-
Feilgått runde på Høiås
Jeg hadde en feriedag til overs, og den har jeg tatt i dag. Og hva gjør man når man har en feriedag, været er helt greit, og Nairo trenger å bevege på seg? Jo, man drar ut og cacher litt.
Siden jeg er så godt i gang med å lage smilefjes på Høiås, dro jeg dit igjen i dag. Jeg hadde sett meg ut en passende runde som ville gi meg litt flere funn, og samtidig ha noen cacher igjen i trailen til en annen gang.
Nairo og jeg tok utgangspunkt i hytta på Venås og la i vei. 14 cacher var overført til GPS’en, men et par av de var klatrecacher som jeg regnet med at jeg kom til å droppe, noe jeg også gjorde. Men det som skapte mest problemer, var at ett eller annet skjedde med GPS’en slik at jeg mistet de gode kartene mine. Alle stier, bekker, tjern og vann var helt borte, jeg så bare hovedveier hvis jeg zoomet nok ut. Så jeg måtte bare gå i retning neste cache, og også prøve å huske hvor jeg skulle ta av for å korte ned runden, utifra hvordan kartet så ut på pc’en før jeg dro.
De første cachene bød ikke på større problemer. Så kom det en klatrecache jeg hoppet over, hvorpå de to neste cachene rett og slett var borte. Tidligere loggere har skrevet at de har fått lov til å logge fordi de har funnet hyssingene cachene har hengt i, så jeg venter på svar fra CO på om jeg får lov til å logge de også, for hyssingene fant jeg.
Den neste gikk greit, og så kom det nok en klatrecache jeg bare gikk rett forbi. Deretter kom det 2 DNF’er på rad, ikke snakk om at jeg skulle klare å finne de uansett hvor godt jeg tittet.
Så kom jeg til der jeg skulle ta av fra resten av runden, krysse tvers over, og så komme inn på runden igjen mot slutten. Uten ordentlig kart på GPS’en måtte jeg bare sikte meg inn mot neste cache (jeg hadde bare overført de jeg skulle se etter, ikke hele PT’en), og gå i den retningen. Merk at dette er et område med veldig mange både store og små stier, så det er nok å velge mellom.Etter en stund oppdager jeg at jeg har gått feil, men trodde da jeg hadde gått såpass langt at det ikke var noen vits å snu. Jeg var overbevist utifra skilting at stien skulle snu og jeg skulle komme i nærheten av dit jeg skulle ganske snart.
Men nei, jeg kom bare lengre og lengre vekk fra neste cache, og da tenkte jeg at jeg like godt kunne droppe de siste 4 cachene og heller komme meg raskest mulig til et kjent sted, så jeg så kunne finne bilen. Og da måtte jeg jo følge skiltene ute i skogen.
En pause måtte jeg ha, og her sto det en ørliten krakk med denne utsikten:
Skiltene lurte meg litt, men jeg kom tilslutt frem til den cachen jeg hadde notert meg som den neste. Det var en luring som jeg ikke orket å bruke tid på, så jeg gikk rett til den neste. Så kom det en som flere hadde logget DNF på, så den droppet jeg å lete etter, og så kunne jeg til slutt logge den siste for dagen og komme meg tilbake til bilen, som da ikke var mer enn 1-1,5 km unna.Av 14 cacher på planen ble det 8 funn (hvis jeg får lov til å logge de to hyssingene som funn), 4 jeg hoppet over og 2 DNF. I kilometer ble det 9,5. Og ironisk nok, når jeg kom hjem og sammenlignet hvor jeg hadde gått med hvor hele PT’en går, så har jeg altså gått hele PT’en fordi jeg valgte feil sti når jeg skulle krysse tvers over. Det vil altså si at jeg har gått forbi 12 cacher jeg ikke har fått logget, og jeg må ut og gå den runden en gang til. Nå var jo det uansett planen i utgangspunktet, men det føles så meningsløst å bare ha gått forbi så mange cacher. Og jo, jeg kunne tatt opp mobilen og cachet med den, men jeg er så lite glad i å cache med mobilen at det var aldri et alternativ.
