-
Planlagt og uplanlagt
Jeg jobber jo med å fylle datoer i datomatrisen, og så langt har det gått bra. Med funnet om fredag kom jeg opp i 300 fylte datoer, og dermed nok en gemstone badge i project-gc:
Jeg vet at det kommer til å bli vanskelig å fylle de resterende 66 dagene, men jeg fortsetter på planen min, og derfor tok jeg en avgjørelse i går som jeg tror kan gagne meg. Mer om det om litt.
Denne helgen er jo earthcache-helg, og planen min var å ta den siste earthcachen jeg ikke har tatt her i Halden, og også gå en tur med Nairo i går. Men jeg klarte ikke finne noen tur å gå, selv uten å ta med cacher i betraktning, uten å måtte gå midt i byen, for det er tross alt elgjakt for tiden. Jeg finnes ikke redd for egen del, jeg må jo stole på at disse jegerne ser forskjell på meg og en elg. Men jeg er mer redd for løse jakthunder og Nairo, derfor droppet jeg planen og gikk heller en tur her hjemme, langs veien. Selvsagt er det en stor mulighet for å møte løse jakthunder her også, det er jo mye skog her og dermed også jakt. Men det var det tryggeste stedet jeg fant. Og dermed droppet jeg hele earth-suveniren, jeg makter ikke ta sånne turer på søndager.
Da vi gikk turen i går, la jeg merke til at brøytestikkene var kommer opp. Og dette må vel være den mest geniale plasseringen av en brøytestikke ever…NOT!
Parkeringslomme/snuplass/slippe folk forbi-plass, og midt på den står det en stikke. Hurra! You had one job! :/
Det ble litt uplanlagt caching i går, det ble plutselig publisert en liten skogstrail på 11 cacher ikke veldig langt hjemmefra. Egentlig burde jeg latt alle være og spare de til tomme datoer, men det er så sjelden jeg har mulighet på en FTF eller to, så jeg kjørte ned og fikk FTF på de første 3 i trailen. Så gadd jeg ikke gå videre innover, så jeg gikk tilbake til bilen og kjørte til den neste som lå nært bilveien. Der møtte jeg to cachevenner, og selv om jeg hadde alle muligheter til å bli med og gå runden, så takket jeg nei og lot de ta resten av FTF’ene. Jeg er strålende fornøyd med 3 FTF’er som ikke er event-FTF’er, og jeg er også strålende fornøyd med å ha 8 cacher til gode, selv om de ikke nødvendigvis er park&grabs.
I dag har jeg gjort det jeg har kunnet for å bare roe ned. Sløving med tanketom underholdning på pc’en, og reprisen av gårsdagens Skal vi danse på TV. I tillegg var Eileif, Nairo og jeg ute i hagen en liten stund, jeg tok over 100 bilder av Nairo, så jeg skal kose meg med de bildene til uka, kanskje jeg har fått et blinkskudd eller tre? 🙂
Del dette på:
-
Dagene går i ett
Herlighet, snakk om å komme raskt tilbake til rutiner! Det har gått i ett hele uka, massevis å gjøre på begge jobbene, ikke noen som helst tid til å hvile på laubærene fra ferien!
Mandag startet med et ordentlig drittvær:
Akkurat som om været ville si at nå er høstferien over, så nå trenger vi ikke fint vær lenger.
Det ble opphold utover dagen, men vinden ga seg ikke. Og det er egentlig ganske moro å se på halen til Nairo når vi er ute i medvind. Den lever sitt eget liv, gitt:
I dag har det vært helt nydelig. En sånn dag som jeg helst vil ha hele høsten, ihvertfall på alle fridager:
En jobbdag igjen, så er det helg. Det er suvenirhelg denne helgen siden det er den internasjonale earthcachedagen på søndag, så da får man en suvenir om man logger en earthcache lørdag eller søndag. Så da må jeg vel det da 🙂
Del dette på:
-
Minihøstferien er historie
I morgen er det tilbake til jobb, men for en miniferie jeg har hatt! Jeg jobbet mandag og tirsdag, og mandagen kunne ikke ha startet bedre, for da fikk jeg hjelp til å ordne opp i en feil, og den hjelpen betydde at rettingen bare tok et par timer, mens den hadde kunnet tatt et par dager hvis den hadde måtte vært ordnet på den tungvinte måten. Hurra!
Onsdagen var det langtur med Lisa og Nairo, helt uten cachefunn. Vel, jeg fant jo en cache på vei til Lisa, men selve turen vi gikk var uten cacher. Nydelig høstvær, nydelig natur og nydelig selskap!
