Ikke noen favorittsyssel

I dag måtte jeg sette meg i bilen og kjøre nordover, jeg hadde time for å gjøre en av de tingene jeg misliker mest å gjøre, nemlig besøke tannlegen:

Han jeg går hos nå er den tredje spesialisten jeg har hatt i løpet av de årene jeg har hatt problemer, og det som surrer litt med hodet mitt er at han er så ekstremt hyggelig! Hvor er logikken i at en person som gjør deg så mye vondt samtidig skal være så hyggelig? Hadde vært mye enklere å hate han hvis han ikke var det. Men la meg si det sånn: det er jo ikke tannleger spesifikt jeg hater, det er det de gjør.

En halvtimes tid i stolen, og så ut i bilen igjen:

Underkjeven full i bedøvelse og tårer i øynene. Men hjem kom jeg, nå har bedøvelsen gått ut og jeg forventer noen dager med jevnt inntak av smertestillende. Yay…