Når det gjelder GPS’en, så viser det seg at minnekortet har dårlig kontakt, så jeg har fått satt på litt teip, og så får vi se om det holder på sikt, eller om jeg må spare til en ny GPS.
Del dette på:
-
Mitt adventsevent
For en stund siden ble jeg spurt om jeg ville holde geocachingevent 3. advent. De to foregående har vært på Venås og Ormtjern, og siden litt av poenget var å få spredt eventene rundt i kommunen, var det en selvfølge for meg å holde dette ved gammen på Prestebakke.
Da Eileif og jeg kom opp dit, kom vi samtidig som noen vi også trodde var cachere, men som viste seg å være eks-cachere. Vi delte bål med de en stund, men de dro etterhvert som det kom flere eventdeltakere.
Jeg har ikke vært inne og tittet på hvor mange som har vært på de andre to eventene, men jeg forventet ikke noe storinnrykk såpass langt fra by’n. Gleden var derfor stor over at det kom såpass mange som det gjorde, jeg har 14 nick i loggboka.
Praten gikk, latteren satt løst, og selvsagt var hovedtemaet cacher, coiner, TB’er, FTF’er, DNF’er, trailer, mysteryer og alt annet som hører med til caching. Veldig trivelig!I tillegg er det jo alltid noe å vise frem på mobiltelefoner, være seg kart eller cacher eller apper 🙂
Eventet skulle vare en time, men det tok jaggu to timer før vi kom oss hjemover. Alltid koselig når eventene drar ut i tid!Eventet 4. advent skal foregå i Sponvika, jeg har tenkt å prøve å få dratt dit.
Eileif og jeg avsluttet ettermiddagen med middag på Nellies. Nam!
Jeg pleier alltid å kjøpe fish&chips der, men denne gangen prøvde jeg meg på en burger, og det var på ingen måte noen skuffelse.Del dette på:
-
Storbyen ropte på oss
Juleshoppingturen gikk tilbake til sin spede begynnelse i går, da det var kun S og meg som dro til Oslo for å shoppe, spise og for å bli underholdt. Det var sånn denne tradisjonen startet en gang for veldig lenge siden, og sirkelen ble nesten sluttet da en av tekstforfatterne til showet vi var på i går er den sammen damen som vi var på show med den aller første gangen vi dro på juleshoppingtur. Pussig!
Etter å ha parkert bilen på dertil egnet sted, gikk turen først gjennom Byporten. Er noen kjekke små butikker der jeg gjerne ville innom, og jaggu fant jeg noen julegaver.
Så styrte vi i retning Oslo City, og selv om de ikke hadde det jeg ville ha i den butikken jeg ville innom, så fant jeg enda noen flere julegaver, og jeg kan med stolthet si at jeg nå er helt ferdig med gavene til enda 3 personer til.
Det var først da vi kom til Egon Karl Johan (Paleet) at kameraet ble tatt frem, og selv om det var litt ekstra lang ventetid på maten, så var den absolutt verdt det. Hamburger på S:
Og den retten jeg alltid velger når jeg er på Egon, nemlig wok med fritert scampi:
Så skulle vi til Chat Noir, og da gikk vi rett over Spikersuppa og dermed gjennom Jul i Vinterland:
Stemning til tusen og tilbake, alt for mye folk og trengsel for meg.
Og så satt vi der, på balkong:
Og ventet på Bjarte Hjelmeland og forestillingen I lånte fjær:
Til tider litt vel heseblesende, påtatt og innøvd, men gjennomgående morsomt, ettertenksomt, underholdende og flott. At mannen er flink til å synge og kan vitse om seg selv drar showet opp, uten tvil. Og damen jeg refererte til i begynnelsen av innlegget er selvsagt Ingrid Bjørnov, noe enkelte av tekstene helt klart bar preg av.Vi gikk utenom julemarkedet på vei tilbake mot bilen, og var da så heldige å få sett dette vakre kunstverket:
Og selv om det alltid er mye folk i Karl Johan, så er det jo en vakker gate når den er pyntet til jul:
Jeg var hjemme ved 2130-tiden, omtrent nøyaktig 12 timer etter at jeg dro. Deilig å være hjemme såpass tidlig, etter en veldig vellykket og utrolig koselig tur sammen med en av mine favorittmennesker. Tusen takk for turen!Del dette på:
-
Bursdagsgutt in da house!
