-
#sjekkdeg
Å gå til gynekologen er vel ikke det morsomste vi jenter gjør, men det må gjøres. Og aller helst hvert tredje år. I Norge er vi så heldige at vi blir minnet på det av Kreftregisteret, så du trenger ikke selv huske hvor lenge det er siden sist. Det eneste du trenger å gjøre, er å bestille en time hos fastlegen når du får påminnelsen fra Kreftregisteret, eller be fastlegen din sende en henvisning til gynekolog.
Celleprøven tar ikke lang tid, og jeg synes ikke det gjør vondt. Noen synes sikkert det er ubehagelig, men det er så fort gjort. Jeg synes faktisk det å vente på svaret er verre, men jeg vil heller ta prøven og få greie på det hvis det er noe galt, enn å ikke ta prøven og kanskje bli uhelbredelig syk.
-
Fra 0 til 1
Jeg hadde tenkt å kalle dette innlegget for noe sånt som “Jeg fyller hull” eller “Hull blir fylt” eller noe i den dur, men jeg mistenker jeg kunne ha fått mange litt mer lugubre besøk på bloggen, og at noen av dere ville anklage meg for å holde på med clickbait :p Derfor ble det en heller mystisk overskrift, men jeg gjetter på at en del av dere fort skjønner hva det dreier seg om allikevel 🙂
Jeg har satt meg et mål om å fylle en av matrisene i geocachingstatistikken min. D/T-matrisen er det ikke, for selv om jeg bare mangler 12, så er de rimelig vanskelige. Jasmer (utleggsmåned-matrisen) er det heller ikke, der mangler jeg 56 måneder og jeg mistenker at jeg aldri kommer til å fylle den.
Nei, jeg har gått for dato-matrisen. Der mangler jeg 77 dager/datoer, og det er jo overkommelig. Spesielt siden jeg ikke trenger å tenke hverken vanskelighetsgrad, terrenggrad eller utleggsmåned, jeg trenger bare å finne ett eller annet eller delta på et event de dagene jeg mangler noe.
De jeg mangler på hverdager må jeg jo ta i forbindelse med jobb. Jeg liker veldig godt å kunne dra rett hjem etter jobb, så de dagene jeg klarer å ta en på morgenen, er jeg veldig glad. Sånn som i går:
Og også i dag:
I tillegg var begge disse to faktisk cacher jeg har tittet etter tidligere uten å finne de, så det var ekstra godt å gjøre de om til smileys på kartet.
Jeg har også et ekstra mål med å fylle denne matrisen, men jeg er ekstremt usikker på om jeg klarer det. Det krever nemlig både nøye utregninger og god planlegging, så tiden vil vise om det går i boks eller ikke 🙂
-
Helgens hendelser
Siden Eileif skulle jobbe natt til i dag, ville jeg ta med meg Nairo ut av huset i går, så Eileif kunne få sove lengst mulig. Som tenkt, så gjort, Nairo og jeg satt kursen mot Tvetervann igjen for å se om vi kunne finne de siste cachene jeg ikke har tatt i det området. Parkerte på anvist plass, gikk og fant den første cachen, og gikk tilbake til bilen for å ta med meg Nairo. Skulle samtidig gjøre klar GPS’en for neste cache, men nei, den var ikke der. Og det var heller ingen av de andre i dette området som jeg er 100 % sikker på at jeg overførte på morgenen. Grrr!
Da var det bare å iverksette plan B, nemlig en mye kortere tur ikke så langt unna. Jeg hadde overført disse i tilfelle vi hadde ork til å ta de etter den lange turen, og heldigvis hadde de faktisk blitt med over. Skjønner ikke hvorfor noen ble overført og ikke andre, jeg gjorde jo nøyaktig det samme på alle!
Vel, vel. Jeg parkerte, og vi begynte turen på rene autostradaen:
Så gikk det over til delvis gjengrodd traktorvei, og den siste biten var det delvis gjengrodd sti. Men takket være cachene fant vi frem til gruvene:
Dette var ikke lange turen, men jeg hadde mat til både Nairo og meg selv i sekken, så da tok vi en matpause før vi gikk tilbake. Veldig fornøyd gutt som fikk våtfôr:
Jeg er som kjent ikke glad i å cache med mobilen, men jeg ville ha noen flere funn, og da måtte mobilen til pers. Så jeg fant ut hvor jeg ville kjøre, lastet ned og lagret de aktuelle cachene, og stolte på offlinemodus resten av dagen. Dette var i all hovedsak park&grab-cacher, og da går det stort sett greit med mobilen. Så jeg endte opp med 15 funn, og er veldig fornøyd med det. Suveniren for september ble også sikret, men jeg har ikke tenkt å ikke cache resten av måneden av den grunn 😉
På vei hjem stoppet jeg ved min favorittrestaurant og kjøpte med meg mat som skulle bli middag et par timer senere:
Det største problemet med god mat, er at den tar slutt! Men åh, som jeg koste meg!
Kvelden ble tilbragt foran tv’en og Stjernekamp. For første gang i historien prioriterer jeg Stjernekamp foran Skal vi danse, ene og alene fordi jeg ikke aner hvem flesteparten av deltakerne i Skal vi danse er. Nå er det flere i Stjernekamp jeg heller ikke vet hvem er, men allikevel prioriterer jeg sånn i år. Uvant!
Da Eileif kom hjem i morges gikk han rett og la seg, han skulle tilbake på jobb i ettermiddag. Igjen ville jeg få Nairo ut så Eileif kunne få sove, men værvarselet i dag fristet ikke til noen langtur i skogen, så det ble noen kilometer langs hovedveien. Og når det regner, så kler man seg deretter; nemlig i regndress og gummistøvler. Dummeste jeg har gjort på lenge, nå har jeg to schwære og nesten blødende gnagsår bak på hver hæl. Fytti svarteste granskauen, så vondt det gjør! 🙁
Ellers har jeg hatt en skikkelig sløv søndag, som ble toppet med gårsdagens Skal vi danse og en stor bolle popcorn:
Jeg visste jo hvem som røk ut, men jeg synes det er moro å se på uansett. Og så fikk jeg strikket litt samtidig, på neste pinne skal jeg starte felling. Skummelt!
Hva har dere gjort i helgen?
-
Offentlige særegenheter
Når man bor sammen, jobber sammen, tilbringer mye tid sammen på noen som helst måte, lærer man hverandre å kjenne ganske godt. Og etterhvert (eller kanskje ganske fort) dukker det opp små og/eller store særegenheter ved den andre personen. Noen av disse egenskapene er kanskje veldig sære, andre er knapt så du merker de, noen er ganske fremtredende, andre er så latterlige at selv den som har de helst skulle sett at de forsvant.
Mange av mine særegenheter er ganske offentlige. Jeg er til en viss grad kontrollfreak, jeg er ekstremt systematisk, jeg kan være ganske firkanta, jeg liker sjelden å gå utenfor komfortsonen min (selv om jeg blir veldig glad og stolt de gangene jeg gjør det og mestrer situasjonen), og jeg er veldig glad i rutiner. At disse tingene er offentlige og ganske lett å oppdage ved meg, kan være både moro og flaut. Men veldig ofte legger jeg hodet mitt på hoggestabben av egen fri vilje, for å prøve å gjøre noe artig ut av det. Og jeg er ganske god på å tåle godhjertet erting 🙂
Så da jeg i dag fikk denne snappen fra en kollega, kunne jeg ikke gjøre annet enn å le og å si at hun hadde så inderlig rett:
Så bare det at denne kunstneren ikke har malt bildet symmetrisk i forhold til de svarte strekene/flisene, går meg egentlig litt på nervene 😉
Nå har jeg ikke tenkt å spørre dere om hvilke særegenheter ved meg dere vet om, dere kan heller fortelle meg om deres særegenheter :p
-
Tilbake på Torsø i går
Jeg nekter å bruke fine høstdager på noe som helst annet enn å være ute i naturen (så langt det lar seg gjøre), så i går dro Nairo og jeg tilbake til Torsø og nesten samme område som vi var forrige helg. I går var det en frem-og-tilbake-tur med 14 cacher som sto på planen, og etter en delvis vellykket parkering nesten helt utenfor veien, som også gjorde at førerdøra på bilen ikke ville stå oppe av seg selv, la vi i vei på lettgått grusvei:
Ikke stort å si om turen utover mot havet, cachene var stort sett greie å finne, været var helt fantastisk og etter noe over 3 kilometer var vi fremme ved havet og den siste cachen:
Det var ikke noe naturlig sted å sette seg ned, så vi satt oss på gresset ved vannkanten:
Helt stille, bare lyden fra en og annen båt. Terapi!
Selfietime med Nairo er jo alltid en utfordring:
Litt lettere å ta bilde av bare han:
Så tuslet vi tilbake samme vei, og endte opp på rundt 7 km tur. Helt nydelig!
-
Adios august
Først må jeg bare takke for all hjelp så langt på det forrige innlegget mitt! Nå mangler jeg bare 12 følgere på Facebook-siden til bloggen for å komme opp i 200, så jeg håper dere fortsetter å like og å dele, ikke bare Julegaveønske-innlegget, men også andre innlegg som dere på en eller annen måte synes er verdt å dele. For det er nettopp deres likes og delinger som gjør at innlegg når ut til flere, for eksempel det forrige innlegget som har nådd ut til i underkant av 1100 mennesker på Facebook, vanligvis når de ut til +-300. Så fortsett gjerne sånn! 😀
Men nå skal vi si adios til august, en måned som i likhet med veldig mange andre måneder bare har sagt svosj og forsvunnet inn i historien. Nå er det høst, og jeg håper på en tørr og fin høst fylt med mengder med fine turer og naturopplevelser!
Månedens høydepunkt:
Turen Eileif, Nairo og jeg hadde rundt Tvetervann. Jeg føler det var den første ordentlige turen på Nairo i hele sommer, og selv om turen ble avsluttet i regnvær, koste jeg meg fra start til slutt:Månedens nedtur:
Temperaturen yr meldte for søndag 19. august var helt klart en nedtur:Heldigvis ble det ikke så kaldt :p
Månedens bøker:
Jeg brukte over en måned på den første boka, som var “Vi var familien Mulvaney” av Joyce Carol:Omtalen min finner du her.
Den andre boka var superrask lesing, gikk på bare ti dager (og jeg leser bare 10-15 minutter på kvelden). Den heter “Flekker av blod”, og er skrevet av Sharon Sala:
Du kan lese omtalen her.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Jeg synes vi har vært mye uten nett denne måneden. Hadde jeg notert ned hver gang, hadde det antagelig ikke vært så mye, men det føles mye, og derfor faller det innunder kategorien hverdagsøyeblikk denne måneden 😉Månedens Nairo:
Selv om Nairo ikke var veldig komfortabel med havet på turen vår om lørdag, så er han glad i å lukte. Egentlig er han ganske flink til å sitte og lukte når vi ikke beveger oss:Lurer på hva han leser ut av disse luktene?
Månedens shopping:
Egentlig handler jeg ikke klær på egen hånd lenger, det tar jeg på turene inn til Personal Shopper på Ski storsenter. Men av og til stikker jeg innom og ser på tilbudsstativene hos Byoung på Tistasenteret, og der fant jeg et skikkelig kupp for ikke lenge siden!
Jeg liker godt stilen til skinnjakker, men føler jakker i skinn eller skinnimitasjon hemmer bevegelsene mine. Liker best når det er litt stretch. Så da jeg fant denne jakka på salg, bare MÅTTE jeg ha den:Ja, jeg har blitt veldig rosa i det siste 😉 Men denne er kjempebehagelig siden den er i vanlig stoff/stretch, og den passer til veldig mange av toppene og blusene mine. Når den i tillegg var til halv pris, og dermed til en pris jeg synes var akseptabel, var det bare å kjøpe den med hjem. Tittet på en ordentlig skinnjakke også, som det var 70 % rabatt på, men selv med den høye rabatten kostet den mer enn jeg er villig til å betale for ett plagg…
Månedens strikketøy:
Endelig har det blitt strikkevennlige temperaturer! Er ikke mye jeg har strikket, men nå begynner det mye fine programmer på tv også, så da blir det nok en del pinner i løpet av høsten:Gleder meg til å bli ferdig, og er veldig spent på om den passer!
Månedens naturbilde:
Det blir fra helgens tur på Torsø:Nydelig hav, deilige svaberg og litt dramatiske skyer med sol gjennom. Helt herlig!
Hva har skjedd i deres august som dere vil trekke frem?
-
Julegaveønske
Det er i underkant av 4 måneder igjen til julaften. Fremdeles kanskje litt tidlig å tenke på julegaver, tenker du kanskje? Joda, jeg er egentlig helt enig (selv om jeg faktisk allerede har kjøpt årets første julegave, det er tidlig selv til meg å være!).
Men akkurat dette ønsket krever at det er litt tid igjen, for jeg mistenker at det kan ta litt tid å få ønsket oppfylt. Derfor håper jeg dere kan hjelpe meg!
Jeg har så inderlig lyst på 200 følgere på Facebooksiden til bloggen! I skrivende stund mangler jeg 25 følgere, så kanskje, kanskje, kanskje det hadde vært mulig å nå 200 innen jul?
Den enkleste måten er hvis alle dere som er innom her og leser kunne trykke “Liker” i Facebook-boksen i høyremenyen ->
Eller trykke her for å komme inn på Facebooksiden og trykke “Liker” der.Hvis du allerede følger bloggens Facebookside, kan du kanskje dele siden til dine venner for meg? Da går du også inn på Facebooksiden, men da trykker du “Del” like under toppbildet av Nairo. Du kan dele til alle vennene dine eller bare til noen du tror kanskje kunne å følge med på mine turer og min hverdag.
Dessverre er ikke bloggen min stor nok til at jeg kan ha noen giveaway til alle som deler og forhåpentligvis alle nye følgere, men jeg lover at jeg blir veldig glad for hver eneste deling og hver eneste nye følger <3
-
En runde i skog og ved hav
Skal jeg få med meg Eileif på cachetur, må det ikke være altfor mange cacher, det bør ikke inneholde bushing, og turen bør helst gå langs mange vann eller ved havet. I dag fikk jeg til den nesten perfekte utgaven av en sånn cachetur, nemlig på Torsø i Fredrikstad. 20 cacher langs svaberg og på sti, og stort sett greit å gå hele veien. Deilig! Det er nå “min” sommer starter, og jeg håper hele høsten blir full av klare dager med oppholdsvær, så vi kan få gått masse turer.
Et lovende glimt av hav:
Og så kom den vakre utsikten:
Vakre mannen min <3
Og en obligatorisk selfie:
Vi er gode på å ta pauser underveis. Ikke nødvendigvis fordi vi trenger pause, men fordi det er godt å sette seg ned og nyte inntrykkene og utsikten.
Det regnet da vi dro hjemmefra, og vi hadde noen dramatiske skyer over oss da vi gikk tur også:
Men ikke en eneste regndråpe kom på hele turen, det var bare nydelig hele veien!
Jeg er ikke spesielt romantisk av meg, men av og til slår jeg på stortromma:
Awww :p
Den ene klatrecachen på turen kunne jeg fint tatt selv, men Eileif tok jobben. Bildet kaller jeg “klatrer i motlys” 😉
Nå nærmet vi oss den siste cachen ved vannet, og jeg ville gjerne spise før vi forlot den fine utsikten. Det blåste litt surt, men allikevel var det helt nydelig å bare sitte:
Nairo fikk litt våtfôr, og så ville han selvsagt ha purke, han også:
“Hva er det du sier, mamma? Påstår du at jeg tigger???”:
Selvsagt fikk han purke 😉
Han likte seg ikke ved havet i dag. Normalt er havet noe som ikke bryr han, men i dag var han stressa og søkte hele tiden innover mot skogen. Jeg aner ikke hvorfor, og det var ikke mulig å få han til å slappe helt av. Men han skal ha stjerne i boka for å forsøke helt selv imens vi lunsjet:
Ikke mye å fortelle om fra turen vekk fra havet og tilbake mot bilen. Men undersiden av trær kan så absolutt være vakre, og dette minnet meg om Aragog (Harry Potter-fans, er dere med?):
En virkelig deilig dag på tur i nydelig vær, herlig terreng og de skjønneste gutta mine som turselskap. Kan ikke bli bedre! <3
-
Black cat eye
Nå er det over 5 uker siden jeg var hos Neglrommet og fikk fikset neglene mine i rosa og lilla, og det var på høy tid å fikse de på nytt. Nå skal det sies at selve støpen og lakken har holdt utrolig bra, men neglene var blitt altfor lange, og “etterveksten” var ikke pen, så jeg bare måtte.
Spørsmålet var jo bare hva jeg skulle finne på denne gangen. Jeg hadde ikke lyst til å gå for noe tradisjonelt, men jeg hadde heller ikke lyst på en ny runde med noe rosa eller lilla. Og siden høsten står for døren, er det jo fint med noe litt mørkere.
Jeg spurte om forslag, og hun kom med 4-5 mulige alternativer, hvor jeg virkelig likte ihvertfall 2 av de. Men jeg endte opp med det hun kalte cat eye, og det i fargen sort:
Det kan kanskje se ut som gjenskinn, men den lyse stripen som går på skrå over neglen er laget med vilje, og det er, så vidt jeg skjønte, den effekten som gjør at det kalles cat eye. Kan også ligne litt på melkeveien 😉
Igjen er jeg superfornøyd, og så lenge jeg har råd til det, skal jeg fortsette å gå hos denne dyktige jenta, som forøvrig ikke er like dyr som mange av de andre på markedet. Anbefales igjen!
-
Mannen min har bursdag <3
Min kjære mann, min kjære kjæreste, min kjære, tålmodige, omsorgsfulle og kjærlige mann har bursdag i dag!
Men jeg får ikke engang sett han på dagen hans 🙁 Jeg jobber jo som vanlig, og han jobber ettermiddag.
Så vi feiret med å gå ut og spise på Buktens i Strömstad i går, og det ble kebabtallerken på oss begge:
Vel hjemme, stappmette, fikk han gave, han ønsket seg trådløs bluetooth-høyttaler, og det fikk han. Og så måtte han jo få en gave i dag også, så jeg la den frem til han før jeg dro på jobb, og han åpnet den når han sto opp. Og han ble veldig fornøyd med ny Chromecast også.
Hipp hurra for verdens beste <3