-
Jakten på staver
Da jeg gikk Norge på tvers i fjor, fikk jeg låne gåstaver av Siv Anita. Det var jeg utrolig takknemlig for, både for at de hjalp meg i klatringen både oppover og nedover, fordi de gjorde at jeg ikke ble så sliten i armene, og fordi de hjalp meg å holde balansen. Nå kan jeg jo ikke bruke gåstaver mens jeg går tur med Nairo, da jeg ikke kan ha kobbelet hans i magebelte på grunn av ryggen min, men er Eileif med og går tur, er det han som går med Nairo, og da hadde det passet meg ypperlig å ha gåstaver.
Påskeaften tok jeg derfor turen til XXL i Sarpsborg. Jeg hadde fremdeles litt til gode der på et par gavekort, og ville bruke det på gåstaver. Joda, de hadde gåstaver, men hverken jeg eller ekspeditrisen klarte å skru fast teleskopdelen på stavene, og å ha gåstaver som ikke er høyere enn 70 cm er liksom litt bortkastet. Allikevel ville jeg få brukt opp gavekortene, og siden vi ikke har vært 100 % fornøyde med noen av drikkeflaskene våre, endte jeg opp med å kjøpe to av disse:
(bildet er lånt fra Nalgenes nettside)
Jeg har brukt flasken for første gang i dag, og er strålende fornøyd. Lett å bære med seg i hånda og god å drikke av. Det jeg angrer på, er at jeg kjøpe flasker på 0,5 liter, det blir litt lite. Så nå står det større varianter av denne på ønskelista, og på Nalgene sine hjemmesider kan man også lage sin egen variant. Jeg liker! 🙂
Jakten på staver fortsatte. Jeg stakk bortom Intersport på samme senter som XXL, men de hadde ikke gåstaver. På vei hjem, stoppet jeg på G-Sport på Svinesundparken. Der hadde de billige gåstaver i fast lengde, men jeg fant ingen lengde jeg synes funket for meg. De hadde også teleskopstaver, men de kostet like mye som en ukes matbudsjett, altså ikke aktuelt. Og til sist stoppet jeg på Intersport på Halden storsenter, men fikk der beskjed om at de skulle slutte å føre friluftsartikler (!), så de hadde heller ikke.
Da jeg kom hjem, tenkte jeg at det må da for svingende være mulig å få tak i teleskopgåstaver, så jeg satt igang et intensivt søk på nett. Til slutt kom jeg over denne nettbutikken, og de hadde jaggu teleskopstaver på tilbud! Det virker som om jeg fikk kjøpt det siste paret, for jeg finner de ikke igjen i nettbutikken, men det er disse jeg fikk hentet i dag:
(bildet er lånt herfra, en google-link da linken til originalsiden ikke virker)Og nå serverer jeg dere noe å mobbe meg for på et sølvfat 😉 Jeg trodde at stavene besto av to stenger, og hadde lest meg frem til at riktig høyde på stavene for meg skulle være ca 110 cm. Så jeg vred og strakk ut stavene, og strammet de igjen på riktig høyde, og skjønte ingenting da håndtaket såvidt rakk meg til hoftene. Jaja, sikkert feilmerking, tenkte jeg, og justerte de til det som føltes som riktig lengde, noe som var helt i ytterkant av hvor langt jeg kunne dra stengene fra hverandre. Dette stusset jeg veldig på, for da er jo stavene egentlig laget for barn, kortvokste og oss som er max 160 cm lave. Satt stavene fra meg, men når det er noe som irriterer meg, klarer jeg ikke å skyve det bakover i hodet, så jeg tok de frem igjen. Oppdaget at foten nederst kunne tas av, slik at jeg da får pigger istedenfor. Perfekt for isføre 🙂 Men samtidig som jeg dro av foten, synes jeg at staven også ble litt lengre. Og da oppdaget jeg at det var en tredje stang inni der! Når jeg da fikk stilt den der den skulle være og så stilt den andre stangen på 110 cm, så passet de perfekt! Jeg må si jeg følte meg rimelig blond en stund der, jeg får skylde på de grå hårene og det faktum at jeg fyller rundt tall om 6 måneder minus 1 dag 😉
Nå gjelder det bare å få med seg Eileif på tur, så jeg kan teste ut de fine nye gåstavene mine 😀
God helg!
Del dette på:
-
Hodet over jorda
Naboen har en skråning som bader i sol størsteparten av dagen (så sant det er sol, da), og der har det allerede kommet opp en krokus. En skinnende liten gul blomst som virkelig er et blikkfang når jeg går til og fra postkassa.
Det er ingen hemmelighet at vår hage ble totalt oversett i fjor. Jeg tok ikke vare på rosene mine, jeg luket ikke så mye som et gresstrå (bortsett fra litt ved jordbærene), og jeg la ikke granbar over noen ting. Derfor er jeg ganske spent på om noe som helst fremdeles er i live i år, men det er litt for tidlig å si noe om ennå.
Men jeg tok meg en tur ut nå på formiddagen, bare for å se om kanskje en krokus eller to fant det for godt å titte opp, selv om det er mer skygge der de står her hos oss enn de som er hos naboen, og selv om det er mye ugress der mine krokus står. Det var et nedslående resultat, det eneste jeg fant var denne lille saken som stikker hodet sitt en halv centimeter opp av jorda:
Jeg er ikke engang sikker på om det er en krokus, men jeg antar det, da det eneste andre blomstene som er i dette bedet bortsett fra roser, er typiske sommerblomster som krever litt mer varme enn det har vært så langt.MEN! Jeg skal ikke klage, det er jo noe som er på vei opp! Så får vi heller håpe at påskeliljene kommer til pinse, at ihvertfall én av rosene mine lever, og at 2013 er året hvor jeg klarer å ta meg sammen og ta vare på de få blomstene jeg har 🙂
Del dette på:
-
Faste turer
Jeg har etterhvert fått en del faste turer som jeg går jevnlig, og tenkte jeg skulle samle de i ett innlegg. Noen av turene er korte, andre er lange. Noen er nesten rett utenfor døra, andre må jeg kjøre et stykke for å komme til. Men felles for de er at de er fine å gå 🙂
Alle kartene er utsnitt fra karttjenesten til Endomondo. De blå og hvite prikkene uten tall indikerer start- og stoppsted, de med tall angir kilometer.
Aspedammen lysløype
Det tar meg ca 15 minutter å kjøre til Aspedammen, og lysløypa er ca 3,5 km lang. Om lysene i løypa er tent på kvelden, nei det vet jeg ikke, men løypa går stort sett på grusvei, og som dere ser, går den litt opp og ned.Middagsåsrunden – Aspedammen
Har jeg lyst til å gå litt lenger enn lysløypa på Aspedammen, velger jeg Middagsåsrunden istedenfor. Samme utgangspunkt, men etter en liten stund på grusveien svinger jeg inn på skogssti og får en lengre sløyfe på utsiden av selve lysløypa. Totalt er denne runden på ca 4,8 km i vakker skog, og man kan også ta en avstikker på noen hundre meter til et utkikkspunkt.Prestebakke lysløype
Hit bruker jeg ikke mer enn ca 10 minutters kjøring. Løypa er på ca 3,4 km, og går både på grusvei og på skogssti. Stort sett bare skog å se på, bortsett fra en liten stund hvor man har utsikt til innsjøen. Jeg må si at jeg ikke har gått denne runden spesielt mye i det siste siden vi har en trail av cacher her, og jeg “sparer” derfor runden til de gangene vi må ut og vedlikeholde cachene. Jeg vet heller ikke her om lysene blir tent på kveldstid.Trestikkehuken
Ser dere på kartet til Prestebakke lysløype like over her og sammenligner med dette kartet, ser dere at kartutsnittet er så og si likt. Utgangspunktet for turen til Trestikkehuken er like ved lysløypa, og man kan fint slå sammen disse to turene for å få én lang tur. Denne lille turen er på ca 3,3 km, og går hovedsaklig på grusvei som også er kjørbar. Den siste biten inn til gapahuken er skogssti. Det er en liten bakke man går opp på vei innover, ellers er det pannekakeflatt.Berby rundt
Denne runden har jeg gått så mye at jeg har blitt litt lei den, men det er en helt grei runde på ca 4,5 km. Bruker ca 10 minutter på å kjøre hit, og runden går på grusvei pluss 200 meter asfalt. Nesten pannekakeflatt her også, det positive med denne runden er at man nesten hele tiden har utsikt til elven, så det er noe å se på.Tysslingmoen – Håvedals-Langevann – Tysslingmoen
Her kan dere også sammenligne dette kartet og kartet over. Så og si samme kartutsnitt, jeg må bare kjøre noen minutter lenger for å komme til Tysslingmoen. En fin liten tur på 4 km på grusveier. Det er et par skikkelige bakker her, men det sies jo at det er god trening å få opp pulsen 😉 Man kan velge å gå litt kortere på denne turen, og heller gå inn til en liten gapahuk som såvidt har utsikt ned til vannet istedenfor å gå helt ned til vannet, da slipper man ihvertfall én bakke 😉Elgåfossen – runde fra svensk side
Elgåfossen ligger få minutters kjøring hjemmefra, og det er virkelig vakkert der. Denne runden tok jeg fordi elven hadde gått over sine bredder ved rasteplassen på norsk side, så det var umulig å gå der (da hadde runden vært på 1,7 km). Runden fra svensk side er på 1,3 km, men den tar tid å gå da det er bratt klatring både ned fra fossen (delvis trapper, delvis fjell) og opp fra fossen (grusvei). Fordelen med denne runden er at fossen alltid er fascinerende, uansett om den er frosset eller ikke.Snarsmon
Jeg synes det er veldig godt å ikke måtte kjøre så langt for å få gått tur, og nok en gang kan dere sammenligne kartutsnittet på dette kartet med det rett over. Jeg har flyttet kartet slik at vi ser mer mot vest og inn i Sverige, og der finner vi turen til Snarsmon. 4,1 km, for det meste på grusvei, men den siste lille biten går på skogssti/myr med planker. En vakker tur med utsikt til sjøen den første delen av turen, og så er det jo all historien på selve Snarsmon. Her kan man også egentlig gå en runde, vil tro den blir på noe over 6 km, men da vil 2 km være på asfalt.Signebøenfjellet – Drøftetrauet – Signebøenfjellet
Ser dere på kartet for Snarsmon, ser dere innsjøen Søndre Vammen øverst til venstre. Denne innsjøen finner dere igjen nederst på dette kartet, så nok en gang holder jeg meg i nærområdet. Denne turen er på 5,4 km, og den går på blandet underlag, men aldri asfalt. Man kan velge å kjøre litt lenger inn, men det er veldig vanskelig å finne et egnet sted å parkere. En fin tur uten noe særlig stigninger, men det er ikke stort å se på underveis. Man kommer til et punkt hvor man har en grei utsikt til en haug med svenske vindmøller, men det er tjernet Drøftetrauet som er det vakreste med hele turen.Klepper – Skårefjell – Klepper
For å komme til Skårefjell, har man ihvertfall to muligheter. Min “faste” tur går fra innerst på Klepper, det tar meg ca 30 minutter å kjøre dit. Da får jeg en tur på 5 km med ganske mye stigning opp til Skårefjell, men det er sånt man tar med på kjøpet når man vil opp i høyden. Jeg går ikke denne turen så veldig ofte, men det er en fin tur på skogsstier og fjell, og god trening med tanke på stigningene. Men jeg skal ikke prøve å innbilde noen at jeg tenker på trening når jeg går tur, for det gjør jeg absolutt ikke 🙂 Den andre ruta man kan gå for å komme til Skårefjell, går via vannet Lille Erte, som dere kan se mot toppen av kartet.Råbocken – Budalsvika – Råbocken
Dette er en tur jeg bare har gått to ganger, men jeg vil gjerne tilbake hit. Jeg må kjøre i litt over en time for å komme til Råbocken, og som dere ser, ligger det i Sverige. Turen er på ca 8,7 km, og går på skogsstier gjennom Tresticklan nationalpark. Der finnes det fler merkede løyper jeg absolutt skal utforske, naturen i området er helt fantastisk. Budalsvika er en DNT-hytte på norsk side. Man kan komme til Budalsvika ved å gå sørover fra norsk side også, men da er det over 1 mil hver vei.Det var 11 turer jeg liker å gå. Er det noen av mine lesere som har vært noen av disse stedene? Eller så dere noe som fristet? Og er det noen lokalkjente som har forslag på turer på 5-6-7 km, så tar jeg imot med stor takknemlighet 🙂 Det eneste kriteriet er at det må være en runde, eller noe å gå til, som f.eks. en gapahuk, et vann, et utkikkstårn eller lignende 🙂
Del dette på:
-
Uke 13 – Ukens utsikt
Siste søndagen i mars er her, og i morgen er det april. Det er fremdeles ned mot -10 grader her på nettene, men hele den siste uken har vært solfylt og nydelig. Og det blir denne dagen også:
Ønsker dere alle en fortsatt god påske! Nyt de to siste dagene med fri (for jeg håper dere alle har fri!), kos dere og gjør akkurat det dere vil 🙂
Del dette på:
-
Sov godt, min kjære Tante Ma
Jeg husker at det var alltid så stas når du skulle passe meg da jeg var lita, så stas at jeg ikke hadde tid til å si hadet til mamma engang.
Jeg husker at du aldri var noe glad i trapper, siden det ene kneet ditt var stivt og du derfor bare kunne ta ett trinn om gangen.
Jeg husker tålmodigheten din når jeg for femtiende gang dro frem samlingen min med viskelær for at du skulle lukte på de.
Jeg husker alle gangene du var med på hytta og vi lekte butikk, og du hadde fantasi nok til å være forskjellige typer kunder for hver handlerunde.Du ble syk og ville ikke ha besøk av noen. 25 år har gått siden sist jeg så deg, og derfor er det bare barndomsminner jeg kan se bilder av i hodet mitt. Men det har ikke stoppet oss fra å ha timesvis med virkelig gode telefonsamtaler. Du var 48 år eldre enn meg, men allikevel var du som ei venninne, både for mamma og for meg. Og selv om du ikke var i slekt med oss, var du min Tante Ma. Min Tante Ma som ga de beste klemmer gjennom telefonen. Min Tante Ma.
Jeg håper nå at du seiler rundt på skyen din, frisk som en fisk og energisk som en ungfole, sammen med mannen din, pappaen min, alle fra den gamle bueskyttergruppa, og alle andre du var glad i. Det skjærer i hjertet mitt å vite at du ikke lenger er her, at jeg ikke skal få høre stemmen din mer, at jeg ikke skal få fler gode telefonklemmer. Men jeg vet at du har det bra nå, og kanskje jeg en dag får se den lille skyen din sprette lekent rundt på himmelen?
Sov godt, min kjære Tante Ma.
Del dette på:
-
Uke 12 – Ukens utsikt
Ukens utsiktsbilde kommer sent, men det kommer forhåpentligvis godt:
Dagens bilde ble tatt like etter at sola forsvant ned bak åsen, på utsiden av høyre bildekant, men før det begynte å bli skikkelig mørkt. Et uventet men ordentlig koselig besøk nå i kveld gjorde at jeg ikke fikk postet bildet før nå, men bedre sent enn aldri 🙂
Del dette på:
-
Linnekleppen
I går gikk Nairo og jeg en tur på såvidt over 7 km i Høyåsmarka her i Halden. I dag fikk vi med oss Eileif, og vi dro til Linnekleppen, som ligger på grensen mellom kommunene Marker og Rakkestad. Selvsagt var det en cache som lokket (det var det også i går), men hovedsaken var å komme oss ut i frisk luft.
Du kan lese mer om Linnekleppen på hjemmesiden deres, og ifølge denne siden er Linnekleppen Østfolds femte høyeste topp. Så vi kan nesten si at vi har vært på topptur i dag 😉
Fra første steg ble tatt, var jeg veldig glad jeg hadde tatt på meg broddene. Skogsstien var bar i de mest solfylte områdene, men stort sett gikk vi på is eller på snø på is. Generelt sett var det et kjempefint terreng å gå i, og i motsetning til stort sett over alt ellers i Østfold, så var det veldig åpent her, og vi hadde god utsikt nesten hele turen.
Ikke lenge etter parkeringsplassen møtte vi på denne figuren:
Nesten hele veien fra parkeringsplassen og opp er det satt ut informasjonstavler. Her kan man lese om dyreliv, planteliv og miljøet, veldig informativt:
Sola strålte som bare vårsola (og påskesola) kan, og det er på ingen måte feil å gå tur på en dag som denne og med slik utsikt:
Og så måtte vi jo bare ta oss en liten pustepause når vi møtte denne karen:
Nairo har sjeldent tid til å sette seg når vi tar pauser. Han bruker tiden til å snuse rundt, og til å være full i apestreker:
Men av og til har han tid til å være litt søt også, selv med snø på snuta:
Etter 3,3 km gåing i veldig rolig tempo (brukte 1 time og 14 minutter opp), var vi fremme:
De har virkelig lagt området til rette for turgåere, med en fin gapahuk, massevis med benker, et par klatrestativer til ungene, og ikke minst:
Og man trenger ikke føle seg ensom der oppe, for man har alltid selskap av denne karen og et par av hans artsfrender:
Det er satt opp et monument der med litt info, og med oversikt over alle som har hatt vakttjeneste der:
Utsikten var formidabel fra selve toppen, selv om det sto trær både her og der:
Selvsagt er utsikten bedre fra toppen av tårnet, men ikke pokker om noen får meg opp i den trappa!
Så jeg holdt meg på landjorda og storkoste meg i solsteiken:
Vel nede igjen kunne vi konstatere at vi hadde gått 6,6 km inklusive ca 300 høydemeter oppover, og vi brukte 2 timer og 12 minutter med effektiv gåtid. All isen på stien var årsaken til at det gikk ganske så sakte, men det var en utrolig fin tur, og jeg anbefaler den til alle som er i området. Skal du gå der på sommertid, leser jeg i cacheloggene at vanntette støvler anbefales. Og ja, cachen ble funnet 🙂
Del dette på:
-
Sånn var mars
For tiden sitter jeg fast her hjemme. Eileif har fått praksisplass og har derfor bilen hver dag, og jeg kommer meg ikke noe sted. Og siden det ikke skjer nevneverdig mye i et gult hus ute på landet, så blir det ikke mye å fortelle om i bloggen. Derfor tenkte jeg at jeg kunne vise dere hvordan min mars har vært de siste årene 🙂
Vi begynner i 2003, altså 10 år siden! Da var jeg på hytta, og hadde masse besøk av fugler på fuglebrettet rett på utsiden av et vindu:
Hvis jeg ikke tar helt feil, er busken en kaprifol, og den hadde allerede i mars kommet med skudd.
Så flytter vi oss til mars 2004. Store ting skjedde i nabolaget, vi var i ferd med å få en ny E6 og en ny Svinesundbro:
I juni dette året fikk jeg mulighet til å gå opp på buen, og selv om høydeskrekken min stoppet meg fra å komme meg helt på toppen, var det allikevel en storslagen opplevelse! Og i juli heiste de opp midtseksjonen av veien. Da kjørte jeg utom hver morgen før jobb for å ta bilde av hvor langt de hadde kommet, de brukte 3 dager på den prosessen.
I mars i 2005 var jeg på Nordens Ark:
Nå er det altfor lenge siden jeg var der sist, og jeg savner å gå rundt der nede og titte etter dyrene.
Mars 2006 var tydeligvis kald, ihvertfall hvis vi skal dømme utifra hvordan Elgåfossen så ut:
Det er tomt i bildemappa mi for mars 2007, men 22. mars 2008 hadde vi en fabelaktig solnedgang her:
Av og til skulle jeg ønske at jeg virkelig klarte å ta bilder av hvordan naturen nøyaktig ser ut, for jeg synes alltid det går noe tapt på veien mellom virkelighet og minnebrikke.
28. mars 2009 var det vår her. Krokusen prøvde så godt den kunne å komme seg opp, og dette er fra det bedet med mest skygge:
Rundt denne dato i 2010 var løkblomstene i bedet langs veien på god vei opp:
Nå har jeg faktisk ikke vært ute og tittet i dette bedet enda i år, men det er snøfritt der, og solen varmer også godt der, så kanskje der er noe på gang?
I 2011 hadde fokuset skiftet tilbake til hund, og her er et bilde fra den andre dagen vår på valpekurs. Se den bittelille halen! 🙂
Og i fjor hadde vi en staselig hund som nøt vårsolen ute på nedsiden av verandaen:
Nå er det straks helg, og den skal, hvis jeg får bestemme, fylles med litt shopping (mamma har snart bursdag), helst to lange gåturer, og kanskje et cachefunn 🙂
Del dette på:
-
Uke 11 – Ukens utsikt
Nok en søndag, og nok en fin dag:
Det har snødd i natt og i morgentimene, men så lite at det forsvant så fort sola sto opp og vinden fikk gjort litt vei i vellinga. Nairo og jeg har vært ute og gått en tur i skogen i dag, blåis på stiene og vind på toppen. Men det var godt å bevege på seg!
Og bare som et lite PS! Jeg snakket med en nabo i går, og tispa deres har også løpetid, altså er det to tisper som løper her samtidig. Ikke noe rart Nairo sliter! 🙂 Jeg er sjeleglad for at de to nærmeste tispene løper samtidig, det betyr færre uker løpetid pr år 😀
God søndag!
Del dette på:
-
Se, han ligger!
Med tanke på gårsdagens innlegg, må jeg bare vise dere dette:
Dette er første gangen Nairo har lagt seg frivillig ned på kvelden denne uka! Og i skrivende stund har han lagt seg helt ned på siden og sover! Normalt for han på denne tiden av døgnet, ihvertfall det som har vært normalt denne uka, er at han sitter ved utgangsdøra og bjeffer og uler, så dette er en klar forbedring! Er nesten så jeg ikke tør å bevege på meg, i redsel for å vekke “monsteret” 😉
Om det er det at han har sittet i bilen pluss stått ute i løpestrengen i dag som er årsaken til denne overraskende avslappingen, eller om det er løpetiden hos naboen som er avtagende, nei det aner jeg ikke, og jeg bryr meg heller ikke. Han hviler og er stille! 😀
Edit: Jeg fikk ikke lagt ut dette innlegget i det øyeblikket jeg hadde tenkt, da jeg ble sittende i en telefonsamtale. Nå har Nairo våknet, og han er VÅKEN og på ingen måte lydløs. Det var godt så lenge det varte!
Del dette på:
