-
Litt jul på etterskudd
Jeg postet ikke så mye bilder av julepynten sist jul. Ikke at vi hadde så mye julepynt, men litt var det jo. Det jeg ikke hadde tenkt å glemme, men som jeg glemte allikevel, var å vise dere Enningdalsnissen. Det holder til noen driftige mennesker i lokalene som tidligere huset nærbutikken, Svingen Blomster og Husflid. Og de laget før jul en haug med Enningdalsnisser i både store og små varianter. Selvsagt måtte vi ha en slik!
Før jul og til og med i romjula sto han i et hjørne av verandaen, under tak, så han ikke skulle bli så våt. Når vi så fikk kulde, satt jeg han her, ved siden av inngangsdøra. Nå har jeg flyttet han under tak igjen, for det har regnet litt av og på de siste dagene.Jeg har sett mange varianter av denne nissen, men selvsagt er Enningdalsnissen den fineste 🙂
Som nevnt tidligere, har jeg jo blitt litt bitt av strikkebasillen. Jeg skrev i dette innlegget at jeg hadde planer om å strikke babyluer, men det ga jeg opp før jeg satt igang. Jeg orker ikke strikke for mye som må strikkes på 4 pinner, jeg har ikke helt lært meg teknikken for hvordan å holde pinnene uten at de jeg ikke bruker skal komme i veien for de jeg bruker. Så jeg har satt igang med et babyteppe, men om det blir brukandes vet jeg ikke før jeg er ferdig. Og det kan ta noen år, for det er sånt jeg holder på med når jeg ikke har noe annet å gjøre.
Jeg har satt igang med en genser til meg selv, det er også noe som tar evigheter. Men, dere skal få se etterhvert. Nå ville jeg vise det jeg satt igang med tett oppunder jul, og som dessverre ikke ble helt sånn jeg hadde tenkt og heller ikke ferdig til jul.
Nisselue!Jeg hadde lyst på en sånn kjempelang lue, sånn at jeg også kunne bruke den som skjerf. Men, jeg hadde helt tydelig hverken mattekunnskap nok til å regne ut hvor ofte og mye (eller rettere sagt hvor sjelden og lite) jeg måtte felle for å få til det, eller tålmodighet til å fortsette. Så slik ble den:
Har tatt utgangspunkt i oppskriften jeg har brukt på de vanlige luene, og så bare flyttet fellingen jevnt utover. Dusk hadde jeg ikke laget siden jeg gikk på barneskolen, så det var moro å gjøre igjen.Nå er jula ute av huset (bortsett fra nissen, og kjøkkengardinene som SKAL henge oppe til påske), og hvis jeg legger godviljen til og ikke tenker over at det er februar, så er det rene vårstemningen ute.
Del dette på:
-
Skuffende matkasse
I dag spiste vi siste rett fra forrige ukes matkasse, og dette må jeg si er den første uka jeg jevnt over har vært skuffet over de fleste rettene.
Mandag for en uke siden fikk vi ekspresskassen:
Vi startet om torsdag med torskeretten:
Hver dag skriver jeg et lite notat i oppskriftsheftet, og på torsken har jeg skrevet “Fisken var det beste, ellers ikke noe å skryte av”. Ganske overraskende og veldig beskrivende når jeg skriver at fisken var det beste.På fredag spiste vi kyllingburger:
Dette var veldig godt, ukas soleklare vinner. Men potetene var ikke gode.Lørdag gjorde vi det så enkelt som mulig og tok fiskegrateng:
Gratengen var smakløs, jeg vil driste meg til å si at First Price’s fiskegrateng er bedre, for der får man ihvertfall det crispie “lokket” oppe på gratengen.I går spiste vi Chop suey:
Dette var helt ok, men hadde lite smak. Wok’en vi lager selv med frosne wokgrønnsaker og woksaus på pose er bedre.Og i dag hadde vi Chili con carne:
Dette var også helt ok, hverken mer eller mindre.Jeg forventer ikke at jeg skal like hver eneste rett hver gang vi har matkasse, men denne uka ble jeg dessverre veldig skuffa. Vi får håpe at kassa som kommer på døra i løpet av kvelden byr på bedre overraskelser.
Del dette på:
-
Geocaching uuuuuut mot havet
I dag kjente jeg at jeg måtte komme meg ut på tur, og da ett eller annet sted hvor vi ikke normalt går tur. Med den vinden vi har her for tiden, fristet det ekstremt å komme seg ut mot havet, det er noe spesielt å være i nærheten av havet når det blåser som bare det. Nötholmen i Strömstad ble målet, men på vei dit testet jeg noe nytt.
Jeg har hørt om Munzee før, men ikke festet meg så mye ved det. For et par dager siden ble det stilt spørsmål om hva det er i en geocachinggruppe på FB, og da ble jeg litt nysgjerrig også, så jeg registrerte meg for å få tatt en titt på kartet i nærheten. Det var ikke mange Munzees å finne her i Halden, men noen er det jo, og siden det er en på den veien vi uansett skulle kjøre, ville jeg se om jeg fant den. Ikke minst fordi den ble lagt ut for 3 år siden, og ingen hadde funnet den ennå.
Kort fortalt går Munzee ut på å finne et lite merke med en QR-kode som du så skal scanne ved hjelp av app’en på telefonen din. Jeg har ikke satt meg mer inn i dette enn som så. Men jeg fant den lille saken, og det var jo absolutt stas. Jeg kommer ikke til å kaste meg helhjertet inn i dette, for jeg synes det er dumt at man er helt avhengig av mobilen. Men, det kan være et godt supplement til geocachingen.
Vi kjørte til Strömstad og parkerte like ved Spahotellet. Tuslet den korte strekningen bort til der turstien på Nötholmen begynner:
Det var 5 cacher vi var på jakt etter. Noen helt i nærheten av stier, andre litt på utsiden. Den første måtte vi klatre opp denne lille ravinen for å komme til. Fullt mulig at det finnes andre måter å komme seg opp på.
Nötholmen ligger ikke helt ytterst mot havet, så vi hadde aldri den helt formidable utsikten. Men, når man kommer opp i høyden, så får man følelsen av åpent hav allikevel:
Gutta mine poserer:
Neste stopp var en gapahuk, og hvilken gapahuk det var! Har aldri sett noen gapahuker med denne fasongen før, utrolig fin!
Her måtte vi lete en stund før den lille boksen åpenbarte seg. Egentlig veldig enkel, men allikevel så vanskelig 🙂Så skulle vi helt ned til havet. Man skulle tro at vinden tok mer i høyden, men akkurat i dag fikk jeg føle mer på kreftene helt i vannkanten. Det var flere ganger jeg måtte stålsette meg når jeg skulle ta bilder, for vinden ville på ingen måte sørge for at jeg fikk bilder i fokus i dag.
Jeg tok godt over 100 bilder i dag, motivene sto i kø. Ikke alle ble like vellykket, mye på grunn av den nevnte vinden. I tillegg tror jeg at speilrefleksen min begynner å bli litt sliten. Vet ikke om jeg skal koste på det en rens, eller om jeg skal starte sparingen til et nytt kamera.