Noen severdigheter her og der:
Og en Nairo som koste seg fra ende til annen:
Bursdagen min var en helt perfekt dag! Først skjønne gaver fra mannen min. Så en herlig tur i Sarpsborg med vakre høstfarger:
Fine cacher, og fint terreng med bittelitt utsikt nå og da:
Dagen fortsatte med litt shopping, og en av mine favorittretter til middag. Helt strålende!
I går hadde jeg jo “bursdags”-event på Elgåfossen, og ble overveldet over hvor mange som kom, og også over gavene jeg fikk. I tillegg var vi heldige med været, opphold hele tiden og så å si vindstille. Og vann i fossen 🙂
Og så koste jeg meg med Stjernekamp på kvelden.
I dag har jeg gjort ytterst lite fornuftig. En liten tur med Nairo, reprise av gårsdagens Skal vi danse, vasket litt klær, og ellers bare tatt livet helt med ro. Værmessig burde jeg vært ute hele dagen, det har vært fantastisk vakkert i dag igjen, men jeg er litt dårlig på turer på søndager.
Og i morgen er det altså jobb igjen. På den ene siden vil jeg si at jeg så absolutt har fått ladet batteriene, på den andre siden vil jeg si at jeg vil ha mer ferie. Vil man ikke alltid det da? Det har jo ikke noe med at man ikke liker seg på jobb å gjøre, det er bare det at det alltid er mer moro å gjøre VIL-ting enn MÅ-ting. Men det tar et par dager, så er man inne i den hverdagslige rutinen igjen, og rutiner er jeg glad i 🙂
Del dette på:
-
Jeg feiret med et event
45 er jo ikke et rundt tall, men jeg hadde lyst til å gjøre bittelitt ut av dagen, så for en god stund siden fikk jeg publisert et event til i dag. I tillegg sa jeg ifra til noen gode venner som ikke driver med caching/bare driver bittelittegrann med caching. Jeg skulle stå for pølser med tilbehør og fyr på bålet, så fikk folket grille seg pølser som de ville.
Eventstedet var Elgåfossen. Da jeg hadde event der i fjor, var det jo ikke antydning til vann i fossen, og det har det ikke vært etter tørka i sommer heller, men nå var det heldigvis godt med vann:
Jeg annonserte ikke i eventet at det var en bursdagsfeiring, men noen skjønte tegninga ut fra navnet på eventet: 2×22,5 🙂
Eileif fikk igang bålet, og de første deltakerne var tidlig på plass:
Innen eventstart kl. 12 hadde det allerede kommet ganske mange, egentlig flere enn jeg hadde sett for meg! Moro! Og det var veldig mange nye fjes og nye nick for meg, enda mer moro!
I to timer koste vi oss med skravling, pølser, sjokolade og Lisa-bakt kake 🙂 Til og med muggleren og nesten-mugglerne hadde det trivelig, virket det som, jeg hadde ihvertfall sagt ifra at cachere ikke er farlige 😉
Ved eventslutt fikk jeg publisert en multi noen kilometer unna. Jeg ble med 5 andre cachere opp for å være sikker på at stegene i multien fungerte som de skulle, og det gjorde de. Til og med de små fellene jeg hadde tatt med ble gått i, så det skal bli spennende å få tilbakemeldingene fra de jeg ikke gikk sammen med, for å se om de har gått i fellene eller ikke 😉
En veldig vellykket dag, tusen takk til alle som deltok! Og tusen takk for bursdagssang <3
Del dette på:
-
Perfekt bursdagsfeiring!
Hipp hurra for meg, jeg fyller 45 i dag! 😀 Jeg har litt skrekk for at jeg nå er nærmere 50 enn 40, men jeg prøver å ikke bry meg for mye om det 🙂
Eileif er sykemeldt ut uka, jeg har tatt meg tre feriedager siden det er høstferie på skolene. Så jeg spurte Eileif her om dagen om han ville være med på skogstur på bursdagen min, og det ville han. Hurra! Jeg fant en liten cachetrail på Tune i Sarpsborg, siden vi også ville innom Biltema. Men før vi kom oss avgårde, kom Eileif med bursdagsgaver til meg. Jeg fikk en eske med Melkehjerter (de er gode, de!) og et kort med en hel haug med penger i. Mannen er jo gal! Men jeg sparer til festdrakt, så jeg ble bare glad for det altså 🙂 Men tror dere ikke han kom med en gave til? Og jeg skjønte umiddelbart hva det var, og hadde nesten ikke lyst til å pakke opp. Joda, han hadde kjøpt nytt armbånd til meg:
Jeg har savnet å ha på armbånd helt siden jeg mistet det forrige. Eileif har gitt meg to andre armbånd også, men det ene (et skinnarmbånd) har så dårlige magneter som lukkemekanisme, så det mister jeg også til tider, og det andre er så full i charms at det bare brukes til spesielle anledninger.
Vi tok to kjappe park&grabs på vei inn til trailen, og så var det bare å rusle avgårde. Fine stier, og en del hogstfelt:
Klopper og bruer over de våteste partiene var helt gull! Og selv om det regnet litt stort sett hele turen, var det en kjempefin tur i fint terreng. Og så var det så mange fine høstfarger:
Godt skiltet var det også, og lett å finne frem selv om vi ikke fulgte blåmerkingen hele veien:
Jeg har hørt om Appelsintoppen flere ganger, men aldri vært der. Og trailen tok oss ikke dit denne gangen, men en vakker dag skal jeg helt sikkert dit også.
Nok et hogstfelt, legg merke til hvor ivrig Nairo er på å å komme seg videre, det er lett å se det på bakbeina hans:
Her skulle jeg likt å vite hva både Eileif og Nairo tenker:
Eileif ser ut som han er i en helt annen verden, og jeg tror Nairo lurer på om vi ikke skal gå videre snart 🙂
Måtte jo ta en bursdagsselfie også 🙂
Vi stakk som sagt innom Stopp på Tunejordet og fikk shoppet litt på XXL (tannbørste og håndkle til Nairo og vaskemiddel til turtøy), og så innom Biltema (spylervæske, søppelposer til Eileifs bil, luftfrisker til min bil, dekkpumpe, og stropper som trengs til en cache jeg har), og så dro vi hjem. Og siden jeg prøver å la Eileif få noen dager hvor han slipper å lage middag, så var i dag en fin dag å ordne det, jeg ville ha tartar:
I tillegg har jeg også spist ett av to kakestykker Eileif kjøpte da han var innom butikken 🙂
Jeg har hatt en superherlig dag, gjort det jeg liker aller best og spist noe av det beste jeg vet. Og fått så mange koselige gratulasjoner at jeg er rent overveldet. Perfekt bursdagsfeiring!
Del dette på:
-
Bohusleden fra Hälle til Spoltorp
Nairo måtte til veterinæren for å få “svensketabletten” i dag. Da tenkte jeg at jeg samtidig skulle ta han med på en tur i Venås-området, jeg trengte et funn i dato-cache-kalenderen i dag. Men før jeg kom meg ut av døra, spurte Lisa om jeg ville være med og gå et stykke på Bohusleden istedenfor. Helt uten å cache. Jeg sa ja, mye mer koselig å gå tur sammen med noen enn alene. Så jeg kjørte til byen, fikk gitt Nairo tabletten, stoppet kjapt innom butikken, og dro så til Lisa. På vei til henne logget jeg en av hennes cacher, og vips så var dagens dato i boks.
Mannen hennes kjørte oss til utgangspunktet. Jeg har skrevet Hälle, men det er egentlig ganske feil. Grunnen for at jeg har skrevet Hälle, er fordi vi startet gåingen fra den veien som går til Hälle, men vi startet mye nærmere Björnerød enn selve Hälle.
Turen startet langs en myr, men det var lagt ut klopper mesteparten av veien, så det var aldri noen stor fare for å bli bløt på beina. Så gikk det over i litt fjell som underlag, før vi kom inn på en fin sti. Da vi kom til en bitteliten kulp, bare måtte Nairo drikke litt:
Som vanlig er vi aldri sure på tur:
Taktikken til fluesopp er jo å ikke bli spist, men de er jaggu fine allikevel:
Ikke mye igjen av dette huset:
Det var et så fantastisk vær i dag! Sol fra skyfri himmel, litt vind i de åpne partiene der vi fulgte grusvei og asfaltvei, men egentlig bare helt nydelig! Perfekt høstdag!
Lisa fikk seg en ny venn:
Nairo brydde seg faktisk ikke det minste om denne hesten, det var deilig, det!
I disse traktene mistet vi den rødoransje merkingen, men vi kom oss etterhvert inn på riktig vei igjen. Der var det noen som hadde gått bananas med merking for både Bohusleden og Kyststien:
Jeg lurte på om det var meningen at vi skulle gå sikksakk mellom trærne 😉
Vi fant oss en fin liten plass å ta en pause på:
Nairos form er nok ikke helt som den var etter den varme sommeren med veldig lite turer. Han er ikke den som legger seg ned frivillig når vi tar en pause, men er han sliten nok skjønner han at det er det eneste fornuftige. Så det gjorde han i dag:
Og ikke bare bak meg, men også ved beina mine <3
Vi begynte å nærme oss slutten, der kom vi over et infoskilt:
Vi hadde ikke gått fra Krokstrand og vi skulle ikke gå til Strömstad, men til Spoltorp som var like rett rundt hjørnet. Der hentet Lisas mann oss igjen (med min bil), og jeg ba han pent om å kjøre hjem til de, for da trengte jeg å sitte og lande litt i baksetet. Første gang jeg har sittet i baksetet på min egen bil, men i dag var det bare deilig!
Jeg brukte Endomondo på mobilen i dag, og det var egentlig veldig deilig å ikke ha klokka på armen. Lisas app (som jeg ikke aner hva heter) viste ca 9,5 km, min Endomondo viste nesten 11 km:
Jeg har nok mer tro på at hennes er mer riktig for når jeg grovteller på kartet, kommer jeg til mellom 9 og 10 km. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt det riktig, eller ihvertfall litt mer riktig, men hovedsaken for meg er at jeg kan se hele turen på et kart, og at jeg ikke går tom for strøm ett eller annet sted i løpet av turen.
Uansett: Dette var en kjempefin tur som absolutt anbefales hvis du ikke er avhengig av å finne cacher. Men du er avhengig av en bil i hver ende, eller gå samme vei eller asfalt tilbake.
Del dette på:
-
Klokka er pensjonert
For litt over et år siden kjøpte Eileif og jeg aktivitetsklokker/smartklokker til hverandre. Vi kjøpte ikke den samme modellen da vi hadde litt forskjellige ønsker om hva klokka skulle gjøre, og jeg har forsåvidt vært fornøyd med min. Ihvertfall stort sett.
Men nå er klokka pensjonert, og det er det en stor grunn for.
Det har vært moro å følge med på skritt, lengde, trapper og søvn. Og den har vært gull verdt når jeg våkner på natta og må finne ut om det er like før jeg skal stå opp eller ikke. Men hovedsaken for at jeg ville ha den, var for å slippe å bruke Endomondo på mobilen. Men jeg ville fortsatt kunne se på et kart hvor jeg hadde gått når jeg gikk turer, for meg er det ikke nok å vite at jeg har gått så og så mange skritt eller kilometer totalt i løpet av dagen, jeg vil vite nøyaktig hvor lang turen har vært, og jeg vil også se turen på kartet.
Sånn sett var klokka i teorien veldig bra. Men ikke like bra i praksis. For den har ikke noen funksjon for kombinasjonen gå og GPS, bare løp og GPS. Det innebar at når klokka synes jeg “løp” for sakte, stoppet den tellinga og satt ikke igang igjen før den synes jeg var rask nok. Noe som igjen innebar at deler av en tur ikke ble registrert i antall kilometer.
I tillegg drar bruk av GPS på den veldig mye strøm, logisk nok. Til å begynne med kunne jeg fint gå over en mil på nyladet batteri, men når den om lørdag kuttet ut etter rundt 7 kilometer, da var begeret mitt nådd, og siden det har den ligget i en skuff.
Jeg går nok tilbake til å bruke Endomondo, for der får jeg ihvertfall nøyaktig måling selv når jeg “bare” går. Om det blir noen ny klokke er jeg veldig usikker på, da skal jeg ihvertfall være 100 % sikker på at den fungerer for det jeg vil den skal fungere til.
Del dette på:
-
Sayonara september
Bort med september, inn med oktober!
Månedens høydepunkt:
Å oppdage at min kjære har kjøpt noe til meg som jeg ønsket meg, helt uten at det er bursdag, jul eller annen merkedag:
Snille mannen min! <3 Jeg har begynt på boka, og i likhet med den forrige boka til Truls, har jeg ikke lyst til å legge fra meg denne heller.
Månedens nedtur:
Å være innstilt på langtur, men for så å oppdage at cachene ikke var overført til GPS’en. Da var jeg sur og lei meg, da… Men det ble jo tur allikevel, bare veldig mye kortere enn planlagt:
Og rester etter gruvedrift er jo forsåvidt spennende uansett.
Månedens bøker:
To bøker. Den første, Feil fremmed av Louise Voss, klarte jeg ikke å finne bilde av den norske forsiden til, så her er den engelske:
Omtalen min på Bokelskere finner du her.
Den andre var Den forsvunne mann av Jefferey Deaver:
Og her finner du den omtalen.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Dette er egentlig ikke et hverdagsøyeblikk lenger, det var mye mer vanlig da vi hadde den gamle sofaen:
Derfor er det enda mer hjertevarmende når det først skjer nå <3
Månedens Nairo:
Kunne jo egentlig vært det forrige bildet, men jeg velger heller dette:
Som vi koste oss på tur! Og som han røytet! 😉
Månedens shopping:
Jeg har egentlig ikke shoppet noe av stor interesse denne måneden, men de nye, fine neglene mine synes jeg fortjener en plass her:
Klarer ikke helt å se meg mett på de!
Månedens strikketøy:
Jeg har ikke strikket så mye denne måneden, men jeg har begynt fellinger. Vet ikke helt om jeg blir fornøyd med denne altså, eller om jeg ender opp med å måtte rekke opp 🙁Månedens naturbilde:
Dette er faktisk fra en tur jeg ikke har blogget om. Jeg skulle ned på Elgåfossen for å ta koordinater til eventet jeg skal ha der om 6 dager, og på vei inn kom jeg over en rekke spindelvev i rekkverket på brua. Helt fantastisk vakkert:
Og om jeg skulle få komme med noen ønsker for oktober, så er det klare og fine dager med mange muligheter til fine turer.
Del dette på:
-
Ferdig med Fugleleiken
Vel, helt ferdig er jeg ikke, men så ferdig jeg gidder.
Jeg visste at jeg hadde lyst til å gå en lengre tur i lettgått terreng i dag, og at Nairo skulle med. Grublet i noen dager på hvor jeg ville gå, og kom til å tenke på trailen Rundt Fugleleiken som Eileif og jeg begynte på for et par år siden, som jeg ikke har fått fullført. Eileif skulle ikke være med, han er på nytt sykemeldt på grunn av ryggen, så jeg belaget meg på en tur for bare Nairo og meg. Men idet jeg dro hjemmefra sendte jeg en sms til Raymond for å høre om han ville være med, og det ville han. Tror jeg har blitt litt bortskjemt med å aldri gå på cachetur alene lenger, det er virkelig mer koselig å være flere.
Det var ikke meldt regn i dag, men vi fikk en god skur på starten av turen. Men det la ikke noen demper på helhetsinntrykket, det var lett å gå og cachene fant vi uten større problemer.
Nairo virket også strålende fornøyd med å være på tur, og vi var helt alene i skogen, bortsett fra alle vi ikke så da 😉
Det ble dessverre en DNF i dag. Ikke en snøballs sjanse i helvete at vi klarte å finne den ene rakkeren, selv om vi tittet i en god radius på utsiden av GZ. Men det var fin utsikt der, da:
Høydepunktet på turen var utkikkstårnet. Da var vi over halvveis, men det var der vi stoppet for en god pause og en matbit:
Raymond ville selvsagt opp i tårnet, Nairo og jeg holdt oss godt plantet på bakken, det blåste mer enn bra nok der nede:
En veldig fin og godt tilrettelagt plass med bålpanne, bålplass, gapahuk med ved og flere grupperinger med krakker:
På den helt sørlige delen kom vi inn på den veien Eileif og jeg gikk da vi var her sist, så Raymond fikk et par funn der. Jeg endte med 28 funn i dag, slettes ikke verst. Og det ble antagelig i underkant av 9 km gåtur, ekstremt fornøyd med det!
Del dette på:
-
Bursdagsnegler
Nei, overskriften sier ikke bursdag-snegler, den sier bursdags-negler :p
Neste uke har jeg bursdag. I dag var det på høy tid å fikse neglene, og da går jeg jo og grubler litt på forhånd på hva jeg har lyst på denne gangen. Men jeg kom ikke lengre enn at jeg ville ha fargen burgunder. Så da jeg hadde valgt rett farge, sa jeg at hun kunne gjøre noe fancy ut av det. Og himmel og hav, som hun leverte!
For den blomsten der, den er ikke en stensil eller sjablong eller noe sånt…den er malt på frihånd! Med en pensel så tynn at det så ut som den bare besto av 3 hår. Jeg klarte ikke engang å følge med på nyhetene på radioen da hun malte, jeg ble bare sittende og følge fascinert med. Er det mulig?
Hun malte samme type blomst på den andre hånda også.
Så folkens! Er dere i Halden-traktene og ønsker noe fint på neglene, dra til Neglrommet i Kongegården! Dere finner henne her på Facebook, og der er det også en knapp for å booke time. Og ikke bare er hun flink, hun er også rimelig. Kr. 600,- for acryl, som er det jeg har. Og hyggelig er hun også! 🙂
Del dette på:
