Noe riktig må vi ha gjort

15/11/2011 /

Først: husker dere dette innlegget, der vi fant noe som kunne ligne på en gigantisk brønn i skogen? Vel, for et par uker siden fikk jeg sjansen til å spørre naboen, og det er en gigantisk brønn. En av naboene her gikk for noen år siden tom for vann i brønnen sin, så denne store brønnen ble gravd som en backup. Så da fikk vi svaret på det mysteriet også 🙂

Men tilbake til dagens tema.

Da jeg hadde Arkas, kjøpte jeg kløv til han. Dere vet, sånn ryggsekk for hunder. Arkas var ingen redd hund, men han ble aldri helt kompis med kløven. Han skvatt når han skulle inntil noe for å løfte på beinet, og kløven da tok i før han rakk bort. Han koste seg aldri like mye på tur med kløv, som uten kløv. Han godtok kløven, men det var også alt.

Vi har prøvd å ta kløven på Nairo et par ganger, bare for å se om den passer, noe den gjør. Men vi har aldri gått tur med han med kløven, noe jeg tenkte i morges at jeg skulle endre på. Som tenkt, så gjort. 20 minutters gåtur herfra og inn i skogen, og 20 minutter tilbake. Selvsagt med tom kløv, og bakdelen med det er at kløven vingler veldig. Men. Og her vil jeg presisere et stort MEN. Nairo, som i utgangspunktet er en av de mest usikre hundene jeg noen sinne har kjent, brydde seg døyten om kløven! Han duret av gårde som den mest naturlige ting i verden, han var jo på skogstur! Og de siste 100 metrene gikk han faktisk og bar på en barkebit i tillegg, noe han kun gjør når han virkelig koser seg på tur.

Så noe riktig må vi ha gjort når det gjelder oppbyggingen av selvtilliten til Nairo, og himmel og hav så stolt jeg er over lillegutt!

{minsignatur}

22 Comments

    • Kjersti

      15/11/2011 at 14:04

      Siv Anita: Ja, dette lover kjempebra! Han er jo altfor ung til å bære noe mer enn bare kløven ennå, men tilvenning skal vi bruke lang tid på. Og når han er voksen og godt trent, kan han faktisk bære opp til halve kroppsvekten sin, noe som antagelig kommer til å innebære runt 8 kg! Men som du sier, matpakken sin (og våre) og et par halvlitere med vann, da er jeg godt fornøyd. Og ja, jeg synes han var kjempeflink i dag, jeg er sååå stolt!!! 🙂

      • Siv Anita

        15/11/2011 at 14:32

        Jeg tror hunder synes det er morro med utfordringer, og når eierne i tillegg synes de er flinke, da merker de det og blir ennå mer ivrig.. Ikke sannt?

        • Kjersti

          15/11/2011 at 14:35

          Siv Anita: Så absolutt! Nairo legger ørene bakover og logrer med hele kroppen når han føler seg flink og vi skryter i tillegg, man ser på hele han at han er strålende fornøyd 🙂 En god sirkel å være inne i 🙂

  • camilla

    16/11/2011 at 20:47

    Så flink Nairo. 🙂 flotte bilder i det gamle innlegget forresten, sopp/brønnfunn-tur. Er de type hundene generelt litt pysete? Litt sånn fulle av energi, men litt nervøs energi? Møtt på et par tidligere som også var i overkant litt skvetne. Men utrolig flotte hunder er det jo 🙂

    • Kjersti

      17/11/2011 at 06:50

      camilla: Ja, jeg er kjempestolt 🙂 Takk! De skal ikke være nervøse, de skal være ivrige, modige, rolige, lærevillige, vennlige og trofaste (hentet fra rasebeskrivelsen http://www.norsklapphundklubb.no/finsk_lapp.shtml). Nairo har vært sånn siden valpekassa, så vi vet ikke 100 % hvorfor han er sånn, men vi har noen teorier. Kanskje du har vært uheldig med de du har møtt? 🙂 For det finnes alltid noen individer som avviker fra “standard”. Ja, det er flotte hunder, så absolutt 🙂

  • camilla

    17/11/2011 at 10:05

    Nei, nå er det jeg som surrer. Tenkte på Arkas jeg nok. 😉 Et par av dem som jeg har møtt på som har vært litt urolige. Lapphund er ganske ukjent rase for meg. 🙂

    • Kjersti

      17/11/2011 at 10:27

      camilla: Da skal jeg være veldig enig med deg, for det er veldig mange Border Collier der ute som er rimelig nervøse, stressa og kanskje også litt agressive. BC’en krever vanvittig mye arbeid (hjernetrim), og etter Heldiggrisen Babe-filmene, skaffet mange seg BC fordi de var så søte. Når en BC ikke får nok å gjøre, kan det vise seg i stress, gjeting av ymse ting (f.eks. barn, biler osv), og mange andre negative reaksjoner. Men det skal også sies at det finnes mange stabile og trivelige BC’er der ute 🙂
      Lapphundene (Finsk og Svensk pluss Lapsk Vallhund) er ikke så kjente i Norge, men mye mer vanlig i Sverige og Finland 🙂

  • camilla

    17/11/2011 at 11:55

    Ja jeg vet, sns det er helt forferdelig at folk skaffer seg BC for å ha de som selskapshunder. Tanta og onkelen min er et godt eksempel. De sitter i rullestol, så vanskelig for dem å trene den hunden noe særlig. Stakkar, den er helt stressa. Gjør mye rart. De lurte på om jeg og Jørn ville overta hunden, så den fikk løpe fra seg her på landet. Men jeg vet ikke, mye ansvar og overta en slik hund. Og med en liten baby, så er det ikke så mye tid jeg får heller.. :/ Ikke kan jeg noe om hundetrening heller….
    Men hunden er jo flott og bare fem år tror jeg, så det er vel ikke for sent for den hunden da?

    • Kjersti

      17/11/2011 at 12:24

      camilla: Jeg vil tro at hunden til tanta og onkelen din gjeter mye forskjellig for å få utløp for stresset og energien den har i kroppen. Jeg er INGEN hundeekspert, og heller ingen ekspert på BC, så jeg kan bare snakke fra egen erfaring. Og jeg vil tro at hunden vil se på det som sin oppgave å gjete snuppa di, noe som kan gå veldig galt. I tillegg trenger ikke hunden å løpe fra seg på landet, den trenger noe å jobbe med. Lydighetstrening, agility, gjeting (aller helst), spor og andre ting der den må bruke hodet. Det sies at man klarer ikke å slite ut en BC fysisk, så selv om den selvsagt trenger mosjon, trenger den mye mer hjernetrim.
      Det er aldri for sent, men jo eldre hunden blir, jo lengre tid tar det å venne den av med unoter. Husk at forventet levetid på en BC er på ca 12-14 år, så den har jo nesten levd halve livet sitt.
      Nå merker jeg at jeg er veldig negativ her, men siden jeg har slitt i 11 år med en BC selv, som jeg skaffet meg utifra helt galt grunnlag, så er jeg flink til å advare MOT å skaffe seg BC, så sant man ikke kan si med 100 % sikkerhet at man ønsker å trene, trene og atter trene. Hva din tante og onkel burde gjøre? Vel, det finnes mange rullestolbrukere som konkurrerer i lydighet og/eller freestyle (dansing med hund, søk etter det eller Heelwork to music på Google, du vil bli imponert!), men de må være villige til å gjøre en superinnsats. Eller kanskje de kan finne noen i området som driver med gjeting og som kan hjelpe de? Vet det er ei i Strömstadområdet som driver med gjeting, men da med Bearded Collier, ikke Border Collier.
      Nok en gang blir svarene mine eviglange når det gjelder spørsmål rundt hund. Beklager det, men som du skjønner, er interessen min stor på det området 🙂

  • Tove

    17/11/2011 at 17:14

    Tenker Nairo var superstolt da han gikk av sted med kløvet sitt 🙂 Ser det er mange av de andre Lapphund-bloggerne som har fornøyde “kløvhunder”

    • Kjersti

      17/11/2011 at 17:52

      Tove: Han virket veldig stolt, spesielt etter at han fant barkebiten som han bar rundt på 🙂 Jeg kan egentlig se for meg at Lapphundene er gode kløvhunder, så det skal bli spennende å se Nairos utvikling når han blir fullvoksen og vi kan trene på mer tyngde i kløven.

  • Eva

    17/11/2011 at 17:40

    Så härligt att läsa om Nairo och hans klöv.
    Tror inte du har gjort mycket fel med honom utan
    väldigt mycket rätt <3
    Lämnade ett litet meddelande i ditt förra inlägg.
    Det var precis vad jag behövde..en vinst!!
    tack

    • Kjersti

      17/11/2011 at 17:55

      Eva: Jeg vet jo at vi har gjort mye riktig, men når man til stadighet får beskjed at man burde gjort sånn og slik når han var yngre, så føler man seg litt inkompetent og litt som en dårlig hundeeier. Men jeg vet jo hvor redd han var, og jeg ser jo hvor mye mindre redd han er nå, så jeg burde egentlig være fornøyd med innsatsen 🙂

  • camilla

    17/11/2011 at 19:58

    Ja, tror de kanskje er mer av den oppfatningen at det er hunden som har problemet desverre. Men får håpe de får gitt den bort til noen som kan bruke masse tid på’n! 🙂

    • Kjersti

      17/11/2011 at 21:27

      camilla: Veldig trist når det blir sånt, men det er også veldig vanskelig å omplassere noe man er fryktelig glad i også. Håper det løser seg ja 🙂

  • Carina Josefine

    19/11/2011 at 03:00

    Satt igjen med et skikkelig smil om munnen etter å ha lest! Det er en sånn deilig følelse. Det er jo ikke bare hunden som får mestringsfølelse av slikt! 🙂

    Både Frisbee og Tinka er vant til å gå med kløv. Tinka må bære tlf og slike ting som ikke tåler å bli vått. Frisbee “glemmer” at han har den på nemlig…

    • Kjersti

      19/11/2011 at 07:39

      Carina Josefine: Nei, jeg skal love deg at både Nairo og jeg var strålende fornøyde med den lille turen 🙂
      Med tanke på hvor glad Frisbee er i å bade både her og der, kan jeg godt forstå at han “glemmer” kløven ja 😉 Men det er uansett veldig moro å se hunder som er fornøyde med jobben de gjør, uansett hva slags jobb det er 🙂