Minitur og badedag
Eileif og jeg er ikke helt kvitt forkjølelsene våre. Han ligger ca en uke etter meg og har til tider fremdeles feber, mens jeg hoster meg både rød og blå. Nairo bryr seg null og niks om at vi ikke er friske, og han blir mer og mer rastløs for hver dag som går. I dag er det et strålende høstvær, så vi fant ut at vi skulle dra og se etter cachen Boksjøen, da det skulle være en fin liten tur.
Fant angitt parkeringsplass på svensk side ganske lett og la i vei. Først på en bred grusvei, så over til en mindre sti:
Nydelig å gå, og Nairo var mer enn storfornøyd over å få beveget litt på seg.
Etter en kilometer kom vi frem til Boksjøen og grensen mellom norsk og svensk side. Cachen ble kjapt funnet og logget. Den lå sånn til at jeg slet med å komme meg opp på egen hånd (et kne som krangler av og til), og på tur ser jeg ofte slik ut:
Hjelp meg da! 🙂
Jeg har jo for moro skyld alltid hatt et mål med cachingen om å finne én cache mer enn det vi fant foregående år. I 2010 fant vi 200 cacher, i fjor fant vi 202, så da skulle vi egentlig finne 203 cacher i år. Men vi har bare kommet til 132 funn i år, og selv om det absolutt er mulig å finne 70 cacher til før nyttår, tror jeg at jeg lar min interne konkurranse ligge. Det skal være kos å finne cacher, ikke stress.
Alltid moro å ha mulighet til å stå med ett bein i Norge og ett bein i Sverige:
Eileif kastet noen pinner ut i vannet. Ofte flyter de for langt ut til at Nairo tør å hente de, og her geiper han faktisk etter den dumme pinnen:
Vakkert var det så absolutt ved grensen, og sola var med oss mesteparten av tiden:
Jeg vet ikke hvor stor Boksjøen er, men at den er større enn det lille vi så, det vet jeg.
Vi bader ikke Nairo altfor ofte. Det er lite som setter seg i pelsen hans, og da er det ikke noe vits å pine han med en tur i badekaret. Faktisk har vi bare badet han én gang før, så i dag var det på tide igjen. Tok oss fem minutter pause da vi kom hjem fra tur, og så var det bare å sette igang. Nairo er livredd for å være i badekaret, og han stresser noe forferdelig. Se bare på blikket hans her, han er ikke spesielt fornøyd:
Men etter to shamponeringer, grundig skylling og en omgang med håndklær, fikk han springe ned i stua og tørke seg selv. Han var ikke spesielt sliten etter turen i dag, men badingen tok knekken på han, så nå ligger han ved beina mine og sover godt mens han tørker:
Nå gleder jeg meg til både Eileif og jeg blir friske, så vi kan få nyte høsten og de fine fargene før de forsvinner.
8 Comments
Tove
Deilig vær og for galt å være inne. Håper dere snart blir helt bra og kan nyte slike dager enda bedre 🙂
Kjersti
Tove: Det var det vi tenkte også, men 2 km var i overkant av hva Eileif tålte denne dagen. Takk for det, det håper vi også 🙂
Heidi
Isj, tror jeg hadde blitt “gal” skulle jeg gått så lenge, jeg er lei etter 2-3 dager….
Dere så ut til å ha en fint tur, med fint vær.
Nairo er jammen liten… Ble litt “pussig” uten all pelsen, den overraskelsen slipper jeg med Amanda, haha.
Er vondt når de er slike som Nairo med badingen, men noen ganger har en ikke så mye valg, stort pluss for at han er “rolig”, hadde en gang en hund som bare skulle kravle seg ut av badekar.
Kjersti
Heidi: Hva tror du jeg er i ferd med å bli? 😉 Neida, jeg er jo vant med å ha det sånn. Kjenner jeg er vesentlig bedre i dag, og ikke minst så hostet jeg meg ikke ihjel av dagens første røyk i morges, og det er en klar forbedring 🙂
Den lille turen var absolutt fin. Stiene går videre rundt omkring der, ikke umulig at vi “går oss bort” der en gang 🙂
*ler* Han er pytteliten! Bare skinn og bein på han når pelsen er “borte” 😉 Sånn sett er korthårede raser greiere 🙂 Sant det, det er veldig bra at han ikke er krakilsk og vil ut av badekaret, men det er ikke noe moro når han stresser så ille som han gjør. Jeg badet en gang en Schäfertispe som elsket å bli badet, hun sprang altså så mye rundt i badekaret at det var en prøvelse å få henne ren…
Siv Anita
Håper dere blir friske snart! Utrolig kjedelig å være syke så lenge som dere har vært…
Jeg blir oppslukt av hvor fint det er inne i skogen, brede fine stier som viser vei og er gode å gå på. Vakkert!
Skal jeg fortelle deg noe? Jeg har også logget en cache som heter Boksjøen. Et stykke øst for Hemavan finnes et fjellvatn som heter Boksjøen og der er det en cache! 😉
Høsten hos dere er ennå lang, så dere kan jo ennå finne mange cacher. Men hvis dere skal klare 70 til er jeg enig med deg; det kan bli stress, hvis dere nå ikke finner en fin trail å gå en fin helgedag. Selv er jeg noen-og-tjue cacher unna målet om å finne en mer enn i fjor. Det spørs hvordan det går… Men uansett er det ingen krise om jeg ikke finner riktig så mange… 😉
God bedring!
Håper dere får en flott uke!
Hils gubben! 🙂
Klem
Kjersti
Siv Anita: Det håper vi også! Dønnkjedelig å gå sånn og hangle over lengre tid, men jeg er ihvertfall på bedringens vei nå 🙂
Det er så absolutt vakkert, og det er da jeg trives best! Ikke disse brede grusveiene, men de smale stiene som bare er tråkket opp. Herlig!
*ler* Vi oppdager til stadighet at mange stedsnavn går igjen hos deg og her nede. Helt sikkert gamle navn som har kommet fordi det er naturlig akkurat for det området 🙂
Joda, hadde vi gått inn for det, hadde vi fint klart 70 cacher, vet om fler småtrailer som ville gjort det mulig. Men vi tar det som det kommer, og hodet mitt får ikke lenger “panikk” av å ikke skulle nå målet. Noen-og-tjue cacher er jo også fullt mulig for deg, men som sagt, det viktigste er å kose seg på tur!
Tusen takk, håper du får en fin uke også!
Gubben hilser tilbake, hils du også 🙂
Stor klem!
camilla
deilig med høst! så vakkert å være ute. Håper dere blir pigge snart begge to! 🙂
næmmen, så “liten og rar” Nairo så ut i badekaret da. 😀
Kjersti
camilla: På de vakre høstdagene, er det absolutt ikke noe bedre enn å være ute. Trenger ikke være varmt, bare det er opphold! Takk, det håper vi også 🙂
Ja, han ser bare komisk ut når han er gjennomvåt. Er jo bare skinn, bein og pels på den kroppen 🙂