-
Vår julaften 2019
Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.
Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.
Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!
Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3
Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.
Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:
Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:
I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!
Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂
Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!
Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉
Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!
Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.
Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3
Del dette på:
-
Rampenisse (og litt snill nisse) på jobb
I år som i fjor har vi hatt hemmelig nissevenn på den ene jobben min. I år som i fjor har jeg ikke vært med, men jeg blir dratt med allikevel. Og det startet tidlig i desember. Allerede 5. desember ble jeg distrahert av en kollega da jeg skulle sette meg ned, og når jeg først fikk satt meg ned, satt jeg ikke veldig lenge:
Det verste er at jeg hver morgen, når jeg kommer på jobb, sjekker under stolen min, da denne også ble gjort (på noen andre) i fjor. Men jeg har ikke sjekket de gangene jeg har vært ute av kontoret en liten tur. Det var kollegaene mine klar over, og dermed monterte de den ved en sånn anledning. Etter det har jeg sjekket. Hver. Eneste. Gang.
Noen dager senere møtte dette meg på morgenen:
Og da kan jeg ikke si at jeg ble veldig glad. Glitter er umulig å få bort, og jeg brukte 10 minutter bare på å få bort det dere ser på bildet. I tillegg har jeg glitter nedi en skuff, det kommer jeg aldri til å få bort.
Dagen etter måtte jeg vikle løs dørhåndtaket mitt:
Dette tror jeg mer ble gjort for å villede den av mine kollegaer som virkelig fikk klasserommet sitt surret inn i plastfolie. Siden jeg har hjulpet noen kollegaer med å utføre ting og tang på andre, skjønte jeg fort hvem dette var 😉
Nå skal det sies at noen er snille også:
Den samme personen ga meg Smil i fjor også <3
Den samme dagen fikk jeg øye på dette inne i personalgarderoben:
Og jaggu fikk jeg noen “urinprøver” på døra også:
Tre glass den dagen, tre glass til noen dager senere. Jeg skrev noen prøveresultater, men vil ikke legge de ut her da jeg navngir personene som har “levert” urinprøvene. La meg bemerke at jeg ikke har foretatt noen testing, jeg er da hverken sykepleier eller lege. Men bittelitt fantasi har jeg, så “resultatene” besto blant annet av at en mannlig kollega hadde overvekt av østrogen, en annen kollega hadde fått lisebergitis og måtte ta et opphold på Liseberg for å bli kurert, en kollega som tidligere ofte hadde blålilla hår hadde for mye av det fargestoffet i prøven sin og må spise appelsiner for å utjevne fargen, og en kollega har fått viruset IHTBAN og må finne ut hvilken julesang viruset har fått navnet sitt i fra og synge den sangen i en halv skoletime. Vet dere hvilken sang det er?
Og en dag fant jeg dette på kontoret:
Det viste seg at den skyldige for glittersølet hadde fått litt dårlig samvittighet og ville gjøre det godt igjen. Og det gjorde hun <3
Jeg er imponert over kreativiteten mine kollegaer har vist, både mot meg og mot andre. Og både når det gjelder rampestreker, men også med snille ting. Jeg får litt kjeft for at jeg ikke er med på ordentlig, men jeg er ikke det minste kreativ. Samtidig er det flere som krever at alle må være med neste år, så får vi se hva det blir til da.
Del dette på:
-
4. adventsevent 2019
Siden jeg skulle på event i dag, avtalte jeg å først dra innom to venninner med julegaver. Det ble totalt noe over 2 veldig koselige timer på to forskjellige steder, og jeg fikk også tatt en cache underveis.
Så var det tid for event. På vei til eventplassen kjørte jeg forbi EO’s hjemmekoordinater, og ser hun står ved gårdsplassen sin. Da var det 3 minutter igjen til eventstart, og jeg skjønte ingenting. Kjører til parkeringen for eventet og møter ei annen som cacher, og sa til henne at jeg kjører tilbake til EO. Vel fremme, og EO vinker meg inn på gårdsplassen sin. Jeg stopper, kjører ned vinduet og lurer på hva hun gjør 450 meter unna eventplassen. Det ble mye latter da EO oppdager at hun har tatt koordinater til feil brygge :p Men vi ble en fin liten gjeng som fikk en koselig time med skravling, selv om det ikke ble helt som EO hadde tenkt. Og vi glemmer jo ikke dette eventet med det første :p
Det jeg derimot glemte, var å ta bilder. Derfor stoppet jeg på Bakke på vei hjem, og tok bilde av flaggstangjuletreet de har:
Sånn bare for å få med et bilde i dette innlegget, liksom 😉
På vei fra eventet stoppet jeg og ei til innom en mystery som jeg har forsøkt å finne flere ganger. Nå gikk vi rett på, og jeg klarer ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har funnet den før. Det hjalp sikkert å ha med seg ett par øyne til 🙂
Del dette på:
-
Farfar og barnebarn
I dag skulle vi endelig inn til Kalnes for å hilse på lillemor og de stolte foreldrene. Lillemor er 8 dager gammel i dag, og de må bli litt ekstra på Kalnes siden hun er født litt tidlig og er litt lita ennå. Dessverre har jeg hatt feber siden onsdag, og da måtte jeg bli hjemme. Jeg har vært ordentlig lei meg i hele dag… Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor jeg ikke kan besøke de når jeg ikke er 100 % frisk, men jeg hadde gledet meg så veldig til å se henne og ikke minst å se Eileif sammen med sitt første barnebarn for første gang. Så selv om jeg ikke hadde feber i formiddag, må jeg være symptomfri i minst 48 timer, og dermed måtte jeg holde meg hjemme. Eileif dro, med klare instruksjoner om å ta mange bilder, få tatt noen bilder av han og henne, og gi henne masse kos fra meg. Heldigvis gjorde han alt, og jeg har fått ok på å legge ut et par bilder. Så da gjør jeg det!
Stolt farfar med vakreste lillemor:
Jeg klarer ikke se meg mett på henne! <3
På armen til mammaen sin:
Og nå gleder jeg meg enda mer til å få se henne. Jeg har litt feber igjen i kveld, men jeg føler meg ikke dårlig på noen som helst måte, så jeg håper feberen gir seg og jeg kan få sett henne snart.
Del dette på:
-
Taket er ferdig
Denne uka har de som har holdt på med taket stort sett ikke gjort noe annet enn å rigge ned stillaset og rydde, og det har vært helt fantastisk! Siste ryddingen ble gjort i går, og nå er de ferdige!
Fra gårdsplassen:
Det er uvant med sort takstein, men jeg synes det ble fint. Og siden huset er veldig høyt, synes jeg sort gjorde at det ser litt lavere ut, og det er ikke feil.
Fra veien:
Feietrapp og repos er på plass. Egentlig burde vel kanten rundt pipa også vært sort, men ærlig talt, hvem er det som legger merke til det. Jeg er aldri der oppe, så jeg bryr meg ikke det minste om det.
Fra hagen:
Da de satt opp stillaset på denne siden, måtte de fjerne noen planker øverst på trappa dere ser på bildet over. De plankene har ikke blitt satt på plass, dere ser de står lent inntil muren nesten rett under trappa. Jeg gidder ikke spørre om det nå, nå skal de få ha juleferie, og kommer de ikke på eget initiativ etter nyttår, ber jeg de stikke innom.
Jeg har ikke det minste peiling på taklegging, men det ser ihvertfall pent ut, og jeg tar det for gitt at det er tett, og da er jeg fornøyd. Vi har nytt tak! 😀
Del dette på:
-
Fra jul til party
Selv om det ikke er julaften riktig ennå, var det i dag på tide å kvitte seg med juleneglene. De har holdt seg veldig bra på venstre hånd, som vanlig:
Høyre hånd derimot, så ikke ut i måneskinn. De neglene har virkelig fått gjennomgå de siste 4 ukene, men det er ene og alene min skyld.
Hadde jeg skullet på nyttårsfest eller noe sånt, ville jeg nå hatt de perfekte party-neglene:
Dette kalles (hvis jeg ikke husker feil) Chrome, og de skifter farge i lyset. På bildet ser de rødbrune ut med grønt på sidene, Eileif synes de var helt røde med en gang han så de, jeg har også sett både rosa og lilla i de. Digg! 😀
Del dette på:
-
Et kommende jubileumsevent
Da jeg høsten 2018 startet jobben med å fylle datomatrisen, hadde jeg flere tanker i hodet på én gang. Joda, jeg ville fylle datomatrisen, men det dukket stadig flere ideer opp i hodet mitt. Den første var at jeg 23. januar 2020 vil ha 10 års jubileum som geocacher:
Nå kunne jeg jo ikke feire det jubileet ved å fylle matrisen den dagen, for logisk nok har jeg allerede (minst) ett funn den datoen. Derfor måtte jeg se til lørdagen før og lørdagen etter den datoen, og jaggu manglet jeg et funn på begge de to datoene. Jeg bestemte meg fort for å la lørdagen før 23. januar 2020 stå åpen i datomatrisen.
På den måten kunne jeg slå sammen to jubileer: 10 og 366.
Jeg visste også at jeg kom til å cache mindre i 2019 enn jeg gjorde i 2018 (som var et rekordår på mange måter). I tillegg vet jeg at jeg har lettere for å trappe ned på cachinga ved behov enn å måtte stresse for å få mange funn. Derfor slang jeg på et mål til: å ta funn nummer 4000 på det eventet jeg skal ha på jubileumsdatoen. Og så langt ligger jeg godt an:
Det har allikevel vært perioder med lettere panikk gjennom høsten, redd for å ikke klare å komme opp mot 4000. Jeg roet meg litt etter turen Vatvedt og jeg hadde i oktober. Så håpet jeg på en god helg i Lidköping under FAD, og det ble det. Jeg klarte å forholde meg rolig gjennom nesten hele november, men så var jeg glad for at Raymond ble med på tur mot slutten av måneden. Etter det har det ikke blitt cachet så mye, og selv om jeg “bare” må ta 76 cacher til før 18. januar, så begynner jeg å kjenne litt på det igjen. Jeg vet jeg klarer det, men jeg håper jeg holder meg frisk i jula så jeg kommer meg ut mest mulig. Jeg vil heller nå 3999 1. januar og ikke cache mer før på eventet enn å stå igjen med å mangle 40 funn helgen før eventet. Og hvorfor jeg vil at eventet skal bli funn nummer 4000? Jo, det finnes en challenge hvor man må ha tatt 5 forskjellige cachetyper på milepælene, og i skrivende stund har jeg 4. Dermed kvalifiserer jeg for den hvis jeg får tatt event som nummer 4000. Det skal sies at challengen ligger langt hjemmefra, så det tar nok tid før jeg får logget den, men jeg vil jo gå inn for å få forskjellige cachetyper allikevel.
Men, nå vet dere hvorfor nedtellingen går i høyremenyen her, hvorfor jeg hoppet over datoen, og ikke minst hvorfor jeg gikk så hardt inn for å fylle datomatrisen. Eventet heter 10+366+4000, velkommen!
(PS! Og først: velkommen til den femte utgaven av Godt nytt cacheår 1. nyttårsdag!)
Del dette på:
-
3. adventsevent 2019
3. advent og nytt event. Jeg dro litt tidlig til byen for å få kjøpt den nest siste julegaven, og jaggu fant jeg meg noen klesplagg på tilbud samtidig :p Kjøpte en halv baguett på BigBite som ble spist i bilen på vei opp til Venås, der dagens event var.
Det har regnet mer eller mindre i hele dag, så i dag droppet jeg nisselua på eventet. Men egentlig kunne jeg hatt den på meg, for det stoppet nesten å regne den timen eventet varte, og vi var såpass få at vi alle fikk plass under tak. Noen grillet også pølser i dag:
Det er ingen tvil om at det er mer stemning med bål på kveldstid enn det er på dagtid, da jeg gjerne holder mine eventer. Samtidig betyr det at det er omtrent klin umulig å få tatt gode bilder av deltakerne:
Men det går ihvertfall an å se at det er noen der 🙂
Det ble en koselig time før jeg satt kursen hjemover igjen.
Det siste eventet er på Tillikor om en uke. Jeg har bodd i Halden i 31 år og hadde aldri hørt det navnet før eventet ble publisert, og hvis du også lurer på hvor det er, så er det like ved siden av Stangeskovene i Tistedal. Sees vi?
Del dette på:
-
Nytt familiemedlem
Eileifs sønn og hans forlovede fikk ei nydelig lita jente i dag! Det betyr at Eileif har blitt bestefar, og jeg har blitt ste-bestemor, eller noe sånt. Hva dette lille nurket skal kalle meg er helt opp til foreldrene hennes, jeg er bare superglad for å bli involvert <3
Det ble et hastekeisersnitt i dag tidlig, ca 3 uker før termin, så det var ei veldig lita jente som kom ut, men alt står bra til med både barn, mor og far. Jeg vet ikke noe navn ennå, og jeg har ikke spurt om å få dele noen av bildene de har sendt meg og lagt ut på Facebook, så da gjør jeg naturligvis ikke det. Men jeg måtte liksom få skrevet et aldri så lite innlegg allikevel, for jeg er så stolt at jeg nesten sprekker! Og så gleder jeg meg masse til de kommer hjem og orker besøk, jeg er så spent på å se henne! <3
Edit:
Jeg har fått lov til å dele bilde, så da gjør jeg det:
Del dette på:
-
2. adventsevent 2019
I går tok Eileif, Nairo og jeg oss en kjøretur og fant 15 cacher. Det ble ikke tatt ett eneste bilde, derfor ikke noe eget blogginnlegg om det.
I dag er det jo 2. advent, og dermed tid for event igjen. Denne gangen var det på Kruseter, så jeg dro litt tidlig og stoppet innom en av årets julecacher på vei til eventet. Vel fremme på eventplassen var allerede EO på plass i en fryktelig vind, må gi stjerne i boka til han for at han i det hele tatt fikk fyr på veden i grillpanna.
Det var ikke mange som dukket opp i dag, men det gjør jo ingenting. Hovedsaken er jo at vi som er der har det koselig, og det hadde vi. I dag som forrige søndag var det ei Schäferjente som sto for underholdningen:
Det var også en muggler-Schäfer der, det er den utydelige hunden dere ser i bakgrunnen :p
Som sagt, fyr i grillpanna:
Ivrige eventdeltakere:
Pluss Team Thoresen og meg da. Trivelig var det så absolutt, selv om vinden var fryktelig kald.
På vei hjem stoppet jeg innom Rema i Tistedal for å se etter årets kalkun til julaften. De hadde ikke det merket jeg ville ha, men de hadde en fin måne over Femsjøen:
Årets kalkun ble funnet på Rema på Risum, men ei som jobber der måtte inn på fryselageret for å finne riktig størrelse til meg. Får ikke en 6 kilos kalkun inn i vår stekeovn, men de hadde heldigvis en på under 5 kg, og da er middagen reddet.
Om en uke er det adventsevent på Venås, det skal jeg også prøve å få med meg. Sees vi?
Del dette på:
