Litt nærmere Fridtjof Nansens hotell
Det har vært en stille uke, ikke stort som har skjedd og derfor lite å skrive om. I dag tok vi turen tilbake til Ankerfjella for å prøve å komme oss helt inn til Fridtjof Nansens hotell. De første 3 kilometerne ble ren transportetappe, siden vi forrige helg fant cachene 0-8 på denne strekningen, og vi hadde pausen vår ved Sandsjø:
Den første cachen vi skulle finne i dag, fant vi fort, men den neste (altså trailens nummer 10) fant vi ikke i det hele tatt. Så istedenfor å bruke masse tid der, gikk vi videre og satset på å finne den på tilbakeveien.
Gutta mine hadde tid til litt kos:
Naturen vi går i på denne turen er helt fantastisk. Riktignok er det ikke noe utsikt å snakke om, men det er åpen skog og mengder med små vann/tjern hele veien. I tillegg går mesteparten av veien på smale skogsstier, som er min absolutte favoritt når det gjelder skogsturer.
Værmessig var det betraktelig “varmere” i dag enn forrige helg (-2 mot -12), men sola tok aldri turen frem i dag. I tillegg blåste det litt, men jeg vil allikevel si at jeg foretrekker -2 og gråvær, selv om motivene ikke blir like fine da:
Da vi kom til trailens cache nummer 15, mistet vi både stien og den elendige blåmerkingen. Vi gikk derfor i rett luftlinje mot nummer 16 og fant denne også, men vi fant fremdeles ingen sti eller merking. Vi hadde ikke spesielt lyst til å surre rundt i skogen uten å ha noen andre holdepunkter enn neste cache, så vi bestemte oss for å gi opp forsøket på å nå inn til hotellet, og heller gå tilbake til Sandsjø for å fyre opp bål på samme plass som forrige helg. Irriterende, men bedre å snu enn å gå oss bort. Nairo tok det hele med fatning, selv om det ser ut som han også speider etter både sti og merking:
Vi fant forresten cache nummer 10 på tilbakeveien, fatter ikke at vi ikke så den da vi tittet etter den første gang :/ Totalt ble det 8 funn i dag, veldig fornøyd med det 🙂
Det ble kjapt fyr på bålet da vi kom tilbake til Sandsjø, og det kom like fort noe varmt i koppene til både Eileif og meg. Eileif påstår at bålrøyk alltid følger etter han når han er i nærheten av et bål, men jeg vet ikke om jeg skal si meg helt enig i det, altså 😉
Siden jeg selger den røde turjakka mi da den er noen cm for liten, har jeg investert i ny turjakke. Den fikk sin jomfrutur i dag, og jeg er stort sett fornøyd med den. Ikke like teknisk som den røde, og dessverre hadde de den ikke i noen farge jeg liker bortsett fra sort, men den er ihvertfall stor nok (str L), den holder vinden ute, og den skal også holde en god del regn ute.
Uttrykket “is i rubben” ble jo så populært for en tid tilbake. Når jeg går skogsturer i vinterhalvåret, går jeg stort sett alltid med gamasjer. Jeg er storfornøyd med de, men i dag oppdaget jeg at strikken som går under føttene ga meg is i rubben:
Heldigvis er jeg ikke nødt til å gå fort, så det hindret meg ikke spesielt mye 😉
Jeg er ikke spesielt glad i pølser. Helt greit å grille pølser på bål en gang i ny og ne, men siden vi gjorde det forrige helg, hadde jeg lyst på noe annet i dag. Så da ble det til at jeg bakte horn med pølser og ost i går, og så varmet vi opp noen på bålet i dag:
Dette er første gangen i historien at jeg har bakt horn uten at vi skal til Nordens Ark, burde nesten hatt stjerne i boka 😉
De 3 kilometerne fra Sandsjø tilbake til bilen gikk radig unna. Slitne var vi så absolutt, spesielt så lenge det er en del is under snøen, så man må gå forsiktig. Og enkelte steder måtte vi ut av stien for i det hele tatt å komme frem:
I dag kom vi helskinnet tilbake til bilen, og kunne der konstatere at vi hadde gått 9,8 km med effektiv gåtid på 3 timer og 31 minutter. Det gikk med andre ord ikke spesielt fort, men sånn blir det når det er glatt. Trist at vi ikke kom oss helt frem til hotellet, for jeg gleder meg virkelig til å se det! I tillegg hadde det vært moro å kunne si at vi gikk over 1 mil i dag, men sånn ble det altså ikke. Bedre lykke neste gang 🙂
Nairo kom seg knapt på innsiden av døra hjemme før han fant senga si:
Det ser ut som det er trangt for han, men han krøller seg sammen på samme måte selv om han ligger midt på gulvet, så jeg tror ikke han har det så ille 🙂
6 Comments
Heidi
Alle gode ting er tre, så det er nok meningen dere skal gå tre ganger 😉
Jeg tenkte: Å nei, når jeg leste at dere ikke fant nr ti, men så fant dere den jo likevel, hehe.
En gang vi gikk en lenger tur så så vi at vi ikke kom til å runde en mil, så vi gikk en liten sløyfe ekstra, haha. Var vel først på med Endomondoen, så var litt morsomt å få med de siste metrene. Minner meg på at jeg har vært utrolig sløv med den i vinter.
Har store kjøvinger dere også ser jeg, skummelt er det.
Søt som Nairo var, han har jo valget rekner jeg med, om han vil ligge der eller ikke. Amanda krøller seg sammen som en ball noen ganger, faktisk en liten ball også 😉 Og andre ganger ligger hun rett ut på gulvet.
Flotte bilder av dere på turen 🙂
Kjersti
Heidi: *ler* Det er tydelig at vi må gå minst tre ganger ja 😉 Nå er det jo ca 30 cacher etter selve hotellet også (altså lengre vekk fra bilen), men de kan vi visstnok ta fra motsatt side. Jeg forstår det som at du har laget deg et brukernavn på geocaching.com. Søk opp Team Pilaris, send meg en venneforespørsel, og så kan du gå inn og se på de cachene som ligger på denne trailen, og hvor lang den er 🙂 Eventuelt kan du sende meg en mail på Facebook med ditt brukernavn, så kan jeg søke opp deg. Bare husk at du i så fall må åpne for venneforespørsler på geocaching.com 🙂
Ja, jeg var strålende fornøyd med at vi fant nummer 10 på tilbakeveien, for jeg hater å måtte logge DNF’er (Did Not Find). Har ikke måtte logge en DNF siden juli 2012! 😀
Jeg vurderte faktisk å gå 200 meter ekstra, bare for å få Endomondoen til å runde 1 mil :p Du har jo ikke fått gått så mye i vinter heller, siden det har vært så fryktelig kaldt hos dere!
Ja, de issvullene er fryktelig ekle og glatte, veldig glad når vi finner en vei utenom de.
På Arkas hadde jeg inne kommandoen “Gå på plassen din”. Men siden Nairo har hatt et så amorøst forhold til senga si, har jo den stått utilgjengelig for han, og derfor har jeg ikke fått lært han den kommandoen. Så ja, han velger absolutt selv hvor han ligger og hvordan han ligger 🙂 Utrolig hvor små disse hundene klarer å bli noen ganger, men dæven så store de kan gjøre seg også! Hos oss skjer sistnevnte helst i vår seng :p
Tusen takk 🙂 Bildet av meg var vel ikke spesielt flott akkurat 😉
Heidi
Da tror jeg at jeg har sendt “ettellerannet”til deg, hehe. Det var litt kronglete… men slik er det med alt en ikke kan eller er kjent med.
Joo, jeg synes bildet av deg var flott, og “morsomt” 😀
Vi har hatt kommandoen “gå å legg deg” til tidligere hunder, med stort hell, har i tankene å kunne lære Amanda det også, men hittil så legger hun seg der det passer…
Kjersti
Heidi: Du har så absolutt sendt en venneforespørsel til meg der inne, du er så flink så 🙂 Nå kan du gå inn på min profil der og se på de siste cachene vi har funnet, og derifra kan du se på kartet hvor lang den trailen er 🙂 50 cacher på selve trailen (eller rettere sagt 51, siden den begynner med cache nummer 00), pluss to cacher som ikke er en del av trailen 🙂
Er vel mer morsomt enn flott, ja 😉
“Gå og legg deg” lyder Nairo, men det betyr at han kan legge seg hvorsomhelst, ikke nødvendigvis i senga si. Får se hvor mye energi jeg legger ned i å trene inn akkurat det 🙂
Tove
Så ergelig å måtte gi seg pga dårlig merking. Men det er vel lettere å finne fram når snøen er borte kanskje? Jaja da har dere i hvert fall et mål en gang til 😉
Tror bikkjene liker å krølle seg sammen i litt for “små” senger jeg.
Kjersti
Tove: Ja, det var kjempekjedelig! Det som er igjen av merking sitter ganske høyt oppe på trærne, og med så lite snø som det var i går, skulle vi ha sett det. Problemet er at ingen har vedlikeholdt merkingen skikkelig på lengre tid, så veldig mange steder var det sånn at vi skimtet blåfargen på trærne. Der stien går gjennom lyng, er det ikke noe problemer å finne frem. Det er når stien går over nakent fjell at vi er avhengige av merkingen, og jeg tror det var problemet der vi mistet stien i går.
Det tror jeg også, og Nairo legger seg i senga si helt frivillig, så det er ikke noe synd på han 🙂