For 6 år siden i dag ble det født en vakker liten skapning. Jeg visste det ikke da, men han har blitt en stor del av livet mitt, og selv om han til tider kan være så irriterende at jeg har lyst til å…ja, det skal jeg ikke engang si, så er han mammas lille vakre, og i dag har han bursdag!
Vi startet feiringen med et aldri så lite triks. Nairo vet ikke helt hvordan han skal ligge ennå:
Men han klarer å snu seg oppå der, og da er det mye lettere å gi han belønning:
Et elegant svalestup ned:
Er egentlig ganske stolt av dette trikset, altså! I tillegg får det igang blodsirkulasjonen på ryggen min, og selv om det gjør litt vondt, så er det helt okay 🙂Så var det klart for gave:
Nairo er flink til å pakke opp selv, og han sørget for at tyggebeinet ikke hadde så mye som en kvadratmillimeter papir på seg:
Litt ekstra må han jo få til middag på bursdagen sin, og det ble våtfôr, leverpostei og vanlig tørrfôr:
Nam-nam-nam!
Hipp hurra for den skjønneste, rareste, galeste og mest valpete 6-åringen jeg vet om!Del dette på:
-
To bøker i november
Så er november over, og det er på tide med bokomtaler igjen.
Den første boka var Uten et spor av Rick Mofina:
En kjærlighetsfull familie under hardt press faller fra hverandre… Bilmekanikeren Jeff Griffin og hans kone Sarah reiser fra Montana til Manhattan for å gi sin ni år gamle sønn Cole en drømmeferie – samtidig som de i all hemmelighet forsøker å takle de hjerteskjærende tumultene som risikerer å føre til skilsmisse.Akkurat idet de er i ferd med å forsones, forsvinner mor og sønn sporløst… Under sightseeingturen til Times Square går Jeff inn i en butikk for å kjøpe batterier til kameraet sitt, og da han kommer tilbake til stedet der han gikk fra Sarah og Cole, er de borte.
Den panikkslagne faren søker ledetråder, og klokken tikker… Jeff kjemper mot angsten og er kritisk til politiets arbeid, og vil selv gjøre alt for å redde Sarah og Cole. Han vet at hans og Sarahs kjærlighet er verdt å kjempe for. Men han kan ha mistet sjansen til å fortelle henne det. Han frykter nemlig at de har havnet midt i en farlig floke med globale følger.
Min omtale:
En spennende bok som til tider griper meg og gjør at jeg ikke har lyst til å legge den fra meg. Men det går i bølgedaler, og nedturene med blant annet dårlig språk (kan være på grunn av oversettelsen) og tynn handling er så store at helhetsinntrykket trekkes langt ned. Terningkast 3(+).
Helt til i går kveld trodde jeg det skulle bli med den ene boken i november, men jeg klarte jaggu å lese ferdig Hemmeligheter av Kate Morton i går kveld:
1961: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt. 2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1961, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener – Dorothy, Vivien og Jimmy – som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid.Og her er min rykende ferske omtale:
På forsiden av boka står det “Kate Morton skuffer aldri!”. Klarer ikke si meg enig der, for med denne boka skuffet hun meg.
Boka prøver å balansere på et punkt mellom drama, krim og historie. Jeg synes dramabiten er bra, krimbiten blir for søkt og lite troverdig, og historiebiten er både bra og rotete. Jeg skulle ønske at rekkefølgen på det som blir avslørt kontra det det blir spurt etter og lurt på var motsatt. Og jeg tror ikke på avslutningen.
Samtidig skriver hun bra, og jeg lever meg inn i boka, spesielt historiebiten.
Terningkast 4.Nå er det bare én måned igjen av dette året, og jeg ønsker deres tilbakemelding på om dere vil ha disse innleggene neste år også. Jeg synes det er moro å skrive de, men jeg vil også at dere skal synes det er nyttig å lese de. Så legg gjerne igjen en kommentar uansett om det er ris eller ros, så ser vi om desemberbøkene blir det siste innlegget av dette slaget, eller om det blir flere 🙂
Del dette på:
-
Glimt fra dagen
Er det ikke sånn at toppbloggerne viser hva de gjør i løpet av en dag? Med sånne rosenrøde, overeksponerte, pent oppstilte bilder? Om jeg har noen ambisjoner om å bli toppblogger? Absolutt ikke! Derfor viser jeg dere glimt fra min dag med dårlige bilder og tilhørende kommentarer. Underholdende? Antagelig ikke. Morsomt? Kanskje for meg. Interessant? Kan jeg ikke tenke meg.
99 av 100 dager våkner jeg 20 minutter før klokka ringer, og da står jeg opp. I dag var en av de få dagene hvor jeg sov til klokka ringte, og selv om jeg ikke har dårlig tid da, så mister jeg jo de 20 minuttene jeg er vant til, og dermed føles det som om jeg har forsovet meg.
Kom meg på jobb og tente lysene på juletreet i kontorvinduet mitt:
Måtte også dokumentere soloppgangen over festningen:
Noen må ha kaffe for å komme igang med dagen, jeg må ha te:
Lunsj er også viktig, og jeg vil presisere at jeg hadde pålegg på knekkebrødene, det var bare så pinlig å skulle ta med seg kameraet inn på personalrommet at jeg tok bildet før jeg gikk dit:
Veldig glad i skjerfet mitt i dag! Brrr!
Ikke like glad i dugging på brillene.I løpet av arbeidsdagen hilset jeg også på tre hunder. En jeg ikke er sikker på rasetilhørighet, så en Collievalp og en Finsk Lapphund. Og han het ikke Nairo! Alltid artig å møte rasen “min”, ekstra artig når det er like på utsiden av jobben. En snill og god gutt som bare ville ha kos. Valpen ville også ha kos, men på en mye mer valpete måte.
Hjem. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Må skrape is…
Et glimt av solnedgangen over Iddesletta:
Snille mannen min som lager middag til meg hver dag!
I tillegg sørger han for at det er varmt når jeg kommer hjem. Men det er alltid godt med en dusj for å få litt ekstra varme i kroppen:
Og så var det strikking og TV:
Og nå skal jeg straks fortsette med strikking og TV, men det gidder jeg ikke å ta bilde av, for da har jeg jo allerede lagt ut dette innlegget.Denne formen for blogging er vel ikke akkurat noe jeg har planer om å fortsette med, men hvis dere absolutt insisterer….nei, dere gjør ikke det, nei? Så rart! :p
Del dette på:
-
Himmel og hav
Jeg har slitt med lav energi og at alt er tungt i det siste, noe som også gir utslag i fysiske vondter. Det finnes helt sikkert mange ting man kan, og kanskje også bør, gjøre for å komme seg ovenpå igjen, men for meg var det viktig å finne ut av hva som gir meg energi. Og selv om det er mye jeg er glad i å gjøre, så var det én ting som sto klart ut fra begynnelsen når det gjelder å gi meg energi og overskudd, og det er å gå tur. For selv om det kan være fysisk krevende å gå tur, så sitter jeg alltid igjen med en god, sliten følelse.
Hvis vi legger til Eileif og Nairo i turen, slenger inn noen cacher og legger turen til vakker og lettgått skog som ender i havet, da blir det ikke noe annet enn perfekt for meg, og det var nettopp det vi gjorde i går, vi dro til Öddö rett sørvest for Strömstad.
Vi plukket den ene cachen etter den andre, lettfunnede og godt vedlikeholdte cacher. Men sommerfuglene i magen tok skikkelig til vingene da jeg ved den nest siste cachen vi tok hørte brølet fra bølgene. Og der på den lille stranda ble vi værende en stund. Nydelige farger, lukten av hav, sjelefred fra ende til annen.
Nairo venner seg aldri helt til havet, men luktene og smakene er spennende:
Vinden er litt brysom når han får den rett i ansiktet:
Men titter han etter lyder innover på land, kan han stå sånn i evigheter:
Jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra derfra. Ville bare se på bølgene, prøve å fange sjøsprøyten på bilde, få det der perfekte bildet hvor dråpene fyker i alle retninger, men som samtidig skaper en form for symmetri, et system i kaoset. Jeg vil ikke si jeg klarte å få det til, men jeg tok et langt sted i riktig retning.
Og en sånn mestringsfølelse er også med på å gi energi og opptur.Å ta gode bilder av Nairo er også noe jeg drømmer om. Dette bildet skriver seg ikke på noen måte inn i historiebøkene som godt, men morsomt er det så absolutt.
Hav og himmel. En følelse av uendelighet.
Gyldent lys, hvitt hav, våt sand, brun tang. Jeg må bare uttrykke takknemlighet for at vi var akkurat der akkurat da:
Nairo avsluttet sin stund på stranden med å flytte litt på den:
En deilig dag som absolutt ga påfyll på energikontoen. Det er ingen tvil om at jeg må bli flinkere til å ha sånne plussdager, spesielt i perioder hvor jeg er mye sliten. Selvsagt må det fylles opp med hvile også, det gjelder å finne den gyldne middelveien som gjør at alle rom i sjela får det de trenger.Del dette på:
-
Lunt ribbeskjørt
Pinnene går ikke akkurat varme her i huset, men det blir strikket litt hver dag, og da går det jevnt og trutt fremover.
Det forrige prosjektet som ble ferdig, var Lunt ribbeskjørt. Og jeg var bombesikker på at det aldri i verden kom til å passe, den smale saken her burde egentlig bare passe på ett av beinene mine:
Men, som det står i oppskriften (som du finner gratis på Ravelry), så blir det veldig tøyelig, og jaggu fikk jeg det på meg.(beklager uklare og generelt dårlige bilder)
Jeg har brukt garnet som anbefales i oppskriften, Drops Merino Extra Fine i fargen mellomgrå, og jeg er veldig fornøyd.
Jeg burde nok strikket det noe lenger, men det får jeg heller gjøre neste gang, hvis jeg strikker det til meg selv flere ganger. Det er nemlig superenkelt, og ei veldig god tidtrøyte hvis du ikke orker å konsentrere deg med telling og sånt.
Jeg har ikke brukt det noe sted ennå, men med ullstilongs er skjørtet absolutt varmt nok på de kjøligere høstdagene, og jeg er sikker på at det er like anvendelig til hverdag som til fest.Del dette på:
-
Opp og ned på Sauøya
Sauøya er en liten øy nesten innerst i Halden havn, og der har jeg aldri vært før. Siden det også er cacher der, valgte Eileif og jeg å dra dit i går før turen på julemarkedet på festningen. Vi hadde ikke gått mange meterne på stien før denne utsikten åpenbarte seg:
Veldig uvant å se sentrum og festningen fra denne kanten!Det har regnet i noen dager, og det regnet også i går, så alt av løv, røtter og steiner var glatt. Men det var åpen og fin skog på øya, så veldig fint å gå der selv om det gikk mye opp og ned.
En av cachene lå ikke langt fra denne ruinen:
Jeg aner ikke hva dette en gang i tiden har vært, det var ikke lett å finne noe ved hjelp av et kjapt google-søk. Men jeg fant ut at Marit Sandemo har bodd på øya en periode for mange år siden, selv om det nok ikke var i disse ruinene (det er noen få bolighus på øya).Totalt 7 cacher ligger her ute, og utifra tidligere logger mistenkte jeg at det var én vi ikke kom til å finne. Det fikk jeg rett i, og den ligger ett eller annet sted i nærheten av denne utsikten:
Fyttegrisen så høyt og bratt! Takk og lov, så slapp vi å gå hverken opp eller ned akkurat her.Den siste cachen er en klatrecache, og her turte ikke Eileif å klatre opp nettopp fordi det var så sleipt etter alt regnet. Så 5 funn ble det, og det er slettes ikke galt en søndags formiddag.
Klikk gjerne liker på Facebook-siden min, da får du beskjed i feed’en din når jeg har lagt ut et nytt innlegg. Smart, ikke sant? 🙂
Del dette på:
-
På julemarked både i går og i dag
Etter turen på Venås med Nairo i går, dro vi direkte til festningen og julemarkedet der. Eileif er ikke særlig glad i sånt, så derfor var han hjemme. Jeg var på jakt etter en spesiell ting som jeg ønsket meg selv og som også skulle gis bort til jul, men det var dessverre utsolgt og ikke ventet inn igjen før i januar 🙁 I tillegg ville jeg jo se etter andre potensielle julegaver, selv om jeg faktisk er ganske ferdig med julegaveplanleggingen. Gjelder bare å få kjøpt gavene før jeg kan si meg helt ferdig.
For første gang var julemarkedet i år utvidet til å også befinne seg på Place d’Armes, og det var ordentlig koselig:
Jeg startet uansett med å gå inn i indre festning og titte der. Mye å se på, og det største problemet var faktisk å finne alle butikker og utsalg, da noen av de lå bortgjemt i små smug. Og det var alt ifra Norges- og Haldenreklame i butikken til Halden turist, via hjemmelaget strikketøy og glasspynt og smykker og kranser og treverk, via sjokolade og såpe og lys og mandler, til billetter til neste års opera på festningen. I tillegg til alle små boder med mat man kunne spise der og da, og bokutsalg og helt sikkert enda mer som jeg ikke husker i farten.Juletreet på Dronningens bastion var tent:
Og utsikten over sentrum var upåklagelig, selv i litt ruskete høstvær:
Idet jeg prøver å finne veien ut fra en labyrint av utsalg og kafé inne i en bygning, ser jeg et tynt skjerf/sjal som jeg faller pladask for. Prisen avskrekker meg, så jeg går derfra, og på vei tilbake mot bilen bærer jeg bare en liten pose med hjemmelagede marsipangriser til Eileif og sjokolade med havsalt til meg selv.En kort stopp for å ta bilde av en vakker trapp:
Da jeg kom hjem, klarte jeg ikke helt å slippe tanken på skjerfet, og etter en meningsutveksling med venner på Facebook, slo tanken meg om å spørre Eileif om han ville gi meg skjerfet til jul. Så kunne jeg i så fall ta med meg Nairo til by’n i dag igjen, gå en tur ett eller annet sted, og så stikke innom festningen igjen. Jeg visste jo ikke hvilken butikk som hadde utsalget med skjerf, så jeg måtte benytte muligheten.Ikke bare sa Eileif ja til å gi meg skjerfet i gave, han foreslo helt på eget initiativ at vi skulle dra ned begge to! Den mannen er rett og slett for god til å være sann, ikke bare skulle jeg få det fine skjerfet, men han skulle i tillegg gjøre noe for meg som han hater!
Så i dag dro vi igjen til sentrum, og startet dagen med litt caching. Så kjørte vi til festningen og satt kursen rett mot utsalget. Jeg fant igjen skjerfet, betalte, og oppdaget i samme sekund at det var Halden Spa & Velvære som hadde utsalget, så skjerfet kunne jeg fått tak i når som helst 😉
Nå har dere sikkert skyhøye forventninger til hvor lekkert dette skjerfet må være, siden jeg falt så nesegrus for det. Og det ER lekkert, men egentlig ikke noe ut over det vanlige:
Litt vanskelig å se de ordentlige fargene, men det går i en blass olabuksefarge, i en lys grå-beige farge, og i en litt mørkere gammelrosa farge. Og jeg tror det kommer til å passe perfekt til mange av de nyere plaggene mine.Litt mer shopping ble det også. Eileif er veldig glad i spekepølse, så da ble vi enige om at han skulle få det av meg til jul. I tillegg er det spennende med litt nye smaker på ost, så da ble det en røykt gulost med skinke, en kremet gårdsost (vakuumpakket), og den gode, gamle nøkkelosten:
Til venstre står det karamellkjeks fra Nederland, en helt fantastisk kjeks som jeg ved et par anledninger har smakt på jobb.Så det ble litt mer shopping på julemarkedet enn jeg hadde regnet med, og helt klart shopping av andre ting enn jeg hadde planlagt. Men fornøyd er jeg!
Del dette på:
