Snarsmon

24/10/2012 /

I dag var planen å gå en runde rundt Elgåfossen, men da vi kom ned på parkeringsplassen, så jeg at elva hadde gått over sine bredder, noe som gjorde det umulig å gå der. Etter å ha knurra litt for meg selv, kom jeg til å tenke på Snarsmon, og mente å huske at det ikke var langt å kjøre ned dit.

Sist vi gikk der var Nairo bare 5 måneder gammel, og der er ordentlig moro å se på bildene fra den turen og se hvor liten han var. Legg for eksempel merke til den tynne lille halen hans, den røper tydelig at han ikke var gamle krabaten 🙂

Store deler av veien inn til Snarsmon går ved siden av et vann, og det var vakkert der i dag!

At de nydelige høstfargene går mot slutten og vi nå går inn i noen måneder med nakne løvtrær, er ingen hemmelighet. Men noen busker og trær tviholder på bladene sine, og det gir vakre motiver:

Vi fikk enda mer sol på tilbakeveien, og det er nesten så det frister å hoppe uti. Men bare nesten altså 🙂

Nairo er som kjent ikke noe glad i å svømme, men han har alltid likt å plaske i vannet. Og SÅ glad blir man over å få hoppe og sprette litt:

Den første hunden min, Santo, var blanding av to spisshundraser. At Finsk Lapphund er en spisshund er det ikke noe tvil om, for Nairo er like glad i å grave som Santo var 🙂

Og man trenger så absolutt ikke å se søt ut mens man graver!

Jeg fikk han til å gå ut i vannet igjen etter den graveraptusen, så fikk han ihvertfall vasket av seg litt sand. Men det blir nok en runde med børsten etterpå ja 😉

Hadde en deilig høstsol i ansiktet mesteparten av veien tilbake til bilen:

En fin liten tur på 4,18 km som vi i dag brukte 54 minutter på å gå. På vei hjemover kjørte vi forbi et hjemmelaget skilt det sto Snarsmon på også, så jeg tror det går an å gå dit fra fler kanter. Men vi gikk den “offisielle” veien i dag.

God onsdag til alle mine kjære lesere!

6 Comments

    • Kjersti

      24/10/2012 at 15:06

      Ellen: Det er så absolutt en fin liten tur, og Nairo fikk tydeligvis masse inntrykk, han ligger som slakt under stuebordet 😉

  • Heidi

    24/10/2012 at 19:04

    Så flott et vær dere så ut til å ha 🙂

    Synes nå Nairo ser søt ut uansett 😉 Men hvordan virker den selvrensende pelsen? (kom på at jeg hadde lest at de har det, når jeg så bildet av han nå)

    • Kjersti

      24/10/2012 at 19:10

      Heidi: Det var overskyet på morgenen, og nå i ettermiddag og kveld regner det, så Nairo og jeg traff blink med når vi gikk tur. Helt nydelig 🙂
      Søt, rar, klin kokos…går ut på ett 😉 De har til en viss grad “selvrensende pels”. Han var logisk nok både våt og full i sand etter dagens tur, nå er han tørr og det meste av sanden ligger igjen i sofaen 😉 Det jeg legger i “selvrensende pels” på lappene, ihvertfall på Nairo, er at møkka sjelden blir igjen i pelsen sånn som på en del andre hunder, de mister møkka kort tid etter at de har blitt møkkete, og man slipper å spyle de rene. Klart, ruller de seg i gjørme eller andre godsaker, må jo de i dusjen også, men sånn i det daglige er det lite eller ingenting som sitter igjen i pelsen.