Nært hytta, men likevel ukjent
I Sponvika, ikke langt fra hytta mi, ligger Kjeøya. Dette er egentlig ikke en øy, da den såvidt henger fast i fastlandet, men den heter nå engang Kjeøya. Her burde jeg være kjent, men det var tydeligvis nok å finne på i området helt nært hytta da jeg var liten, for vi tok liksom aldri turen til Sponvika, og derfor er nesten hele Kjeøya uutforsket område for meg. Det eneste stedet jeg kjenner til her, er badestranda Pina.
Selvsagt er det cacher på Kjeøya. Vi har vært her ute før og funnet et par, men det har med tiden dukket opp fler, og i dag passet det bra å stikke utom og se om vi fant noen. Vi fant én cache på vei ut mot Sponvika, og så hadde jeg notert meg 4 cacher på selve øya, men vi endte opp med å se etter to av de.
På Kjeøya er det flere gamle skyteskår og små fort. Nå har jeg ikke noe annet enn infoen fra cachene å gå etter, men visstnok stammer disse forsvarsverkene fra Karl XIIs tid, men de ble også brukt under 2. verdenskrig. Her ser dere inngangen til et skyteskår:
Nå skjønner jeg ikke helt vitsen med dette skåret, for det ligger i en liten dal i terrenget, uten utsikt noen vei. Men kanskje det var bedre utsikt den gangen det ble bygget?
Her er utsikten fra et annet skår:
Trærne var helt sikkert ikke der den gangen 🙂
Det er ingen merkede stier på øya, så det blir mye gåing i busker og kratt for å finne frem. Heldigvis kommer man før eller senere over en sti som fører oss i nogenlunde riktig retning, men i god geocachingånd finner vi aldri stier før det nesten er for sent 😉 Vi kom oss uansett over til den andre siden av øya, og her fikk vi utsikt utover havet:
Og her fikk jeg virkelig smake på savnet etter havet. Ikke å være på sjøen, for det liker jeg ikke, men å se vannet, ha utsikt langt utover, høre bølgeskvulp og måkeskrik…åh, som jeg håper vi kan bli ferdige med hytta snart!
Eileif og Nairo har ofte samtaler når vi tar oss pauser. Jeg hører aldri etter hva de snakker om, men det virker som om de diskuterer alt fra utsikt til verdensproblemer:
Seilbåten dere ser til høyre der så vi ganske lenge. Og vi hørte den. Eller, vi hørte ikke så mye av motoren i båten, men vedkommende som var ombord spilte salmen “O bli hos meg” på trompet. Så har man opplevd det også 😉
Nairo koser seg som alltid på tur, og for en gangs skyld klarte jeg å få knipset et bilde hvor han smiler litt, og hvor de fine mandelformede øynene hans virkelig kommer til sin rett:
Og kort tid etterpå blir han utålmodig igjen, og det er akkurat som han sier: “Skal vi ikke gå videre snart??? Nå da??? Nå da??? Jammen, NÅ DA???” 😉
Turen i dag ble ikke særlig lang, men det er ikke lengden som teller. Og på toppen av det hele klarte Nairo å passere tre voksne mennesker og en barnevogn uten å hverken bjeffe eller å gjøre noe som helst annet, han bare kastet et blikk på de og tuslet videre uten å stoppe. Kanskje min lille vakre endelig begynner å bli litt voksen i hodet? 🙂
6 Comments
Heidi
Så ut som dere hadde en flott dag på mange måter 🙂
Jeg liker også sjøen når jeg slipper å være på den!
Kjersti
Heidi: Selv om vi ikke var ute så lenge, så var det en herlig liten tur, og det var deilig å få litt sjøluft i nesa igjen 🙂
Godt å høre det er fler som meg! 😀
Marte
Den salmen er SÅ fin! Måtte bare si det.. hehe. De synger den jo før hver FA Cupfinale i England, alltid veldig fint!
Aldor passerte også folk og dyr idag uten å finne på altfor mye tullball! Jeg var så stolt at jeg holdt på å sprekke! Tror kanskje ikke alle klarer å se det helt store i akkurat dèt, men.. 😉
Aldor er også veldig utålmodig… i det siste har det begynt å klikke for han når han skjønner at det er en sjanse for at han skal få være med ut.. idag tok han sele, bånd og alt mulig og dro med seg ut på gårdsplassen.. 😛
Så veldig fint ut der da! Sjø og greier! Kunne godt tenkt meg litt “mer” utsikt oppi her altså!
Kjersti
Marte: For meg er det en begravelsessalme, så jeg blir alltid litt trist når jeg hører den. Nå skal det sies at du er en smule mer interessert i fotball enn meg (en ganske stor smule egentlig 😉 ), så da er det ikke noe rart at du har et annet forhold til den 😉
Skjønner godt at du er stolt, og jeg tror alle som har eller har hatt en hund med passeringsproblemer (uansett om det gjelder sinna-problemer eller lykke-problemer), blir veldig stolt når en passering går fint! Så jo, veldig mange hundeeiere kan se det store i det 🙂
Ja, jeg så bildet du la ut på Twitter/Instagram, helt herlig! Moro når hundene prøver å oppdra oss 😉
Jeg vet jeg ofte klager over manglende utsikt her nede, men jeg er dårlig på å gå turer i nærheten av havet, så jeg kan egentlig skylde meg selv. Nå er ikke jeg kjent på dine trakter av landet, men jeg vil tro at det meste du har utsikt til, er skog. Og da skjønner jeg at du ønsker deg mer utsikt 🙂
Tove
Nok en fin tur og fine bilder 🙂
Det er noe helt eget med å se vann i hvert fall. Men for meg så behøver ikke det vannet være saltvann.
Vi har omsider fått logget 2 cacher vi også. Så nå har vi logget hele 3 stk i 2013! 😉
Kjersti
Tove: Jeg synes absolutt det er mer moro å gå tur der det er innsjøer/vann/tjern enn der det ikke er det, men for meg er det noe spesielt med havet. Sikkert fordi jeg har vært på hytta i alle ferier helt siden jeg var 6 mnd gammel 🙂
Så moro! Er ikke mengden det kommer an på, det er opplevelsen 🙂