-
Mage i ulage
Nairo var jo med meg til utstillingen i Drammen om lørdag. Han lå i bilen i fullt gjennomtrekk for det meste, og jeg luftet han kun på parkeringsplassen. Ikke hilste han på noen andre hunder engang.
Da vi kom hjem på ettermiddagen, var han ordentlig løs i magen. Når Nairo er redd og nervøs, vises det med røyting/flassing og stressmage, så jeg tenkte ikke noe mer over magen hans, og tenkte også at varmen var en grunn for at han ikke var i form. Helt normale ting begge deler.
Han fikk maten sin som normalt på tidlig lørdags kveld, men magen hans ble ikke noe bedre. Mer og mer løs i magen og mer og mer slapp og sliten. Og jeg forstår jo at han var sliten, det blir jo vi mennesker også når magen er i ulage. Han gjorde vel fra seg 3-4 ganger i løpet av lørdagskvelden, og jeg ble veldig overrasket da jeg sto opp søndag morgen og så at han hadde gjort fra seg inne også. Det er første gang siden vi fikk han at han ikke har sagt ifra at han må ut, og jeg våkner alltid av sutringen hans.
I går fikk han en tørr brødskalk på formiddagen og en på kvelden. I tillegg hadde jeg bittelitt Zoolac liggende, og det fikk han porsjonert ut gjennom dagen. Han var løs i magen på formiddagen, men så stoppet det opp og han gjorde ikke noe mer fra seg i går. Han virket også piggere utover kvelden, men når vi la oss i går kveld klarte han ikke å slå seg til ro. Jeg gikk ut med han ved 23-tiden uten at det skjedde noe, og så vekket han meg igjen ved midnatt, og da var det nok en gang suppe som kom ut bak. Når man har pelshund med diaré blir man rimelig kjapt vant til å vaske baki der, så jeg sjekket stumpen og så at han også hadde fått ut litt blod. Da ble jeg virkelig bekymret! Heldigvis slo han seg da til ro, og jeg fikk noen få timer søvn før jeg våknet lenge før klokka i morges.
Jeg var veldig tvilende til om jeg skulle dra på kurs eller ikke, men Nairo virket i nogenlunde god form, så jeg dro. Forklarte situasjonen for kurslederne, og etter en time på kurs fikk jeg med meg hjemmelekser og dro så i butikken og kjøpte ris, Cultura og koketorsk og dro hjem igjen. Til min store glede hadde Nairo ikke hatt noen uhell inne, og det skjedde heller ikke noe ute. Han fikk så en liten porsjon skånemat, og kastet seg over det med stor glede. Tror nok det var godt for han å få litt mat i magen!
Nå i kveld har han fått nok en porsjon skånemat, og vi har gått en 10 minutters luftetur uten at det har skjedd noe som helst. Han virker fremdeles litt sliten, men det er ingen tvil om at energien hans er på vei tilbake. Han har ligget mye som dette siden lørdag:
Men nå har han energi nok til å gå ut på verandaen og kjefte på de som går på veien “hans” 🙂Det blir skånemat i morgen også, og så går vi gradvis tilbake til V&H og litt tørrfôr. Jeg aner ikke hvorfor denne runden med dårlig mage har vart i 2 døgn, hvis Nairo har stressmage varer det gjerne bare i én avføring. Men uansett grunn; så lenge det nå ser ut som han er på bedringens vei, så er jeg fornøyd. Jeg krysser ihvertfall fingrene for at både han og jeg får en natts sammenhengende søvn og at magen hans nå er i ferd med å stabilisere seg.
Det er IKKE moro når våre firbeinte bestevenner blir syke!
Del dette på:
-
Uke 22 – Ukens utsikt
Nå er det sommer!
Heggen er ferdigblomstret og blir snart erobret av larver som spinner seg inn i kokonger i bladene og venter på å bli ett eller annet. Busken til høyre i bildet har fått seg en kraftig klipp. Plenen er klippet! Kornet gror. Ugresset gror.Nairo fyller 2 1/2 år i dag, det feirer vi med Zoolac og ingen middag. Han er ikke helt god i magen stakkars, så planene om en lang søndagstur utgikk, og vi pusler rundt med småting her hjemme istedenfor.
Del dette på:
-
Lapphundspesial i Drammen
I dag var det tid for den årlige lapphundspesialen i Drammen. Jeg har ikke vært på denne utstillingen tidligere, men skulle hente noen dokumenter jeg skal scanne for Norsk Lapphundklubb, og så sier jeg jo nesten aldri nei til å treffe lapphundfolk 🙂
Jeg var ikke særlig fornøyd med å våkne før klokka ringte, men Nairo og jeg kom oss avgårde klokka 7, og var fremme ved utstillingsplassen like etter klokka 9. GPS’en prøvde å få meg til å kjøre meg bort, men jeg gjennomskuet den og fant frem.
Det var ikke like mange kjentfolk på denne utstillingen som det har vært på de andre utstillingene jeg har besøkt, men noen traff jeg selvsagt på. Både noen jeg kjenner fra før, noen jeg har snakket med på nett men aldri møtt før, og ei jeg har pratet timesvis med på telefonen men ikke møtt ansikt til ansikt. Utrolig moro når det klaffer like bra “i real life” som på telefon!
For det meste tok jeg typiske utstillingsbilder i dag. Jeg hadde med meg teleobjektivet mitt, noe som gjorde at mange av bildene ble veldig uklare da jeg sto på lang avstand fra hundene. Men jeg har uansett lagt ut et album på Facebook med alle hundene, så kan spesielt interesserte se der.
To bilder vil jeg allikevel ta med her. Det første er av en superfin gutt som heter Ukkonen av Vintervidda:
Og så vil jeg vise frem denne nydelige snuppa, som heter Lapinlumon Harmaasukka:
Det var ekstremt mye støy på utstillingen i dag, da bygningsarbeidere holdt på med ett eller annet på et bygg helt inntil utstillingsplassen. Det var nesten umulig å føre en normal samtale, og jeg synes virkelig synd på ringsekretæren som ropte seg hes for å få alle inn i ringen til riktig tid.I tillegg var vi uheldige med været helt i starten av utstillingen, det kom en regnbyge som virkelig gjorde alt gjennombløtt. Men sola gløttet frem utover dagen, og etter 5 timer dro Nairo og jeg hjemover igjen. Han var forresten i bilen mesteparten av tiden, men han hadde utsikt til massevis av hunder som gikk forbi, så han er rimelig sliten stakkars 🙂
Neste aktuelle lapphundutstilling for meg er i Lygna 10. august, så får jeg se om jeg tar turen dit når det nærmer seg 🙂 Var mange jeg savnet i dag som jeg håper dukker opp der 🙂
Del dette på:
-
Da var det over
I 24 år har vi kjent hverandre, hatt et forhold til hverandre. I begynnelsen var det du som var flink til å gi, du delte av deg selv med stort hjerte, og jeg tok villig imot. Med årene endret forholdet seg, og størstedelen av vår tid sammen er det jeg som har gitt. Ikke med like stort hjerte som du ga, men jeg har gitt tilbake mer enn jeg fikk. I perioder har jeg ikke tenkt over hva du har fått, andre ganger har jeg synes du har vært kravstor.
Alle forhold tar på ett eller annet tidspunkt slutt, og nå er vårt forhold endelig over. Nå har jeg gitt nok, og jeg må ærlig innrømme at det er en stor glede og lettelse for meg at jeg er kvitt deg. Jeg vil rette en takk til deg for at du var der for meg de første årene vi kjente hverandre, men jeg håper vi nå ikke trenger hverandre noe mer.
Det er lite som er så tilfredsstillende som denne beskjeden:
Jippie! \\o o// \o/Del dette på:
-
Uke 21 – Ukens utsikt
Søndag igjen, og i dag er det siste søndag i mai. Er det bare meg, eller har mai gått utrolig fort?
Det fortsetter å skje ting på utsiktsbildene:
Treet til venstre i bildet har mye mer løv, heggen står i full blomst og har så og si slukt furua som står til venstre for den (furua skal hugges ned en eller annen gang), kornet har allerede begynt å spire, og plenen burde absolutt vært klippet (det blir ikke noe av traktorklipperklipping som jeg nevnte sist søndag, nå gjelder det å få fylt bensinkanna til vår egen gressklipper).Rosene som står ved klatrestativet er med 99 % sikkerhet døde og busken nede på plenen trenger sårt en klipp. Jeg hadde planer om å gå en lang tur i dag, men det ser ut som det blir litt hagearbeid istedenfor. Hadde jeg bare funnet den lille hagesaksen min…
Del dette på:
-
Nairo i fokus
Om tirsdag begynte jeg på jobbsøkerkurs, eller Jobbklubb som det heter så fint. Det betyr at det blir mindre fokus på Nairo for tiden, selv om jeg prøver å legge inn en grei tur og litt hjernetrim på kveldene. Det betyr også at jeg må ha enda mer fokus på Nairo på helgene, noe som ikke er meg imot siden det gjerne innebærer mer tid i skog og mark.
I dag skulle det være tipspromenad (“quizgåtur”) på Gårdsbutiken, en 5 km tur med 10 spørsmål. Det ville selvsagt Nairo og jeg være med på! Men siden det også avholdes sykkelritt i traktene i dag, valgte jeg å kjøre en omvei ned til Gårdsbutiken for å unngå å møte syklister på de smaleste veiene. Jeg var ikke klar over (eller så hadde jeg fortrengt det) at rittet også gikk på deler av omveien, men heldigvis ble jeg ikke liggende bak syklister i mer enn en kilometer.
På vei til Gårdsbutiken stoppet jeg vet et skogsområde og la et blodspor til han. Vi har ikke fått gått spor mer enn den ene gangen tidlig i år, og når jeg fant et fint, flatt og veldig oversiktlig skogholt, fikk jeg lagt 60 meter spor, noe som er en dobling siden den første gangen. Merkebånd ble hengt opp underveis og rådyrfoten ble bundet forsvarlig fast i et tre, og vi dro videre til Gårdsbutiken.
Tipspromenaden var lagt på steder jeg har gått før og på for meg nye steder. Jeg klarte å gå feil ikke mindre enn 3 ganger, noe som gjorde at turen ble på 6,9 km istedenfor 5 km, men det gjør jo ingenting. Deilig temperatur i skogen, og 10 spørsmål å bryne seg på underveis. Blir spennende å få vite de riktige svarene, for jeg må innrømme at jeg slet med ganske mange av spørsmålene 😉
Jeg fikk så handlet det jeg skulle ha (pluss litt til 😉 ), og dro så tilbake til sporet. Like før jeg skulle parkere oppdaget jeg et rådyr stående like ved veien, klarte ikke helt å unngå at samvittigheten min ble mørkere med tanke på at Nairo straks skulle finne deler av foten til det som kanskje var broren til dette fine dyret som bare tittet på meg da jeg kjørte sakte forbi… Altså, jeg vet at dyr ikke tenker sånn, men JEG tenker sånn 😉
Nairo var litt forvirret ved sporstart. Han fant den store blodflekken umiddelbart, men skjønte ikke helt hva han skulle gjøre etter det. Han søkte støtte hos meg, han tittet opp på markeringsbåndene jeg hadde hengt opp, og han søkte støtte hos meg igjen. Jeg avventet litt, men siden han ikke gjorde noen forsøk på å bruke nesa, pekte jeg ut retningen for han og sa “søk spor” igjen. Da gikk nesa i bakken, og han gikk fint fremover i et rolig tempo. Ved et par anledninger gikk han godt ut fra sporet, da sto jeg bare stille og ventet til han fant tilbake til det igjen, og han fortsatte rett på. 10-15 meter før sporslutt var det ingen tvil om at han fikk lukta av rådyrfoten i nesa, da gikk han kun på overvær og han var strålende fornøyd når han fikk røske og rive litt i foten mens jeg prøvde å knyte den løs så fort som mulig. Han bar med seg foten nesten hele veien tilbake til bilen, og virket småsliten i både hode og kropp.
Neste gang jeg legger spor skal jeg ikke legge blodflekkene like hyppig, og jeg skal prøve å sette markeringsbåndene enda høyere opp i trærne. I tillegg må jeg prøve å få sporet opp i minst 100 meter, og jeg skal ikke ha gått en lengre tur i varmen med han før vi går sporet. Det virker som om Nairo synes spor er en helt grei fritidssyssel, jeg håper vi med tiden kan få han til å synes det er en morsom fritidssyssel 🙂
Da vi kom hjem fikk han kose seg på verandaen med en av de ekstra tingene jeg kjøpte i dag, nemlig et stort kjøttbein:
Og sånn avslutningsvis kan jeg jo også nevne at etter at vi for halvannen måned siden startet med Vom & Hundemat som hovedfôr med litt tillegg av Royal Canin Energy 4800, pluss at han ofte får bittelitt mat hvis vi går en lengre tur, så har han sakte men sikkert gått opp 1,3 kg og veide ved siste veiing 15,5 kg. Jippi! Han trenger litt mer kjøtt på beina før vi flater ut mengden mat han får, slik at vi kan holde vekta hans stabil.God lørdag til dere alle! Håper jeg ser noen av dere på lapphundspesialen i Drammen lørdag om en uke 🙂
Del dette på:
-
Storfint besøk
Noen kilometer nord for oss er det et lite våtmarksområde hvor det hvert år hekker et svanepar og et tranepar. Vi har sett i noen uker at svanene ligger på reiret sitt, men tranene gjemmer seg mer for oss, og vi har ikke helt kontroll på hvor de er. Men i dag fikk vi storfint besøk av en av tranene:
Ikke var den langt ute på jordet heller:
Den ble skremt da jeg gikk ut for å gjøre noe, men kom litt senere tilbake og landet på jordet mellom oss og den nærmeste naboen, veldig nært veien. Biler er de absolutt ikke redde for! Stas å ha de så nært, selv om de er fryktelig store 😉Del dette på:
-
Det gikk jo bra
Det var meldt styrtregn i dag, men heldigvis ikke på dagen, så Eileif, Nairo og jeg tok oss en liten skogstur. Det ble publisert 3 nye cacher ikke så langt fra oss i går kveld, men siden det finnes noen ivrige FTF-jegere her i Halden, var det umulig for oss å komme først. Jeg sover på natta, jeg 😉
Litt regn var det meldt, så vi bestemte oss for å ta 3 litt eldre cacher først, nemlig de 3 vi måtte gå til. Og ja, vi slapp unna regnet 🙂 De 3 nye cachene var nesten drive-in-cacher, så de kunne vi ta på veien hjemover.
Ikke lenge etter at vi begynte å gå, skulle jeg hoppe over ei grøft fra skogen og tilbake på grusveien vi gikk på. Dette pleier normalt ikke å by på store problemer, men jeg landet galt på kanten av grusen og gikk rett i bakken med hendene først. Og da ser man slik ut etterpå:
Neida, det var ikke så ille, men det er rart hvor mye disse småsårene svir. Nå har jeg fått renset alle de små blemmene, og nå er det bare å vente på at en haug med små steiner finner veien ut av hendene mine.Vi tuslet videre, og selv om et par av cachene var småvanskelig å finne, så fant vi alle tre. Vi fant også fin utsikt her:
Og her ved et lite vann:
Nå er ikke jeg kjempeglad i å gå på grusveier, men de kan jo være vakre de også, der de svinger seg fremover:
Vi fant også de 3 nye cachene, så det ble 6 nye funn i dag. Det kan jeg like! 🙂Sånn på tampen vil jeg dele et par linker med dere. Her kan dere lese artikkelen i Halden Arbeiderblad om eventet i festningen i går, og her kan dere se fler bilder tatt av Halden Arbeiderblads utsendte. Jeg har sneket meg med på ikke færre enn 6 bilder, men på det ene ser man bare det ene beinet mitt 😉 I tillegg vil det en eller annen gang komme video fra eventet på sidene til VisitHalden, så følg med! 🙂
Del dette på:
-
Uke 20 – Ukens utsikt
I løpet av få dager har det virkelig blitt sommer her nede, og det toppet seg med en sjeldent varm og tørr 17. mai, en skikkelig varm dag i går, og like varmt men bittelitt mer skyet i dag. Ukens bilde ble tatt tidlig i kveld, og det viser store forandringer på den siste uken:
Bonden har fått pløyd og sådd, treet i venstre bildekant begynner å få blader, heggen har startet sin blomstring (den nydelige lukta kjennes bare helt inntil treet) og det har nesten “spist opp” furua som står ved siden av, plenen begynner å bli mer grønn enn brun (vi må få lånt oss en traktorklipper/sitteklipper for årets første plenklipp), og jeg fant ut nå i kveld at busken til høyre i bildet nesten er død og trenger en kraftig klipp.I morgen er det meldt bøttevis med regn, men jeg håper jeg kan få klemt inn en liten tur i skogen allikevel.
Fortsatt god pinse, dere! 🙂
Del dette på:
-
Event på festningen
I dag tok jeg turen til Fredriksten festning og geocachingeventet der. Oppmøte var foran infosenteret/butikken til Halden Turist, like innenfor hovedporten inn til indre festning. Men allerede på parkeringsplassen (som var stappfull av biler i dag, både fordi det var event der, men også fordi festningen er et populært område på finværsdager og fordi det øves til årets operaoppsetning på festningen) møtte jeg på geocachere. For når jeg hører noen rope “Hva var hintet?”, ja da vet jeg at det er andre cachere 😉
Tuslet inn til oppmøtested og fant fort ut at det kom til å bli mange folk. Moro! Sjefen for Halden Turist startet med litt generell info:
Og så kom han som sto for eventet og Wherigo-cachen også med litt informasjon.Jeg har ikke noen tall på hvor mange som var på eventet, men jeg tror ikke jeg bommer så veldig hvis jeg tipper på rundt 30.
Jeg ante ikke om jeg hadde fått lastet ned Wherigo’en riktig, men jeg satt igang GPS’en så snart all informasjon var gitt. Med meg fikk jeg to som ikke har drevet med geocaching tidligere, men vi var såpass mange at vi endte opp med å gå i ihvertfall 3 store grupper. En av de jeg gikk sammen med er en tidligere kollega av meg, og så var det et par-tre jeg kjenner igjen fra geocachinggrupper på Facebook.
En Wherigo består av flere poster man skal besøke (litt som en multicache). Den første posten er der hvor koordinatene er oppgitt. Når du kommer innenfor sonen til den posten (et område på en viss radius), kommer det en dialogboks opp på GPS’en som forteller deg noe om området. I tillegg får du beskjed om det du skal lete etter for å løse en oppgave, løsningen på oppgaven skriver du ned og tar med deg videre. Så velger du neste post på GPS’en, og får da beskjed om hvor langt det er til den og i hvilken retning du skal gå. Slik fortsetter det i så mange poster som Wherigo’en består av. Til slutt ender du opp med det som forhåpentligvis gir deg koordinatene til selve cachen, og den skal da logges på vanlig måte.
Vi som gikk med Garmin-GPS’er fikk problemer ved to av postene, GPS’ene slo seg rett og slett av. Jeg er ganske sikker på at cacheeieren fikser de problemene, og det ga oss ikke noen større problemer i dag da vi var så mange som gikk sammen, og vi hjalp jo hverandre. Så til slutt kunne vi logge denne store fine boksen:
I tillegg hadde jo mange med seg TB’er og Coins (og jeg hadde selvsagt med meg min TB-ryggsekk), så jeg fikk logget en hel masse trackables i dag.Jeg er superglad for at jeg bestemte meg for å være med på eventet, mitt første. Fikk snakket med både kjente og ukjente underveis, og det var nettopp det sosiale som var hovedsaken for meg i dag. Jeg tror nok at “vanlige” events er enda mer sosiale, for da er jo målet for eventet mer å møtes, i dag ble det logisk nok veldig mye fokus på Wherigo’en. Og det er helt greit 🙂 Jeg kommer absolutt til å ta fler Wherigo’er hvis muligheten byr seg. Jeg gruet meg litt på forhånd, var bombesikker på at jeg ikke var nok teknisk anlagt, men det er like lett å ta en Wherigo som det er å ta vanlige multier.
Det var noen som filmet der i dag (aner ikke hvor vedkommende var fra), og i tillegg var Halden Arbeiderblad der, så nå skal det bli spennende å lese avisa til uka 🙂
Del dette på:
