Kjeøya

I helgen planla jeg jo at vi skulle gå til Skårefjell i dag, siden det var meldt så fint vær. Men siden vi tok den turen om søndag, måtte vi jo finne et annet sted i dag, for å få utnyttet finværet. Så i formiddag dro vi først nedom by’n en tur, og så satt vi kursen mot hytta for å få stengt av vannet for vinteren. Og så dro vi til Kjeøya. Det er en skam for meg at jeg ikke har vært her tidligere, bortsett fra på Pina, for det er jo egentlig ganske kort vei fra hytta. Men en gang må være den første for alt, og når det ligger to cacher der, var vi ikke vanskelige å be.

Cachene heter Sponviken Fortet #1 og Sponviken Fortet #2, og ligger en ganske kort spasertur fra Vertshuset i Sponvika. E gikk med Nairo, og selv om langlina var med, droppet han å bruke den, siden det er ganske smale stier og veldig mye trær for Nairo å gå rundt.

Jeg gikk med kameraet og GPS’en, og det tok ikke lang tid før vi kom frem til dette området. Det er altså #2-cachen, og her gikk det skyteskår på kryss og tvers.

Anleggene her på Kjeøya ble iflg cachesidene brukt både mot Karl XII og under andre verdenskrig, og det er veldig moro at sånt fremdeles er der og ikke gror helt igjen.

Her er det også god utsikt til den nye Svinesundsbrua, og været kunne ikke vært mer på vår side, bortsett fra at det blåste litt her i høyden. Det er jo nesten åpent rett ut til havet i motsatt retning.

Vi gikk tilbake inn i skogen igjen for å finne stien til den andre cachen. Leste på cachesidene at flere har prøvd å gå direkte mellom cachene, men det har gitt de litt av noen klatreturer, så da valgte vi den trygge fremgangsmåten for en gangs skyld. Midt inne i skogen kom vi over dette lille tjernet, og ble raskt enige om at det er her Nøkken bor. Når vi på tilbakeveien ikke fant igjen tjernet, ble vi helt sikre 😉

Nairo inspiserte anleggene, og det var litt festlig å se disse to små trærne som hadde plantet seg midt i gangen 🙂

Utsikten ved denne cachen var også upåklagelig, av to grunner. Helt nede ved cachen kunne vi se ut gjennom dette lille vinduet, men hvis vi klatret litt opp, hadde vi denne utsikten:

Vi står på norsk side, har Sverige til venstre, og helt ytterst der ser vi Hvaler og øya Skjærhalden ligger på. Det blåste som sagt ganske bra her, men det skal det liksom gjøre ved åpent hav.

Disse to cachene anbefales til alle som tar turen forbi. Det tar ikke lang tid, og de er absolutt mer interessante enn mange av de andre cachene som ligger i nærheten av E6. Nydelig natur, fine skogsstier (litt bløtt så sent på året, men ikke noe gode turstøvler ikke tåler) og fantastisk utsikt i historiske omgivelser.

{minsignatur}