Gutta mine løser verdensproblemer og koser litt samtidig:
Og Nairo geiper til vinden, for han fikk hele tiden pels i øynene 😉
Sola brøt i ny og ne gjennom skydekket, og da ble det enda mer vakkert:
Den fjerde cachen lå i nærheten av denne trappen. Jeg vil tro at man normalt kan gå ned trappa og videre fremover på stranda, men det var ikke mulig i dag på grunn av høyvann og vind:
Legg også merke til hvor grå underulla til Nairo er!Jeg er ikke veldig kjent i Strömstad, men det var moro å se litt av byen fra en helt annen vinkel:
Siden den naturlige veien videre var oversvømmet, måtte vi gå litt inn på øya og så litt hit og dit for å komme oss til den siste cachen. Nötholmen er et naturreservat, og et særdeles vakkert et siden det både har tilknytning til havet, og også kan by på lett skogsterreng:
Nok et nydelig motiv:
Vi tok en liten pause etter å ha funnet den siste cachen. Nairo var ikke helt fornøyd med vinden, her ser han nesten flat ut i ansiktet:
Men det er så fint når alle de forskjellige fargene hans virkelig blir synlige! Sort, brunt, beige og hvitt.Jeg aner ikke hva dette huset blir brukt til, men det ser unektelig merkelig ut når det ligger midt ute i vannet, uten noen tilknytning til fastlandet:
Veldig fornøyd med dagens tur! Det var helt klart et riktig valg å komme seg uuuuuut mot havet, jeg trengte det i dag. Nok en turdag i 2016 er unnagjort (dette var tur nr. 10 i år), 5 nye cacher er logget, jeg har fått testet Munzee, og vi har fått sett et område vi aldri hadde dratt til uten geocachingen.Et par timer etter at vi kom hjem, oppdaget vi at Nairo halter litt på det ene forbeinet. Jeg har tittet og klemt, men han sier ikke at noe gjør vondt, og jeg kan ikke se noe. Så jeg ser det an, men regner med at han kanskje bare har vrikket beinet på turen i dag.
Hvordan går det med deres turdager? Benytter dere muligheten nå når snøen er borte, eller tar dere turdagene på ski kanskje? Eller blåser det så mye hos dere at det er uforsvarlig å oppholde seg utendørs?
Del dette på:
-
En ny uke med matkasse ligger bak oss
Vi hadde noen uker uten matkasse, men i forrige uke satt vi igang igjen. Av ymse årsaker har ikke middagene blitt spist hver dag, så det var først i dag vi fikk spist den siste retten (og i går fikk vi ny kasse).
Her er ihvertfall oversikten over rettene vi har satt til livs:
Det er altså Sunn&Lett-kassen vi fikk mandag for en uke siden, og om torsdag fikk vi spist den første retten, nemlig fiskekaker:
En helt ok rett, fiskekakene var det absolutt beste.På fredag ble det minuttbiff:
Dette var godt! Nå er ikke jeg veldig glad i varmebehandlede tomater, så det ble litt vel mye tomatsmak, men absolutt godt.Om lørdag spiste jeg laks i ensomhet, Eileif lagde seg vel en pizza om jeg ikke husker feil.
Dette laget jeg altså helt på egen hånd, og jeg tror jeg klarte å steke laksen perfekt! Agurk”salaten” ga meg ingenting, ellers var det helt ok.Søndag ble det kalkunburger:
Jeg synes dette var knallgodt, Eileif synes ikke det var noe å skrive hjem om. Men, denne retten viser ihvertfall hvor lett en dressing kan være å lage.I dag var altså siste rett, nemlig Kylling:
Det er ikke så lenge siden vi hadde en annen rett med krydderet Red Rub, så vi visste at det var godt. Det er første gang vi prøver å ovnsbake søtpotet, og det var absolutt godt. Salaten skulle egentlig stekes sammen med hvitløk, men siden Eileif vet at jeg som sagt ikke er så glad i varm tomat, laget han det som kald salat uten hvitløk. Det var mer enn nok hvitløk i tzatzikikrydderet som skulle blandes med yoghurten 🙂Ukens vinnere må derfor for meg være kalkunburgeren og kyllingen, og det er to retter det fint går an å lage på egen hånd.
I går kom altså en ny kasse, ekspresskassen denne gang. Har du lyst til å teste en kasse, bruk koden K1108554 når du bestiller. Da får du rabatt på kassen din pluss en gratis fruktkasse, og vi får rabatt på vår neste kasse.
Innlegget er på ingen måte sponset.
Del dette på:
-
Væromslag
De siste par ukene har vi hatt temperaturer ned mot -20 her. Det er jo egentlig en helt normal norsk vinter, men de siste årene har vi sluppet denne kulda, så det er rimelig uvant. Og jeg har egentlig ikke noe imot disse temperaturene, for det er jo ikke noe vanskelig å kle seg for noen timer ute, eller hvis det er litt ekstra kaldt inne.
Men. Når man våkner til 10 grader på soverommet, kommer hjem til 8 grader i stua, jobber i 18-20 grader og til stadighet må ut i -15 grader, da er det ikke lett å kle seg. Jeg har ingen problemer med å dra på meg varmedress på vei til og fra jobb (selv om jeg ikke har gjort det ennå), men jeg har ikke lyst til å dra den av og på ørti ganger i løpet av arbeidsdagen. Jeg kan godt ha på meg pysj og bre over meg ekstra pledd når jeg legger meg, men det er like fordømt kaldt utenfor dyna når jeg står opp. Og jeg har ingen problemer med å sitte i stua med skjerf, vanter og varme tøfler, men det er unektelig litt mer komfortabelt i en helt vanlig kosedress uten tilbehør.
I går sto jeg opp til -16, og jeg gikk og la meg til -1. Det var en god følelse, det! I dag snødde det litt på morgenen, så da Nairo og jeg la ut på dagens lille skogstur, var det greit å være godt skodd, begge to. Jeg smurte potene til Nairo inn med en fettstift for poter, og det klumpet ingenting. Selv tok jeg på meg mine vidunderlige brodder:
Jeg liker ikke å gå på glatta, da jeg er redd for å ramle eller nesten ramle og gjøre noe som gjør at prolapsene mine begynner å danse samba, eller at jeg skal få en prolaps til. Disse broddene gjør at jeg føler meg trygg alle steder bortsett fra på asfalt eller fjell, og de er verdt hver eneste krone de kostet.Nairo storkoste seg i dag. Nok snø til at han kan gå fremover med snuta konstant nedi snøen, masse gode lukter og spor for han å følge, og en helt perfekt temperatur for en noget tynnpelset lapphund.
Den neste uken påstås det at vi skal ha plussgrader, tåke og regn, noe som kanskje ikke er et bedre alternativ enn kulda. Snøen forsvinner, det blir mørkere ute, og det kommer til å bli glatt å kjøre. Men, vi får ta det vi får. Jeg synes uansett det er deilig å være gjennomvarm for første gang på et par uker.Del dette på:
-
En kald og innholdsrik dag
Da jeg sto opp i morges, hadde jeg ikke det minste lyst til å gjøre noe som helst annet enn å fyre opp, legge meg under en haug med pledd og ikke bevege det minste på meg. Det var -18 grader ute og fyttegrisenkaldt inne (nektet å se på innetermometeret). Men, jeg visste at jeg kom til å angre hvis vi ikke gjennomførte dagens planer, så det var bare å sitte og fryse en stund før vi kledde på oss lag på lag med klær og kom oss ut i bilen.
Det er ikke ofte vi tar selfies, men i dag ble det en Dritkaldt-i-Norge-selfie:
I tillegg måtte jeg bare ta et bilde utover jordet, for det var fantastisk vakkert her i dag. Enda litt vakrere litt tidligere på morgenen, da soloppgangen farget åsene rosa, men dette duger, det også:
Første stopp var å logge en av adventscachene fra før jul. Jeg var ikke med i racet geocacherne i Østfold har hver advent, det har jeg hverken lyst til eller råd til. Akkurat denne cachen ga meg den julefølelsen jeg stort sett aldri har lenger, både når det gjelder installasjonen, det lille området rundt cachen, og ikke minst dagens vær: iskaldt, snøkledde trær og strålende sol:
Så dro vi ut på hytta. Hyttetaket er så flatt at vi må måke snø av det med jevne mellomrom, så snøen ikke blir så tung at taket kneler.Veiene der ute var superglatte, så vi lånte parkeringsplass på hytta til ei venninne og gikk den korte biten til min hytte. Jeg har sagt det før, og sier det igjen, det er vakkert i Svalerødkilen, uansett årstid!
Oppe på taket fantaserte jeg om å ha en terrasse der oppe, for utsikten er jo helt vidunderlig. Men, det hadde blitt altfor varmt på sommeren, så vi får heller bare nyte utsikten når vi først er der oppe:
Nairo sto som vanlig i kjettingen sin. Han har ikke fått vært nok på hytta til at han er 100 % trygg der, og i dag var det nok litt for kaldt for han (han røytet helt frem til jul og har ikke fått på seg noe særlig vinterpels). Og han var ihvertfall ikke fornøyd med at vi var høyt oppe på taket:
Så dro vi på geocachingevent på Venås. En geocachingkompis ville feire at han har logget minst én cache hver dag i 900 dager i strekk, en helt utrolig imponerende streak! Kulda satt ingen stopper for oppmøtet, dette er bare en brøkdel av de som kom:
Det var fyr i grillen, og der var det både bunnfrosne pølser, vanlige pølser og eksploderte pølser:
Etter en koselig times tid satt vi kursen hjem til et iskaldt hus. Nå, 3 timer senere, er vi oppe i 18 grader inne, en helt levelig temperatur. Og nei, jeg angrer ikke et sekund på at vi dro ut i dag. En deilig dag som helt klart går inn i oversikten som dag 7 av årets turdager, selv om vi egentlig ikke har gått så mye. Men, vi har vært 3-4 timer ute, og det teller så absolutt.God søndagskveld! Og husk å bruke #100turdageri2016 hvis du er med på dette og legger ut bilder på Instagram, det er så moro å se bildene deres!
Del dette på:
-
Det er tungt å gå in a winter wonderland
Nå har vi fått litt snø, og det har vært ordentlig kaldt her nede de siste dagene. Ikke midt-på-Finmarksvidda-kaldt, men kaldt til å være i den sørligste delen av Østlandet. Til gjengjeld blir det veldig vakkert ute. Som et minus (i tillegg til minusgradene) blir det tungt å gå. Men, skal jeg ha en sjanse til å klare 100 turdager i år, må jeg bare komme meg ut.
Sist søndag gikk Nairo og jeg opp det vi her i huset kaller akebakken. Det er ikke mulig å ake i den, men den er bratt og lang, og kallenavnet kommer derfra.
Siden jeg ikke orker å gå så langt i denne snøen, fant jeg i dag ut at Nairo kunne få springe litt i langlina, og tok han med til et nærliggende skogsholt. Han var ikke lei seg for det 🙂
Jeg gikk ikke så langt som jeg hadde tenkt, men vi stoppet opp en liten stund så Nairo kunne leke ubåt i snøen. Og da ender han gjerne opp som snømann selv 🙂
Sola gløttet frem da vi nesten var hjemme, og de siste ettermiddagstimene var ordentlig fine:
Inne er det heldigvis varmt og godt, spesielt når vi er hjemme hele dagen og kan holde liv i vedovnen.Dag 5 og 6 er nå gjennomført, og dag 7 kommer allerede i morgen, med flere utendørsaktiviteter på planen 🙂
Del dette på:
-
For en respons!
Jeg vil ikke ta æren for å ha funnet på dette med 100 turdager i 2016. Jeg ble inspirert av flere på Instagram, ville slenge meg med, og synes det var moro om flere ble med. Og det er ingen tvil om at mange synes dette hørtes både moro, spennende og utfordrende ut, for det er mange som har blitt med! DET synes jeg er gøy, det!
Min turdag nummer 3 var om mandag, den helt vanlige og egentlig ganske kjedelige runden i skogen her hjemme. Men solnedgangen var fin:
Det er fremdeles så mørkt ute når jeg kommer fra jobb at det ikke blir noen tur jeg vil ta med i oversikten over 100 turdager. Det må man selvsagt gjøre noe med på helgene, og i dag ble det en kombitur: geocaching og turgåing i nærheten av der vi uansett skulle handle.Stedet var en liten bit av Bohusleden ikke langt fra Strömstad, og det var 6 cacher vi ville ta. Det har kommet noe snø, og det gjør gåinga litt mer utfordrende, spesielt der det er is under snøen. Men, vi klarte oss med bare ett fall, og det var ikke engang meg 😉
Målet var et utkikkspunkt, men på grunn av været var det ikke mye utsikt å se i dag:
Men Nairo prøvde uansett å få oversikt:
Vi spanderte på oss en pause i den lille men søte gapahuken, før vi gikk samme vei tilbake.
Det ble ikke lange turen, men det var en veldig fin tur. Og siden det var en av cachene vi ikke klarte å finne, får vi muligheten til å ta den samme turen en gang til våren eller sommeren også.5 funn og dag 4 er unnagjort, veldig fornøyde med det!
Flere av dere er flinke til å oppdatere både blogger og Instagram med turene deres, fortsett med det, det er moro å følge med!
Del dette på:
-
100 turdager i 2016
Jeg har blitt inspirert av flere på Instagram, og har bestemt meg for å forsøke å gjennomføre 100 turdager i 2016. Store, små, lange, korte, nært hjemme, langt borte, alt teller. Og da har jeg egentlig begynt året veldig bra.
Eventet om fredag ble årets første:
Og i går var Eileif, Nairo og jeg ute og gikk tur i samme området som eventet var på, vi fikk funnet et par cacher i tillegg:
Jeg vet jeg har en fordel siden Nairo jo selvsagt må ha turene sine, og geocachinga gjør det jo også litt lettere å gjennomføre. Jeg er allikevel litt usikker på om jeg kommer til å klare det, men det blir uansett moro å se hvor mange dager det faktisk blir.Jeg sender herved utfordringen videre, men forutsetningen er at du skal gjøre det fordi du har lyst, hver eneste turdag skal være kos og de skal nytes, det skal ikke gjøres fordi du MÅ. Blir du med?
Edit: Bruk #100turdageri2016 hvis du er på Instagram, så kan vi titte på hverandres turbilder 🙂
Del dette på:
-
Mitt event
Jeg har deltatt på noen eventer i løpet av de årene vi har cachet, men jeg har aldri holdt event selv. Ikke før i går.
Må jo innrømme at jeg har vært rimelig nervøs for dette. Redd for at veien inn til gapahuken ikke skulle være kjørbar, redd for at vi skulle være skikkelig uheldige med været, redd for at det ikke ville komme særlig mange, redd for at vi ikke skulle få fyr på bålet, og redd for en haug med andre ting. Jeg vet at mesteparten av disse redslene er bare teit å ha, men det er rart med det, man vil jo at det skal bli vellykket.
Eventet skulle være klokka 1200-1400, så Eileif og jeg var på plass litt etter klokka 1100 etter litt kjøring på litt vel glatte grusveier, men det gikk fint. Flinke mannen min fikk fyr på bålet på første forsøk, og i den litt sure vinden var det godt å ha bålet å varme seg på:
Det tok ikke lang tid før de første deltakerne kom, og det strømmet på med folk faktisk frem til en halvtimes tid før eventslutt. Kjempemoro!I skrivende stund er det 20 nick som har logget eventet, og jeg vet om ihvertfall én som ikke har logget enda. Når da i tillegg en del av nickene består av flere personer, så vil jeg anslå at vi kanskje var rundt 30 personer! Fantastisk!
Pølsegrilling på bål sto på planen, og jeg smilte godt når jeg så denne ketsjupflaska:
Sennepen er i normal størrelse 😉Den aller yngste eventdeltakeren var denne 10 uker gamle vakringen:
Og i tillegg er det en eventdeltaker som ikke fikk signert loggboka:
Kake ble spist, stemningen var god, praten gikk lett, og selv om det var surt og rått vær, er jeg alt i alt veldig fornøyd med mitt første event, og det spørs om ikke dette må bli en tradisjon.Har lagt ut noen få ekstra bilder i eventloggen min, titt gjerne innom der også.
Tusen takk til alle som tok turen, og tusen takk for alle fine logger! Jeg storkoste meg fra ende til annen, det er lett å holde event når man får så koselige deltakere som alltid skravler og smiler og tar vare på hverandre.
Del dette på:
