Oppsamlingsheat

Etter å ha fulgt med på værmeldingen og sett at det var meldt sol i dag, bestemte Eileif og jeg oss for å ta en tur til Sarpsborg for å finne noen cacher. Det finnes fler trailer der som vi ikke har fullført, og planen var egentlig å fullføre alle tre, men vi endte opp med å fullføre to – “Velærn” og “Do The Forest Walk”. Først en rolig morgen med frokost, som for meg utelukkende besto av brødskiver med eggesalat på (oppskriften har vi lånt av Kattene mine lager engler i sneen, og fytterakkern så godt det er!), og så kjørte vi nordover.

Den første cachen var en vanlig cache som ligger like ved Velærn-runden, men den var ikke lagt ut sist vi var der inne. Så tuslet vi videre inn i skogen for å finne den cachen vi manglet på Velærn-trailen, og etter litt klatring utenfor skogsstien, fant vi den. Nydelig utsikt var det derfra også!

Hvis jeg ikke tar helt feil, ser vi her området rundt E6 mellom Sarpsborg og Fredrikstad, altså sånn omtrentlig i retning Sandesundbrua.

Så forflyttet vi oss til skogen til venstre for der vi var for å ta de siste 5 cachene av “Do The Forest Walk”-trailen. Denne trailen går i to buer inn i skogen. Den ytterste buen tok vi forrige gang, så denne gangen var det de 5 midterste cachene som skulle tas. Litt mer stier å følge her, men litt klatring og gåing i busker ble det jo.

Vi kom over en søt liten brønn med pipe i skogen:

Og vakre og rare trær er det nesten over alt:

På vei mellom to cacher stopper plutselig Eileif og Nairo rett foran meg. Eileif sier “Se!”, men siden han sto rett foran meg, fikk jeg ikke sett noe med en gang. Men så ser jeg stumpen på en stor elg forsvinne inn i skogen i den retningen vi skulle gå. Spennende!

Vi fant så neste cache og var på vei til en ny, og denne gangen gikk jeg først. Og der, 30 meter foran meg står jaggu elgen igjen! Den tittet på oss i noen sekunder før den sprang inn i skogen. Samtidig hører vi lyder til høyre for oss, og der sprang det et rådyr. For en fantastisk opplevelse! Jeg skal være så ærlig og si at jeg er litt redd elg, så jeg hadde hjertet litt høyere opp mot halsen mens vi trasket videre, men vi så ikke noe mer til den.

Etter den nest siste cachen satt vi oss ned for å ta en pause og litt varmt å drikke. Hadde god utsikt til et hogstfelt, men vi så ikke noen fler dyr. Vi pleier alltid å ha med noe å tygge på til Nairo, det er urettferdig at vi skal kose oss med en sjokolade eller noe sånt uten at han får noe. I dag var intet unntak, og det er jo klin umulig å ikke gi han noe når han sitter så fint og er så søt:

Så ble den syvende og siste cachen for dagen funnet, og vi satt nesa hjemover igjen. Totalt gikk vi 4,5 km, og effektiv gåtid var ca 1 time og 35 minutter. Det blåste litt surt, men det var sol hele veien, og det er en mer enn bra nok høstdag for meg 🙂

4 Comments

  • Heidi

    Søte Nairo 🙂

    Så morsomt å få sett noe vilt 🙂
    Jeg er igrunn ikke så redd elgen lenger… Det jeg er mest redd for å møte i skogen, om jeg har med hund, det er ku. Det er ikke bare bare, utrolig mange av de som ikke liker hunder, og de rømmer ikke fra om de ser eller hører folk.

    • Kjersti

      Heidi: Du hadde gitt han noe godt du også, ikke sant? 😉
      Men er kyr generelt så sinte da? Nå beiter ikke kyrne her nede i skogene, de er stort sett på inngjerede områder, så det er sjeldent jeg møter på de andre steder enn nøyaktig der de skal være.

      • Heidi

        Han hadde garantert fått noe godt ja :))

        Tror nok at kyr er stort sett blide, og greie. Men er noe med noen kyr og hunder, kan jeg unngå det så gjør jeg det. Jeg går ikke dit det er kyr med hund, og ser jeg kyr så snur jeg. Kyrne viker ikke så lett unna, de kommer etter, og de kan komme fort.

        Her går de mange steder rundt omkring i skog og fjell. Det samme gjør sau. Så vi har et rikt dyreliv…

        • Kjersti

          Heidi: Regnet med det 😉
          Da lærte jeg noe nytt om kyr i dag også 🙂 Godt de eneste stedene jeg møter på de, er hvis jeg går bort til beiteområdene deres eller fjøset til venninna mi, og da vet jeg at jeg har strømgjerde eller tykt stålgjerde imellom oss 🙂
          Dårlig med frilandsbeite her nede gitt.