-
Ankerfjella
Øst for Halden sentrum, på grensen mellom kommunene Halden og Aremark, ligger Ankerfjella. Nøyaktig hvor stort området er, eller nøyaktig hvor det strekker seg, nei det vet jeg ikke, men jeg vet at det her går en merket løype til Fridtjof Nansens hotell. Hvis du da forventer deg et hotell i stil med Thon, Choice eller andre hotell i likhet med dette, tar du feil. Fridtjof Nansens hotell er en overnattingsplass under en berghammer, hvor godseier Peder Anker (det finnes mange Peder i Anker-slekten) tok med seg Fridtjof Nansen og Kong Haakon på jakt tidlig på 1900-tallet.
Det var meldt kaldt (-12) men pent (strålende sol) i dag, så vi pakket oss inn med planer om å nå inn til hotellet. Jeg regner ikke med at det overrasker særlig mange av dere, men selvsagt ligger det cacher på denne turen 😉 I tillegg til noen enkeltcacher, ligger det også en trail her på 50 cacher, hvorav ca halvparten er på vei inn til hotellet. Litt etter klokka 9 la vi i vei fra bilen, og det tok ikke mange meter før sola begynte å hilse på oss:
Blåmerkingen på denne stien er heller dårlig, så vi var veldig glad for å ha cachene å følge. I tillegg var cachene superenkle å finne, noe vi setter stor pris på når vi går langtur.
Denne stien går over myrområder, men siden det har vært kaldt en stund nå, var alt frosset og dermed mye enklere å gå på. Den negative siden ved det, er at det var is på stiene også, så vi gikk med stor forsiktighet. Eileif klarte å tråkke gjennom isen én gang, og under der var det bare gjørme, men heldigvis slapp han å få dette inn under varmedressen, så han holdt seg tørr og fin.
Vi fant ganske fort ut at vi droppet å gå hele turen inn til hotellet. Det var småtungt å gå på grunn av isen på stien pluss at vi bar tungt begge to, så vi siktet oss inn på en cache ved Sandsjø, et lite tjern hvor det sto at det var fint å raste. Og det var det! Sandsjø ligger ca halvveis til hotellet, dvs at vi gikk ca 6 km i dag. Totalt er det altså 6 km inn til hotellet fra Fjell bru, så skulle vi ha gått helt inn og tilbake, ville turen blitt på 12 km.
Vel fremme ved Sandsjø ble Nairo tjoret fast i et tre. Med rim i skjegget og litt kald på labbene satt han nå der, og var veldig interessert etterhvert som bålet ble tent og pølsene ble varme.
Jeg storkoste meg i sola og med kakao i koppen:
Og med denne utsikten er det ikke noe rart at jeg koste meg!
Det smakte supergodt med pølser 🙂
Etter en god og lang pause, tok vi beina fatt og la i vei samme vei som vi var kommet. Litt mettere i magene og litt lettere sekker gjorde returen like fin, og små perler fant vi over alt:
Jeg klarte å ramle på vei tilbake til bilen. Venstre kne, venstre skulder og kameraet tok imot for fallet. Kameraet funker heldigvis fremdeles, et blåmerke er i ferd med å dukke opp på kneet, og skuldra blir stivere og stivere hver gang jeg beveger på den. I tillegg er ryggen rimelig gåen etter å ha gått med sekk, men det er sånt man tar med på kjøpet når man er på tur. Det var uansett en helt vidunderlig tur, og jeg gleder meg som et barn til å gå mer på disse stiene, og ikke minst å komme helt inn til hotellet. De 11 cachene vi fant i dag var rett og slett bare bonus 🙂
Del dette på:
-
Boulangere – poteter
Eileif og jeg titter ivrig på MasterChef Australia på TLC. Vi vet at de henger litt etter sesongmessig, til søndag er det nemlig finalen for 2011, men det gjør jo ingenting, det er jo moro å se på matlaging, uansett om det er nytt eller et par år gammelt. I tillegg plukker man jo opp tips, og de er veldig flinke til å legge ut oppskrifter på hjemmesidene sine.
Det er ingen hemmelighet at jeg hater å lage mat. Jeg sa til og med ifra til Eileif i bryllupstalen min at jeg aldri kom til å ta over matlagingen 😉 Men av og til trår jeg jo til, og i dag ble en sånn dag.
For en stund siden så vi nemlig at det ble laget en potetrett på et MasterClass-program på MasterChef, og jeg har hatt lyst til å teste den retten siden den gangen. Vi ønsket oss og fikk “mandolin” (aner ikke om det er det korrekte navnet på norsk, men det er et sånt skjærebrett hvor man kan skjære f.eks. poteter i tynne skiver) til jul, og så skulle vi egentlig kjøpt oss små ildfaste former i porsjonsstørrelser, men vi har jo større ildfaste former. I dag sto biff på menyen, og da var det en grei anledning til å få testet potetretten.
Oppskriften har jeg funnet her, men vi modifiserte den litt. Jeg skriver uansett originaloppskriften her, så får dere modifisere som dere vil, både på innhold og mengde 🙂
Boulangere
3 store poteter, vaskede, skåret tynt på mandolin
1 løk, skåret tynt på mandolin
1 kvist timian, kun bladene (vi sløyfet denne)
1/2 kvist rosmarin, kun bladene (vi sløyfet denne)
40 g mykt smør
1 dl varm kyllingbuljong/-kraft
Salt og pepperVarm ovnen til 240 grader. Smør en 10 cm stor form (skal romme ca 2,5 dl) med ca halvparten av smøret. Legg poteter, løk, salt, pepper, timian, rosmarin og smør lagvis i formen. Overfyll med ca 2-3 cm og press lagene sammen. Avslutt med litt smør på toppen (det glemte vi). Fyll formen 3/4 full med kyllingbuljong/-kraft. Settes i varm ovn med lokk på i 30 minutter, og så videre uten lokk i ca 40 minutter, til potetene er gyldne.
Dette ble knallgodt! Vi justerte som sagt oppskriften opp en del, siden formen vår er vesentlig større enn hva det står i oppskriften, men jeg tok ikke noen nøyaktige mål. Tror vi kan si at jeg nogenlunde doblet porsjonene. Eileif og jeg spiser som regel mye når vi spiser noe godt, og dette ble ikke noe unntak, for det er null og niks igjen 😉 Potetene smeltet på tungen, og løken var så myk at den hadde gått i småbiter bare av å ligge i formen! Anbefales så absolutt, og så må dere love å fortelle meg hva dere synes hvis dere prøver å lage det 🙂
Del dette på:
-
På glattisen
I går gikk Nairo og jeg en liten tur til et vann. Tok ikke med meg kameraet siden det snødde, men man har jo kamera på mobilen.
Jeg er ikke glad i frosne vann. Jeg er bombesikker på at man går igjennom uansett hvor tykk isen er målt til å være, for selv om isen er tykk akkurat der man måler, er det ikke sikkert at den er like tykk 3 meter lenger borte. Så det var med spenning i magen og kort langline at jeg lot Nairo gå utpå isen. Nå skal det sies at det gikk bra, denne gangen også 🙂
Men det var et morsomt syn å se Nairo utpå isen. Beina gikk i alle retninger, men utrolig nok klarte han å la være å falle. Ganske kjapt utviklet ha en ny måte for å få bremset:
Først: få tak i pinnen. Så: ned med stumpen for å få bremset 😉
I dag er det sol fra skyfri himmel og ordentlig kaldt. Men hvis jeg ikke hadde sett på gradestokken, hadde det vært fristende med en skikkelig langtur. Påskestemning!
Del dette på:
-
Hva garderobeskapet skjulte
Jeg er storforbruker av strikkasokker av fler årsaker. Jeg liker ikke å fryse på beina når jeg er ute på tur, jeg liker ikke å fryse på beina her hjemme (det er e.k.s.t.r.e.m.t. gulvkaldt her) og vi har ubehandlet furugulv i stua, noe som river istykker sokker ganske raskt. Man subber ikke med beina her i huset, kan du si! Men siden jeg ikke kan strikke sokker selv, siden jeg ikke helt tør å spørre de jeg vet kan strikke om de kan strikke for meg, og siden jeg synes det er dyrt å kjøpe strikkasokker, har det blitt til at jeg bruker de få parene jeg har til de så og si ikke henger sammen lenger.
Garderobeløsningene i dette huset er heller dårlige og få. Da jeg kjøpte huset, startet jeg med å gjøre ett av soverommene i 2. etasje om til garderoberom, men jeg ble aldri ferdig. Og når vannlekkasjen på hytta var et faktum, ble nevnte, uferdige garderoberom stappfullt av ting som hører til på hytta. Garderoberommet blir altså ikke ferdig før hytta er ferdig, og det er ingen hemmelighet at vi er ekstremt treige på det punktet. Så da jeg sist kjøpte mer turklær, måtte jeg ta en liten opprydding/ommøblering i den ene garderobeløsningen, og resultatet sjokkerte meg. For de få parene jeg trodde jeg hadde av strikkasokker, har tydeligvis formert seg der inne i skapets mulm og mørke…
Legg spesielt merke til de stripete grå og hvite på øverste rad, de har søte bamsefjes på seg!!! 😉 Nå skal det sies at de blå-røde ytterst til venstre og de lilla-hvite ytterst til høyre teknisk sett ikke er strikket, men siden de varmer minst like godt som strikkasokker, går de under samme betegnelse. Og når man også tar med det faktum at jeg har ett par liggende til vask og ett par liggende i turstøvlene mine, kan jeg IKKE klage på for få par strikkasokker. O glede! 😀
Del dette på:
-
Uke 2 – Ukens utsikt
Det er søndag og tid for å publisere denne ukens utsiktsbilde:
Ikke store endringen siden sist uke, litt mer frost i gresset siden det nå har blitt kaldere her igjen.
Del dette på:
-
Geocaching i Hafslundskogen
Da Siv Anita var her i mai i fjor, tok vi halvparten av en trail i Hafslundskogen i Sarpsborg. Siden det var meldt strålende sol i dag, dro Eileif, Nairo og jeg innover for å ta den andre halvparten. Nå så vi ikke noe til denne sola, men vi hadde en fin tur allikevel!
Trailen er lagt til både grusveier og skogsstier, og det er en fryd å gå der, selv uten annen utsikt enn skog og jorder og jernbanespor og hus. For av og til dukker det opp små perler inne i skogen også:
Jeg har vel sagt det til det kjedsommelige nå, men Nairo koser seg virkelig på tur. Vakker er han også 😉
En liten stund etter at vi hadde hatt nistemat- og kaffe-/kakao-/kvikklunsj-/dentastix-pausen vår på et flatt område like ved bebyggelse, kom vi over en fin rasteplass med benker og bålplass uti skogen. Typisk! Men jeg vil tro at den plassen har vært i bruk ganske lenge, for denne svartkjelen har virkelig gjort sitt:
Vi gikk også forbi et frosset vann underveis, et fint avbrekk fra furu, gran og lyng:
Jeg vurderte å ta med broddene i dag, men droppet det. Stort sett gikk det veldig fint uten, men av og til skulle jeg helt klart ønsket at jeg hadde de med meg, for det var partier hvor det var veldig mye is, og da selvsagt i bakkene:
Sånne geocachingturer drar alltid ned på statistikken min på Endomondo når det gjelder fart, for selv om jeg er flink til å pause Endomondoen når vi tar pauser og når vi leter etter cacher, så går det alltid tregere siden jeg må følge med på GPS’en. Men jeg er storfornøyd med å “logge” en tur på over 6 km, og vi brukte såvidt i overkant av 2 timer på selve gåingen. Ikke så aller verst. Vi skulle lete etter 14 cacher, og vi fant alle sammen, så jeg er totalt sett veldig fornøyd med dagen!
Vi hadde planlagt bokselapskaus til middag i dag, men på vei hjem fant vi ut at vi for en gangs skyld skulle koste på oss junkfood, så vi stoppet på McDonalds. Siden jeg ikke er kjempeglad i brus, kjøper jeg alltid milkshake, og Nairo får alltid gjøre rent begeret. Trenger ikke hverken våre hender eller sine egne labber for å få til det 😉
Resten av kvelden går med til tv-kos i et stue som heldigvis ikke lenger bare holder 13 grader. Takk og pris for god vedovn! 🙂
Del dette på:
-
Playdate
For noen måneder siden oppdaget jeg at en bekjent her i Halden hadde fått seg en Finsk Lapphund-gutt. Her om dagen fikk jeg en mail fra han (eieren altså, greit at lapper er glupe, men det får da være måte på 😉 ), hvor han lurte på om vi skulle møtes for å se om gutta går greit sammen og eventuelt la de leke litt. Vi ble enige om Gårdsbutiken i dag, så Nairo og jeg satt oss i bilen og kjørte ned.
Inn i innhegningen gikk vi, jeg først med Nairo i kobbel, og så kom Tarek og eierne etterpå. Det var litt brumling til å begynne med, men det gikk overraskende greit. Det som var et problem, både med Nairo i kobbel og med han løs, var Nairos ekstreme behov for å ri. Vi snakket litt om det da vi hadde satt hundene i bilene, både Tareks eiere, innehaveren av Gårdsbutiken og jeg, og en mulig forklaring er at Nairo blir så ivrig at hjernen hans på en måte kortslutter og han får utløp for dette ved å ri. Jeg holder også en knapp på overproduksjon av testosteron, og mest sannsynlig er vel en kombinasjon den mest logiske og sannsynlige forklaringen, eventuelt med fler årsaker innblandet. Gudene skal vite at jeg ikke er noen ekspert.
Men, som sagt, etter at brumlingen gikk over, gikk det rimelig bra med de. Sett bortsett fra riingen.
Jeg er ikke flink til å ta bilder av dyr i bevegelse, så bildet over her er vel nesten det eneste som ble nogenlunde i fokus. Bildet under her er ikke i fokus, men jeg synes det ble litt artig allikevel 🙂
Og så avslutter vi med et bilde av vakre Tarek!
Ordentlige fine farger på han, og den første lappen jeg har sett som er viltfarget i front og sort med lyse tegninger på bakkroppen 🙂
Så får vi se da, om jeg er i stand til å lære pelsdotten min at han skal leke og ikke la hormonene ta overhånd, sånn at han kan gjennomføre en playdate istedenfor forsøk på voldtekt.
Del dette på:
-
Uke 1 – Ukens utsikt
I fjor fikk jeg en idé om å poste bilde av utsikten min én gang i uka. Når jeg i tillegg fikk tips fra Siv Anita om å gjøre nettopp dette, begynte planene å forme seg. Så hver søndag gjennom 2013 kommer jeg til å legge ut et bilde av utsikten. Jeg skal så langt som mulig forsøke å ta bilde av nøyaktig det samme hver gang, og forhåpentligvis blir dette en morsom måte å se årets forandringer på. I tillegg vil jeg jo ved årets slutt vite om jeg har vært hjemme hver eneste søndag 😉
Dagens utsikt er denne:
Ikke mye som minner om vinter, bortsett fra den bittebittelille flekken med snø…
Del dette på:
-
Anojakke selges!
I høst gikk jeg til innkjøp av en nydelig rød anojakke fra Stormberg. Teknisk sett er jeg strålende fornøyd med jakka, men størrelsesmessig må jeg nå bare innrømme for meg selv at den er noen centimeter for liten. Derfor tar jeg nå det tunge valget og selger jakka mi.
Jakka er i størrelse M, og for meg funker den fint med en tynn genser under, men dessverre ikke noe mer, og derfor blir det veldig begrenset når jeg kan bruke den. For at jakka skal passe deg selv med en tykk genser under, bør du bruke størrelse S til M til vanlig. Jeg har brukt den noen få ganger, den er utluftet og fremstår så og si som ny. Jeg kan godt vaske den, men da må kjøper impregnere jakka selv.
Her er hva Stormberg skriver om jakka:
- Vind- og vanntett
- ProreTex8-5 membran
- Fukttransporterende
- Meshfór
- Glidelåslommer
- Fast hette med strammefunksjon
- Enhåndsstramming nederst
- Vannavstøtende glidelåser
- Tapede sømmer
- Ventilasjonsåpninger under armene
Det jeg liker med jakka, er at borrelåsen nederst på ermene sitter helt ytterst på ermet, at det er stor innerlomme (og en ekstra liten innerlomme til f.eks. iPod), at det er fleecekant i halsen for ekstra varme, at glidelåsen er skråsydd opp mot halsen og at den rett og slett er behagelig å ha på.
Stormberg har ingen inne av jakka i størrelse M i nettbutikken, men jeg selger min jakke til samme pris som de tar for de andre størrelsene, kr. 399,- (førpris kr. 1.199,-). Jakka kan prøves og leveres/hentes i Halden, må jeg sende den til deg, betaler du frakt (billigste måte).
Kontakt meg på kjersti krøllalfa pilaris punktum net hvis du lurer på noe eller er interessert i å kjøpe.
Del dette på:
-
Festningen og shopping
Både Eileif og jeg fikk litt penger til jul, og ikke overraskende ble noe av det brukt til å shoppe i Stormbergs nettbutikk. Jeg pleier ikke å kjøre “unødvendige” turer til by’n (3 mil hver vei), men da hentemeldingen fra posten tikket inn på mobilen i morges, “måtte” jeg bare dra til by’n for å hente pakka 😉 Og for at turen ikke skulle bli bare “unødvendig”, tok jeg med Nairo og gikk en tur i festningen 🙂
Vi gikk en runde på en av turstiene som går like utenfor festningsmurene. Ikke mer enn 1,7 km, men halve turen gikk jo i oppoverbakke, så det ble da tungt nok. Og det var nydelig der i dag, etter en natt med frost og med ei strålende vintersol på murene:
Imponerende at de har klart å bygge denne spisse vinkelen av steinblokker!
(det ser ihvertfall ut som vinkelen er ganske spiss nedenfra).
Nairo sto og speidet ut over innseglingen til Halden:
Til høyre for Nairo ser dere siloen og Indre havn, og øya som delvis skjules av Nairos hode er Sauøya.
Så var det hjem for å prøve klær, alltid like spennende! Klikker dere på produktbildene under, kommer dere direkte til produktet i nettbutikken (bare husk å komme tilbake hit 😉 ). Eileif kjøpte seg en myk og deilig fleecejakke:
Han kjøpte seg også ei vattert jakke:
Denne er dessverre litt liten i størrelsen, så den blir returnert og byttet i en større størrelse.Jeg har lenge ønsket meg en tykk ullgenser, og da jeg kom over denne, var det lett å bruke penger på den:
Den klør, som ullgensere har en tendens til å gjøre, men man har jo alltid noe under disse, og jeg gleder meg som et barn til å bruke den!Og så klarte jeg ikke motstå denne:
Dette er en herrejakke, men jeg kjøpte den i størrelse S, og den passer perfekt. Og noe mer mykt skal du jaggu lete lenge etter!Nå er det sikkert noen som vil tenke at vi har nok turtøy, og at vi kanskje skulle brukt pengene på noe mer fornuftig, men når turgåing er det beste vi vet, og dette er klær vi ikke ville kjøpt for egne penger, nei da har ikke jeg et eneste snev av dårlig samvittighet.
Del dette på:
