-
Gårdsbutiken har konkurranse
Som dere alle vet, er jeg fryktelig glad i Gårdsbutiken (link til nettbutikken). Jeg har vel for det meste skrevet om utvalget de har til hund, siden det er det som ligger mitt hjerte nærmest. Men de har så absolutt en utrolig fin interiøravdeling, og “skafferiet” som nylig ble åpnet, har bokstavelig talt noe for enhver smak.
Nå har Gårdsbutiken (link til Facebook-siden) en ny konkurranse! Når de når 1000 likes på Facebook-siden, vil de trekke 5 vinnere som hver får en pakke til en verdi av ca kr. SEK 350,-, og den vil bestå av duftlys, såpe, godis og mer. Og denne konkurransen vil jeg være med på!
Jeg skal love dere at uansett hva som vil befinne seg i de pakkene, så vil dere ikke bli skuffet! Så nå krysser jeg fingrene og håper flest mulig trykker “like” på Facebook-siden til Gårdsbutiken, og at færrest mulig blir med på konkurransen (som du finner her), slik at jeg blir en av de 5 vinnerne 😉
Tror jaggu jeg må snoke litt om hva som skal være i pakkene når jeg drar dit til lørdag 😉
Og dere: husk at selv om Gårdsbutiken ligger i Sverige, så sender de også til Norge via nettbutikken sin 🙂
Del dette på:
-
Statistikk gjør noe med meg
I hele mitt voksne liv har jeg vært veldig glad i statistikk for personlig bruk. Jeg laget stemmeark da jeg fulgte med på Eurovision og fylte ikke bare ut hvilken plass jeg ville at de enkelte landene skulle komme på, men også hvor mange poeng hvert land fikk av de andre landene. Jeg har ført regnskap i gudene vet hvor mange år, både i et gedigent excel-ark og i økonomi-ark i Filofax’en min. For ja, jeg har en god, gammeldags Filofax hvor jeg må skrive inn ting for hånd. Jeg liker å følge med på hvor mange som er innom domenet mitt, og der har domeneleverandøren min egen statistikk. I 5 år fulgte jeg med på været og temperaturer hver eneste dag og førte inn i dertil egnede bøker.
Jeg antar denne forkjærligheten for statistikk har noe med systematikeren i meg å gjøre. Å se ting i system og i orden gjør at jeg føler jeg har kontroll, jeg kan gå tilbake og se hvordan noe har vært, og jeg kan også på den måten få en viss følelse av hvordan noe kan komme til å bli fremover.
Da jeg fikk Arkas, begynte jeg å veie han hver 14. dag for å følge med på plutselige vektendringer eller om han holdt seg stabil. Dette gjør jeg selvsagt også med Nairo, og siden excel er min aller beste venn når det kommer til programmer, har jeg selvfølgelig laget en fil på dette som også genererer en graf for meg:
Nå skal man selvsagt ikke henge seg opp i kun vekt når det gjelder hund, man skal kjenne på hunden først og fremst, men jeg synes det er veldig fint å kunne følge med på svingningene også.
Heidi har skrevet en del om Endomondo, og jeg begynte å bruke den app’en i mai i år. Heldigvis for meg har de også statistikk (det er jo egentlig et treningsprogram), og etter å ha brukt Endomondo i 5 1/2 måned, begynner det virkelig å bli moro å følge med. Men før dere får latterkrampe av mine heller middelmådige resultater, vil jeg bare presisere at jeg ikke bruker Endomondo for å trene (jeg trener ikke!), jeg bruker den kun på våre turer 🙂
Først vil jeg skryte av at jeg har vært kjempeflink så langt i oktober!
Som dere ser, har jeg vært ute og gått hver eneste dag bortsett fra to dager! Resultater som vektnedgang eller at buksene blir for store har egentlig aldri motivert meg, men å se på en kalender at jeg beveger på meg nesten daglig, gjør at jeg ikke vil ødelegge statistikken, og dermed drar jeg ut igjen og igjen! Noen av turene er ikke så lange som 1 km engang, andre er langt over 5 km.
Man kan også se f.eks. totalt antall km, og her er min oversikt fra mai og til nå:
September var min beste måned så langt, men jeg ligger absolutt godt an til å slå det nå i oktober. Sånt motiverer meg!Og så har vi totalen:
Jeg gleder meg veldig til å kunne si at jeg har gått rundt jorda! 😉 Snitthastigheten er lav, men det er fordi en del av turene er geocachingturer, og da går tempoet betraktelig ned i forhold til andre turer. Nå forbrenner man ikke så mange kalorier av en vanlig gåtur, men jeg har allikevel kvittet meg med 9 burgere, og jeg har spart 6,6 liter bensin, dvs den svimlende summen av ca en hundrelapp. Nå ville jeg jo ikke kjørt de turene vi går i skogen, men det er sånn statistikk blir litt moro 🙂
Jeg vet at det finnes mange ting jeg kunne tenkt meg å føre statistikk over, men jeg har med årene lært å styre meg selv litt. Og jeg vet også at noen allerede synes at jeg har gått for langt 😉 Men når positiv statistikk gir meg motivasjon, kan det vel ikke være noe galt i det? 🙂
Del dette på:
-
Vår flotte festning
Etter at jeg her om dagen gikk en liten tur i festningen, har jeg hatt lyst til å ta en lengre tur der. Jeg mener selv at jeg er rimelig godt kjent i festningen, men jeg vet også at det er masse der jeg ikke har sett, og i dag fikk vi endret på det.
Etter å ha kjørt D på skolen dro vi de få hundre meterne bort til festningen. 6 cacher var overført til GPS’en, de siste 6 i festningen som vi ikke allerede har funnet. Klokka var ikke mer enn såvidt passert soloppgang, og det var et fantastisk lys der i dag!
Det ble en del gåing hit og dit, da vi ikke hadde noen logisk rekkefølge å ta cachene i. Det som var veldig moro i dag, var at vi fikk sett både festningen og byen fra andre vinkler enn vi normalt pleier. Og så var det så vakkert med morgensola som tittet frem mellom trærne:
En av de eldste delene av festningen heter Brådland skanse, den ble bygget før selve hovedfestningen:
Her og der kan man også gå inn i murene. Noen steder er det gamle fangehull, andre steder er det ganger:
Jeg aner ikke hva en envelopp er, men ordet får meg alltid til å tenke på konvolutter (envelope på engelsk) 🙂
De skjønne gutta mine hadde en viktig samtale ved en av cachene:
Og etter 6 cachefunn, 2,92 km i veeeeldig rolig tempo (1 times gåing), tuslet vi ut av festningen og dro hjem til noe varmt i koppen 🙂
Anbefaler alle et besøk på Fredriksten festning! Si gjerne ifra først, så kan jeg bli med 🙂
Del dette på:
-
Oppsamlingsheat
Etter å ha fulgt med på værmeldingen og sett at det var meldt sol i dag, bestemte Eileif og jeg oss for å ta en tur til Sarpsborg for å finne noen cacher. Det finnes fler trailer der som vi ikke har fullført, og planen var egentlig å fullføre alle tre, men vi endte opp med å fullføre to – “Velærn” og “Do The Forest Walk”. Først en rolig morgen med frokost, som for meg utelukkende besto av brødskiver med eggesalat på (oppskriften har vi lånt av Kattene mine lager engler i sneen, og fytterakkern så godt det er!), og så kjørte vi nordover.
Den første cachen var en vanlig cache som ligger like ved Velærn-runden, men den var ikke lagt ut sist vi var der inne. Så tuslet vi videre inn i skogen for å finne den cachen vi manglet på Velærn-trailen, og etter litt klatring utenfor skogsstien, fant vi den. Nydelig utsikt var det derfra også!
Hvis jeg ikke tar helt feil, ser vi her området rundt E6 mellom Sarpsborg og Fredrikstad, altså sånn omtrentlig i retning Sandesundbrua.
Så forflyttet vi oss til skogen til venstre for der vi var for å ta de siste 5 cachene av “Do The Forest Walk”-trailen. Denne trailen går i to buer inn i skogen. Den ytterste buen tok vi forrige gang, så denne gangen var det de 5 midterste cachene som skulle tas. Litt mer stier å følge her, men litt klatring og gåing i busker ble det jo.
Vi kom over en søt liten brønn med pipe i skogen:
Og vakre og rare trær er det nesten over alt:
På vei mellom to cacher stopper plutselig Eileif og Nairo rett foran meg. Eileif sier “Se!”, men siden han sto rett foran meg, fikk jeg ikke sett noe med en gang. Men så ser jeg stumpen på en stor elg forsvinne inn i skogen i den retningen vi skulle gå. Spennende!
Vi fant så neste cache og var på vei til en ny, og denne gangen gikk jeg først. Og der, 30 meter foran meg står jaggu elgen igjen! Den tittet på oss i noen sekunder før den sprang inn i skogen. Samtidig hører vi lyder til høyre for oss, og der sprang det et rådyr. For en fantastisk opplevelse! Jeg skal være så ærlig og si at jeg er litt redd elg, så jeg hadde hjertet litt høyere opp mot halsen mens vi trasket videre, men vi så ikke noe mer til den.
Etter den nest siste cachen satt vi oss ned for å ta en pause og litt varmt å drikke. Hadde god utsikt til et hogstfelt, men vi så ikke noen fler dyr. Vi pleier alltid å ha med noe å tygge på til Nairo, det er urettferdig at vi skal kose oss med en sjokolade eller noe sånt uten at han får noe. I dag var intet unntak, og det er jo klin umulig å ikke gi han noe når han sitter så fint og er så søt:
Så ble den syvende og siste cachen for dagen funnet, og vi satt nesa hjemover igjen. Totalt gikk vi 4,5 km, og effektiv gåtid var ca 1 time og 35 minutter. Det blåste litt surt, men det var sol hele veien, og det er en mer enn bra nok høstdag for meg 🙂
Del dette på:
-
Skårefjell
Nok en nydelig høstdag! Kan ikke la sånne dager gå fra meg uten å komme meg ut, og nå som hosten så og si har gitt seg, tok jeg sjansen på en litt brattere og lengre tur. Eileif var ikke i form, så han holdt seg hjemme.
For nesten nøyaktig et år siden, nemlig 9. oktober i fjor, tok Eileif, Nairo og jeg turen til Skårefjell. Den gangen var hovedmålet å finne cachen som ligger der. I dag fant jeg ut at jeg kunne ta den turen igjen, da det er en fin tur, selv uten å skulle finne noen cache.
Etter at stigningene var unnagjort og vi hadde gått feil noen få hundre meter, kom vi frem til tårnet. Som vanlig prøver jeg meg alltid, men jeg kommer meg bare til andre avsats. Takk og pris for at man har utsikt der også!
Dere ser Nexanstårnet litt til venstre for midten av bilde (den hvite prikken). Nexanstårnet ligger ved innkjørselen til Halden, det vil si på andre side av byen i forhold til Skårefjell, og det er ikke et utkikkstårn, men et fabrikktårn.
Jeg tar aldri med meg Nairo opp i slike tårn, jeg har nok med å roe ned meg selv når jeg er oppe i høyden. Så da sitter han på bakken og lurer på om jeg ikke kan komme ned:
Men det skal absolutt sies at han koste seg veldig i lyngen mens jeg var i tårnet:
Vakre gutten til mamma!
Jeg koste meg med kakao og Bixit, Nairo koste seg med Dentastix. Været var upåklagelig, og ikke var det mye vind selv om vi var i høyden. Sånne høstdager vil jeg ha fler av!
Som dere ser på innlegget fra i fjor, er det også en gapahuk ved tårnet. Dere kan såvidt skimte den bak tårnet på dette bildet også:
Mens vi satt der, kom det først en familie på tre som slo seg ned litt nærmere tårnet enn der vi satt. Jeg hørte så fler barnestemmer komme fra den retningen vi kom fra, og sammen med de tre barna var en tidligere kollega av Eileif og meg. Veldig koselig å møte på kjentfolk på tur! Nairo er som kjent veldig skeptisk til mennesker, men etter litt nølende snusing på ungene, ble han skikkelig kompis med de. Ungene sprang i alle retninger for å finne pinner og kongler til han, og Nairo tok gladelig imot. Det gledet et mammahjerte å se at han ble så fort rolig og fortrolig, og at det fortsatt går fremover med reddharen vår.
Nairo og jeg tuslet så tilbake, mens OC og ungene fyrte opp bål for å grille pølser. Vel tilbake i bilen, etter å ha kommet oss over mange våte partier i skogen, var det bare å konstatere at vi hadde gått 5,33 km og vi brukte 1 time og 20 minutter på selve gåingen. Totalt var vi hjemmefra i 4 timer, hvorav kjøring til og fra tok nesten 1 time. En deilig dag!
Del dette på:
-
Advarsel
Eileif kjøpte ny dørmatte til oss på Gårdsbutiken i dag:
Så da vet dere hvem dere skal passe dere for hvis dere kommer på besøk hit 😉
God helg!
Del dette på:
-
En nydelig høstdag
Da jeg sto opp i morges, lå tåka tykk over jordene her, og det så ikke ut til at været skulle bli noe bedre enn det var i går. Men etter et par-tre timer forsvant tåka, og en nydelig, skyfri høstdag åpenbarte seg. Eileif følte seg i form til å gå en liten tur, og vi valgte turen rundt Berby, siden vi vet at den ikke har noen stigninger og derfor var en lett tur for våre ikke helt friske kropper.
Lurer på om blomstene blomstrer for andre eller tredje gang dette året?
Skyfri himmel, sol som varmer og vakre høstfarger ispedd en rød bygning (i mangel på røde blader på trærne), det blir ikke særlig mye vakrere!
Jeg håper dere får en perfekt høsthelg, uansett hva dere har tenkt å gjøre!
Del dette på:
-
Det var min dag i går!
Jeg hadde bursdag i går! 🙂 Elsker bursdager nå like mye som da jeg var lita 🙂 Har ikke noe å si hvor “gammel” jeg blir (dvs, spør meg om det neste år, kan være bursdagen min da blir litt verre å være glad for), for pakker + meg = veldig sant! Siden jeg ikke er i praksis lenger, var planen en stille dag hjemme. For første gang hadde jeg ikke invitert til åpent hus, skulle bare slappe av og kose meg 🙂
Været var så skiftende i går som bare norsk høstvær kan være. Det startet med torden og regn i bøttevis:
Når kvelden kom var det fortsatt til dels veldig sort på himmelen, men sola beæret oss med sitt selskap:
Eileif hadde et møte i by’n på morgenen, men før han dro fikk jeg gaver! Jeg hadde laget ønskeliste til han, og jeg fikk nesten alt som sto på lista! I tillegg åpnet jeg konvolutten mamma la igjen før hun dro til Danmark.
Fra venstre, oppe på sofaryggen: håndlaget kort og penger fra mamma, hjertesjokolade, hodelykt, sokker, kort og sammenleggbar drikkeflaske fra Eileif, liten Leatherman-multitool fra D (kommer et bilde til av den lengre ned), skilt fra Nairo, og foran står dagstursekk fra Eileif. Jeg er heldig jeg!
Her er et bedre bilde av sekken, men jeg må få presisere at den ikke er så blå som det ser ut, den er mer lilla:
Sekken er på hele 40 liter, men den er allikevel så lett, liten og kompakt at det er en perfekt dagstursekk! Massevis av praktiske løsninger som regntrekk (bak glidelåsen dere ser helt nederst), lomme på både venstre bærestropp og venstre magebeltestropp, festeløsninger på begge sider og en ordentlig god bæremeis! Åh, som jeg gleder meg til å bruke denne! Og så kommer jeg til å feste en TB på den, så kan geocachere logge meg 🙂
Jeg ønsket meg også den lille Leatherman-multitool’en fordi den er det pinsett på. Og pinsett er kjekt å ha for oss geocachere, for det er ikke alltid like lett å få loggen ut av f.eks. nanoer. Jeg regner med at dere alle vet hvor stor en vanlig Bic kulepenn er, så her ser dere hvor liten Leatherman’en er:
I tillegg til pinsett, er det også kniv, saks og kombinert skrutrekker og fil på den. Perfekt!
Eileif slapp å kokkelere så mye i går, han laget pizza til seg selv og jeg storkoste meg med tartar. Deilig! 🙂
C snakket om at hun skulle prøve å få tatt seg en tur i går, og hun kom innom ved 18-tiden. Vi hadde knapt rukket å sette oss ned før nok en bil kom rullende inn på gårdsplassen, og det var jaggu S. De to jentene hadde selvsagt avtalt dette, og det var veldig koselig å ha en skravlekveld med de! Og jaggu hadde de med gaver også 🙂
Av S’s mann S og deres barn E og E fikk jeg den nydelige blomsten, kortet med den søte hunden, Hjemmet og sokker. Av S og C fikk jeg kortet med katten og gavekort på Kiwi, og av hele Grillkløveret (S, C og A) fikk jeg den grønne papirrullen. De hadde i den forfattet en veldig morsom tekst, med informasjon om at vi skal ha en ekstraordinær Grillkløversamling til våren hvor målet for dagen vil være dugnad. Jeg ønsket meg nemlig dugnadshjelp til hagen siden den har blitt så forsømt i år, så jeg er veldig glad for at de kommer til å stille opp og hjelpe til med å redde de rosene som kan reddes og å få rensket opp litt her og der. Det er sånne jobber som føles uoverkommelige hvis man skal gjøre de alene, men som nesten går som en lek hvis man er fler.
Så nå er nok en bursdag over, og jeg sitter igjen og er like fornøyd som alltid. I tillegg blir jeg litt satt ut av hvor snille mennesker jeg har rundt meg, og over at så utrolig mange tok seg tid til å gratulere meg på Facebook. Sånt varmer!
Del dette på:
-
Minitur i festningen
Hostingen min henger fortsatt i, men jeg er så absolutt på bedringens vei. Og tenker jeg etter, oppfører denne forkjølelsen seg akkurat likt som alle mine tidligere forkjølelser, jeg er ikke 100 % bra før det har gått 3 uker.
Fredriksten festning er Haldens store stolthet, men dessverre bruker jeg den flotte festningen vår altfor lite. I dag ville jeg gjøre noe med det, og hadde planlagt å gå litt her og der på stiene rundt og i festningen, men jeg merket fort at pusten ikke helt ville henge med. Så da ble det en minitur istedenfor, bedre enn ingenting.
(klikk på bildet for større versjon)Utgangspunktet var den øvre parkeringsplassen (dere ser den nedre som et stort grått felt til høyre for der jeg parkerte), og jeg gikk så stien opp forbi Karl XII-støtta og fulgte størsteparten av naturstien rundt Gyldenløve fort. Så holdt jeg til høyre istedenfor å gå direkte tilbake til bilen, og fikk derfor gått rundt kroa i tillegg. En liten tur på 1,09 km som vi brukte i underkant av 15 minutter på.
Skrått ned til venstre for parkeringsplassen ser dere kommandantboligen, som er å få leid til selskapeligheter (vi var der og tittet før bryllupet, men som dere vet, valgte vi andre lokaler), og litt over nederste venstre hjørne ser dere starten på indre festning. Der finnes det fler fantastiske utkikkspunkt over Halden, blant annet Dronningens bastion og Klokketårnet.
Øverst i bildet ser dere Iddeveien – Rv22, som er den korteste veien fra Halden sentrum mot her vi bor, men den veien er for tiden stengt for gravearbeid av ymse slag.
Har dere lyst til å lese mer om Fredriksten festning, finnes det mange nettsider å velge mellom:
Forsvarsbygg
Wikipedia
Kaserna
Festingens FacebooksideDel dette på:
-
Minitur og badedag
Eileif og jeg er ikke helt kvitt forkjølelsene våre. Han ligger ca en uke etter meg og har til tider fremdeles feber, mens jeg hoster meg både rød og blå. Nairo bryr seg null og niks om at vi ikke er friske, og han blir mer og mer rastløs for hver dag som går. I dag er det et strålende høstvær, så vi fant ut at vi skulle dra og se etter cachen Boksjøen, da det skulle være en fin liten tur.
Fant angitt parkeringsplass på svensk side ganske lett og la i vei. Først på en bred grusvei, så over til en mindre sti:
Nydelig å gå, og Nairo var mer enn storfornøyd over å få beveget litt på seg.
Etter en kilometer kom vi frem til Boksjøen og grensen mellom norsk og svensk side. Cachen ble kjapt funnet og logget. Den lå sånn til at jeg slet med å komme meg opp på egen hånd (et kne som krangler av og til), og på tur ser jeg ofte slik ut:
Hjelp meg da! 🙂Jeg har jo for moro skyld alltid hatt et mål med cachingen om å finne én cache mer enn det vi fant foregående år. I 2010 fant vi 200 cacher, i fjor fant vi 202, så da skulle vi egentlig finne 203 cacher i år. Men vi har bare kommet til 132 funn i år, og selv om det absolutt er mulig å finne 70 cacher til før nyttår, tror jeg at jeg lar min interne konkurranse ligge. Det skal være kos å finne cacher, ikke stress.
Alltid moro å ha mulighet til å stå med ett bein i Norge og ett bein i Sverige:
Eileif kastet noen pinner ut i vannet. Ofte flyter de for langt ut til at Nairo tør å hente de, og her geiper han faktisk etter den dumme pinnen:
Vakkert var det så absolutt ved grensen, og sola var med oss mesteparten av tiden:
Jeg vet ikke hvor stor Boksjøen er, men at den er større enn det lille vi så, det vet jeg.
Vi bader ikke Nairo altfor ofte. Det er lite som setter seg i pelsen hans, og da er det ikke noe vits å pine han med en tur i badekaret. Faktisk har vi bare badet han én gang før, så i dag var det på tide igjen. Tok oss fem minutter pause da vi kom hjem fra tur, og så var det bare å sette igang. Nairo er livredd for å være i badekaret, og han stresser noe forferdelig. Se bare på blikket hans her, han er ikke spesielt fornøyd:
Men etter to shamponeringer, grundig skylling og en omgang med håndklær, fikk han springe ned i stua og tørke seg selv. Han var ikke spesielt sliten etter turen i dag, men badingen tok knekken på han, så nå ligger han ved beina mine og sover godt mens han tørker:
Nå gleder jeg meg til både Eileif og jeg blir friske, så vi kan få nyte høsten og de fine fargene før de forsvinner.
Del dette på:
