-
Midlertidig oppsving
Dette har aldri vært og kommer aldri til å bli en stor blogg. Ikke har jeg lyst til det, og i tillegg er nedslagsfeltet mitt for snevert. Hadde jeg bare skrevet om hund, bare om strikking, bare om geocaching, så hadde det kanskje vært annerledes, men det er som sagt ikke noe mål å få mange besøkende pr dag.
Normalt sett får jeg mellom 50 og 100 besøk de dagene jeg legger ut et innlegg, noe mer hvis innlegget er noe spesielt, som f.eks. sykdom hos oss eller Nairo. Derfor begynte jeg å stusse litt mot slutten av november, da jeg fikk like mange besøk selv når jeg ikke la ut innlegg, og ihvertfall ikke noen spesielle innlegg. Og så sa det bare pang på statistikken:
Og jeg skjønte ingenting…helt til jeg tok en nærmere titt på hva som skjulte seg bak søylene. Joda, det var de to rampenisseinnleggene mine, dette og dette. Googler jeg kun ordet rampenisse, finner jeg ikke meg selv på de tre første resultatsidene. Men googler jeg rampenisse på jobb, får jeg opp meg selv som første resultat. Kanskje det er derfor jeg har fått så mye besøk i det siste?
Vi har ikke noen rampenisse/hemmelig nissevenn på jobb i år, logisk nok pga korona. Men det virker som om andre har det rundt omkring i landet, siden det søkes etter det 🙂
Del dette på:
-
Ny lyskrans er på plass
Som jeg skrev i dette innlegget, så hadde lyskula vi pleier å ha i det lille vinduet i innergangen tatt kvelden, og jeg bestilte meg en ny variant med en gang hos Jernia. Jeg brukte litt tid på nettet for å finne en jeg likte, fant to og spurte Eileif hvem han likte best, og det var den jeg bestilte. I dag fikk jeg hentet den, og selvfølgelig måtte jeg henge den opp med en gang. Jeg vasket til og med vinduet på begge sider først!
Den ble nesten litt for stor, men jeg er veldig fornøyd! Og den lyser jaggu mer enn taklampa i gangen gjør, så det kommer til å bli veldig mørkt når kransen tas ned i januar.
Jeg har ikke det minste lyst til å pynte til jul i år, men jeg får vel gjøre som jeg alltid gjør, ta litt hver søndag frem til jul, så kommer jeg sikkert i mål i år igjen 🙂
Del dette på:
-
Sesongens første snø 2020
Jeg vet det har snødd i Halden tidligere i høst, men ikke som jeg har sett. Og det er knapt så jeg så det nå når jeg var ute med Nairo for 20 minutter siden, for det var fnugg på størrelse med knappenålshoder. Men, det som kom ned fra himmelen var for lett til å være regn og ikke hardt nok til å være hagl, så da var det snø:
Statistikken min ser sånn ut:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.
2019: 8. november.
2020: 3. desember.Relativt sent i år, men andre ord.
Del dette på:
-
Nairo 10 år!
I dag fyller den vakreste av de alle 10 år. 10 år! Fatter ikke hvor tiden har blitt av…
Som seg hør og bør, fikk han den tradisjonelle bursdagsmiddagen i dag:
Han har blitt veldig matglad på sine eldre dager, så han bare satt og peip imens jeg gjorde klar maten, og så kastet han seg over det:
Han fikk ikke full porsjon middag, for det ventet såklart dessert:
Vet ikke om dere klarer å se det, men på bildet over er han fremdeles våt rundt munnen etter middagen 😉
Bursdagsbarnet pakket opp presangen selv:
Og det var et sånt tyggebein som han er så glad i, tørket hud med fyll av noe slag:
Jeg passet på å få tatt en selfie med han:
Før han forsvant inn på stua med beinet, og der har han ligget siden. Rydde etter seg gidder han jo ikke:
Men bursdagsbarn skal vel ikke rydde, vel? 😉
Del dette på:
-
November 2020
Månedens høydepunkt:
November har vært en tung måned, og har dermed ikke hatt så mange høydepunkter. Men at jeg 1. november hadde vært huseier i 15 år, er jo en aldri så liten prestasjon i seg selv:
Månedens bøker:
Den første boka var Kongen forteller av Harald Stanghelle:
Jeg pleier ikke å lese biografier og lignende, men noe sa meg at denne boka måtte jeg ha, og jeg angrer ikke. Omtalen finner du her.
Den andre boka var Historien om vakre jente av Rachel Simon:
Her kan du lese hva jeg synes om den.
Månedens Nairo:
Når han sitter så pent og venter på at jeg skal bli ferdig med å logge en cache:
Lille, tålmodige gutten min <3
Månedens geocaching:
Det har blitt ekstremt lite caching i november, faktisk bare 18 funn. Færre antall funn enn det på en måned har jeg ikke hatt siden mars 2017. Det er ikke det at jeg ikke har lyst til å cache, det er (som jeg har skrevet litt om før) at jeg synes det har blitt dørgende kjedelig å cache alene; jeg gir opp altfor fort. Det er begrenset hvor mange lørdager Eileif kan være med meg på grunn av jobb, og å dra på kjørecachetur sammen med noen i disse korona-tider er jo uansvarlig. Og siden mine bein ikke helt vil slutte å gjøre vondt, er det også begrenset hvor lange turer jeg kan gå. Og når det er gåturer man må gjøre sammen med andre for å holde nødvendig avstand, stopper det seg liksom selv.
Men Nairo og jeg hadde en fin tur på Prestebakke tidlig i måneden, der vi tok lab-cachene:
Jeg hadde helt i det stille satt meg et par mål for resten av året, jeg er rimelig sikker på at jeg ikke når de. Jaja, det kommer vel bedre tider, får vi håpe.
Månedens strikketøy:
Noen få pinner har kommet til siden sist jeg viste dere:
Dette blir altså ingen julepresang, det rekker jeg ikke.
Månedens naturbilde:
Ingen tvil:
Herlighet, så vakker naturen er!
Del dette på:
-
Glimt fra helgen og 1. advent
Om fredag møtte jeg en veldig kosete pus, som også var på jakt. Og idet han(?) forsto at kosestunden var over, var det bare å hive seg over byttet:
Jeg spurte om han fanget musa, men han tittet ikke engang i min retning, så jeg vil tro han om ikke annet var veldig nært 🙂
Hver kveld går en av oss tur med Nairo til postkassa og tilbake. Er det jeg som går, er jeg alltid utstyrt med hodelykt (og mobiltelefonen i lomma, i tilfelle hodelykta går tom for strøm). Om fredag hadde jeg ikke trengt å ta med meg noen av delene, for det var bokstavelig talt månelyst:
Det lyset dere ser på trærne helt i høyre bildekant kommer fra naboens traktor, men se ned på veien nederst i bildet, så ser dere hvor mye månen lyste opp! Og ikke glem den fine stjerna oppe i høyre hjørne, det er sikkert noen av mine kjære <3
Jeg går ut ifra at det fremdeles pågår jakt i store deler av distriktet, derfor går jeg ikke på skogstur for tiden. Derfor ble det en liten gåtur langs Prestebakke-/Aspedammenveien i går, da fikk Nairo lese noen aviser han sjelden leser, og jeg fikk funnet en cache. Og det var så vakkert i går, med frost på bakken og på trærne, noe som gjør at Nairo også får frost på seg:
På vei tilbake til bilen fikk vi også et glimt av sol idet vi nærmet oss Bøkevangen:
Og det var så vakkert utover Ørsjøen:
I dag tidlig sov jeg skrekkelig lenge til meg å være, så det var begynt å bli lyst da jeg gikk ut med Nairo. Imens han gjør sitt fornødne på siden av gårdsplassen, ble jeg oppmerksom på noe ute på jordet. Og joda, der sto det elg igjen. Først så jeg “bare” 3 (trøtt i trynet og ikke briller på meg), men da jeg gikk inn og tok frem kikkerten, oppdaget jeg en fjerde elg også. Frem med zoom på mobilkameraet, ekstremt dårlige bilder, men lett å tyde 4 elg:
Det er jo 1. advent i dag, og tradisjon tro har vi satt igang med pyntingen. Lysene på garasjen er tent, kransen hengt opp på ytterdøra. Kula med lys i som alltid har hengt i det lille vinduet i innergangen er dessverre ødelagt, men jeg har allerede bestilt en ny variant som jeg får hentet til uka. Adventsstaken er satt opp i stua:
Det kommer mer pynt her frem til jul.
Og adventsstaken er satt opp på kjøkkenet:
Nye julegardiner er hengt opp for første gang, og jeg ble veldig fornøyd. Det hører kappe til, men den er det ikke plass til på grunn av alle glassbjellene. I tillegg har jeg kjøpt 4 spisebrikker med små røde hjerter på, der er bunnfargen bittelitt gråere enn gardinene er, men jeg tror det blir bra uansett.
Håper dere alle får en god adventstid, og at dere holder dere friske. Mitt mål er å ikke bli syk, sånn at vi får feiret julaften sammen med mamma i år også.
Del dette på:
-
Ny favorittparfyme
Mitt forhold til parfyme arter seg på én av to måter. Enten blir jeg så glad i de at jeg bruker de helt til de går ut av produksjon, eller så blir jeg lei de etter relativt kort tid. Jeg liker aller best når jeg finner en i den første kategorien, men da blir jeg desto mer sur når jeg må finne meg en ny. For jeg synes det er noe absolutt herk å måtte finne meg en ny parfyme.
I mange år har jeg gått for dufter i retning sitrus, og jeg har hatt mange gode varianter der. Den forrige var Coach med den sorte etiketten, den duftet kanskje ikke mest sitrus, men den var veldig god. Men plutselig var den omtrent ikke-eksisterende for meg. Okay, jeg vet at man blir litt “blind” for den parfymen man bruker selv, men jeg kjente den ikke lenger engang når jeg luktet rett på flaska (og nei, jeg har ikke korona). Derfor ble det et bytte, og nå har jeg gått over til Hugo Boss’ Alive:
Heller ikke den er noe særlig sitrus, men den er frisk og lett, og det er egentlig hovedsaken for meg, jeg takler ikke de tunge, sterke duftene.
Fremdeles irriterer deg meg litt at Eileif ikke likte Marc Jacobs’ Daisy, men jeg er fornøyd nå som jeg har funnet en annen som vi begge liker, og jeg tror Alive kommer til å henge med meg en stund.
Del dette på:
-
Nå er det julenegler igjen
Det er bare 4 uker siden jeg fikk disse neglene:
Normalt går jeg til Neglrommet hver 5. uke, men neste uke har Nairo bursdag, og jeg vil ikke tilbringe dagen hans med å ordne negler. Derfor ble det tur dit i dag.
Siden jeg nå ikke skal tilbake før etter nyttår, måtte neglene i dag bli både advents-, jule- og nyttårsnegler. Jeg hadde en idé, og heldigvis var det mulig å få til, og dermed ble de slik:
Fun-tip med rødt glitter, pluss en hel negl med rødt glitter. Jeg er vel aller mest glad i den klassiske french tip’en når det først skal være en tip, men dette ble såpass delikat samtidig som det ble litt annerledes, og jeg ble superfornøyd! Så nå kan både advent, jul og nyttår komme, neglene mine er klare! 😀
Del dette på:
-
En aldri så liten smule lei
I noe over 8 måneder har vi levd i en pandemi, en pandemi som har drept mange, og som har gjort mange syke, både for kortere og lengre tid. Vi skal holde 1 meters avstand, vi skal vaske og sprite hendene ofte, vi skal ikke ta på unødvendige ting f.eks. i butikken, og vi skal ha få nærkontakter.
La meg være den aller første til å si at de ofrene jeg har måttet gjøre er ytterst små, når du ser de i et større perspektiv. Selv i perioden med hjemmekontor har jeg hatt en jobb å gå til hver dag, det samme har Eileif. Hverken vi eller noen av våre nære og kjære har blitt syke, og vi håper inderlig at ingen av de blir det heller. Nå er Eileif og jeg litt ekstra forsiktige siden Eileif har nedsatt immunforsvar på grunn av medisinene han tar, så vi to er egentlig de eneste nærkontaktene vi har.
Men selv om det egentlig er rimelig greit for oss å komme oss gjennom denne pandemien, så må det være lov å være litt lei. Å være litt sliten av å hele tiden passe på, og jeg er helt sikker på at det er mange flere i samme båt som oss.
Jeg er lei av å ikke se mamma. Jeg er lei av å unngå å se venner, selv med 1 meter avstand. Jeg er lei av å måtte be folk holde seg 1 meter unna. I en periode hørte jeg haldensere si at vi jo ikke hadde smitte i byen, så det var ikke noe å være redd for. For 2 dager siden fikk vi 6 nye smittetilfeller i Halden, hvor det var kjent smittevei på kun 1. Det skremmer meg, og jeg håper de som sa dette for en tid tilbake, ikke sier det samme nå. Jeg er lei av å ikke kunne dra til Sverige. Ikke for at jeg vil handle, men bare for å kunne dra dit. Vi er tross alt omringet av Sverige på tre sider. Og jeg er lei av å ikke få fulgt opp Lillemor, som i dag begynte å gå:
Det kunne aldri falle meg inn å sette mine kjæres liv i fare ved å potensielt smitte de, derfor kommer jeg ikke til å ta noen sjanser. Jeg er nok mer forsiktig enn jeg trenger å være, men heller det. Men jeg kjenner at det begynner å tære på nå. Psyken har fått seg en knekk, jeg er lei og jeg er sliten. Men skal vi holde denne koronaen i sjakk, må vi bare bite tennene sammen og holde ut.
Del dette på:
-
Kommet litt lengre på skjerfet
Det blir ikke så mye strikking for tiden, for selv om jeg har lyst til å strikke, så ender det med at jeg ligger som halvslakt i sofaen når det først er noe jeg skal se på TV. Men litt lengre har jeg kommet siden sist jeg viste bilde:
Fremdeles ser den mørke rosafargen rustrød ut, noe den ikke er i virkeligheten. Og så har det dukket opp to skikkelig røde striper, de ser litt “harde” ut mot det andre, men sånn får det bare være. Blir nok litt mer sammenheng i det når det er helt ferdig.
Jeg har nå strikka litt over 3 måneder, så ikke bare blir det langt, men det blir definitivt ikke noen julepresang. Helt greit, da får det bli bursdagspresang neste år. Funker det, også 🙂
Del dette på:
