-
Middag og show på en onsdag
En normal ettermiddag for meg, og de ettermiddagene jeg trives best med, er de rutinepregede. Der hvor jeg kjører rett hjem etter jobb, får litt tid foran pc’en før middag, og så resten av kvelden med en blanding av avslapping og kjappe gjøremål innenfor husets fire vegger. I går gikk jeg langt på utsiden av både komfortsoner og firkanta bokser, for i går ble jeg igjen i byen etter jobb.
Først prøvde jeg å slå ihjel en times tid på Tistasenteret, uten hell:
Ble sittende litt i bilen, før jeg dro på Clas Ohlson og prøvde å skape et behov for å kjøpe noe, og jeg klarte det nesten, men tenkte at nei, dette trenger du faktisk ikke, Kjersti 😉
Så en tur innom Elkjøp for å sondere terrenget litt på en julegave jeg skal kjøpe. Klarte nesten å skape et shoppingbehov der også, men droppet det der og 😉
Da var klokka 17, og jeg kunne kjøre over på sydsiden for å finne en parkeringsplass (gratisparkering fra klokka 17). Ble så sittende og glane i bilen, før jeg gikk til Grensen burgerbar der C, S og jeg skulle møtes for middag. Der har jeg ikke vært siden det het Pub’en, og det kommer nok alltid til å hete Pub’en for meg også. Men burgeren var god!
Så ruslet vi langs brygga mot Brygga kultursal. Selv om jeg er glad for at jeg bor “litt” utenfor allfarvei, så kan det så absolutt være pent i byen også:
Og nå var vi veldig klare for show:
For jeg lar ikke en anledning til å se Ingrid Bjørnov gå fra meg, og det var hun og Øystein Sunde som var på plass i Halden i går kveld, til nesten fullsatt kultursal:
De var her for 4 år siden også, og joda, det var litt resirkulering i går, både fra for 4 år siden, men også fra noen av Ingrids andre show. Men det gjør absolutt ingenting, for dette er underholdning, ordlek, humor og instrumenttraktering på så høyt nivå at jeg igjen kunne sittet der i minst 2 timer til!
Men når det tok slutt, var det bare å komme seg i bilen og kjøre hjem. Klokka 2130 parkerte jeg hjemme, og etter 5 minutters skravling med Eileif, var det rett i seng. Etter en veldig koselig onsdag langt på utsiden av normalen 🙂
Del dette på:
-
Mange på én gang
Jeg har jo tre mål gående når det gjelder geocaching: å fylle datomatrisen i løpet av det neste halvannet året, å logge funn nummer 3000 før nyttår og å finne minst 1000 cacher totalt i år. Datoene går jo sin gang, de får jeg ikke gjort noe med når det ikke er en tom dato. Men å komme seg opp til henholdsvis 3000 og 1000 må jeg jo aktivt gå inn for, og derfor ville jeg ut og ta en kjøretrail i går. Det er i utgangspunktet den enkleste måten å finne mange på.
Det var meningen at Lisa skulle være med, men hun meldte avbud. Raymond kunne ikke, derfor måtte jeg krype til korset og spørre Eileif. Han er ikke noe glad i sånt, men jeg ser på det som bare slitsomt å ta en kjøretrail alene, så jeg ble veldig glad da han sa ja. Snille mannen min <3
Vi tok med oss Nairo, og første stopp var et gravfelt:
Så kjørte vi en liten omvei for å få tatt en kirkecache. Her var det det frittstående klokketårnet som vekte min interesse, veldig fint!
Kirken var fin den også, altså, de fleste kirker er vakre:
I tillegg hadde de en askelund her, og det tror jeg ikke jeg har sett før.
Siste stopp før selve trailen var en fin liten rasteplass med vakker utsikt:
Selve trailen bød ikke på noen naturperler. Det var grusvei, et par små vann, et par-tre hus og stort sett ingenting mer. Noen av boksene var litt for godt gjemt, så vi måtte bruke lang tid på å finne de. Det var også brukt en del uvanlige bokser, ihvertfall i mine øyne, og det var vanskelig å få ut loggen av de. Ikke på en sånn måte at de skal betraktes som field puzzles.
På ett sted i løypa kjørte Eileif og Nairo et stykke fremover og så gikk de tilbake for å møte meg. Dermed fikk Nairo beveget seg litt også. Og det var også en cache som lå et lite stykke fra veien, så Nairo ble med dit i tillegg.
Det ble en cache til etter trailen, så totalt antall funn for dagen var 32. Veldig fornøyd!
Nå mangler jeg 86 cacher til nummer 3000 og 93 til den tusende i år. Skal ikke si at det kommer til å gå lekende lett, men jeg har fortsatt troen på at jeg skal klare det 🙂
Del dette på:
-
Meg-dag
Jeg har noen feriedager igjen som jeg helst vil bruke opp før jul, og for en stund siden fikk jeg ja på å ta en av de i dag. Så da satt jeg umiddelbart igang med å booke en del avtaler, og også å notere meg en del ting jeg ville få gjort. Og i går la jeg ut denne snappen, som spesielt én nær kollega prøvde å reagere så surt på som hun bare klarte 😉
Men jeg tror hun unnet meg feriedagen, altså, får se om hun responderer på dette innlegget (som jeg vet hun leser) 😉
Klokka 0815 i dag dro jeg til byen (joda, jeg våkner så å si like tidlig når jeg har fri/ferie som når jeg skal på jobb), og dro til min første avtale som var frisøren klokka 0900.
Frisøren min og jeg går way back (Anett på Afrodite i Borgermestergården), med kun et opphold på noen få år. Hun kjenner meg veldig godt og vet hvordan jeg helst vil ha håret, så når jeg kommer med forslag som er utenfor den boksen, blir hun egentlig like overrasket som jeg blir over at jeg faktisk foreslår noe utenfor boksen. Jeg er veldig glad i det lange håret mitt. Det føles trygt og godt og kjent, og de få gangene jeg i voksen alder har klippet av ganske mye, så har jeg vært fornøyd, men ikke klart å bli helt vant til det. Men i dag prøvde jeg meg igjen, og så kort som dette tror jeg ikke jeg noen sinne har hatt det bortsett fra en eller annen gang på slutten av barneskolen. Så jeg er litt sjokkert over meg selv, og er spent på om jeg venner meg til dette eller om det bare er å la det gro ut igjen. Før-bilde til venstre, etter-bilde til høyre:
Bare det å se bildene er ekstremt rart for meg, så det skal bli spennende å børste gjennom håret etterpå, jeg vet jo at håret tar slutt altfor tidlig i forhold til hva jeg er vant til.
Neste stopp var å få ordnet neglene hos Neglrommet. Nå har jeg ikke vært der siden uken før høstferien, men de har holdt seg ekstremt bra. Og i dag visste jeg nøyaktig hva jeg ville ha, jeg ville ha en petrol-farge jeg hadde tittet på tidligere. Så petrol ble det:
Dere ser på det øverste bildet hvor fin neglelakken fortsatt var, men dere ser også hvor mye neglene har vokst. Petrol-fargen på det nederste bildet ser blå ut på bildet, og ute i dagslys ser den grønn ut. Veldig tøff og artig farge!
Etter neglene hadde jeg et par timer før neste avtale, og da skulle jeg noen ærender. Første stopp var gullsmeden på sydsiden, den ene ringen min har ikke vært rund på mange år, så det var på tide å få gjort noe med den. Og nå som den ikke sitter på fingeren min, merker jeg jo hvor mye jeg egentlig fikler med den, for det er ikke noe å fikle med lenger.
Hentet bilen og kjørte ned på Tista-senteret. Er et eye-serum jeg har lyst til å prøve, men Vita har ikke hatt det inne de siste gangene jeg har vært der, og ikke i dag heller. Men jeg fikk kjøpt meg en genser:
Off-shoulder i mørk grått med bittelitt ull i, tror den blir god på jobb utover vinteren.
Så skulle jeg egentlig dratt innom byens skredder for å se om det er mulig å legge ut litt på ulljakka mi, men jeg skjønte at jeg ikke hadde tid nok før neste avtale, så jeg dro ut på McDonalds på Svinesundparken og fikk meg en liten matbit, og så kjørte jeg om Berg tilbake mot byen. Jeg manglet en cache på dagens dato, og da var det greit å ta en som er langt utenfor byen, så jeg sparer de lett tilgjengelige til dager med dårlig tid. Cachen var lett og kjapp, og dermed er dagens dato i boks også:
Siste stopp for dagen var Spa & Velvære på Brødløs/Hjortsberg, og voksing av bryn var planen. Men siden jeg allerede hadde gjort ting utenfor boksen min tidligere i dag, kunne jeg jo fortsette, så det ble også farging av bryn og vipper. Her er før- og etter-bilder, bare husk at bildene er tatt i veldig forskjellig lys, jeg ser jo ikke ut som samme menneske på bildene 😉
Veldig fornøyd!
Så selv om det egentlig har gått i ett i 7 timer i dag, så har det vært utrolig deilig å ha en meg-dag, fått tatt 3 velvære-avtaler uten å stresse med det etter jobb eller på en lørdag, og fått gjort noen andre småting. Dette trengte jeg!
Del dette på:
-
Oant sjen oktober
Ifølge Google translate er Oant sjen frisisk for adjø/good bye. Så derfor: Oant sjen oktober!
Månedens høydepunkt:
Selvsagt er det bursdagen min! En kjempefin feiring i år, kunne ikke vært mer fornøyd!
Tur med gutta mine, caching, god middag, massevis med gratulasjoner, fine gaver. Perfekt!
Månedens nedtur:
Må være sesongens første og andre snøfall:
Altfor tidlig, spør du meg.
Månedens bøker:
Det ble ikke mindre enn tre bøker i oktober. Den første var Truls til fjells av Truls Svendsen:
Omtalen min på bokelskere finner du her.
Den andre var Ting jeg vil du skal vite av Martina Reilly:
Her er linken til den omtalen.
Og den siste boka var Farlig nær av Linwood Barclay:
Klikk her for omtalen.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Jakten på å fylle datomatrisen fortsetter, og med funnet mitt i dag kan jeg strekke armene i været og si at jeg har fylt oktober. Hurra!
Nå er det vel egentlig ikke hverdagslig å cache, det er jo noe jeg stort sett bare gjør på helger og fridager. Men det begynner å bli litt rutine å dra hjemmefra tidligere på morgenen enkelte dager, så da blir det litt hverdagspreg på det.
Månedens Nairo:
Lapphunder har veldig ofte litt snodige sovestillinger. De slekter litt på katter på det området. Nairo har i voksen alder gått litt bort fra akrobatiske stillinger, men her om dagen rakk jeg å knipse dette bildet før han snudde seg:
Skjønner ikke hvordan det kan være behagelig på noen som helst måte 😀
Månedens shopping:
Det har ikke blitt mye shopping i oktober, men jeg fikk jo handlet alt jeg trengte til ugly Christmas sweater party’et vi i Grillkløveret skal ha en eller annen gang i forbindelse med jul. Og det har jeg ikke planer om å vise frem her, for da blir det null overraskelse :pMånedens strikketøy:
Så er det disse hersens 5 pinnene da…
Joda, jeg har kommet litt lengre. Men ikke langt nok til å kunne bytte til den korteste rundpinnen jeg har. Derfor går det himla tregt, og jeg vet med hundre prosent sikkerhet at hvis jeg skal strikke noe igjen som krever 5 pinner, så skal jeg kjøpe meg andre typer pinner før jeg i det hele tatt setter igang. Æsj og fysj!
Månedens naturbilde:
Må bli dette fra turen Lisa, Raymond og jeg hadde til Tanum sommarland:
For en fantastisk vakker høstdag! <3
Okay, november, nå kan du bare komme. Med mange fine og minneverdige dager, tusen takk værsåsnill!
Del dette på:
-
Sesongens andre snø
Bare for å ha gjort det helt klart: jeg har ikke tenkt å blogge for hver eneste gang vi får snø altså! 😉 Men siden jeg ikke fikk tatt bilde av lørdagens første snø, og siden det har snødd i dag også, måtte jeg bare få det ut i et innlegg 🙂
I formiddag kom det ørsmå snøfnugg som lignet mer på konfetti i hvitt og sølv. Jeg klarte å fange ett av de på jakkeermet mitt:
Litt senere skulle jeg på kurs, og det snødde fremdeles. Samme type lette, nesten usynlige snø, men hvis du ser mot den gule bygningen til venstre, kan du såvidt skimte noen fnugg:
Da jeg kjørte hjemover så jeg at det plutselig lå litt snø her og der, så det var tydelig at det hadde snødd mer hjemme enn det gjorde i by’n. Fra gårdsplassen hadde jeg denne utsikten:
Og det lå faktisk litt i selve gårdsplassen også:
Så da har jeg ihvertfall fått dokumentert sesongens andre snø skikkelig 😉
Del dette på:
-
Sesongens første snø
I dag startet jeg dagen med å finne en cache, og dermed fylle nok en dato i matrisen. En dato til i oktober, så er den måneden full.
Så var det litt shopping. Det er meningen at jeg skal på et ugly christmas sweater party en eller annen gang før jul, og nå tror jeg at jeg har alt i boks. Om genseren er så himla stygg skal være usagt, men jeg tror helheten blir mindre pen 😉 Og i tillegg kan jeg absolutt bruke ganske mye av det ved flere anledninger, så da er jeg fornøyd. Ble litt mer handling også, før jeg dro videre i bursdagsselskap til en herlig 8-åring. Og der fikk jeg høre at det hadde snødd flere steder i byen i dag, noe jeg ikke hadde fått med meg.
Jeg liker jo å få tatt bilde av sesongens første snø, så jeg var spent på å høre om det hadde snødd her hjemme da jeg kom hjem. Det hadde det og jeg fikk dermed ikke tatt bilde i år heller, akkurat som i fjor. Derfor får vi nøye oss med et bilde utover jordet, uten snø:
Når vi føyer på årets dato, blir statistikken seende slik ut:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.Ganske tidlig i år altså, men ikke det tidligste jeg har notert.
Del dette på:
-
Glimt fra de siste dagene
Dagene går så i ett at jeg synes jeg knapt gjør noe annet enn å sove, jobbe, spise middag og sove igjen. Men jeg tar en og annen snap, og de kan jeg jo dele med de av dere jeg ikke har på snap 🙂 (snap’en min er forøvrig enten Pilaris Kjersti eller pilariskjersti, jeg skjønner ikke helt hva som er hva, men det er bare å legge meg til)
Jeg har kommet så langt på strikkeprosjektet mitt at jeg er i gang med det jeg hater aller mest, nemlig 5 pinner:
Joda, jeg var klar over at det finnes andre løsninger enn 5 pinner før jeg kjøpte disse, og etter at jeg snappet dette bildet har jeg fått masser med tips om andre pinner, så hvis jeg mot formodning skal strikke noe mer med 5 pinner, skal jeg seriøst vurdere å kjøpe de andre typene pinner. For dette er så kålete at jeg holder på å klikke i vinkel.
Om tirsdag var jeg på kurs/forelesning på jobb, og det ble holdt i Brygga kultursal. Det var et så fantastisk vær, så i pausen bare måtte jeg forevige festningen fra omtrent den samme vinkelen jeg gjorde sist jeg var på kurs/forelesning, men bare se her da folkens, er det ikke vakkert???
Blir ikke lei av Haldens stolthet, festningen, altså! <3
Om onsdag åpnet Haldens nyeste skole, barneskolen Kongeveien:
Den ligger rett ved siden av den andre jobben min, så vi har fulgt byggeprosjektet hele tiden. Skolen ligger tett ved Kongeveien, og dere skimter litt av baksiden av festningen helt til høyre i bildet. Kongeveien skole erstatter Folkvang skole og Idd skole, og Idd skole ble jo i sin tid skapt av en sammenslåing av Øberg skole og Iddevang skole.
I dag hadde jeg et hull i datomatrisen min, så det var på tide å finne en cache på morgenen igjen. Jeg hadde ikke lyst til å kjøre langt ut av byen, så jeg så meg ut et par rimelig sentrumsnære cacher, og gikk for den ene i morges. Ikke noe problem å finne den, og ikke var det altfor mye trafikk heller, så det gikk greit å logge. Mørkt som bare det var det også, men litt stemningslys fikk jeg der jeg parkerte:
Og i dag på jobb fikk jeg en søt snap:
Gutta mine jo <3
Del dette på:
-
Et blikk inn i historien
Gårsdagens cachetur sammen med Lisa og Raymond hadde ett mål: å dra til Tanum Sommarland. Der er det ikke mye aktivitet lenger, og det har det ikke vært på mange år. Jeg har aldri vært der før, men både Lisa og Raymond hadde barndomsminner derfra, og de var derfor spente på å se hvordan det ser ut nå. Jeg forventet egentlig bare forfall.
Vi parkerte ved en helt tydelig fraflyttet gård:
Lisa og jeg var veldig klar for tur i det nydelige været:
Raymond var også veldig klar for tur, men ikke like klar for å bli tatt bilde av 😉
Men vi tuslet mot første stopp, som var resepsjonen:
Veggmaleriet var ihvertfall veldig fint!
Etter en stopp ved omkledningsrommet/-bua, var det videre til neste hus. Flaggstengene står fint ennå:
Når multicachen var unnagjort, var det vannskliene som sto for tur:
Her måtte vi opp, men jeg holdt meg på bakken, som vanlig. Her hadde vi også fått selskap av et svensk cachepar, så damen og jeg sto igjen nede, imens mannen, Raymond og Lisa gikk opp for å finne cachen. Lisa holdt seg godt fast:
Så var det bare finalen/mysteryen igjen, og her fikk vi virkelig sett den fine naturen. Og vi fikk gått over ei flytebrygge jeg på ingen måte følte meg trygg på:
Men fyttegrisen så fint det var her!
Her fant vi først en boks som vi fort skjønte var en boks noen hadde plassert ut fordi de ikke fant den ordentlige boksen. Etter litt mer leting ble den riktige boksen funnet på feil sted, og etter litt samtale med CO på melding, fikk vi replassert den der den skulle være. Da sa vi hadet til det svenske paret, og vi ble sittende og nyte finværet og litt nistemat før vi returnerte mot bilen.
Ikke så ofte man finner eikenøtter med hatten fremdeles intakt:
Det er ingen hemmelighet at hverken Lisa eller jeg går inn i gamle bunkerser eller lignende. Derfor er det veldig fint at Raymond ikke er det minste redd for slikt, faktisk synes han det er veldig moro, for da får vi også muligheten til å logge sånne cacher 😉 Derfor dro vi videre til noen få cacher med litt eldre historie, nemlig rester etter diverse kriger med tilhørende bunkerser, skyteskår, trafikkhindre og sånt. Og bildene Raymond tok inni et par av de bekreftet for Lisa og meg hvorfor vi ikke gikk inn. Fytte æsj så mye edderkopper!
Her er en litt uklar Raymond i ferd med å utøve silly walks:
Imens Lisa og jeg fornøyde venter utenfor:
16 funn og 1 DNF, herlig selskap, nydelig vær, en helt perfekt lørdag!
Del dette på:
-
Halvpanisk morgen
Jobben med å fylle datomatrisen går sin gang. Og la meg først påpeke: det er ingen som tvinger meg til dette, det er helt og holdent frivillig, og jeg kan selvsagt kutte ut akkurat når jeg vil. Samtidig er dette noe jeg har veldig lyst til å klare, og når det går litt på tverke, må det vel være lov til å bli litt stressa og kanskje sutre litt også?
Denne uka var det tre dager på rad jeg trengte minst et funn; tirsdag, onsdag og i dag. Det er en del cacher i Berg (på andre siden av byen fra hvor jeg bor) jeg aldri har tittet etter, og selv om det blir en god omvei før jobb, er det logisk å ta turen ut dit for enkle og kjappe funn. Så jeg har gitt meg selv litt ekstra god tid på morgenen og kjørt ut dit før jobb. Om tirsdag gikk det så å si smertefritt, et par minutters leting i mørket før jeg kunne signere loggen:
Bildet er tatt rett opp i himmelen fra parkeringsplassen på jobb, det var vesentlig mørkere under den eineren boksen lå 😉
I går gikk det enda lettere, stoppet på rett sted og hintet var veldig entydig, så jeg kunne nesten strekke hånda ut gjennom bilvinduet. Hurra!
I morges dro jeg tilbake til samme område. Hintet var egentlig ganske tydelig i dag også, men jeg har jo ikke all verdens tid til rådighet for å lete, og det ble ikke noe funn. Visste at jeg kom til å kjøre forbi et par andre på vei tilbake til sentrum, stoppet ved en av de og tror kanskje jeg fant cachen, men den var for høyt oppe for meg. Derfor ble dette bildet tatt fra parkeringen på jobb:
Og det stresset meg. Jeg hadde jo egentlig hele dagen å ta av bortsett fra timene på jobb, så jeg gikk ikke helt i shut down-modus, men jeg ble litt halvpanisk allikevel. Skulle jeg gå for en av reservecachene i sentrum? Eller skulle jeg kjøre ut igjen på kvelden og f.eks ta en av de som ble publisert i nærområdet om lørdag? Det hadde tross alt tatt meg en times tid.
Nei, jeg gikk for en av reservene mine i sentrum rett etter jobb. Slet litt med å finne rett vinkel å angripe cachen fra, men fant en parkeringsplass et sted jeg antagelig ikke burde parkert og gikk de siste 50-60 meterne mot GZ. Heldigvis så jeg cachen på god avstand, så jeg pustet lettet ut da den var signert også:
Så da er jeg fremdeles i rute, neste tomme dag er på lørdag og da har jeg en avtale sammen med Lisa og Raymond, så den datoen skal gå lett å få fylt opp. Og jeg må si at selv om dette prosjektet er litt stressende, så er det himla tilfredsstillende å se dag etter dag og uke etter uke bli fylt opp med minst et ett-tall 😀
Del dette på:
-
En by kledd i oransje
Jeg skulle på et kurs i morges, og tuslet gjennom sentrum av Halden. Det vil si, jeg kom ikke særlig langt før noe fargerikt og varmende fikk oppmerksomheten min, jeg kom ikke på utsiden av skolegården engang:
Statuene i parken hadde også fått kledd på seg:
Dette er selvsagt i forbindelse med Kirkens bymisjons TV-aksjon “Mindre alene sammen”, et utrolig fint tiltak som gjentas hvert eneste år, men med forskjellige formål.
Jeg har selv strikket et sånt skjerf, ikke i år, og man gjør akkurat det man vil ut av det. Kan man bare strikke rette masker, så gjør man det, og er man mer dreven kan man strikke mønster. Helt opp til deg selv, så lenge man bruker riktig garn. Kanskje en idé for mange neste år?
Det var ordentlig koselig å gå gjennom sentrum og gågata, og jeg så mange andre som også stoppet opp og tok bilder.
Del dette på:
