, agility, for varmt, for vått osv. Vi får satse på at det blir noen cache-turer igjen snart. Det ligger jo mange rundt i nabokommunene andre plasser og venter på oss. 🙂
Kjersti
Tove: Jeg gleder meg også! Har laget huskelapp på mobilen, så selen skal jeg huske 🙂 Og mens jeg husker det: jeg tror dommeren på MH’en om søndag var samme dommer som du og Barfi hadde 🙂
Noen ganger må man bare prioritere anderledes, men vi satser på at det blir en nydelig høst, og da får dere komme dere masse ut på tur 🙂
Heidi
Ser ut som du har hatt en flott helg 😀
Thorvald ja, aldri hørt om han før 😉 Enig i at han er virkelig flott å se på, og fargene til Molly var nydelig.
Ukkonen “kjenner” jeg til også 😀
Har selvsagt gått gjennom hele albumet på fb også, hehe.
Følger med på “jakten” din denne mnd, ser ut til at den blir spennende, med nattlige utflukter :O
Kjersti
Heidi: En veldig fin helg, ikke noe tvil om det. Nå begynner heldigvis ting å bli tørt igjen også, hvilket minner meg på at jeg må få tatt inn den lille “TB”-ryggsekken min fra verandaen, for ifølge lyn- og torden-bråket ute tyder det på at det blir regn snart.
*ler* Noe sier meg at jeg har snakket mye om Thorvald :p Men han er verdt hvert eneste ord 🙂 Mollys fargevariant heter domino, supervakkert! Pluss at hun har et så søtt og feminint ansikt at det er til å smelte av 🙂 Ja, Ukkonen har vi også snakket om, herlig gutt!
Dette er jo første gang jeg har tatt bilder av de svenske og de lapske også, så da har du fått sett litt av de også. Litt moro å se hvor like men likevel hvor forskjellige de tre rasene er.
Ja, jeg var rimelig stressa i går kveld når vi ikke fant den vi skulle ta! Men det løste seg jo fint, selv om det bare ble 5 timers søvn på meg i natt. Har ikke planer om å gjenta den bedriften hvis jeg kan unngå det 😉
Heidi
Da jeg var litt ut i albumet ditt så ble jeg litt forbauset… men så kom jeg på det, Lapsk Vallhund 🙂 Husker vi snakket om rasene da du var her, så var morsomt å se de, hadde ikke hørt om rasen før 🙂
Spennende utover mnd, men har jo gått greit til nå? Får håpe det kommer noen nye rundt omkring dere denne perioden 🙂
Kjersti
Heidi: Lapsk Vallhund er en ganske liten rase generelt, og veldig liten i Norge. Så det er ikke noe rart at du ikke hadde hørt om den før jeg nevnte den 🙂 Jeg lærte masse om den på foredraget på lørdag, moro 🙂
Bortsett fra i går så har det gått greit til nå. De to FTF’ene jeg fikk var på nyutlagte cacher her i nærheten, så jeg har mine tvil om at det kommer fler her, mer sannsynlig at de kommer i by’n, tre mil unna. Og der har jeg jo fler å ta av som jeg ikke har tatt før. Men jeg gir meg uansett ikke før jeg absolutt må 🙂
Elisabeth
Er Nairo i slekt med MacLurven og Thorvald? Det visste jeg ikke, men det er ikke uventet så liten oversikt jeg har over slekta til Mac.
Som en som også er forelsket i Thorvald skjønner jeg godt at du snakker om han for han er nydelig. 😀
Kommer du til å gå MH med Nairo nå som du har sett på hvordan det gjøres? Jeg er så glad for at jeg gjorde det med Mac!
Kjersti
Elisabeth: MacLurven og Thorvalds morfar er Fjällfarmens Alaska, og han er også Nairos oldefar på morssiden, altså Nairos mormors far 🙂 Jeg har ikke så mye oversikt jeg heller, men som du vet, så har Ellen full oversikt 😉
Jeg tror det skal mye til for å ikke forelske seg i Thorvald 😉 Han er vakker både utvendig og innvendig, og jeg gråt når jeg leste Ellens innlegg om patellaen 🙁
Nei, jeg kommer ikke til å gå MH med Nairo, ene og alene fordi han er så nervøs. Han ville kanskje ha blitt med testleder på første del av første moment, men han hadde ikke blitt med på håndteringen, da hadde han trukket seg så langt unna han bare hadde klart. Og da kan du jo tenke deg hvordan han hadde reagert på kjeledressen og spøkelsene. Jeg vil ikke ødelegge det vi så langt har brukt 2 1/2 år på å bygge opp i han. Men den dagen jeg får en hund jeg vet er mer stabil kommer jeg absolutt til å gå MH 🙂
Elisabeth
sukk.. ja Thorvalds patella gjorde mange triste, men han får fortsette å glede alle han møter.
Skjønner godt at du velger å ikke gå MH med Nairo når han er så nervøs, man skal jo ikke gjøre noe man vet de ikke takler.
Kjersti
Elisabeth: Ja, han er jo en lykkelig hund, og man kan jo ikke annet enn å være lykkelig i nærheten av han.
Nettopp. Så derfor koser jeg meg med å se på når anledningen byr seg istedenfor 🙂
Kristina
Ser ut som ei utruleg innhaldsrik og kjekk helg med mange flotte hundar! 🙂
Kjersti
Kristina: Det var det så absolutt på alle måter, bortsett fra været. Men vi gjorde det beste ut av det været vi fikk, og alt kan jo tørkes 😉 Jeg vet du er på FB, så du får snike deg inn og titte på alle utstillingsbildene også :p
Kristina
no har eg sett! 🙂 flotte bilder! 🙂
Kjersti
Kristina: Takk 🙂 Moro å ha muligheten til å ta bilder av alle når det ikke var fler påmeldte 🙂
Siv Anita
NÅ er jeg stolt av deg!
Alene på telt tur! Jeg sa jo at du er VIKINGEKVINNEN!!! <3
Og det øverste bildet ditt er jo bare helt absolutt fantastisk!
Jeg blir såååå glad av å lese blogginnleggene dine!
Stor bamseklem fra nord <3
Kjersti
Siv Anita: *ler* Vel, jeg føler meg ikke akkurat som noen vikingekvinne, men tusen takk, snuppa <3
Takk! Jeg måtte ligge på hard og kald betong for å få det til, men det var verdt det 🙂
Så koselig, jeg blir glad av å få høre sånt, og da er det moro å skrive også!
Store klemmer fra sørøst <3